Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalm og lei meg


Gjest

Recommended Posts

Her sitter jeg og har hatt en kjempefin dag med hundene og hestene, også sender kjæresten min meg dette på mail:

http://www.dagbladet.no/2010/05/21/nyheter/dyrehelse/innenriks/11627414/

Da gamle marsvinet vårt Mulle ble litt tynn og så litt syk ut tok vi han med hit, for de skulle være ekspert på smådyr og ingen vanlige dyrleger hadde nok kompetanse. Vi fikk beskjed om at han hadde en nyrestein på størrelse med en drue og at han måtte opereres for å overleve. Veterinæren var ekkel og fæl, men vi hadde hørt at han var den aller beste så vi godtok bare det. Vi fikk beskjed om at han overlevde operasjonen men at han ikke klarte seg etterpå, så vi hentet han for å begrave han hjemme, og betalte kjempemasse for operasjonen.

Nå ble jeg jo usikker på hva som egentlig skjedde og har en skikkelig vond klump i magen. Kanskje vi drepte ham ved å ta han med dit :rolleyes2:

Han hadde virkelig fortjent det alle aller beste, han var en ordentlig godgutt. Han betydde utrolig mye i sin lille kropp.

Angrer så på at vi ikke tok han med hjem igjen istedet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herrejesus...jeg gikk dit da jeg først fikk ildrene mine, for åtte år siden, siden det lå veldig nært der vi bodde før. Hannilderen min ble kastrert der, men da jenta skulle steriliseres dro jeg et annet sted med henne, siden jeg ikke syntes noe om hverken stedet eller dyrlegen der. Jeg reagerte på rommet hvor de oppbevarte ilder, kanin, fugler og marsvin sammen og rett ved siden av hverandre, og at dyrlegen rett og slett var såpass røff med ildrene når han skulle undersøke de. Jeg husker ikke så mye mer, men jeg husker at da vi hentet gutteilderen at jeg sa at jeg aldri skulle sette min fot der igjen med noen av mine dyr.

Det var ikke så mange steder som behandlet ilder på den tiden, og vi fikk høre innen ildermiljøet at man fint kunne dra dit for vaksinasjoner og kastrering og slike "enkle" ting, men at man ble anbefalt å dra til en annen klinikk for større inngrep. Jeg innser jo nå at jeg nok var litt for godtroende, men jeg er ihvertfall glad jeg bestemte meg for å ikke dra tilbake dit igjen :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

usj.. ja har hørt mye dritt om avivet fra før. Naboen fikk jo beskjed om å avlive hunden sin fordi den var agressiv(den var 12 uker og de holdt den nede i nakkeskinnet for å ta vaksine, den var så redd at den tisset på seg, hylte og til slutt prøvde han å glefset etter dyrelegen..) :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er glad for at man får være tilstede hele tiden hos vet'en min, jeg... At han også er kjempeflink, er selvsagt et "must", og billig (bra det også) - men mine våker i alle fall ikke under operasjoner, og det blir ikke glemt igjen ting i dem, osv..

Men mye kan nok sies om alle klinikker - hvis man har de "rette kontaktene" imot seg.. Så jeg hadde ikke stolt blindt på en avisartikkel, akkurat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje ikke ta på vei pga avisartikkelen, og heller håpe at de sikkert gjorde så godt de kunne for Mulle.

Men den traff liksom slik at jeg føler at det som står desverre er sant, det bekrefter kanskje en dårlig magefølelse jeg fikk av å være der, og som jeg hadde den natten han skulle bli operert. Håper nesten de bare avlivet han for å få pengene, heller enn at han led.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje ikke ta på vei pga avisartikkelen, og heller håpe at de sikkert gjorde så godt de kunne for Mulle.

Men den traff liksom slik at jeg føler at det som står desverre er sant, det bekrefter kanskje en dårlig magefølelse jeg fikk av å være der, og som jeg hadde den natten han skulle bli operert. Håper nesten de bare avlivet han for å få pengene, heller enn at han led.

:rolleyes2:

Ekkelt å sitte med sånn følelse. :poke:

Hørt mye forskjellig om de tidligere - men mest positivt, noe at de ville operere alt fremfor avlivning, men aldri hørt slike ting som kom frem der. Huff, håper det er overdrevent om ikke annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hetterotte da jeg var mindre, og da den ble gammel, begynte helsen å skralte. Den ble skrekkelig tynn, så direkte syk ut, og fikk lus i tillegg stakkars. Jeg dro til Avivet for å avlive rotta. Jeg mente helsen var så dårlig, og alderen tilsa at den var på "overtid". Dette er mange år siden, men jeg møtte en dyrlege jeg ikke likte i seg selv. Greit nok, men da jeg kom ville han gi luskur i form av en tykk sprøyte han ikke fikk under skinnet på rotta mi. Han sleit med å få det til, og jeg fikk vondt i hele kroppen av å se på.

Så sendte han meg hjem igjen med dyret med beskjed om å komme tilbake dersom den ikke ble bedre.

Jeg fikk inntrykk av at de bare ville melke folk for mest mulig penger der..

Jeg dro rett til min klokale dyreklinikk for å forhøre meg med helsetilstanden til rotta, og de mente at den burde få slippe. Den hadde levd livet sitt. Jeg avlivet henne og følte jeg hadde gjort det rette.

Den følelsen jeg fikk og den behandlingen som foregikk der, ga meg ubehag, og jeg har aldri satt mine ben der igjen. Kommer heller aldri til å gjøre det.

Jeg forteller dette fordi jeg også har fått dårlig følelse av denne klinikken. Men ikke for å gjøre det værre for deg altså!

Jeg forstår deg veldig godt, at du tenker som du gjør og er i tvil om du gjorde det rette. :P MEN jeg håper og velger å tro at ditt marsvin ikke opplevde noe vondt. Selv om noen har hatt dårlig erfaring med Avivet, må det ikke bety at marsvinet ditt ikke fikk bra behandling :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...