Gå til innhold
Hundesonen.no

Vektoppgang ved sterilisering ?


Jane

Recommended Posts

Nå er det 2 år siden Sara ble sterilisert og vekten viser 6 kg mere, lille Boxeren min som veide 23 kg veier i dag 29 kg, 2 år etter steriliseringen.

Noen flere før og etter vekt på steriliserte tisper ?

Før : sarak.jpg

Etter : saara.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min la også på seg litt, gitt :D Virker som om hun har fått lavere forbrenning, for uansett hvor mye mosjon hun får blir hun liksom ikke så "fast i fisken" som hun var før :D

Ja, Sara får mere mosjon nå enn før og samme mengde mat. Jeg vil ikke sulte hunden min, plager ikke meg at hun ikke er slank som før så lenge det ikke er helsemessig farlig. Er nok forbrenningen som har sviktet helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske at min hund også la på seg litt etter steriliseringen... Tror nok det er vanlig for enkelte hunder:)

Men totally OT: :D:D Vakker hund har du uansett! :D)

Tusen takk, 6 kg mere deilig Boxer enn tidligere! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før sterilisering veide Vida rundt 27 kg. 1/2 år etter så veide hun vel rundt 22-23 kg. Og nå veier hun rundt 27 kg igjen (2 år siden hun ble sterilisert).

Så Vida hadde en kraftig vektnedgang... :D Hun så ikke mye pen ut da med bein stikkende ut her og der. Men nå er hun stabil på samme vekt som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka hadde ingen vektoppgang etter kastrering, men hun har vært mye lettere å holde stabil nå i ettertid (det er vel 3,5 år siden hun ble kastrert nå). Da hun ble kastrert veide hun ca. 28-29 kg, nå ligger hun på 23-24, og det har hun gjort lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen vektoppgang på de jeg har kastrert. Men jeg passer på at de ligger på sin idealvekt også.

Noen tisper vil legge på seg uten at eier kan gjøre så veldig mye med det, kanskje du bare har vært heldig med at dine ikke har lagt på seg ?! Veldig ovenpå og ned holdning det der syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gikk fra 17 til 18 kg, men er nå nede på 17 kg igjen. Fikk vite av veterinær at dette er veldig normalt. Kjenner ei med hen phalene som ble kasterert (hannhund) som gikk og 1 kg, men gikk ned igjen etter noen mnd. Vil mene at både jeg og ho jeg kjenner passer på vekten til bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merethe (labrador) har kun lagt på seg drøye1 kg etter sterilisering.

Før lå hun på ca 21 og nå ligger hun stort sett på ca 22,2 kg. Her fores og mosjoneres det etter rene Grete Rohde -metoden, alt av "ekstra" digg trekkes fra kveldsen og hvis det blir flere rolig dager på rad trekker jeg gjerne av litt på kveldsen.

Dersom hunden er frisk og har en normal forbrenning, er det fult mulig å holde en sterilisert tispe (kastrert hanne for den saks skyld) slank, men det skal veldig lite til for at hunden legger på seg og mye til for å få den ned igjen i vekt.

Jeg treffer en dame med 2 labrador-hanner avogtil i skogen. Første gang jeg snakket men henne drev hun hele tiden å kom med unnskyldninger for at de stakkars hundene så ut som tønner med bein på... "ja du skjønner, de er kastrert", det er min hund også sa jeg... "Ja også begynner de å bli gammel da", javel, det gjør min hund og.... :D

Disse to er jevngammel med Merethe, jeg har etter sterilisering fort på light og senior fòr, men hun fortsatte som før med vanelig voksen fòr. Ikke så rart at de 2 tønnene så ut som de gjorde da? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tisper vil legge på seg uten at eier kan gjøre så veldig mye med det, kanskje du bare har vært heldig med at dine ikke har lagt på seg ?! Veldig ovenpå og ned holdning det der syns jeg.

Du sier jo selv at du gir samme mengde mat som før på hunden din. Og selv om hun får mer mosjon enn før, så er det tydeligvis ikke nok til at det kompanserer for endringene fysisk i hunden. Siden det er vi som oftest styrer mattilgangen til hunden, så er det eier som også har mulighet for å gjøre noe med vekta på hunden. De færreste går vel opp i vekt "ut av det blå" uten at man gir de mer mat enn de klarer å forbrenne?

Hundene mine får også like mye mat i mengde som før kastrering, men begge to har økt andelen av "magefyll" (dvs grønnsaker) og mindre kjøtt. Og jeg er enda mer nøye på dette med godis. Dager vi skal trene en del, så får de som oftest bare en gulrot til frokost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier jo selv at du gir samme mengde mat som før på hunden din. Og selv om hun får mer mosjon enn før, så er det tydeligvis ikke nok til at det kompanserer for endringene fysisk i hunden. Siden det er vi som oftest styrer mattilgangen til hunden, så er det eier som også har mulighet for å gjøre noe med vekta på hunden. De færreste går vel opp i vekt "ut av det blå" uten at man gir de mer mat enn de klarer å forbrenne?

Hundene mine får også like mye mat i mengde som før kastrering, men begge to har økt andelen av "magefyll" (dvs grønnsaker) og mindre kjøtt. Og jeg er enda mer nøye på dette med godis. Dager vi skal trene en del, så får de som oftest bare en gulrot til frokost.

Ja, samme mengde med mat ja, men det betyr ikke at det bare et fetende kost som ligger i skåla. Sara var for tynn før så jeg ble faktisk litt glad at hun endelig gikk opp i vekt, men i mange tilfeller så legger tispene på seg på feil steder etter sterilisering, så hvis eier skal gjøre noe med det må de nesten sulte hunden, for en hund kan legge på seg av grøntför også når forbrenningen er lik 0.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tisper vil legge på seg uten at eier kan gjøre så veldig mye med det, kanskje du bare har vært heldig med at dine ikke har lagt på seg ?! Veldig ovenpå og ned holdning det der syns jeg.

Det synes ikke jeg. Man blir hva man spiser, sies det.

Det er faktisk så enkelt at hvis man får for lite mosjon og for mye mat, så legger man på seg. Blir for dumt å skylde overvekt på kastrering, synes jeg. At ideell mengde fôr varierer før og etter kastrering, kan godt hende. Da må man også regulere det etter behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen traff tydligvis et ømt punkt!

Jeg må si at jeg ser ikke helt problemet... :D

Jeg har en 11 år gammel sterilisert labrador tispe, alt taler for at hun burde være smellfeit, noe hun ikke er. Så det går an! *

*Med forbehold om at hunden er frisk*

Edit:

Hvor gammel var Sara når hun ble sterilisert?

Kan noe av vektøkningen skyldes at hun har satt seg mer i krobben, bygd mer muskler osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med det, lagde bare tråden for å høre dere andres erfaringer med vektoppgang.

Edit : Sara var 3 år når hun lå under kniven, er nå 5 år og har økt i muskelmasse, men har også fått bredere hofter og der har vi ikke bygget muskler akkuratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Never mind, jeg glemte et sekund at det var så mange "veterinærer" her :D

...og med det mener du?

Er ikke "rocket science" dette her. Trenger ikke å være veterinær for å skjønne at en overvektig hund trenger mindre mat og mer mosjon.

Poenget mitt er at veldig mange bruker kastrering som en unnskylding. "Det bare er sånn. Ikke noe å gjøre med det." :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og med det mener du?

Er ikke "rocket science" dette her. Trenger ikke å være veterinær for å skjønne at en overvektig hund trenger mindre mat og mer mosjon.

Poenget mitt er at veldig mange bruker kastrering som en unnskylding. "Det bare er sånn. Ikke noe å gjøre med det." :D

Nå snakker vi kanskje om 2 forskjellige ting, fordi jeg snakker ikke om overvekt, men vektoppgang. Poenget mitt er at noen steriliserte tisper legger på seg på steder som ikke er de første stedene en hund som spiser mere mat enn den kan forbrenne legger på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke lenge siden Kahlo ble kastrert, men hun gikk opp tre kg ganske kjapt, men er fremdeles vanskelig å holde vekten stabil på, så sist hun ble veid hadde hun gått ned et kg igjen og lå på 28kg som jeg mener er idealvekten hennes nå. Hun er fremdeles ung da, så med mer masse som kommer dette året og mer muskler så tipper jeg hun ender på 30-31 kg som pefekt.

Aro hadde jeg i halvannet år etter at han ble kastrert - han la også kjapt på seg endel, fra 17 til 23 og så stabilisert det det seg en stund før han stoppet på 25 kg, jeg ville ha han ned i 24,5 som jeg syns var perfekt for han, justerte matmengden bittelitt og da lå han stabilt der til han ble syk.

På mine har det hvertfall påvirket dem vektmessig å bli kastrert - men har ikke vært noe problem å kontrollere vekta dems. Eneste hunden jeg har hatt overvektsproblemer på var cavalieren min som måtte begrenses fysisk. Hun la på seg bare hun så en frolic, og det helt uten å være kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte at de 3-4 kjappe første kiloene på en ny kasterert hund kommer plutselig pga hormonene som løper løsk, de 3 første kiloene kom kjempe kjapt på her også. Men så klart, alle hunder får ikke lik reaksjon, hadde nok syns det var mere ille dersom min tispe ikke var tynn fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tisper vil legge på seg uten at eier kan gjøre så veldig mye med det, kanskje du bare har vært heldig med at dine ikke har lagt på seg ?! Veldig ovenpå og ned holdning det der syns jeg.

Var ikke ment som en ovenifra og ned holdning. Jeg ville bare påpeke at jeg var veldig nøye med å holde vekten på mine hunder, slik at du kunne ta med det i konklusjonen din etter alle svarene du får. Om jeg ikke hadde passet på, så kan det jo være de hadde gått opp i vekt. Eller, la meg omformulere: Jeg har golden, de hadde vært bælfeite om jeg ikke passet på. De er aldri mette og konstant sultne.

Som de andre her sier, det er ikke rakettforskning å holde vekt på en hund. Heldig eller ei, du spurte om vektoppgang og jeg svarte deg bare på spørsmålet ditt. Jeg har tilsammen hatt 4 kastrerte tisper og holdt vekta på alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...