Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan regner man ut innavlsgrad?


Midas

Recommended Posts

Sitter å ser igjennom stamtavlen til Dina her, og oppdaget at farfaren til Dinas far, altså Dinas oldefar, er også morfaren til Dina. Dvs at han er farfaren til Dinas far, og Faren til Dinas mor. Er ikke dette litt nærme da? Jeg blir bare forvirra av å tenke på det. Hvertfall på denne tiden av døgnet... Det er vel en viss prosent som er maks for innavl, men hvordan regner man ut dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge Dina er frisk og rask, er det ikke så mye å bry seg om, annet enn kanskje å finne en hanhund uten denne samme stamfaren dersom du skulle ville ha valper på henne en gang. Nå i dag oppleves vel stamtavla hennes som litt "tett", men bare for få år siden var sånne stamtavler litt av et ideal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :whistle:

Jeg stusset litt på at det var såpass nære ja. Dina er kastrert og skal uansett ikke ha kull. Den ene kullsøstra hennes derimot skal brukes i avl, og jeg har fulgt med litt på hvilke hunder de har brukt til henne... Dina er frisk hun, virker ikke som hun har noen mén av det nei :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Om hun er registrert inne hos NKK så finner du innavlsgraden på henne der. Ikke noe uvanlig at en hund dukker opp 2 ganger på en stamtavle :whistle:

Edit: Og om jeg ikke tar helt feil er det i alle fall minst en annen tråd inne her på forumet ang beregning av inavlsgrad :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...