Bør jeg kjøpe valp, eller vente?

[SiriEveline]

Lenge har ønsket vært der, siden jeg fikk Tinka. Og en gang klarte jeg nesten ikke å holde meg, før sunn fornuft fikk meg på plass.

Nå er suget her igjen. Og endelig ligger ting tilrette for en av drømmerasene mine, Vorsteh!

Så hva skal jeg gjøre? En del av meg sier at jeg skal vente, skaffe meg utdannelse, så tenke hund. Men jeg er et aktivt menneske som ønsker å drive på med noe. Jeg stortrives med å trene mine foreldres Kleiner, men dette får jeg kun gjort når de ikke bruker ham og det blir jo endel krasj der.

Tinka har dessverre store begrensinger når det gjelder hundekjøring og jakt. Men jeg blir å fortsette trening med henne, etterhvert starte litt hobby-agility. Også har vi dette ønske om utstilling.

Hva mener sonen?

Jeg har gitt dere tre alternativer, de to første er jo selvforklarende, men med den siste mener jeg å finne en omplasseringshund som jeg kan jobbe med.

PS. Å være forvert er også aktuelt, men det regner jeg innenfor "kjøp"

Gjerne kommenter valget, og spør hvis det er noe mer informasjon som bør være her

Lagt til nytt valg, pass av hund

[Aya]

Jeg hadde aldri klart å gå gjennom en utdanningsperiode uten hund. Livet uten hund er fryktelig kjedelig (og veldig tomt for fysisk trening og mosjon, jeg hadde blitt tykk i løpet av 23 timer), og jeg har tatt valget om å drive aktivt med hund og dele livet mitt med de, også i denne perioden. MEN- det betyr også å oppgi endel drømmer for hundene mine. Jeg har alltid villet studere i utlandet, det kommer ikke til å skje. Jeg har aldri vært med på klassefester og skolestartsuke, jeg har ikke villet være så lenge borte fra hundene. Sånn er det jo. Dersom du skaffer deg valp nå, i en så usikker fase av livet, må du være klar for å ofre ting for den, virkelige drømmer som må gies opp. Så enkelt er det (og så vanskelig).

[Artemis]

Jeg er "slem", og svarer at jeg synes at du bør vente litt.

Du har nylig hatt annonse ute for omplassering/bortplassering av hunden du allerede har pga. folkehøyskole. Nå skal du ikke dit likevel, men jeg synes kanskje at du er en tanke "vinglete"? Mitt råd: finn ut hva du skal gjøre fremover(utdannelse?), hvor du ender opp med å bo, starte med f.eks. utdannelse, og SÅ ser du om du har lyst, tid og krefter til ny hund.

[trulte]

Jeg er "slem", og svarer at jeg synes at du bør vente litt.

Du har nylig hatt annonse ute for omplassering/bortplassering av hunden du allerede har pga. folkehøyskole. Nå skal du ikke dit likevel, men jeg synes kanskje at du er en tanke "vinglete"? Mitt råd: finn ut hva du skal gjøre fremover(utdannelse?), hvor du ender opp med å bo, starte med f.eks. utdannelse, og SÅ ser du om du har lyst, tid og krefter til ny hund.

Enig med MrsPowers, for du er ganske ung (oppfatter deg som det iallefall) , er du ikke? Og da er det ikke alltid man _vet_ hva man vil de neste 10-2o årene, selv om man gjerne tror det :-)

[Raksha]

Jeg hadde heller ikke klart meg uten hunder i studietiden. Hund er en viktig del av livet mitt, dog har mine aldri vært hunder jeg har hatt store ambisjoner med.

[Midas]

Er enig med MrsPowers her. Det virker på meg som at din livssituasjon endrer seg fra uke til uke, og at ting er frem og tilbake. Jeg tror du bør tenke igjennom hva du egentlig skal og vil gjøre, og hva det er sannsynlig at du kommer til å gjøre. Jeg mener ikke at du trenger å være uten hund (det er du jo heller ikke, du har Tinka), i studietiden. Det viktige her er at du lander litt, og blir mer klar på hva du skal gjøre fremover. Det har vært mye frem og tilbake om hva du har følt rundt Tinka og, både med tanke på kjemien dere imellom og om du vil fortsette å ha henne. Vi på sonen kan gi deg råd, men jeg synes ikke dette er riktige plassen å drøfte om du skal kjøpe deg hund eller ikke. Det bør du gå i deg selv og spørre om. Og vær ærlig mot deg selv.

[borderen]

Hvorfor spørre sonen om råd? Spør heller de som faktisk kjenner deg!

Hvis du virkelig VIL, så er det ingen problemer med å hund som stundent. Når man studerer på universitetsnivå, har man enormt med tid man kan disponere som man vil. Det er mye lesning, men å løpe en time med hunden en gang om dagen + trene litt annet en times tid har man alltid tid til. Det er bare å bytte ut tv-titting og sonen/facebook med trening!

Selv er jeg med på det meste også utenom hund; trening (av meg selv), masse fester, turer osv. Jeg bare tar med hunden Dessuten er det ikke noe problem for en godt trent hund å være hjemme en kveld i uka fordi du er på en fest hvis man bare lufter før man drar + når man kommer tilbake. På turer har jeg med meg hunden, evt får noen til å passe henne (kjenner du ingen må du ha økonomi til pensjonat). Alt dette er særlig enkelt fordi jeg har mye tid sammen med hunden når jeg leser på rommet. Altså trenger ikke hunden å være mye alene.

MEN man må tenke klart, planlegge og det går ikke an å bare angre etterpå! Utenlandsstudier er så og si umulig hvis du ikke har foreldre som er innstillt på å passe hunden et halvt år. Du må også tenke igjennom; hvorfor skal du ha ny hund? Trenger du den? Tror du det er like gøy og spennende når hunden blir 7-8 år gammel? En vorster lever lenge! Man er mye friere til å gjøre hva man vil når man ikke har hund!

[Lola Pagola]

Jeg er "slem", og svarer at jeg synes at du bør vente litt.

Du har nylig hatt annonse ute for omplassering/bortplassering av hunden du allerede har pga. folkehøyskole. Nå skal du ikke dit likevel, men jeg synes kanskje at du er en tanke "vinglete"? Mitt råd: finn ut hva du skal gjøre fremover(utdannelse?), hvor du ender opp med å bo, starte med f.eks. utdannelse, og SÅ ser du om du har lyst, tid og krefter til ny hund.

Enig. Jeg mener ikke å være slem jeg heller, men du virker på meg veldig vinglete, mye frem og tilbake, og jeg synes du absolutt bør vente. Studere med hund er jo ikke noe problem, men som andre sier så må man jo "ofre" litt for det og. Synes du skal kose meg den hunden du har, og tenke over hva du egentlig vil.

[Shilamon]

Jeg er student og kjøpte hund underveis her, og stemte derfor vente jeg også.

Beklager, men støtter "vingleinntrykket" og før du vet hva du vil studere, har begynt og kommet i gang tror jeg det er for tidlig å skaffe seg hund. Du har Tinka, og om du etter ett par måneders studentliv fortsatt føler at en vorsther mangler sier jeg: kjør på. Omplasseringshund kan da være enklest da du slipper unna valpestellet. Som er krevende i en studietid...

Men hund eller ei kommer veldig ann på hvilket studie du skal ta, hvor du skal ta det og hvordan du vil ende opp med å bo. Livet som student med hund kan bli en utfordring på svært mange plan og jeg anbefaler deg derfor sterkt å begynne på studiet først, komme i gang og så skaffe hund:)

[Guest lijenta]

Jeg syntes du har vinglet mye og derfor stemte jeg på at du skulle vente til du blir mer sikekr på det du skal gjøre.

[Peers]

Jeg mener heller ikke å være slem, men er enig med de som nevner "vinglete" over her. Finn ut hva du innerst inne vil, kan og skal, og ta det derfra.

[SiriEveline]

Det var vel antagelivis derfor jeg la ut denne tråden. Fordi jeg trenger folk til å banke sunn fornuft inn i meg, jeg har vært ekstremt vinglete i det siste og ting har ikke gått som jeg hadde tenkt.

Planen nå er jobbe et år til i barnehage i første omgang, utdannelsen skal uansett være førskolelærer og det har jeg vært enig med meg selv om ganske lenge nå (så det er ikke et vinglepunkt).

Og det eneste kravet til stedet jeg skal studere er at det er lite og intimt. Samt at det går an å drive med hund der, bl.a. tenkt på Hønefoss (de har ikke førskolelærerutdanning da :S)

Men ønsket om en hund er sterkt. Hmm.. hva er det jeg egentlig driver med? Prøvde å få plassert bort Tinka et år, det er jo mulig det finnes noen som er som meg der ute og trenger pass til en trekkvillig hund et år! Det tror jeg heller hadde passet mye bedre, også får jeg virkelig prøvd meg på om det er det rette!

[Sasha&Kiara]

Du bør absolutt vente.

Jeg syns at og omplasere/finne pass for den hunden du allerede har, for 1år, tyder enda mer på at du bør vente med og skaffe deg en hund til. Den du har nå er halvannet år, og du vurderer og omplasere den fordi du vil ha en annen hund?

Ikke meningen og være slem eller noe, men jeg tror du bør sette alt hundetenking på vent, også se hva som skjer om 1-2år

[Gjest]

Er enig med MrsPowers her. Det virker på meg som at din livssituasjon endrer seg fra uke til uke, og at ting er frem og tilbake. Jeg tror du bør tenke igjennom hva du egentlig skal og vil gjøre, og hva det er sannsynlig at du kommer til å gjøre. Jeg mener ikke at du trenger å være uten hund (det er du jo heller ikke, du har Tinka), i studietiden. Det viktige her er at du lander litt, og blir mer klar på hva du skal gjøre fremover. Det har vært mye frem og tilbake om hva du har følt rundt Tinka og, både med tanke på kjemien dere imellom og om du vil fortsette å ha henne. Vi på sonen kan gi deg råd, men jeg synes ikke dette er riktige plassen å drøfte om du skal kjøpe deg hund eller ikke. Det bør du gå i deg selv og spørre om. Og vær ærlig mot deg selv.

Støtter dette.

På den tiden jeg har 'kjent deg' har du villet drive med agility, så jakt, så freestyle, så lydighet, så litt jakt igjen og så hundekjøring.

Du har byttet utdanning, jobber, bosted og kjæreste.. og vil sette bort hunden du allerede har.

En vorstehhund er en hundetype som krever mye fysisk. Hvis du ombestemmer deg like mye mens du har den, er det ikke sikkert den blir like lett å ha som Tinka.

[SiriEveline]

Du bør absolutt vente.

Jeg syns at og omplasere/finne pass for den hunden du allerede har, for 1år, tyder enda mer på at du bør vente med og skaffe deg en hund til. Den du har nå er halvannet år, og du vurderer og omplasere den fordi du vil ha en annen hund?

Ikke meningen og være slem eller noe, men jeg tror du bør sette alt hundetenking på vent, også se hva som skjer om 1-2år

Nå har du misforstått kraftig. Det var snakk om å sette bort Tinka et år, for å gå på folkehøyskole. Nå gikk den planen rett i dass og jeg beholder Tinka, hun skal ikke bort en måned engang!

Omplassering var aldri planen, unntagen min eks, men han er praktisk talt deleier i henne.

Jakt er noe jeg har drevet med hele tiden, dog kun trening (selvom jeg har vært litt med på jakt for å se). Men det er ikke det jeg skriver om så mye her for det er ikke snakk om min hund.

Og agility og freestyle er sporter man kan drive med samtidig, i tillegg til at en vorsteh fint kan gjøre samme jobben.

Planen er jo selvfølgelig isåfall å ha begge hundene, hvert til sitt hovedbruk.

[Aya]

Jeg synes egentlig du tenker nokså fornuftig jeg! Jeg er også ekstremt vinglete, utad iallefall, bestemmer og ombestemmer meg for utdanning, bosted (ikke nå lenger da, men:P), hunderaser og så videre. MEN- en ting er å være vinglete med sånt noe, jeg har aldri latt det gå ut over hundene jeg eier. Det har jo ikke gått ut over Tinka heller dette, du vurderte fhs et år, isåfall måtte du sette henne bort, det ble det ikke noe av, og dermed blir hun hjemme. At du "tar med sonen på råd" i "vinglingen din", betyr jo ikke at du er så mye mer vinglete enn en hvilken som helst annen ung jente som prøver å finne sin vei i livet, du er bare litt mer offentlig når du gjør det. Jeg synes du skal prøve å lytte mer til magefølelsen din og dine egne tanker, ikke nødvendigvis høre på koret som sier du er vinglete, men ta vurderingene etterhvert som de kommer og leve med konsekvensene av de. Jeg sier ikke at du skal kjøpe valp, kanskje det er smartere for deg å ha en hund på prøve/passe en hund en periode for å se om du får det til å fungere sammen med skole og flytting, det tror jeg du er mer enn kapabel til å finne ut av selv jeg Hvis det skal være sånn at man ikke kan kjøpe hund med mindre man vet hvordan livet blir de neste 15 årene i det øyeblikket man anskaffer seg dyret- da kan INGEN ha dyr da! Ingen vet hva livet måtte bringe, selv den mest etablerte og stabile kan oppleve samlivsbrudd, flytting til sted hvor det er umulig å ha hund, sykdom og så videre. Det viktige er at man vet at man må leve med konsekvensene av de valgene man tar, og at man MÅ ofre endel ting man kunne hatt lyst til å gjøre, men som ikke passer helt sammen med de valgene man alt har tatt. Lykke til

[SiriEveline]

Jeg synes egentlig du tenker nokså fornuftig jeg! Jeg er også ekstremt vinglete, utad iallefall, bestemmer og ombestemmer meg for utdanning, bosted (ikke nå lenger da, men:P), hunderaser og så videre. MEN- en ting er å være vinglete med sånt noe, jeg har aldri latt det gå ut over hundene jeg eier. Det har jo ikke gått ut over Tinka heller dette, du vurderte fhs et år, isåfall måtte du sette henne bort, det ble det ikke noe av, og dermed blir hun hjemme. At du "tar med sonen på råd" i "vinglingen din", betyr jo ikke at du er så mye mer vinglete enn en hvilken som helst annen ung jente som prøver å finne sin vei i livet, du er bare litt mer offentlig når du gjør det. Jeg synes du skal prøve å lytte mer til magefølelsen din og dine egne tanker, ikke nødvendigvis høre på koret som sier du er vinglete, men ta vurderingene etterhvert som de kommer og leve med konsekvensene av de. Jeg sier ikke at du skal kjøpe valp, kanskje det er smartere for deg å ha en hund på prøve/passe en hund en periode for å se om du får det til å fungere sammen med skole og flytting, det tror jeg du er mer enn kapabel til å finne ut av selv jeg Hvis det skal være sånn at man ikke kan kjøpe hund med mindre man vet hvordan livet blir de neste 15 årene i det øyeblikket man anskaffer seg dyret- da kan INGEN ha dyr da! Ingen vet hva livet måtte bringe, selv den mest etablerte og stabile kan oppleve samlivsbrudd, flytting til sted hvor det er umulig å ha hund, sykdom og så videre. Det viktige er at man vet at man må leve med konsekvensene av de valgene man tar, og at man MÅ ofre endel ting man kunne hatt lyst til å gjøre, men som ikke passer helt sammen med de valgene man alt har tatt. Lykke til

Takk for motiverende råd! Jeg føler at du treffer veldig rett med det du sier.

Men det har jo kommet en veldig god ting ut av dette, nemlig at jeg tenkte på at faktisk jeg kan gjøre det samme som jeg vurderte med Tinka, for noen andre. Passe en annen hund en periode, så får man en win-win situasjon istedenfor

Så kan jeg heller se til neste år. Muig at jeg kan låne mor og fars hund (etter litt trygling) også kan jeg jo se. Hvis det virkelig fører til noe positivt og ting går strålende, så er det jo verdt det

PS. Vorsteh er ikke noe problem bare fordi den krever fysisk. Tinka får jo masse tur, samme gjør mor og fars hund, både sykling og jogging. Jeg slutter jo ikke med det, jeg tjener jo masse på det selv også.

[pernilsh]

Jeg syns det er flott at du søker råd om en så viktig sak, samtidig som jeg syns mange har fornuftige kommentarer her...både at det kan være lurt å vente med å kjøpe en egen til du vet hva (det vet du jo..) og hvor du vil studere...men også a det kan være lurt å tenke omplassering eller "låne hund" i studietiden, som krever mye tid av deg. Valp kan bli vanskelig...igjen, jeg har min svigerinnes vorsteher i bakhodet som har spist opp inventaret hjemme når hun har vært alene = ikke fått nok stimulering, annet enn masse trim og selvsagt kos og kjærlighet etter arbeidstid. Men ikke noe mental trening, hva jeg vet?

Men nå syns jeg jo at du viser i det jeg har lest at du kan mye om hunder og er veldig engasjert...så jeg er ikke i tvil om at du tar et valg som er til det beste for hunden! Eller hundene...Tinka og evt en ny en .

Lykke til uansett!

[Benedicte]

Send meg gjerne PM på hvilke vorstehhundkenneler du har sett på, hvis du har kommet så langt enda