Gå til innhold
Hundesonen.no

rampejenta


pernilsh

Recommended Posts

Valpen vår (Kleiner Münsterländer) har snart vært hos oss en uke, og vi trives godt med vår lille godjenta. Hun har riktignok hatt flere uhell inne nå i helgen (både små dammer og bæsj) enn hun hadde de første dagene, men det tror jeg skyldes at mannen min og ungene hatt mer ansvar for henne nå i helgen (mens jeg har prøvd å jobbe i hagen før 17.mai), mens jeg hadde henne mest i uka. Da gikk jeg ut ofte med henne - misstenker at de er litt slappere, både på natten og på dagen (jeg har fått sove ut nå i helgen også :ahappy: )

Men - jeg lurer på en ting - et par ganger i løpet av dagen "tar hun av" og hopper og spretter rundt, biter på alt og alle, og lekeknurrer...halen går i et sett, så hun koser seg, men vi vet liksom ikke hordan vi skal møte denne oppførselen...spesielt da hun selvsagt biter tak i oss (hender, bein, ansikt, klær), liksom i ting (duker, puter, sofaen...og hopper opp i blomsterpotta og grafser litt jord). Vi prøver å ignorere det best vi kan - setter oss så langt opp i sofaen at hun ikke klarer å nå opp, dytter ned forlabbene hennes da hun prøver å hoppe opp, sier nei med mørk og streng stemme og løsner grepet da hun biter seg fast i sofaen eller buksebeinet.

Gjør vi det riktig?

Jeg presiserer at dette ikke er en myk nafsing, som hun kan gjøre ellers også...da biter hun mye mer forsiktig og ser på oss, liksom spørrende...dette er nokså mye "villere". Og spørsmålet er - hva vil hun med det, og hvordan bør det møtes?

Nå ligger hun forøvrig og sover på sofaen, på fanget mitt. Prøver å lære henne at det er lov, hvis hun blir invitert på fanget, eller vi legger ut hennes teppe. Håper det vi lfunke etter hvert, da hun blir stor nok til å kunne gå opp selv :wub: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valperaptus :ahappy:

Etterhvert ser du forskjell, noen ganger er det ren livsglede og energi, andre ganger er det overtrøtt valp. Den livsglade raptusen styrer du ut (ikke lov å rase/leke inne) med en leke, kanskje litt drakamp? Den overtrøtte styrer du mot ro, nå trenger du å sove lille venn. Få den til å legge seg på plassen sin, stryk den gjerne over brystet til den sovner. Om det ikke hjelper, bind den fast der den skal sove, slik at den ikke kommer seg noen vei og må roe seg ned. (søk gjerne i forumet på bindetrening/tvangsroing)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok det kjente fenomenet raptus!

Tja, hvordan skal man ta tak i det, det beste er jo å forutse dette tidspunktet og da komme seg ut i hagen eller noe lig. og leke og herje litt. Hun er jo fortsatt bitteliten. Men det går også an å prøve å begynne å trene inn litt ting som sitt og dekk. Dette sliter utrolig på det mentale, samtidig som man kommer igang med treningen.

Passer mamma's ES valp idag, og idet han begynte å ta av litt så dro jeg fram godbitene og øvde mer på sitt og dekk (han er 4mnd) da roet han seg betraktelig og slappet av i flere timer etterpå.

Ellers vet jeg ikke om det er noe fasit svar. Men ignorering fungerer ofte det og så dytter man de jo rolig vekk når det blir for mye. Så må dere huske at det bare er en periode de skal gjennom, det er en liten baby, så tålmodighet er nøkkelen her, samtidig som man bør sette grenser, og holde dem. Så kan man heller tillate mer når de blir større :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...