Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasenavn skrives med liten forbokstav!


simira

Recommended Posts

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

*gulp*

New Foundlandshund (oversatt fra engelsk New Foundland dog, altså er det stedsnavnet som "bestemmer"), labrador (fordi det her brukes som betegnelse på en gruppe hunder; ergo ikke for å benevne stedet (landet, byen, fylket????), napolitansk mastiff, Clumber spaniel... :P hvis Clumber er et stedsnavn??? Hvis ikke; liten c... cocker spaniel skrives med liten c, f.eks. mens Fell spaniel skrives med stor pga. stedsnavn igjen...

Unnskyld, men mener du field spaniel? I så fall tviler jeg på at "field" er et rasenavn, men heller en betegnelse på hvor hunden opprinnelig ble brukt på jakt. :P

Bør ikke språkrådet snart kontaktes? Artig diskusjon! :P:P

:P

---

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor dysleksi må dras inn i bildet hver bidige gang noen nevner gramatikk??! :D Det er da visselig ikke sånn at alle som ikke har dysleksi skriver så inni hampen korrekt hele tiden vel? :P Mulig jeg er dum nå, sannsynligvis er jeg det, men jeg forstår bare ikke hva dysleksi har med denne opplysningen å gjøre.. :P Da jeg gikk på skolen, var det i alle fall sånn at hele klassen, til og med de som ikke hadde dysleksi - fikk undervisning i rettskrivning. :P

---

Jeg visste vel kanskje inni meg et sted at Engelsk Springer Spaniel skrives engelsk springer spaniel, men jeg ville helst ikke se det i hvitøyet.. :D Synes det er litt mer "staselig" å skrive med store bokstaver, men nå må jeg vel bare skjerpe meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor dysleksi må dras inn i bildet hver bidige gang noen nevner gramatikk??! :D Det er da visselig ikke sånn at alle som ikke har dysleksi skriver så inni hampen korrekt hele tiden vel? :P Mulig jeg er dum nå, sannsynligvis er jeg det, men jeg forstår bare ikke hva dysleksi har med denne opplysningen å gjøre.. :P Da jeg gikk på skolen, var det i alle fall sånn at hele klassen, til og med de som ikke hadde dysleksi - fikk undervisning i rettskrivning. :P

Fordi da går det ann å rakke ned på en gruppe uten å tenke på seg selv og sine feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er en spøk. Hva gjør man på et diskusjonsforum om man ikke vil ta til seg læring, hunderelatert eller ikke? :D

Jeg forstår at man ikke skal lage en ny tråd om kommaregler og orddelingsregler hver gang noen har en lite fin overskrift, for disse reglene har man jo hørt hele livet. Men veldig mange har aldri hørt at rasenavn skal skrives med små bokstaver før, og jeg trodde bikkjefolk var interessert i å vite slikt jeg. De fleste bikkjefolk blir glad for å lære hvordan cane corso skrives, schäferhund og retriever, men ikke hvordan rasenavn generelt skal skrives? :P

Sorry altså hvis du føler deg fornnærmet men jeg tar til meg den læringen som jeg trenger ikke noe mere, hvis dette var norsk læring så hade det vært noe annet liksom. når man diskuterer hund så synes jeg det er litt rart å henger seg opp i hvordan folk skriver rasenavn på raser i en setning men greit nok. Noen liker jo å pirke på andre. Selv føler jeg meg ferdig utlært når det gjelder akkurat lsikt som diskuteres her, men skulle jeg finne på å begynne på skole igjen i voksen alder så skal jeg heller ta det til meg. og har jeg skireleif så unnskylder jeg for at det ligger til slekten, har få i familien som ikke har det problemet liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi da går det ann å rakke ned på en gruppe uten å tenke på seg selv og sine feil.

Kanskje? :D

Jeg synes det virker som om dyslektikere blir satt i en slags ufrivillig offerrolle; "jammen vi må huske på de stakkars dyslektikerne som ikke kommer til å klare alle disse rettskrivningene" - og merkelig nok er det ofte folk UTEN dysleksi som drar inn slike argument - forstå det den som kan. :P Jeg synes det er dårlig gjort ovenfor folk med dysleksi å tilegne de slike "stakkarslige egenskaper" helt uten deres velsignelse. Hvis dyslektikerne gjerne vil ha den rollen, be my guest, men da kan de vel få lov å oppsøke den selv uten å få den prakket på seg av andre "velmenende" folk? :P

Hva vet vi? Alle skriver feil en gang iblant, noen mer enn andre av forskjellige grunner. Andre har dysleksi, og synes rettskrivning kan være vanskeligere enn folk flest. Men alle må jo en eller annen gang få høre hva som er riktig skrivemåte og hva som er feil? Hvordan skal folk ellers lære hvordan ting skal skrives? Det har da ingenting med saken å gjøre at noen er dyslektikere! Vi som ikke har dysleksi er ikke født med korrekt rettskrivning innabords, vi må faktisk få høre det vi også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje? :blink:

Jeg synes det virker som om dyslektikere blir satt i en slags ufrivillig offerrolle; "jammen vi må huske på de stakkars dyslektikerne som ikke kommer til å klare alle disse rettskrivningene" - og merkelig nok er det ofte folk UTEN dysleksi som drar inn slike argument - forstå det den som kan. :lol: Jeg synes det er dårlig gjort ovenfor folk med dysleksi å tilegne de slike "stakkarslige egenskaper" helt uten deres velsignelse. Hvis dyslektikerne gjerne vil ha den rollen, be my guest, men da kan de vel få lov å oppsøke den selv uten å få den prakket på seg av andre "velmenende" folk? :)

Hva vet vi? Alle skriver feil en gang iblant, noen mer enn andre av forskjellige grunner. Andre har dysleksi, og synes rettskrivning kan være vanskeligere enn folk flest. Men alle må jo en eller annen gang få høre hva som er riktig skrivemåte og hva som er feil? Hvordan skal folk ellers lære hvordan ting skal skrives? Det har da ingenting med saken å gjøre at noen er dyslektikere! Vi som ikke har dysleksi er ikke født med korrekt rettskrivning innabords, vi må faktisk få høre det vi også. :P

Det er jo som med alle minoriteter i samfunnet: nordmenn er så forbasket opptatt av å ikke støte noen at man i en hver diskusjone kan bli hetset for å være rasistisk/ homofob/ antidyslektisk (slemt navn på folk med skriveproblemer forøvrig)/ osv osv.

Om folk føler seg støtt (enten på egne eller andres vegne) fordi noen faktisk synes folk skal skrive korrekt norsk får de bare være det. Eventuelt kan de gå litt i seg selv og spørre om hvorvidt det kanskje er de som er over sensitive? Det mer man skriker "ulv, ulv" det mindre verdi får det når man faktisk har en situasjon der stigamtisering blir trakkasering og noe å ta opp. Jeg får litt lyst til å rope. "slutt og grin!" og ikke minst "slutt å plage oss som tilfeldivis ikke har samme "skavanker" som deg. Jeg synes hverken homofili, annen etnisk bakgrunn, skriveproblemer, stamming eller whatever er en skavank, men slik folk skriker og sutrer skulle man jammen tro det til tider. Er ikke alle mennesker egentlig samme sak? "normale" folk har da også sine små og store saker som gjør at man til tider kan føle seg stigmatisert og trakkasert, uten at man trenger å lage en stor sak av det...

Og stor eller liten forbokstav er vel kanskje ikke helt det en dysletiker sliter med?....

Selv skriver jeg gjerne Gordonsetter eller Gordon setter... men det varierer litt egentlig, av og til blir det uten stor bokstav også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje? :blink:

Jeg synes det virker som om dyslektikere blir satt i en slags ufrivillig offerrolle; "jammen vi må huske på de stakkars dyslektikerne som ikke kommer til å klare alle disse rettskrivningene" - og merkelig nok er det ofte folk UTEN dysleksi som drar inn slike argument - forstå det den som kan. :lol: Jeg synes det er dårlig gjort ovenfor folk med dysleksi å tilegne de slike "stakkarslige egenskaper" helt uten deres velsignelse. Hvis dyslektikerne gjerne vil ha den rollen, be my guest, men da kan de vel få lov å oppsøke den selv uten å få den prakket på seg av andre "velmenende" folk? :)

Hva vet vi? Alle skriver feil en gang iblant, noen mer enn andre av forskjellige grunner. Andre har dysleksi, og synes rettskrivning kan være vanskeligere enn folk flest. Men alle må jo en eller annen gang få høre hva som er riktig skrivemåte og hva som er feil? Hvordan skal folk ellers lære hvordan ting skal skrives? Det har da ingenting med saken å gjøre at noen er dyslektikere! Vi som ikke har dysleksi er ikke født med korrekt rettskrivning innabords, vi må faktisk få høre det vi også. :P

Jeg har flere venninner med dysleksi, og jeg veit at samtlige av dem holder seg unna forum - enten det er hunderelatert eller andre forum - fordi at folk gnåler om skrivefeil, vi har vel MINST en sånn diskusjon i året, om ikke flere, i tillegg til mugging i andre tråder.

Nå var det heller ikke det at TS påpeker at rasenavn skrives med liten forbokstav jeg reagerte på, men jeg antar du har skjønt det, du har jo ikke dysleksi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venninner med dysleksi, og jeg veit at samtlige av dem holder seg unna forum - enten det er hunderelatert eller andre forum - fordi at folk gnåler om skrivefeil, vi har vel MINST en sånn diskusjon i året, om ikke flere, i tillegg til mugging i andre tråder.

Nå var det heller ikke det at TS påpeker at rasenavn skrives med liten forbokstav jeg reagerte på, men jeg antar du har skjønt det, du har jo ikke dysleksi?

Da er det kanskje viktig å få frem at dette bygger mer eller mindre på en misforståelse. Når folk skriver tråder om rettskrivning, så er det sjelden direkte rettet mot de med dysleksi. Eller hva?

Jeg tror folk flest har mer aksept for skrivefeil hvis den som skriver har dysleksi. Problemet er vel heller at dysleksi er "usynlig" inntil personen selv forteller at det er det som er grunnen til skrivefeilene. Personlig vet jeg ikke om dette med store- eller små forbokstaver er det største problemet...

Jeg synes ikke det skal bety at vi ikke skal kunne skrive tråder hvor vi forteller folk hvordan de skal gjøre/skrive forskjellige ting. Jeg synes heller at folk, uansett hvilket problem de har, skal kunne ta velmente råd med en klype salt hvis de vet de ikke er i den direkte målgruppen.

Edit: Fikk bare noen tanker..

Jeg syns det er trist at folk holder seg unna forum fordi de er redd for hets. Jeg har selv flere venner med dysleksi som ikke bryr seg fletta om feilene deres blir påpekt eller ikke.

Slik er vi mennesker. Noen er følsomme, andre ikke. Men faktum er at har man en eller annen "skavank", hvor liten eller stor den enn er, så vil man på enkelte arenaer være en målskrive for hets. Det er opp til hver enkelt hvordan man vil forholde seg til det.

Som Huldra sier, så er det ganske komisk å se hvordan et lite rettskrivningsråd utviklet seg til en kjempediskusjon mellom folk uten dysleksi, for de med dysleksi! Kanskje det er en grunn til at de holder seg unna tråder som denne, fordi ingen av oss egentlig har et clue om hva vi snakker om? Det er individuelt hvordan folk opplever det. Og jøss, kanskje noen til og med setter pris på tips...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venninner med dysleksi, og jeg veit at samtlige av dem holder seg unna forum - enten det er hunderelatert eller andre forum - fordi at folk gnåler om skrivefeil, vi har vel MINST en sånn diskusjon i året, om ikke flere, i tillegg til mugging i andre tråder.

Nå var det heller ikke det at TS påpeker at rasenavn skrives med liten forbokstav jeg reagerte på, men jeg antar du har skjønt det, du har jo ikke dysleksi?

Der er du inne på noe. Merker for min egen del at eg ikke er så aktiv her inne som eg gjerne skulle ønske.

Eg for min del tar gjerne i mot tips på små feil, men her inne er det gjerne overfall når det er skriveleifer.

Tror vi hadde kommet langt med bare å tenkte seg litt om når en sier noe i den banen så det hadde vært en mer inkluderende miljø her inne. For det er stor forskjell på å skrive sms språk og en feil her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik er vi mennesker. Noen er følsomme, andre ikke. Men faktum er at har man en eller annen "skavank", hvor liten eller stor den enn er, så vil man på enkelte arenaer være en målskrive for hets. Det er opp til hver enkelt hvordan man vil forholde seg til det.

Hah.. Den der skal jeg leite opp igjen neste gang vi diskuterer hvor slemme og lite inkluderende den "harde kjerne" på sonen er - igjen. For da er det plutselig ikke måte på hvor innmari hensyn man skal ta, og man skal ihvertfall ikke være sarkastisk eller ironisk, for det er det ikke alle som forstår, og da blir det trist for dem. Da skal jeg skrive "Ok, du skjønner ikke ironi, og det er jo et lite handicap. Men hvordan du velger å forholde deg til det, er jo opp til deg, du må jo ikke være så innmari følsom, vettu".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo som med alle minoriteter i samfunnet: nordmenn er så forbasket opptatt av å ikke støte noen at man i en hver diskusjone kan bli hetset for å være rasistisk/ homofob/ antidyslektisk (slemt navn på folk med skriveproblemer forøvrig)/ osv osv.

Om folk føler seg støtt (enten på egne eller andres vegne) fordi noen faktisk synes folk skal skrive korrekt norsk får de bare være det. Eventuelt kan de gå litt i seg selv og spørre om hvorvidt det kanskje er de som er over sensitive? Det mer man skriker "ulv, ulv" det mindre verdi får det når man faktisk har en situasjon der stigamtisering blir trakkasering og noe å ta opp. Jeg får litt lyst til å rope. "slutt og grin!" og ikke minst "slutt å plage oss som tilfeldivis ikke har samme "skavanker" som deg. Jeg synes hverken homofili, annen etnisk bakgrunn, skriveproblemer, stamming eller whatever er en skavank, men slik folk skriker og sutrer skulle man jammen tro det til tider. Er ikke alle mennesker egentlig samme sak? "normale" folk har da også sine små og store saker som gjør at man til tider kan føle seg stigmatisert og trakkasert, uten at man trenger å lage en stor sak av det...

Og stor eller liten forbokstav er vel kanskje ikke helt det en dysletiker sliter med?....

Selv skriver jeg gjerne Gordonsetter eller Gordon setter... men det varierer litt egentlig, av og til blir det uten stor bokstav også.

:blink:

---

Edit:

Jeg tror ikke noen her inne er ute etter å "ta" dyslektikere, men det må da være høyde for at det finnes folk med "skavanker" så går ut på å påpeke rettskrivning også? På lik linje med at vi alle selvsagt må tåle en skrivefeil her og der?

Jeg leste startinnlegget og tenkte "åja, jammen da vet jeg det". Å automatisk tro at all rettskrivningspropaganda er ment for å disse dyslektikere er mildt sagt paranoid - på deres vegne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet:

Unnskyld, men mener du field spaniel? I så fall tviler jeg på at "field" er et rasenavn, men heller en betegnelse på hvor hunden opprinnelig ble brukt på jakt. :P

:)

---

Jada, jeg mener field spaniel (blanda Fell ponny og field spaniel oppi huet mitt :lol: ) :P

Har du funnet fler skrivefeil hos meg - jeg har funnet mange nå i ettertid? Merkelig at det ikke reageres på at jeg skriver "rekti" blant annet? Er skrivefeil greit så lenge den som skriver skriver dialekt? *cola og popcorn* :blink:

Edit: skrivefeil igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet:

Jada, jeg mener field spaniel (blanda Fell ponny og field spaniel oppi huet mitt :lol: ) :)

Har du funnet fler skrivefeil hos meg - jeg har funnet mange nå i ettertid? Merkelig at det ikke reageres på at jeg skriver "rekti" blant annet? Er skrivefeil greit så lenge den som skriver skriver dialekt? *cola og popcorn* :blink:

Edit: skrivefeil igjen...

:P

Aner ikke om du har flere skrivefeil eller ikke. Jeg ser stort sett skrivefeil når jeg leser, men det er liksom ikke noe jeg noterer meg og fører statistikk over.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hah.. Den der skal jeg leite opp igjen neste gang vi diskuterer hvor slemme og lite inkluderende den "harde kjerne" på sonen er - igjen. For da er det plutselig ikke måte på hvor innmari hensyn man skal ta, og man skal ihvertfall ikke være sarkastisk eller ironisk, for det er det ikke alle som forstår, og da blir det trist for dem. Da skal jeg skrive "Ok, du skjønner ikke ironi, og det er jo et lite handicap. Men hvordan du velger å forholde deg til det, er jo opp til deg, du må jo ikke være så innmari følsom, vettu".

Vær så god! Det jeg skrev der bør på ingen måte leses som at det er greit å hetse folk. Det tror jeg du egentlig forstår, ikke sant? Men hets FINNES, og sånn vil det nok fortsette så lenge folk fortsetter å reprodusere seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hah.. Den der skal jeg leite opp igjen neste gang vi diskuterer hvor slemme og lite inkluderende den "harde kjerne" på sonen er - igjen. For da er det plutselig ikke måte på hvor innmari hensyn man skal ta, og man skal ihvertfall ikke være sarkastisk eller ironisk, for det er det ikke alle som forstår, og da blir det trist for dem. Da skal jeg skrive "Ok, du skjønner ikke ironi, og det er jo et lite handicap. Men hvordan du velger å forholde deg til det, er jo opp til deg, du må jo ikke være så innmari følsom, vettu".

*flir* Er det ikke nettopp det dere gjør da?! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det ser penere ut å skrive BC med store forbokstaver, fordi jeg synes liten "b" er en stygg bokstav å se på :blink: Det samme gjelder bokstaven "t"

Haha! Alle skal ha noen særheter :lol:

Psssssst.... *dytte borti og peke på nick* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når man diskuterer hund så synes jeg det er litt rart å henger seg opp i hvordan folk skriver rasenavn på raser i en setning men greit nok.

Bør jo være nettopp da man er interessert i det?

Hadde trådstarter laget en tråd om rettskrivning generelt kunne jeg forstått litt flere her inne, men når det kun er snakk om rasenavn skrives med liten eller stor forbokstav fatter jeg ikke reaksjonene til folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...