Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor legger de seg på din plass?


Gjest

Recommended Posts

Ja jeg spør altså etter "tanker" og filosoferinger rundt det at bikkja legger seg på "din plass".

Her i huset har bikkja "sin" plass i desginersoffaen (bortskjemte vofser har det best...!) - og jeg min del av soffaen. Men noen ganger (ofte på kveldstid) ser vofsen det noen ganger sitt snitt til å legge seg SÅ fornøyd på plassen min. Lar jeg henne ligge der sover hun så dyyypt så dyyypt, og det ser ut som hun "koser seg" litt ekstra på denne plassen. Ligger ofte på rygg med alle beina i været og slapper skikkelig av. På sin plass kan hun også ligge slik, men det er oftere en "huskyball" eller liknende posisjoner som inntas der.

Bikkja er ikke dominant på noen som helst måter, og hun er stort sett bare tilbakestående glad og lykkelig hele dagen lang. Jeg har aldri gjort noe stor deal av at hun har lagt seg på plassen min, annet enn at jeg later som jeg skal sette meg på henne og breier meg ordentlig ut ( :ahappy: ). Bikkja susler da rett over på plassen sin.

Klarer ikke la vær å filosofere litt på hvorfor hun synes det er så godt på min plass.... Er det at hun slipper å ligge på teppet sitt (har et fleeceteppe som skal beskytte soffaen på hennes plass) - det skjer oftere at hun legger seg på min plass om teppet er litt rotete lagt på eller ligger i en ball i soffaen. Er det det at "lederens plass" er tryggere enn hennes "kjipe" plass? Er det det at hun føler seg litt ovenpå uten å nødvendigvis være dominant?

Samme gjelder i bilen. Om jeg går fra bilen uten å "stenge for" så sitter bikkja alltid så lykkelig i førersetet og smiler til meg når jeg kommer tilbake. Eventuelt ligger og snorker der, alt ettersom tid brukt. Hopper lett bort derfra når jeg "later som jeg skal sette meg på henne".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja, hunder vil jo gjerne ha det de ikke har. Mine hunder vil alltid ha det den andre har, om det er bein, leker eller liggeplass. Så kanskje det har en likhet til å gjøre det mot eieren sine ting/plass? Er vel eiers lukt der også, som gjør det ekstra koselig? :ahappy:

Mine har prøvd seg på å gå opp i sofaen eller i gjestesenga et par ganger, men de får veldig klar beskjed om at det IKKE er lov, så da holder de seg unna og er kun på sine plasser. Jeg har vært veldig strikt på dette fra valpetiden om at sofa, stoler og senger er totalt forbudt, men jeg tror at de hundene som har litt friere tøyler på det området, kanskje strekker seg lengere og tar seg mer tilrette rundt omkring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset så er det en som stjeler sitteplassene mine, men det er bare etter at jeg har sittet der. Det er samme hunden som omtrent legger seg inn i vedovnen om vi har fyr i den, og som gjerne vil ligge under dyna om han får være med på soverommet, så her handler det om å legge seg der det er varmest. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi også en slik hund. Nå er ikke han en sofahund, men når vi er på verandaen f.eks har vi jo gjerne hvert vårt teppe å sitte/ligge på. Det er fleecetepper begge to og hans er mindre statisk og mykere enn mitt. Men så fort mulighetene byr seg piler han opp på teppet mitt for å ligge der, uavhengig om jeg har satt meg der først eller ikke.

Han er veldig lite dominant, så jeg tror egentlig det handler mer om ett "lederens plass er best"- fenomen. Siden jeg liksom er sjef sier det seg jo selv at jeg liksom har den beste plassen og ved å legge seg der kan han kanskje midlertidig føle seg kul? Blir litt som vi gjør når vi får sitte på en ViP plass? Så fort jeg er tilbake ved teppet mitt trenger jeg stort sett bare å gi han ett blikk så forflytter han seg, iallefall såpass at jeg får plassen min. Men en labb eller snute på teppet kan han gjerne prøve å beholde:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Demi legger seg nesten alltid på plassen min i sofaen hvis jeg flytter meg. Hun legger seg aldri der når jeg ikke har sitti der først så det må være varmen hun er ute etter tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, her har ikke bisken lov til å utfolde seg i menneskemøblement, men her en dag hadde et teppe fra sofaen falt ned; mer eller mindre identisk til ett han allerede har. Det ble sporenstreks annektert. Det samme blir tøffelsokker som gjenglemmes på gulvet; han rører det ikke mens jeg er i nærheten, men drar jeg ut en tur, kan jeg banne på at den ligger trygt forvart mellom knotingens poter når jeg kommer tilbake. Ikke ødelegging - skal bare kose med :ahappy: Jeg tenker at det er en slags trygghetsfølelse, at han søker etter lukten av mor når han er helt alene i verden. Jo mer mor det lukter, jo bedre: sokker på tørkestativet kunne ikke vært mindre interessante, men finner han en godt brukt en, skal den gjemmes inni buret og koses med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har igrunn Odin aldri gjort. Som en bevisst handling, ihvertfall. Jeg har unntaksvis funnet ham på saueskinnet i sofaen (han har lov til å være i sofaen), men ellers foretrekker han den andre sofaen, eller helst buret sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en gang jeg reiser meg opp av stolen eller sofaen for å hente noe på kjøkkenet fks. så kan jeg regne med at Casper har tatt plassen mens jeg er borte, og da har han lagt seg skikkelig til rette! Han må som regel flytte seg igjen, for det er jo der den beste utsikten til tv'en er. Vet ikke hvorfor han gjør det jeg, men kan hende han synes det er ekstra trygt, eller kanskje det er fordi plassen er ferdig oppvarmet... ikke godt å si, men komisk er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er veldig avhengi av meg, jeg tror hun 'tar' plassen min fordi det lukter meg der, og der er det trygt og godt, og ferdig oppvarmet :).

Enig. Stikkord er nok flokkinstink - eier/lederlukt - trygghet/dempe separasjonsangst. Vi legger fra oss små hudflak på ting vi har i hendene, og mobil, peker og briller etc tygges trøstende unna i valpetiden. Vi legger igjen kroppslukter med stor/største signalverdi på ting vi sitter på osv. - og de blir deilige å "trøste" seg med når vi forsvinner fra plassen eller rommet.

Her i huset har slikt foregått hele tida, med alle hunder vi har hatt. Noe dominans"problem" kan det knapt være. Vi har gjort som en skrev over her: krevd plassen tilbake om vi har hatt bruk for det. Enten "ned" eller "sette seg" på hunden, om det har vært hundesjeler som trengte å lære litt ekstra om å vike plass uten videre.

Det litt snodige synes jeg er at hunder som ellers opplagt ville "sitte for" å få lov til å hoppe opp i sofaer, stoler, senger, ikke ser ut til å ha den minste motforestilling mot å hoppe direkte opp på plassen vi har brukt ?, - de gjør det jo ofte selvom vi ser dem/er til stede.

Det er jo en fin ting å utnytte dette her da, å plassere et godt "innsausa" teppe der en synes hunden skal oppholde seg , eller "levere" et plagg til trøst når det trengs..

En glemmer bare så lett at det må være nylig "innsatt" for å funke!

Den jeg har nå,vannhund, har sterkt flokkinstinkt og er skikkelige diltegurier

F.eks bruker jeg nå en kennel som synes at hunden skal ha med seg en gjenstand med eierens lukt (dvs de sliter ikke med smitte der). Da blir det til at jeg legger den ødelagte fleesjakka under dyna og sover på den i dagene før kennel.

Det slår ikke feil - de dagene tøyer hun å bli med ut av soverommet på morgenen, hvis jeg (med vilje) lar dyna ligge til side så jakka ligger åpen, .

Det forteller noe om "styrken" i disse luktene, at hun ikke vil bli med meg.

Hvis jeg lar henne bli, så ligger hun garantert på jakka når jeg kommer tilbake, (med alle tegn på å ville sjekke ut stemningsleiet mitt for ulydigheten (i senga uten "versågod") hun er seg bevisst. )

Dersom jeg derimot rer opp over jakka, med sengeteppet over, så følger hun med meg som vanlig.

Man kunne jo da tippe på at det har med synlighet å gjøre ?, men denne jakka - som jeg jo ikke bruker siden den er ødelagt - interesser hun seg ellers ikke døyten for - uten lukta.

Personen/eieren er lukten, i hundehodet, er min tanke om dette.

At det å legge seg i/på lukt av urin/avføring av eier(e), kan være den ultimate flokkopplevelsen for hunden i flokk med mennesker, rett og slett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...