Hvorfor legger de seg på din plass?

[Gjest]

Ja jeg spør altså etter "tanker" og filosoferinger rundt det at bikkja legger seg på "din plass".

Her i huset har bikkja "sin" plass i desginersoffaen (bortskjemte vofser har det best...!) - og jeg min del av soffaen. Men noen ganger (ofte på kveldstid) ser vofsen det noen ganger sitt snitt til å legge seg SÅ fornøyd på plassen min. Lar jeg henne ligge der sover hun så dyyypt så dyyypt, og det ser ut som hun "koser seg" litt ekstra på denne plassen. Ligger ofte på rygg med alle beina i været og slapper skikkelig av. På sin plass kan hun også ligge slik, men det er oftere en "huskyball" eller liknende posisjoner som inntas der.

Bikkja er ikke dominant på noen som helst måter, og hun er stort sett bare tilbakestående glad og lykkelig hele dagen lang. Jeg har aldri gjort noe stor deal av at hun har lagt seg på plassen min, annet enn at jeg later som jeg skal sette meg på henne og breier meg ordentlig ut ( ). Bikkja susler da rett over på plassen sin.

Klarer ikke la vær å filosofere litt på hvorfor hun synes det er så godt på min plass.... Er det at hun slipper å ligge på teppet sitt (har et fleeceteppe som skal beskytte soffaen på hennes plass) - det skjer oftere at hun legger seg på min plass om teppet er litt rotete lagt på eller ligger i en ball i soffaen. Er det det at "lederens plass" er tryggere enn hennes "kjipe" plass? Er det det at hun føler seg litt ovenpå uten å nødvendigvis være dominant?

Samme gjelder i bilen. Om jeg går fra bilen uten å "stenge for" så sitter bikkja alltid så lykkelig i førersetet og smiler til meg når jeg kommer tilbake. Eventuelt ligger og snorker der, alt ettersom tid brukt. Hopper lett bort derfra når jeg "later som jeg skal sette meg på henne".

[Djervekvinnen]

tja, hunder vil jo gjerne ha det de ikke har. Mine hunder vil alltid ha det den andre har, om det er bein, leker eller liggeplass. Så kanskje det har en likhet til å gjøre det mot eieren sine ting/plass? Er vel eiers lukt der også, som gjør det ekstra koselig?

Mine har prøvd seg på å gå opp i sofaen eller i gjestesenga et par ganger, men de får veldig klar beskjed om at det IKKE er lov, så da holder de seg unna og er kun på sine plasser. Jeg har vært veldig strikt på dette fra valpetiden om at sofa, stoler og senger er totalt forbudt, men jeg tror at de hundene som har litt friere tøyler på det området, kanskje strekker seg lengere og tar seg mer tilrette rundt omkring.

[Betty]

Her i huset så er det en som stjeler sitteplassene mine, men det er bare etter at jeg har sittet der. Det er samme hunden som omtrent legger seg inn i vedovnen om vi har fyr i den, og som gjerne vil ligge under dyna om han får være med på soverommet, så her handler det om å legge seg der det er varmest.

[Shilamon]

Her i huset har vi også en slik hund. Nå er ikke han en sofahund, men når vi er på verandaen f.eks har vi jo gjerne hvert vårt teppe å sitte/ligge på. Det er fleecetepper begge to og hans er mindre statisk og mykere enn mitt. Men så fort mulighetene byr seg piler han opp på teppet mitt for å ligge der, uavhengig om jeg har satt meg der først eller ikke.

Han er veldig lite dominant, så jeg tror egentlig det handler mer om ett "lederens plass er best"- fenomen. Siden jeg liksom er sjef sier det seg jo selv at jeg liksom har den beste plassen og ved å legge seg der kan han kanskje midlertidig føle seg kul? Blir litt som vi gjør når vi får sitte på en ViP plass? Så fort jeg er tilbake ved teppet mitt trenger jeg stort sett bare å gi han ett blikk så forflytter han seg, iallefall såpass at jeg får plassen min. Men en labb eller snute på teppet kan han gjerne prøve å beholde:P

[LeneG]

Demi legger seg nesten alltid på plassen min i sofaen hvis jeg flytter meg. Hun legger seg aldri der når jeg ikke har sitti der først så det må være varmen hun er ute etter tror jeg.

[Pim]

Hm, her har ikke bisken lov til å utfolde seg i menneskemøblement, men her en dag hadde et teppe fra sofaen falt ned; mer eller mindre identisk til ett han allerede har. Det ble sporenstreks annektert. Det samme blir tøffelsokker som gjenglemmes på gulvet; han rører det ikke mens jeg er i nærheten, men drar jeg ut en tur, kan jeg banne på at den ligger trygt forvart mellom knotingens poter når jeg kommer tilbake. Ikke ødelegging - skal bare kose med Jeg tenker at det er en slags trygghetsfølelse, at han søker etter lukten av mor når han er helt alene i verden. Jo mer mor det lukter, jo bedre: sokker på tørkestativet kunne ikke vært mindre interessante, men finner han en godt brukt en, skal den gjemmes inni buret og koses med!

[simira]

Det har igrunn Odin aldri gjort. Som en bevisst handling, ihvertfall. Jeg har unntaksvis funnet ham på saueskinnet i sofaen (han har lov til å være i sofaen), men ellers foretrekker han den andre sofaen, eller helst buret sitt.

[Red Merle]

Min hund er veldig avhengi av meg, jeg tror hun 'tar' plassen min fordi det lukter meg der, og der er det trygt og godt, og ferdig oppvarmet .

[Lola Pagola]

Med en gang jeg reiser meg opp av stolen eller sofaen for å hente noe på kjøkkenet fks. så kan jeg regne med at Casper har tatt plassen mens jeg er borte, og da har han lagt seg skikkelig til rette! Han må som regel flytte seg igjen, for det er jo der den beste utsikten til tv'en er. Vet ikke hvorfor han gjør det jeg, men kan hende han synes det er ekstra trygt, eller kanskje det er fordi plassen er ferdig oppvarmet... ikke godt å si, men komisk er det.

[trps]

Min hund er veldig avhengi av meg, jeg tror hun 'tar' plassen min fordi det lukter meg der, og der er det trygt og godt, og ferdig oppvarmet .

Enig. Stikkord er nok flokkinstink - eier/lederlukt - trygghet/dempe separasjonsangst. Vi legger fra oss små hudflak på ting vi har i hendene, og mobil, peker og briller etc tygges trøstende unna i valpetiden. Vi legger igjen kroppslukter med stor/største signalverdi på ting vi sitter på osv. - og de blir deilige å "trøste" seg med når vi forsvinner fra plassen eller rommet.

Her i huset har slikt foregått hele tida, med alle hunder vi har hatt. Noe dominans"problem" kan det knapt være. Vi har gjort som en skrev over her: krevd plassen tilbake om vi har hatt bruk for det. Enten "ned" eller "sette seg" på hunden, om det har vært hundesjeler som trengte å lære litt ekstra om å vike plass uten videre.

Det litt snodige synes jeg er at hunder som ellers opplagt ville "sitte for" å få lov til å hoppe opp i sofaer, stoler, senger, ikke ser ut til å ha den minste motforestilling mot å hoppe direkte opp på plassen vi har brukt ?, - de gjør det jo ofte selvom vi ser dem/er til stede.

Det er jo en fin ting å utnytte dette her da, å plassere et godt "innsausa" teppe der en synes hunden skal oppholde seg , eller "levere" et plagg til trøst når det trengs..

En glemmer bare så lett at det må være nylig "innsatt" for å funke!

Den jeg har nå,vannhund, har sterkt flokkinstinkt og er skikkelige diltegurier

F.eks bruker jeg nå en kennel som synes at hunden skal ha med seg en gjenstand med eierens lukt (dvs de sliter ikke med smitte der). Da blir det til at jeg legger den ødelagte fleesjakka under dyna og sover på den i dagene før kennel.

Det slår ikke feil - de dagene tøyer hun å bli med ut av soverommet på morgenen, hvis jeg (med vilje) lar dyna ligge til side så jakka ligger åpen, .

Det forteller noe om "styrken" i disse luktene, at hun ikke vil bli med meg.

Hvis jeg lar henne bli, så ligger hun garantert på jakka når jeg kommer tilbake, (med alle tegn på å ville sjekke ut stemningsleiet mitt for ulydigheten (i senga uten "versågod") hun er seg bevisst. )

Dersom jeg derimot rer opp over jakka, med sengeteppet over, så følger hun med meg som vanlig.

Man kunne jo da tippe på at det har med synlighet å gjøre ?, men denne jakka - som jeg jo ikke bruker siden den er ødelagt - interesser hun seg ellers ikke døyten for - uten lukta.

Personen/eieren er lukten, i hundehodet, er min tanke om dette.

At det å legge seg i/på lukt av urin/avføring av eier(e), kan være den ultimate flokkopplevelsen for hunden i flokk med mennesker, rett og slett?