Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor legger de seg på din plass?


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg spør altså etter "tanker" og filosoferinger rundt det at bikkja legger seg på "din plass".

Her i huset har bikkja "sin" plass i desginersoffaen (bortskjemte vofser har det best...!) - og jeg min del av soffaen. Men noen ganger (ofte på kveldstid) ser vofsen det noen ganger sitt snitt til å legge seg SÅ fornøyd på plassen min. Lar jeg henne ligge der sover hun så dyyypt så dyyypt, og det ser ut som hun "koser seg" litt ekstra på denne plassen. Ligger ofte på rygg med alle beina i været og slapper skikkelig av. På sin plass kan hun også ligge slik, men det er oftere en "huskyball" eller liknende posisjoner som inntas der.

Bikkja er ikke dominant på noen som helst måter, og hun er stort sett bare tilbakestående glad og lykkelig hele dagen lang. Jeg har aldri gjort noe stor deal av at hun har lagt seg på plassen min, annet enn at jeg later som jeg skal sette meg på henne og breier meg ordentlig ut ( :ahappy: ). Bikkja susler da rett over på plassen sin.

Klarer ikke la vær å filosofere litt på hvorfor hun synes det er så godt på min plass.... Er det at hun slipper å ligge på teppet sitt (har et fleeceteppe som skal beskytte soffaen på hennes plass) - det skjer oftere at hun legger seg på min plass om teppet er litt rotete lagt på eller ligger i en ball i soffaen. Er det det at "lederens plass" er tryggere enn hennes "kjipe" plass? Er det det at hun føler seg litt ovenpå uten å nødvendigvis være dominant?

Samme gjelder i bilen. Om jeg går fra bilen uten å "stenge for" så sitter bikkja alltid så lykkelig i førersetet og smiler til meg når jeg kommer tilbake. Eventuelt ligger og snorker der, alt ettersom tid brukt. Hopper lett bort derfra når jeg "later som jeg skal sette meg på henne".

Skrevet

tja, hunder vil jo gjerne ha det de ikke har. Mine hunder vil alltid ha det den andre har, om det er bein, leker eller liggeplass. Så kanskje det har en likhet til å gjøre det mot eieren sine ting/plass? Er vel eiers lukt der også, som gjør det ekstra koselig? :ahappy:

Mine har prøvd seg på å gå opp i sofaen eller i gjestesenga et par ganger, men de får veldig klar beskjed om at det IKKE er lov, så da holder de seg unna og er kun på sine plasser. Jeg har vært veldig strikt på dette fra valpetiden om at sofa, stoler og senger er totalt forbudt, men jeg tror at de hundene som har litt friere tøyler på det området, kanskje strekker seg lengere og tar seg mer tilrette rundt omkring.

Skrevet

Her i huset så er det en som stjeler sitteplassene mine, men det er bare etter at jeg har sittet der. Det er samme hunden som omtrent legger seg inn i vedovnen om vi har fyr i den, og som gjerne vil ligge under dyna om han får være med på soverommet, så her handler det om å legge seg der det er varmest. :ahappy:

Skrevet

Her i huset har vi også en slik hund. Nå er ikke han en sofahund, men når vi er på verandaen f.eks har vi jo gjerne hvert vårt teppe å sitte/ligge på. Det er fleecetepper begge to og hans er mindre statisk og mykere enn mitt. Men så fort mulighetene byr seg piler han opp på teppet mitt for å ligge der, uavhengig om jeg har satt meg der først eller ikke.

Han er veldig lite dominant, så jeg tror egentlig det handler mer om ett "lederens plass er best"- fenomen. Siden jeg liksom er sjef sier det seg jo selv at jeg liksom har den beste plassen og ved å legge seg der kan han kanskje midlertidig føle seg kul? Blir litt som vi gjør når vi får sitte på en ViP plass? Så fort jeg er tilbake ved teppet mitt trenger jeg stort sett bare å gi han ett blikk så forflytter han seg, iallefall såpass at jeg får plassen min. Men en labb eller snute på teppet kan han gjerne prøve å beholde:P

Skrevet

Demi legger seg nesten alltid på plassen min i sofaen hvis jeg flytter meg. Hun legger seg aldri der når jeg ikke har sitti der først så det må være varmen hun er ute etter tror jeg.

Skrevet

Hm, her har ikke bisken lov til å utfolde seg i menneskemøblement, men her en dag hadde et teppe fra sofaen falt ned; mer eller mindre identisk til ett han allerede har. Det ble sporenstreks annektert. Det samme blir tøffelsokker som gjenglemmes på gulvet; han rører det ikke mens jeg er i nærheten, men drar jeg ut en tur, kan jeg banne på at den ligger trygt forvart mellom knotingens poter når jeg kommer tilbake. Ikke ødelegging - skal bare kose med :ahappy: Jeg tenker at det er en slags trygghetsfølelse, at han søker etter lukten av mor når han er helt alene i verden. Jo mer mor det lukter, jo bedre: sokker på tørkestativet kunne ikke vært mindre interessante, men finner han en godt brukt en, skal den gjemmes inni buret og koses med!

Skrevet

Det har igrunn Odin aldri gjort. Som en bevisst handling, ihvertfall. Jeg har unntaksvis funnet ham på saueskinnet i sofaen (han har lov til å være i sofaen), men ellers foretrekker han den andre sofaen, eller helst buret sitt.

Skrevet

Med en gang jeg reiser meg opp av stolen eller sofaen for å hente noe på kjøkkenet fks. så kan jeg regne med at Casper har tatt plassen mens jeg er borte, og da har han lagt seg skikkelig til rette! Han må som regel flytte seg igjen, for det er jo der den beste utsikten til tv'en er. Vet ikke hvorfor han gjør det jeg, men kan hende han synes det er ekstra trygt, eller kanskje det er fordi plassen er ferdig oppvarmet... ikke godt å si, men komisk er det.

Skrevet

Min hund er veldig avhengi av meg, jeg tror hun 'tar' plassen min fordi det lukter meg der, og der er det trygt og godt, og ferdig oppvarmet :).

Enig. Stikkord er nok flokkinstink - eier/lederlukt - trygghet/dempe separasjonsangst. Vi legger fra oss små hudflak på ting vi har i hendene, og mobil, peker og briller etc tygges trøstende unna i valpetiden. Vi legger igjen kroppslukter med stor/største signalverdi på ting vi sitter på osv. - og de blir deilige å "trøste" seg med når vi forsvinner fra plassen eller rommet.

Her i huset har slikt foregått hele tida, med alle hunder vi har hatt. Noe dominans"problem" kan det knapt være. Vi har gjort som en skrev over her: krevd plassen tilbake om vi har hatt bruk for det. Enten "ned" eller "sette seg" på hunden, om det har vært hundesjeler som trengte å lære litt ekstra om å vike plass uten videre.

Det litt snodige synes jeg er at hunder som ellers opplagt ville "sitte for" å få lov til å hoppe opp i sofaer, stoler, senger, ikke ser ut til å ha den minste motforestilling mot å hoppe direkte opp på plassen vi har brukt ?, - de gjør det jo ofte selvom vi ser dem/er til stede.

Det er jo en fin ting å utnytte dette her da, å plassere et godt "innsausa" teppe der en synes hunden skal oppholde seg , eller "levere" et plagg til trøst når det trengs..

En glemmer bare så lett at det må være nylig "innsatt" for å funke!

Den jeg har nå,vannhund, har sterkt flokkinstinkt og er skikkelige diltegurier

F.eks bruker jeg nå en kennel som synes at hunden skal ha med seg en gjenstand med eierens lukt (dvs de sliter ikke med smitte der). Da blir det til at jeg legger den ødelagte fleesjakka under dyna og sover på den i dagene før kennel.

Det slår ikke feil - de dagene tøyer hun å bli med ut av soverommet på morgenen, hvis jeg (med vilje) lar dyna ligge til side så jakka ligger åpen, .

Det forteller noe om "styrken" i disse luktene, at hun ikke vil bli med meg.

Hvis jeg lar henne bli, så ligger hun garantert på jakka når jeg kommer tilbake, (med alle tegn på å ville sjekke ut stemningsleiet mitt for ulydigheten (i senga uten "versågod") hun er seg bevisst. )

Dersom jeg derimot rer opp over jakka, med sengeteppet over, så følger hun med meg som vanlig.

Man kunne jo da tippe på at det har med synlighet å gjøre ?, men denne jakka - som jeg jo ikke bruker siden den er ødelagt - interesser hun seg ellers ikke døyten for - uten lukta.

Personen/eieren er lukten, i hundehodet, er min tanke om dette.

At det å legge seg i/på lukt av urin/avføring av eier(e), kan være den ultimate flokkopplevelsen for hunden i flokk med mennesker, rett og slett?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...