Gå til innhold
Hundesonen.no

Vetrinær


vima2k

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en stor drøm om å bli vetrinær, og vet at det innebærer mye jobb, i tilleg til vetrinær, vil jeg spesialisere meg i sykdommer og adferd hos Hunder.

Må man dra til oslo for å gå vetrinær høgskolen, eller er det andre skoler/høgskoler man kan gå for å utdanne seg videre?

Bor i trondheim,, og vil gjerne studere her, så jeg slipper og flytte osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrives veterinær :blink:

For å bli veterinær så er det kun i Oslo du kan studere her i landet.

Her er litt om opptakskrav, funnet på veths.no:

Opptakskrav for veterinærstudiet:

Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: matematikk, R1 eller S1+S2 (tidligere 2MX eller 3MZ) og kjemi2, (tidligere 3KJ).

Det gis 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til veterinærutdanning ved Norges veterinærhøgskole. Det underrepresenterte kjønn er per i dag menn.

Førstegangsvitnemålskvoten er 50% og den ordinære kvoten er 50% av studieplassene.

Det er en øvre grense på 21 år i søknadsåret for å kunne konkurrere i Førstegangsvitnemålskvoten.

Gjennomsnittskarakteren av vitnemålet fra videregående skole skal multipliseres med 10.

I tillegg til karakterer teller alderspoeng, poeng for tidligere studier/militæret/folkehøyskole med.

I følge veterinærhøyskolens hjemmesider så var poenggrensen i fjor for de med førstegangsvitnemål 54,8, og 62,5 for den ordinære kvoten.

Et alternativ er å ta utdannelsen i utlandet. F.eks. Sverige, Danmark, Polen, Storbritannia, Tjekkia, Ungarn, Slovakia osv. Hvis det er interessant kan du finne mye nyttig info på ANSA sine sider, altså her: ansa.no

Begynner å kunne litt om dette etter hvert, for jeg har samme drømmen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrives veterinær :P

For å bli veterinær så er det kun i Oslo du kan studere her i landet.

Her er litt om opptakskrav, funnet på veths.no:

Opptakskrav for veterinærstudiet:

Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: matematikk, R1 eller S1+S2 (tidligere 2MX eller 3MZ) og kjemi2, (tidligere 3KJ).

Det gis 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til veterinærutdanning ved Norges veterinærhøgskole. Det underrepresenterte kjønn er per i dag menn.

Førstegangsvitnemålskvoten er 50% og den ordinære kvoten er 50% av studieplassene.

Det er en øvre grense på 21 år i søknadsåret for å kunne konkurrere i Førstegangsvitnemålskvoten.

Gjennomsnittskarakteren av vitnemålet fra videregående skole skal multipliseres med 10.

I tillegg til karakterer teller alderspoeng, poeng for tidligere studier/militæret/folkehøyskole med.

I følge veterinærhøyskolens hjemmesider så var poenggrensen i fjor for de med førstegangsvitnemål 54,8, og 62,5 for den ordinære kvoten.

Et alternativ er å ta utdannelsen i utlandet. F.eks. Sverige, Danmark, Polen, Storbritannia, Tjekkia, Ungarn, Slovakia osv. Hvis det er interessant kan du finne mye nyttig info på ANSA sine sider, altså her: ansa.no

Begynner å kunne litt om dette etter hvert, for jeg har samme drømmen :blink:

Merker at vis jeg virkelig vil dette, så må jeg virkelig sette meg in for å klare dette.. :jump:

Har i hele mitt liv, elsket dyr, og holde på med dyr, stor lære vilje når det gjelder dyrs adferd, sykdommer og div.

men dumt man må dra til oslo for å gå høgskole der.. har Lite lyst og flytte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker at vis jeg virkelig vil dette, så må jeg virkelig sette meg in for å klare dette.. :blink:

Har i hele mitt liv, elsket dyr, og holde på med dyr, stor lære vilje når det gjelder dyrs adferd, sykdommer og div.

men dumt man må dra til oslo for å gå høgskole der.. har Lite lyst og flytte...

Vil du bli veterinær, så må du flytte. Rett og slett. Hvilken rolle spiller vel noen år i Oslo hvis du får jobbe med det du virkelig vil resten av livet? Slik tenker i hvert fall jeg :P

Studiet er forøvrig 6 år i Norge, og veksler mellom 5 og 6 år i utlandet.

Ellers så kreves det jobbing for å komme inn ja. Snittet er blant de høyeste i landet, og det er neppe en dans på roser når man først kommer inn heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du virkelig bli veterinær, så flytter du. Å flytte er nok ingen utfordring i forhold til hva du vil møte på studiene.

Selv har jeg søkt på veterinærhøgskolen i Oslo til høsten.

Er jo det at om jeg flytter, og gir op ting her i trondheim, også går det ikke som det skal på studiene.

Det er enten vetrinær, eller Dyrepleier. Det er vel mest dyrepleier jeg sikter til, men karakterene mine er nok ikke så høye til at jeg kommer in på noe høgskole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo det at om jeg flytter, og gir op ting her i trondheim, også går det ikke som det skal på studiene.

Det er enten vetrinær, eller Dyrepleier. Det er vel mest dyrepleier jeg sikter til, men karakterene mine er nok ikke så høye til at jeg kommer in på noe høgskole.

Jeg bodde selv 20 mil unna hjemme når jeg var lærling :jump: Jeg var hjemme i helger og ferier, men det blir jo en del lenger for deg da... Men du kan jo ta ferier hjemme :wub: Veit ikke hvor lange ferier det er påå høyskoler men :P

Jeg hadde heller ikke hatt godt nok snitt for å bli vet. :blink: Så jeg fant noe annet å gjøre, men som likevel har interessert meg mye fra jeg var liten.

Dyrlegeasistent da?? Hvis man kan "utdanner" seg til det???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo det at om jeg flytter, og gir op ting her i trondheim, også går det ikke som det skal på studiene.

Det er enten vetrinær, eller Dyrepleier. Det er vel mest dyrepleier jeg sikter til, men karakterene mine er nok ikke så høye til at jeg kommer in på noe høgskole.

Alle må vi prioritere her i livet. Ønsker du virkelig å bli veterinær eller dyrepleier, så må du til utlandet eller til Oslo. Så enkelt er det faktisk. Syns du at det du har i Trondheim er viktigere, så er det slik, men da kan du ikke bli veterinær.

Du må også ha høye karakterer for å komme inn i Oslo, enten det er dyrepleier eller veterinær. I utlandet er det ofte andre opptakskrav, men det er vanskelig det også. Om du ikke har gode karakterer når du går ut av VGS, så kan du forbedre disse og søke inn med 2.gangsvitnemålet ditt.

Tror man kan komme inn på dyrepleier i Danmark dersom man har praksisplass på dyreklinikk, men er ikke sikker på hvordan det foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde selv 20 mil unna hjemme når jeg var lærling :jump: Jeg var hjemme i helger og ferier, men det blir jo en del lenger for deg da... Men du kan jo ta ferier hjemme :wub: Veit ikke hvor lange ferier det er påå høyskoler men :P

Jeg hadde heller ikke hatt godt nok snitt for å bli vet. :blink: Så jeg fant noe annet å gjøre, men som likevel har interessert meg mye fra jeg var liten.

Dyrlegeasistent da?? Hvis man kan "utdanner" seg til det???

Har hørt om noen folk som fikk være dyrlege assistent som lærling, uten og ha gått på høgskolen i oslo, de fikk jobb tilbud der og, men det er vel bare 1 av 100 som får et sånt tilbud tenker jeg.

Alle må vi prioritere her i livet. Ønsker du virkelig å bli veterinær eller dyrepleier, så må du til utlandet eller til Oslo. Så enkelt er det faktisk. Syns du at det du har i Trondheim er viktigere, så er det slik, men da kan du ikke bli veterinær.

Du må også ha høye karakterer for å komme inn i Oslo, enten det er dyrepleier eller veterinær. I utlandet er det ofte andre opptakskrav, men det er vanskelig det også. Om du ikke har gode karakterer når du går ut av VGS, så kan du forbedre disse og søke inn med 2.gangsvitnemålet ditt.

Tror man kan komme inn på dyrepleier i Danmark dersom man har praksisplass på dyreklinikk, men er ikke sikker på hvordan det foregår.

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om noen folk som fikk være dyrlege assistent som lærling, uten og ha gått på høgskolen i oslo, de fikk jobb tilbud der og, men det er vel bare 1 av 100 som får et sånt tilbud tenker jeg.

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

Eventuelt ta med deg hunden :blink: Veit ikke hvordan det er å finne leillighet i sentrum med hund, men litt utenfor burde ikke det være noe problem :P

Man trenger jo ikke miste venner forde :jump: Man får nytt bekjentskap og besøker de gamle gode så ofte man kan :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

Skal man bli noe sånt som veterinær må man ville det. VELDIG. Jeg ville det, kom inn på en skole i Edinbourgh, men ville det ikke nok til å skaffe meg oppover ørene med studielån og 5-6 helvetesår. Så jeg begynte på et annet studie isteden, som nok egentlig er nesten like hardt, men fant ut at jeg trives best med dyr på fritiden og som rekreasjon. Nå er vel det med studielån litt lavere HVIS du greier å komme inn i Oslo, men det er nok et hardt studie uansett.

Når det gjelder flytting og studier: Det er vel sånn rent generelt, hvis ikke du er heldig å ha et studie som du vil gå akkurat der du er fra, at du må regne med å bevege litt på deg for å få en utdannelse. Det er bare sånn det er. Og man føler alltid før man reiser at det blir såå tungt å reise, og det går jo ikke an, men i ettertid ser man at det var en opplevelse, noe som gjør at du får NYE venner og nye opplevelser. Hvis du skal studere i oslo, kan du ta med deg hundene, kjæresten også, hvis han har mulighet (forsåvidt også til utlandet, men det er litt mer styr). Vennene kan du besøke, samme med familien. Jeg vet ivertfall at den studieopplevelsen, og det å bare flytte til et nytt sted og være tvunget til å bli kjent med et sted og personene der, det var veldig bra for meg, og noe jeg absolutt ikke ville vært foruten. Det var dagens råd fra meg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om noen folk som fikk være dyrlege assistent som lærling, uten og ha gått på høgskolen i oslo, de fikk jobb tilbud der og, men det er vel bare 1 av 100 som får et sånt tilbud tenker jeg.

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

Jeg jobber deltid som assistent på dyreklinikk, uten å ha noe utdannelse for å gjøre det.

For å komme inn på dyrepleierstudiet i Norge i fjor var førstegangsvitnemålskravet på 48,4, mens det ordinære var på 54,6.

Hjemstedet mitt er også viktig for meg. Familien min, venner, dyrene, hunden(som blir igjen når jeg flytter) osv. Men jeg velger å tenke på meg selv og min utdannelse, og flytter derfor vekk noen år. Man får nye venner på studiet, og kan besøke og holde kontakt med de gamle. Familie kan man besøke og holde kontakten med, og hunder kan man ta med seg. Hvis din store drøm er å bli dyrepleier, så må man ofre litt på veien for å bli det. Dyrepleierutdannelsen er bare to år i Norge, og det er ikke så lenge å bo borte fra hjemstedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

Mulig jeg er rar, men skal du la dette hindre deg resten av livet? Kjærester kommer og går når man er ung og vennene dine kommer nok til å flytte rundt selv etterhvert. Og skal du bo i nærheten av familien resten av livet?

Jeg flyttet fra Bergen til Trondheim når jeg var 16 for å gå på drømmeskolen. Tok med meg hundene og besøkte familien noen ganger i året. Hadde kjæreste 50 mil unna. Man trenger ikke å gi slipp på livet selv om man følger drømmeutdannelsen :blink: De eneste begrensningene du har er de du selv setter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig og snakke rett ut; for å bli veterinær må man være ekstremt motivert. Dersom det at du må flytte gjør at du vurderer å ikke søke på studiet, så vil jeg tro at det kanskje er "like greit". Det er et utfordrende studium med særdeles høye krav både for å komme inn, og når det gjelder arbeidsmetoder og lignende. Min kusine er andreårsstudent nå, hun stortrives, men hun har jobber med skole iallefall 35/40 timer hver uke (kanskje det dobbelte i de hardeste eksamensperiodene?), og det klarer du bare ikke om du ikke er _veldig_ motivert. Dyrepleier er nok ikke fullt så tøft, men det er hard konkurranse om både skoleplasser (høye karakterkrav der og?) og arbeidsmuligheter senere.

Du kan søke jobb hos dyrlegene rundt omkring, jeg har selv blitt tilbudt jobb som assistent uten utdanning- men da er du ikke dyrepleier altså, og du tjener ikke veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er rar, men skal du la dette hindre deg resten av livet? Kjærester kommer og går når man er ung og vennene dine kommer nok til å flytte rundt selv etterhvert. Og skal du bo i nærheten av familien resten av livet?

Jeg flyttet fra Bergen til Trondheim når jeg var 16 for å gå på drømmeskolen. Tok med meg hundene og besøkte familien noen ganger i året. Hadde kjæreste 50 mil unna. Man trenger ikke å gi slipp på livet selv om man følger drømmeutdannelsen :blink: De eneste begrensningene du har er de du selv setter.

Ja, familien min skal jeg nok bo nerme resten av livet :P jeg er svært knyttet til min familie.

Kjæresten jeg har nå, kommer nok til å vare livet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men ja, om du ikke er villig til å gi opp ting for utdannelsen din, prioritere og jobbe beinhardt for den, så passer nok ikke veterinærutdanningen deg.

Jeg tenkte også at kjæresten jeg hadde da skulle vare livet ut (nei, egentlig ikke, fordi jeg visste at de færreste 17åringer beholder kjæresten sin til man dør). Men jeg var glad i han, allikevel flyttet jeg ikke nærmere, men dro på besøk hver helg. Igjen; det er du som setter dine egne begrensninger. Det er ikke bare du som er knyttet til familien din, men jeg tviler på at det å bo borte fra familien er en større utfordring enn alle utfordringene du vil møte på studiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten jeg har nå, kommer nok til å vare livet ut.

Det sa jeg også om begge fedrene til barna mine.... :blink: man har aldri garantier i livet, så tenk deg nøye om før du lar en gutt ødelegge fremtidsplanene dine

Ang dyrepleier studiet i Kolding i Danmark så mener jeg at det er 3 årig, og man går på skole i 10 uker, og så er i 6 mnd praksis, for så å reise tilbake til Danmark.. Mange kommer da hjem å job :P er her hjemme i Norge i praksisperioden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men ja, om du ikke er villig til å gi opp ting for utdannelsen din, prioritere og jobbe beinhardt for den, så passer nok ikke veterinærutdanningen deg.

Jeg tenkte også at kjæresten jeg hadde da skulle vare livet ut (nei, egentlig ikke, fordi jeg visste at de færreste 17åringer beholder kjæresten sin til man dør). Men jeg var glad i han, allikevel flyttet jeg ikke nærmere, men dro på besøk hver helg. Igjen; det er du som setter dine egne begrensninger. Det er ikke bare du som er knyttet til familien din, men jeg tviler på at det å bo borte fra familien er en større utfordring enn alle utfordringene du vil møte på studiet.

Jeg er ikke 17år da. og jo, jeg vet at jeg kommer til og være med han jeg er med nå.

Nei det er vist ikke det da, men jeg kommer nok til å gå dyrelinja og se videre va jeg kan utdanne meg videre innenfor dyr. kanskje jeg forandrer mening, eller kanskje jeg er så heldig at de utvider vetrinærhøgskolen til trondheim :blink:

Det sa jeg også om begge fedrene til barna mine.... :P man har aldri garantier i livet, så tenk deg nøye om før du lar en gutt ødelegge fremtidsplanene dine

Det er ikke han som sier at jeg ike skal dra til oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke 17år da. og jo, jeg vet at jeg kommer til og være med han jeg er med nå

Nei, du er 19-20?

Men det er egentlig urelevant, men det virker ikke som at du forstår hvor utrolig mye arbeid det er med veterinærstudiene. Det virker heller ikke som at du virkelig vil det, for da prioriterer man :blink:

Hvis dere er skapt for hverandre, så kan han jo bli med deg til Oslo, eller dere kan ha avstandsforhold. Tåler ikke forholdet det, så er det kanskje ikke verdt å ta vare på heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt rart de ikke har samme skolen (vet. høyskole) i Tr.Heim og Bergen :blink: Kunne kanskje vært en fordel...??

Edit: og tromsø, for å ikke glemme noen :P

Ja det er veldig rart... Syns de kan utvide til trondheim og andre plasser og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt rart de ikke har samme skolen (vet. høyskole) i Tr.Heim og Bergen :blink: Kunne kanskje vært en fordel...??

Edit: og tromsø, for å ikke glemme noen :P

Nei, jeg synes egentlig ikke det. Eller, det kunne vel kanskje vært ett sted til eventuelt. Det er 70(?) plasser på veterinærstudiet i Oslo, og 30(??) på dyrepleierstudiet. Jeg regner med at det ikke bør være det dobbelte i landet, ettersom markedet for veterinærer, i hvert fall innen smådyr og produksjonsdyr i byene og de større stedene, er nogenlunde mettet. Da måtte man jo "stjålet" plasser fra veterinærhøyskolen i Oslo og fordelt de utover landet. Hvor mange hadde det da vært i hvert kull ved hvert universitet? 20 stk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes egentlig ikke det. Eller, det kunne vel kanskje vært ett sted til f.eks. Det er 70(?) plasser på veterinærstudiet i Oslo, og 30(??) på dyrepleierstudiet. Jeg regner med at det ikke bør være det dobbelte i landet, ettersom markedet for veterinærer, i hvert fall innen smådyr og produksjonsdyr i byene og de større stedene, er nogenlunde mettet. Da måtte man jo "stjålet" plasser fra veterinærhøyskolen i Oslo og fordelt de utover landet. Hvor mange hadde det da vært i hvert kull ved hvert universitet? 20 stk?

åja har de sååå mange plasser :blink: Tenkte at opptaks-snittet var så høyt pga. få plasser jeg... Markedet blir mettet etterhver ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åja har de sååå mange plasser :blink: Tenkte at opptaks-snittet var så høyt pga. få plasser jeg... Markedet blir mettet etterhver ja...

Det er jo få plasser i forhold til antall søkere (og tenk alle som har lyst som ikke søker). Men som sagt, åpner vi flere veterinærplasser kan flere komme inn, da vil det bli et slit for mange å få seg jobb etter endt studie siden det da vil være mange flere utdannede veterinærer enn vi har bruk for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo få plasser i forhold til antall søkere (og tenk alle som har lyst som ikke søker). Men som sagt, åpner vi flere veterinærplasser kan flere komme inn, da vil det bli et slit for mange å få seg jobb etter endt studie siden det da vil være mange flere utdannede veterinærer enn vi har bruk for.

Stemmer, stemmer. Og så er det jo i tillegg mange som utdanner seg i utlandet og som etter endt studie ønsker å få jobb i Norge... (Ikke noe vondt om de altså :blink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...