Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsom oppførsel - hormoner?


minimoo

Recommended Posts

Skrevet

Hei hundefolk :blink:

Jeg har en 8 mnd gammel jack russell som er en utrolig herlig gutt. Han er super på alle måter.

Rolig inne, liker å jobbe, lærevillig og lærenem, flott hund, veldig myk til jack å være, en fryd å jobbe med, lydig, kommer på innkalling (med unntak av problemet som vil nevnes lenger ned), leker fint med andre hunder, store som små, ingen problemer overhodet - unntatt:

Han har blitt opphengt i tisseflekker, og tiss generelt. Hannhund som tispe. Det snuses, slikkes, hakker tenner og skummer. Alt foregår veldig rolig, ikke noe stress el. men fy flate så slitsomt det er!

Det samme med hunder han hilser på, stort sett er det snusing og slikking han vil gjøre - ikke leke. Han får ikke lov til dette, men det hjelper overraskende lite og si nei og dra han bort hver gang.

RED: Han går løs, vi går i skog - siste uka har jeg hatt bånd på mer og mer, for jeg orker ikke stå å vente på at han skal slikke på flekker.

Spørsmålet er - Går dette over? Roer det seg etter puberteten, eller er han kastreringsobjekt bare pga dette? (det er det når to som har fortalt meg at han er!)

Jeg er imot kastrering i hytt og pine, av alle dyr, jeg er klar over risikoer osv. Hvis kastrering kunne roet dette, er det jo vel og bra, men siden han er såpass 'soft' fra før av, er jeg kanskje litt redd for at han skal bli enda mykere? Han er ikke nervøs eller noe, bare en ganske myk hund.

Derfor håper jeg jo at dette skal gå over av seg selv. Kan jeg forvente det?

Er spesielt interessert i å høre fra dere som har vært borti det samme, evt hva dere gjorde og hvordan/når (hvis) dette gikk over.

Skrevet

Det viktigste er at du IKKE lar han henge seg opp i tiss osv, for det gjør han bare ennå mer fokusert på det. Så heretter har du han i bånd og hindrer han i å kose seg med tisseflekker. Heller ikke la han hilse mye på fremmede hunder, og får han snusedilla på kjente hunder så fjerner du han. Det er nå du legger grunnlaget for om han blir en grisegutt eller en grei gutt!

Skrevet

Nå har jeg desverre ingen gode råd. Men om du skal vurdere kastrering, hva med kjemisk eller chip kastrering istedetfor. For om det er en periode, så kanskje det er bedre for han, enn å kastrere han allerede nå :blink:

Skrevet

Det er kjempeviktig at du går med han i bånd så han ikke får muligheten til å stoppe og slikke og lukte og styre på med tisseflekker. Bare gå videre om han stopper opp, og ros han når han går ved siden av deg igjen. Det virker jo som han har blitt overfokusert på dette og at du må hjelpe han ut av denne greia. Jeg hadde en hann her i vinter som var fryktelig fokusert på tisseflekker i snøen. Han slikket og styrte på fordi han fikk lov til dette av eieren sin når de var på tur. Jeg gikk vel to tre turer med han, og dro han bare med meg når han startet med dette, så sluttet han. Så jeg ville hvertfall prøvd det først. Slitsomt når de holder på sånn, men prøv det før du kastrerer han. Som nevnt over finnes det jo kjemisk kastrering så du kan se om det har noen effekt på problemet.

Skrevet

Blant bekjentskaper som er hundeinstruktører har jeg fått det samme inntrykket som postene ovenfor representerer: At hunden skal la vær å markere/ hekte seg opp i avføring og urin, lukter etc, er en lærings/oppdragelsesgreie, og ikke noe man kastrerer for.Nærmest en selvfølge at tjenestehunder ikke får lov til slikt, forstår man.

Hvordan de fikser læringen i detalj har jeg ikke sett, men det handler visst ganske enkelt mest om at et "nei" blir respektert i utgangspunktet, på tur "neie`er" man så, og tar med hunden videre. Så ordner det seg visst etter et spann av tid, alt etter hvor stri bikkja er.

Selv har jeg brukt å putte dette inn i systemet med at hunden lærer at det fins to slags turer: sulletur, med kobbel i sele, og gå-pent tur, med oppkobling i halsbånd. Utenpå begge typer tur ligger kommandoen "næ-hei" (opplever meg selv som mindre kjeftete enn med "NEI" da, og det låter jo vakrere for andre som måtte høre) i betydningen "dropp det der"- hva det nå måtte være som fanger uønsket oppmerksomhet der og da..

(Tips: søke etter en tråd om atferdseffekter på kastrering/hanhund her inne, som gikk veldig bra i dybden på dette temaet.)

Skrevet

Hm, dette er noe jeg har lurt en del på, faktisk! Så jeg tar en spansk en og lurer inn et spørsmål eller to...

Stakkars N er jo fortsatt en liten valpetulling på 5 mnd, men han blir tiltagende interessert i søppelbøtter, lyktestolper, trær og stubber, spesielle steiner osv; rett og slett typiske tisseplasser. Han er helt rolig, bare snuser uten noe synlig tegn på opphisselse, men han er treeeeeig.

Nå er jeg sannsynligvis ofte litt streng med ham, fordi han er så rolig og sindig, og fordi jeg nok var litt uforberedt på å få valp (mer klar for hund, kan man si), så jeg tenker som regel at jeg må være flinkere til å la ham være valpete. Derfor har jeg latt ham snuse, og gjøre seg ferdig med sniffinga, og heller belønnet når han faktisk går videre. Det tar lang tid, og det ser ikke ut til at det bedrer seg, og jeg har en stygg mistanke om at han kjeder "jeg er flink bisk og snuser lenge, og så er jeg flink bisk og tar kontakt etterpå, og DA får jeg godbit", men jeg er rett og slett litt ukomfortabel med å dra ham etter meg :blink:

Burde jeg heller bare si "nei" og dra ham vekk fra stedet, og så belønne når han tar kontakt igjen? Og burde jeg nå starte med å gi ham litt tid, evt gå litt saktere når han stopper, eller bør jeg kjøre på og være streng mor som har 1 tempo uansett? Hvis han går i halsbånd m/kobbel vil jeg at det skal være mulig å gå mer eller mindre jevnt; jeg kan stoppe hvis han må gjøre fra seg, liksom, og går ofte over til sele (evt med langline) når det virker som om han føler for å virre litt i parker, drepe busker og såntno. Når jeg bruker sele får han flakse rundt som han vil (så lenge jeg kan gå normalt, og ikke blir dratt ut av stien), og stoppe for å lukte på blomstene (evt drepe dem) hvis han vil; men da virker han ofte mindre interessert i sånn snusing. Kanskje fordi det er færre som markerer der vi går sånne turer, siden det er snakk om felles turområde for mange hunder, eller kanskje fordi turen i seg selv blir så interessant når han får tulle litt at lukting faller nedover på prioriteringslista til tomsingen...?

Skrevet

Ideelt sett ville jeg først lært ham "nei", eller "slutt med det du gjør og kom til meg"-kommando, og heller brukt den enn å dra ham med deg. Hvis du ikke vil han skal snuse der og da, ikke la ham gå bort til stedet i det hele tatt. Slik det er nå så tror jeg faktisk du belønner at han snuser, ja... :blink:

Når jeg går tur med Odin får han snuse noen steder, noen ikke. Hvis han stopper for å snuse og jeg ikke har tid eller det ikke "passer meg", så sier jeg bare "kom", og strammer båndet lett. Nå er han 4 år og greit oppdratt da, så det tar nok litt tid å få en valp til å skjønne greia. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...