Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsom oppførsel - hormoner?


minimoo

Recommended Posts

Hei hundefolk :blink:

Jeg har en 8 mnd gammel jack russell som er en utrolig herlig gutt. Han er super på alle måter.

Rolig inne, liker å jobbe, lærevillig og lærenem, flott hund, veldig myk til jack å være, en fryd å jobbe med, lydig, kommer på innkalling (med unntak av problemet som vil nevnes lenger ned), leker fint med andre hunder, store som små, ingen problemer overhodet - unntatt:

Han har blitt opphengt i tisseflekker, og tiss generelt. Hannhund som tispe. Det snuses, slikkes, hakker tenner og skummer. Alt foregår veldig rolig, ikke noe stress el. men fy flate så slitsomt det er!

Det samme med hunder han hilser på, stort sett er det snusing og slikking han vil gjøre - ikke leke. Han får ikke lov til dette, men det hjelper overraskende lite og si nei og dra han bort hver gang.

RED: Han går løs, vi går i skog - siste uka har jeg hatt bånd på mer og mer, for jeg orker ikke stå å vente på at han skal slikke på flekker.

Spørsmålet er - Går dette over? Roer det seg etter puberteten, eller er han kastreringsobjekt bare pga dette? (det er det når to som har fortalt meg at han er!)

Jeg er imot kastrering i hytt og pine, av alle dyr, jeg er klar over risikoer osv. Hvis kastrering kunne roet dette, er det jo vel og bra, men siden han er såpass 'soft' fra før av, er jeg kanskje litt redd for at han skal bli enda mykere? Han er ikke nervøs eller noe, bare en ganske myk hund.

Derfor håper jeg jo at dette skal gå over av seg selv. Kan jeg forvente det?

Er spesielt interessert i å høre fra dere som har vært borti det samme, evt hva dere gjorde og hvordan/når (hvis) dette gikk over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at du IKKE lar han henge seg opp i tiss osv, for det gjør han bare ennå mer fokusert på det. Så heretter har du han i bånd og hindrer han i å kose seg med tisseflekker. Heller ikke la han hilse mye på fremmede hunder, og får han snusedilla på kjente hunder så fjerner du han. Det er nå du legger grunnlaget for om han blir en grisegutt eller en grei gutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg desverre ingen gode råd. Men om du skal vurdere kastrering, hva med kjemisk eller chip kastrering istedetfor. For om det er en periode, så kanskje det er bedre for han, enn å kastrere han allerede nå :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempeviktig at du går med han i bånd så han ikke får muligheten til å stoppe og slikke og lukte og styre på med tisseflekker. Bare gå videre om han stopper opp, og ros han når han går ved siden av deg igjen. Det virker jo som han har blitt overfokusert på dette og at du må hjelpe han ut av denne greia. Jeg hadde en hann her i vinter som var fryktelig fokusert på tisseflekker i snøen. Han slikket og styrte på fordi han fikk lov til dette av eieren sin når de var på tur. Jeg gikk vel to tre turer med han, og dro han bare med meg når han startet med dette, så sluttet han. Så jeg ville hvertfall prøvd det først. Slitsomt når de holder på sånn, men prøv det før du kastrerer han. Som nevnt over finnes det jo kjemisk kastrering så du kan se om det har noen effekt på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant bekjentskaper som er hundeinstruktører har jeg fått det samme inntrykket som postene ovenfor representerer: At hunden skal la vær å markere/ hekte seg opp i avføring og urin, lukter etc, er en lærings/oppdragelsesgreie, og ikke noe man kastrerer for.Nærmest en selvfølge at tjenestehunder ikke får lov til slikt, forstår man.

Hvordan de fikser læringen i detalj har jeg ikke sett, men det handler visst ganske enkelt mest om at et "nei" blir respektert i utgangspunktet, på tur "neie`er" man så, og tar med hunden videre. Så ordner det seg visst etter et spann av tid, alt etter hvor stri bikkja er.

Selv har jeg brukt å putte dette inn i systemet med at hunden lærer at det fins to slags turer: sulletur, med kobbel i sele, og gå-pent tur, med oppkobling i halsbånd. Utenpå begge typer tur ligger kommandoen "næ-hei" (opplever meg selv som mindre kjeftete enn med "NEI" da, og det låter jo vakrere for andre som måtte høre) i betydningen "dropp det der"- hva det nå måtte være som fanger uønsket oppmerksomhet der og da..

(Tips: søke etter en tråd om atferdseffekter på kastrering/hanhund her inne, som gikk veldig bra i dybden på dette temaet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, dette er noe jeg har lurt en del på, faktisk! Så jeg tar en spansk en og lurer inn et spørsmål eller to...

Stakkars N er jo fortsatt en liten valpetulling på 5 mnd, men han blir tiltagende interessert i søppelbøtter, lyktestolper, trær og stubber, spesielle steiner osv; rett og slett typiske tisseplasser. Han er helt rolig, bare snuser uten noe synlig tegn på opphisselse, men han er treeeeeig.

Nå er jeg sannsynligvis ofte litt streng med ham, fordi han er så rolig og sindig, og fordi jeg nok var litt uforberedt på å få valp (mer klar for hund, kan man si), så jeg tenker som regel at jeg må være flinkere til å la ham være valpete. Derfor har jeg latt ham snuse, og gjøre seg ferdig med sniffinga, og heller belønnet når han faktisk går videre. Det tar lang tid, og det ser ikke ut til at det bedrer seg, og jeg har en stygg mistanke om at han kjeder "jeg er flink bisk og snuser lenge, og så er jeg flink bisk og tar kontakt etterpå, og DA får jeg godbit", men jeg er rett og slett litt ukomfortabel med å dra ham etter meg :blink:

Burde jeg heller bare si "nei" og dra ham vekk fra stedet, og så belønne når han tar kontakt igjen? Og burde jeg nå starte med å gi ham litt tid, evt gå litt saktere når han stopper, eller bør jeg kjøre på og være streng mor som har 1 tempo uansett? Hvis han går i halsbånd m/kobbel vil jeg at det skal være mulig å gå mer eller mindre jevnt; jeg kan stoppe hvis han må gjøre fra seg, liksom, og går ofte over til sele (evt med langline) når det virker som om han føler for å virre litt i parker, drepe busker og såntno. Når jeg bruker sele får han flakse rundt som han vil (så lenge jeg kan gå normalt, og ikke blir dratt ut av stien), og stoppe for å lukte på blomstene (evt drepe dem) hvis han vil; men da virker han ofte mindre interessert i sånn snusing. Kanskje fordi det er færre som markerer der vi går sånne turer, siden det er snakk om felles turområde for mange hunder, eller kanskje fordi turen i seg selv blir så interessant når han får tulle litt at lukting faller nedover på prioriteringslista til tomsingen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt sett ville jeg først lært ham "nei", eller "slutt med det du gjør og kom til meg"-kommando, og heller brukt den enn å dra ham med deg. Hvis du ikke vil han skal snuse der og da, ikke la ham gå bort til stedet i det hele tatt. Slik det er nå så tror jeg faktisk du belønner at han snuser, ja... :blink:

Når jeg går tur med Odin får han snuse noen steder, noen ikke. Hvis han stopper for å snuse og jeg ikke har tid eller det ikke "passer meg", så sier jeg bare "kom", og strammer båndet lett. Nå er han 4 år og greit oppdratt da, så det tar nok litt tid å få en valp til å skjønne greia. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...