Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsom oppførsel - hormoner?


minimoo

Recommended Posts

Skrevet

Hei hundefolk :blink:

Jeg har en 8 mnd gammel jack russell som er en utrolig herlig gutt. Han er super på alle måter.

Rolig inne, liker å jobbe, lærevillig og lærenem, flott hund, veldig myk til jack å være, en fryd å jobbe med, lydig, kommer på innkalling (med unntak av problemet som vil nevnes lenger ned), leker fint med andre hunder, store som små, ingen problemer overhodet - unntatt:

Han har blitt opphengt i tisseflekker, og tiss generelt. Hannhund som tispe. Det snuses, slikkes, hakker tenner og skummer. Alt foregår veldig rolig, ikke noe stress el. men fy flate så slitsomt det er!

Det samme med hunder han hilser på, stort sett er det snusing og slikking han vil gjøre - ikke leke. Han får ikke lov til dette, men det hjelper overraskende lite og si nei og dra han bort hver gang.

RED: Han går løs, vi går i skog - siste uka har jeg hatt bånd på mer og mer, for jeg orker ikke stå å vente på at han skal slikke på flekker.

Spørsmålet er - Går dette over? Roer det seg etter puberteten, eller er han kastreringsobjekt bare pga dette? (det er det når to som har fortalt meg at han er!)

Jeg er imot kastrering i hytt og pine, av alle dyr, jeg er klar over risikoer osv. Hvis kastrering kunne roet dette, er det jo vel og bra, men siden han er såpass 'soft' fra før av, er jeg kanskje litt redd for at han skal bli enda mykere? Han er ikke nervøs eller noe, bare en ganske myk hund.

Derfor håper jeg jo at dette skal gå over av seg selv. Kan jeg forvente det?

Er spesielt interessert i å høre fra dere som har vært borti det samme, evt hva dere gjorde og hvordan/når (hvis) dette gikk over.

Skrevet

Det viktigste er at du IKKE lar han henge seg opp i tiss osv, for det gjør han bare ennå mer fokusert på det. Så heretter har du han i bånd og hindrer han i å kose seg med tisseflekker. Heller ikke la han hilse mye på fremmede hunder, og får han snusedilla på kjente hunder så fjerner du han. Det er nå du legger grunnlaget for om han blir en grisegutt eller en grei gutt!

Skrevet

Nå har jeg desverre ingen gode råd. Men om du skal vurdere kastrering, hva med kjemisk eller chip kastrering istedetfor. For om det er en periode, så kanskje det er bedre for han, enn å kastrere han allerede nå :blink:

Skrevet

Det er kjempeviktig at du går med han i bånd så han ikke får muligheten til å stoppe og slikke og lukte og styre på med tisseflekker. Bare gå videre om han stopper opp, og ros han når han går ved siden av deg igjen. Det virker jo som han har blitt overfokusert på dette og at du må hjelpe han ut av denne greia. Jeg hadde en hann her i vinter som var fryktelig fokusert på tisseflekker i snøen. Han slikket og styrte på fordi han fikk lov til dette av eieren sin når de var på tur. Jeg gikk vel to tre turer med han, og dro han bare med meg når han startet med dette, så sluttet han. Så jeg ville hvertfall prøvd det først. Slitsomt når de holder på sånn, men prøv det før du kastrerer han. Som nevnt over finnes det jo kjemisk kastrering så du kan se om det har noen effekt på problemet.

Skrevet

Blant bekjentskaper som er hundeinstruktører har jeg fått det samme inntrykket som postene ovenfor representerer: At hunden skal la vær å markere/ hekte seg opp i avføring og urin, lukter etc, er en lærings/oppdragelsesgreie, og ikke noe man kastrerer for.Nærmest en selvfølge at tjenestehunder ikke får lov til slikt, forstår man.

Hvordan de fikser læringen i detalj har jeg ikke sett, men det handler visst ganske enkelt mest om at et "nei" blir respektert i utgangspunktet, på tur "neie`er" man så, og tar med hunden videre. Så ordner det seg visst etter et spann av tid, alt etter hvor stri bikkja er.

Selv har jeg brukt å putte dette inn i systemet med at hunden lærer at det fins to slags turer: sulletur, med kobbel i sele, og gå-pent tur, med oppkobling i halsbånd. Utenpå begge typer tur ligger kommandoen "næ-hei" (opplever meg selv som mindre kjeftete enn med "NEI" da, og det låter jo vakrere for andre som måtte høre) i betydningen "dropp det der"- hva det nå måtte være som fanger uønsket oppmerksomhet der og da..

(Tips: søke etter en tråd om atferdseffekter på kastrering/hanhund her inne, som gikk veldig bra i dybden på dette temaet.)

Skrevet

Hm, dette er noe jeg har lurt en del på, faktisk! Så jeg tar en spansk en og lurer inn et spørsmål eller to...

Stakkars N er jo fortsatt en liten valpetulling på 5 mnd, men han blir tiltagende interessert i søppelbøtter, lyktestolper, trær og stubber, spesielle steiner osv; rett og slett typiske tisseplasser. Han er helt rolig, bare snuser uten noe synlig tegn på opphisselse, men han er treeeeeig.

Nå er jeg sannsynligvis ofte litt streng med ham, fordi han er så rolig og sindig, og fordi jeg nok var litt uforberedt på å få valp (mer klar for hund, kan man si), så jeg tenker som regel at jeg må være flinkere til å la ham være valpete. Derfor har jeg latt ham snuse, og gjøre seg ferdig med sniffinga, og heller belønnet når han faktisk går videre. Det tar lang tid, og det ser ikke ut til at det bedrer seg, og jeg har en stygg mistanke om at han kjeder "jeg er flink bisk og snuser lenge, og så er jeg flink bisk og tar kontakt etterpå, og DA får jeg godbit", men jeg er rett og slett litt ukomfortabel med å dra ham etter meg :blink:

Burde jeg heller bare si "nei" og dra ham vekk fra stedet, og så belønne når han tar kontakt igjen? Og burde jeg nå starte med å gi ham litt tid, evt gå litt saktere når han stopper, eller bør jeg kjøre på og være streng mor som har 1 tempo uansett? Hvis han går i halsbånd m/kobbel vil jeg at det skal være mulig å gå mer eller mindre jevnt; jeg kan stoppe hvis han må gjøre fra seg, liksom, og går ofte over til sele (evt med langline) når det virker som om han føler for å virre litt i parker, drepe busker og såntno. Når jeg bruker sele får han flakse rundt som han vil (så lenge jeg kan gå normalt, og ikke blir dratt ut av stien), og stoppe for å lukte på blomstene (evt drepe dem) hvis han vil; men da virker han ofte mindre interessert i sånn snusing. Kanskje fordi det er færre som markerer der vi går sånne turer, siden det er snakk om felles turområde for mange hunder, eller kanskje fordi turen i seg selv blir så interessant når han får tulle litt at lukting faller nedover på prioriteringslista til tomsingen...?

Skrevet

Ideelt sett ville jeg først lært ham "nei", eller "slutt med det du gjør og kom til meg"-kommando, og heller brukt den enn å dra ham med deg. Hvis du ikke vil han skal snuse der og da, ikke la ham gå bort til stedet i det hele tatt. Slik det er nå så tror jeg faktisk du belønner at han snuser, ja... :blink:

Når jeg går tur med Odin får han snuse noen steder, noen ikke. Hvis han stopper for å snuse og jeg ikke har tid eller det ikke "passer meg", så sier jeg bare "kom", og strammer båndet lett. Nå er han 4 år og greit oppdratt da, så det tar nok litt tid å få en valp til å skjønne greia. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...