Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsom oppførsel - hormoner?


minimoo

Recommended Posts

Hei hundefolk :blink:

Jeg har en 8 mnd gammel jack russell som er en utrolig herlig gutt. Han er super på alle måter.

Rolig inne, liker å jobbe, lærevillig og lærenem, flott hund, veldig myk til jack å være, en fryd å jobbe med, lydig, kommer på innkalling (med unntak av problemet som vil nevnes lenger ned), leker fint med andre hunder, store som små, ingen problemer overhodet - unntatt:

Han har blitt opphengt i tisseflekker, og tiss generelt. Hannhund som tispe. Det snuses, slikkes, hakker tenner og skummer. Alt foregår veldig rolig, ikke noe stress el. men fy flate så slitsomt det er!

Det samme med hunder han hilser på, stort sett er det snusing og slikking han vil gjøre - ikke leke. Han får ikke lov til dette, men det hjelper overraskende lite og si nei og dra han bort hver gang.

RED: Han går løs, vi går i skog - siste uka har jeg hatt bånd på mer og mer, for jeg orker ikke stå å vente på at han skal slikke på flekker.

Spørsmålet er - Går dette over? Roer det seg etter puberteten, eller er han kastreringsobjekt bare pga dette? (det er det når to som har fortalt meg at han er!)

Jeg er imot kastrering i hytt og pine, av alle dyr, jeg er klar over risikoer osv. Hvis kastrering kunne roet dette, er det jo vel og bra, men siden han er såpass 'soft' fra før av, er jeg kanskje litt redd for at han skal bli enda mykere? Han er ikke nervøs eller noe, bare en ganske myk hund.

Derfor håper jeg jo at dette skal gå over av seg selv. Kan jeg forvente det?

Er spesielt interessert i å høre fra dere som har vært borti det samme, evt hva dere gjorde og hvordan/når (hvis) dette gikk over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at du IKKE lar han henge seg opp i tiss osv, for det gjør han bare ennå mer fokusert på det. Så heretter har du han i bånd og hindrer han i å kose seg med tisseflekker. Heller ikke la han hilse mye på fremmede hunder, og får han snusedilla på kjente hunder så fjerner du han. Det er nå du legger grunnlaget for om han blir en grisegutt eller en grei gutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg desverre ingen gode råd. Men om du skal vurdere kastrering, hva med kjemisk eller chip kastrering istedetfor. For om det er en periode, så kanskje det er bedre for han, enn å kastrere han allerede nå :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempeviktig at du går med han i bånd så han ikke får muligheten til å stoppe og slikke og lukte og styre på med tisseflekker. Bare gå videre om han stopper opp, og ros han når han går ved siden av deg igjen. Det virker jo som han har blitt overfokusert på dette og at du må hjelpe han ut av denne greia. Jeg hadde en hann her i vinter som var fryktelig fokusert på tisseflekker i snøen. Han slikket og styrte på fordi han fikk lov til dette av eieren sin når de var på tur. Jeg gikk vel to tre turer med han, og dro han bare med meg når han startet med dette, så sluttet han. Så jeg ville hvertfall prøvd det først. Slitsomt når de holder på sånn, men prøv det før du kastrerer han. Som nevnt over finnes det jo kjemisk kastrering så du kan se om det har noen effekt på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant bekjentskaper som er hundeinstruktører har jeg fått det samme inntrykket som postene ovenfor representerer: At hunden skal la vær å markere/ hekte seg opp i avføring og urin, lukter etc, er en lærings/oppdragelsesgreie, og ikke noe man kastrerer for.Nærmest en selvfølge at tjenestehunder ikke får lov til slikt, forstår man.

Hvordan de fikser læringen i detalj har jeg ikke sett, men det handler visst ganske enkelt mest om at et "nei" blir respektert i utgangspunktet, på tur "neie`er" man så, og tar med hunden videre. Så ordner det seg visst etter et spann av tid, alt etter hvor stri bikkja er.

Selv har jeg brukt å putte dette inn i systemet med at hunden lærer at det fins to slags turer: sulletur, med kobbel i sele, og gå-pent tur, med oppkobling i halsbånd. Utenpå begge typer tur ligger kommandoen "næ-hei" (opplever meg selv som mindre kjeftete enn med "NEI" da, og det låter jo vakrere for andre som måtte høre) i betydningen "dropp det der"- hva det nå måtte være som fanger uønsket oppmerksomhet der og da..

(Tips: søke etter en tråd om atferdseffekter på kastrering/hanhund her inne, som gikk veldig bra i dybden på dette temaet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, dette er noe jeg har lurt en del på, faktisk! Så jeg tar en spansk en og lurer inn et spørsmål eller to...

Stakkars N er jo fortsatt en liten valpetulling på 5 mnd, men han blir tiltagende interessert i søppelbøtter, lyktestolper, trær og stubber, spesielle steiner osv; rett og slett typiske tisseplasser. Han er helt rolig, bare snuser uten noe synlig tegn på opphisselse, men han er treeeeeig.

Nå er jeg sannsynligvis ofte litt streng med ham, fordi han er så rolig og sindig, og fordi jeg nok var litt uforberedt på å få valp (mer klar for hund, kan man si), så jeg tenker som regel at jeg må være flinkere til å la ham være valpete. Derfor har jeg latt ham snuse, og gjøre seg ferdig med sniffinga, og heller belønnet når han faktisk går videre. Det tar lang tid, og det ser ikke ut til at det bedrer seg, og jeg har en stygg mistanke om at han kjeder "jeg er flink bisk og snuser lenge, og så er jeg flink bisk og tar kontakt etterpå, og DA får jeg godbit", men jeg er rett og slett litt ukomfortabel med å dra ham etter meg :blink:

Burde jeg heller bare si "nei" og dra ham vekk fra stedet, og så belønne når han tar kontakt igjen? Og burde jeg nå starte med å gi ham litt tid, evt gå litt saktere når han stopper, eller bør jeg kjøre på og være streng mor som har 1 tempo uansett? Hvis han går i halsbånd m/kobbel vil jeg at det skal være mulig å gå mer eller mindre jevnt; jeg kan stoppe hvis han må gjøre fra seg, liksom, og går ofte over til sele (evt med langline) når det virker som om han føler for å virre litt i parker, drepe busker og såntno. Når jeg bruker sele får han flakse rundt som han vil (så lenge jeg kan gå normalt, og ikke blir dratt ut av stien), og stoppe for å lukte på blomstene (evt drepe dem) hvis han vil; men da virker han ofte mindre interessert i sånn snusing. Kanskje fordi det er færre som markerer der vi går sånne turer, siden det er snakk om felles turområde for mange hunder, eller kanskje fordi turen i seg selv blir så interessant når han får tulle litt at lukting faller nedover på prioriteringslista til tomsingen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt sett ville jeg først lært ham "nei", eller "slutt med det du gjør og kom til meg"-kommando, og heller brukt den enn å dra ham med deg. Hvis du ikke vil han skal snuse der og da, ikke la ham gå bort til stedet i det hele tatt. Slik det er nå så tror jeg faktisk du belønner at han snuser, ja... :blink:

Når jeg går tur med Odin får han snuse noen steder, noen ikke. Hvis han stopper for å snuse og jeg ikke har tid eller det ikke "passer meg", så sier jeg bare "kom", og strammer båndet lett. Nå er han 4 år og greit oppdratt da, så det tar nok litt tid å få en valp til å skjønne greia. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...