Gå til innhold
Hundesonen.no

To store hannhunder sammen, går det?


Evelzz

Recommended Posts

Jeg har et dilemma... Et skikkelig, skikkelig stort dilemma....!

Jeg har en liten dalmatinervalp boende her for tiden. Han skulle opprinnelig bare være her noen uker for sosialiseringens skyld, men nå sliter jeg litt.... Småen er nemlig helt herlig. Han er skikkelig gullegod, og han har en personlighet som tiltaler meg veldig. I tillegg virker det som andre hunden her har fått seg et skikkelig løft etter småen kom i hus...Med andre ord er det bare fryd og gammen her hjemme om dagen...

Kan man seriøst sende noe sånt fra seg? :D Jeg er superforelsket i småen, og jeg føler at dette er en gullkantet sjanse til å få en utrolig hund til med tiden. Han er ikke bare valpesøt liksom (joda, han er det og egentlig :D ), han er bare generelt god, og jeg føler denne berømte kjemien stemmer skrekkelig godt (desverre?).

Så kommer vi til problemene, og spørsmålene jeg håper dere kan hjelpe meg å svare på:

Hvordan er livet med to store hannhunder sammen? - Går det greit hundene imellom, eller er det mye krangling og sjalusi?

Er det klinisk mulig å gå på tur med to store hannkrek når man ikke er ekstremt sterk selv, og man snakker om en sta rase som gjerne kan finne på en del sprell?

Er sjansen stor for at gutta kan bli skikkelig uvenner eller noe, med tanke på at de er så jevn i alder? (valp 3 mnd, unghund 15 mnd)

Kan man fungere greit med en valp og en aktiv hund som trenger sitt i hverdagen? Småen kan jo ikke være med på noe særlig på mange måneder enda, hva gjør man da liksom?

Er det ikke ekstremt mye vanskeligere å få pass til to store krek enn ett?

Hjelp? :D

DSC01739.jpg

0382.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nok ikke svare deg på hannhund/hannhund problematikken, men kan vel si noe om valp/voksen hund i hverdagen.

Her hos oss er valpen med på alt som den eldste er med på. Heldigvis er hun trygg og grei i bur, så når vi har bilen med, slapper hun godt av når hun kommer i buret. Dessuten tenker jeg alltid på hennes begrensinger når det gjelder turer, da tar jeg med sekk. Ellers kan jeg bare si at det fungerer helt supert her! :D

Ang pass, tror jeg nok det kan bli litt mer stress å få pass til to enn en. Jeg sliter med det samme selv, men det man kan gjøre er jo å plassere dem hver for seg evt, eller sammen på kennel. Nå har jeg ikke tenkt å dra noen steder før til høsten, og da kommer jeg til å begynne i god tid, for å finne pass :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal svare så godt jeg kan,har jo to hanhunder her.En berner sennen og en schafer, det skiller fire måneder på de to med berneren som eldst.De har vært sammen siden yngstemann var tre måneder,og foreløpig vil jeg si det har gått veldig bra.De nærmer seg nå fire år.

To små sammenstøt har de hatt,men ikke verre enn at jeg har skilt dem med stemmebruk . En av grunnene til at det går så bra er nok at schaferen er veldig myk og forsiktig av seg selv om han nå har begynt å svare littegrann på tiltale :D

Ingen problemer i det daglige,heller ikke med løpetids tispe innom huset...de oppfører seg gutta :D

Hadde det ikke vært mulig å gå tur med dem sammen kunne de nok heller ikke vært her begge to... Jeg er vel heller ingen diger muskelbunt,og fysisk er nok de to sterkere enn meg,men det de ikke vet har de heller ikke vondt av tenker jeg :D

Så lenge jeg ikke er sløv på tur,men følger med på det vi ser/møter så forventer jeg heller ikke problemer fremover. Har planer om å skaffe meg ennå en også jeg og ser ikke på det som noe problem heller..

Når det gjelder pass så har jeg bestemt å ikke reise hvis de ikke kan bli med...fordi det er svært,svært få jeg vil overlate dem til rett å slett :D

Så det problemet har jeg ikke hatt,enn så lenge... :D

Lykke til med avgjørelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke du skal bekymre deg noe for det i det hele tatt :D

Du er jo sjefen, og så lenge begge er fult klare over det, og de i tillegg vokser opp sammen, tror jeg iallefall ikke du kommer til å ha noen "hannhund"problematikk. Jeg har selv to rimelig unge hannhunder (en på snart 2 år, en på 1 år) og det har aldri vært noe tull dem i mellom, selv om begge er rimelig inne i puberteten. Ang. plass er det jo klart at to hunder tar opp mer enn en, men.. det så grusomt mye plass opptar jo ikke en Dalmatiner heller, er jo ikke snakk om en GD :D og med å gå tur, så er det vel egentlig bare opp til deg og treningen, uansett hvilke hunder det gjelder :D

Tror det kommer til å funke veldig bra, og om du føler dere har en "perfekt" kjemi, er det vel ikke et spm? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan gå veldig bra og det kan gå helt galt. Du kan ende opp med to bestevenner og du kan ende opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre i det heletatt og må ha et adskilt hundehold. Hva gjør du om det siste skjer? Er det et hundehold du kan leve med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, man får det oftest til å fungere hvis man vil.

ja du kan fint gå tur med 2 (hann)hunder, så lenge de har noe oppdragelse.... Går fint tur med 2-4 hunder samtidig, men da må de være trent til det, og faktisk høre etter... Den treninga tar man hvis man er innstillt på at det skal funke å gå med flere hudner:)

Hos oss har vi nå 4 hannhunder fra 14 mnd - 6 år (og to tisper), det er ytterst lite tull gutta i mellom, det var litt bråk da de to eldste bytta rang, men aldri sånn at jeg måtte holde de fra hverandre, og aldri blod. Klart, det KAN bli bråk, men det er ikke noe vi går å tenker på i hverdagen.

Jeg synes ikke det var noe problem med valp og krevende hund(er) fra før, men det tror jeg kommer helt an på hva man er innstillt på altså.

Bilde0109.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hanner, Hampus født april 06, og Linus født november 06.

Hos oss er det aldri tull og krangling, våre er bestiser og vel så det.

Men klart, det kan gå begge veier, akkurat som det kan med 2 hunder av forskjellig kjønn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips og svar.. :D

Tror ikke du skal bekymre deg noe for det i det hele tatt :D

Du er jo sjefen, og så lenge begge er fult klare over det, og de i tillegg vokser opp sammen, tror jeg iallefall ikke du kommer til å ha noen "hannhund"problematikk. Jeg har selv to rimelig unge hannhunder (en på snart 2 år, en på 1 år) og det har aldri vært noe tull dem i mellom, selv om begge er rimelig inne i puberteten. Ang. plass er det jo klart at to hunder tar opp mer enn en, men.. det så grusomt mye plass opptar jo ikke en Dalmatiner heller, er jo ikke snakk om en GD :D og med å gå tur, så er det vel egentlig bare opp til deg og treningen, uansett hvilke hunder det gjelder :D

Tror det kommer til å funke veldig bra, og om du føler dere har en "perfekt" kjemi, er det vel ikke et spm? :)

Hihi, hadde bare hjertet fått bestemme hadde det ikke vært noe spørsmål i det hele tatt :D Føler bare at det er litt tidlig med to såpass store og krevende hunder når både de og jeg er såpass ung liksom. Men så var det tilbake til denne kjemien da... ;) Går det an å fryse småen ned 2-3 år tror du? ;)

Det kan gå veldig bra og det kan gå helt galt. Du kan ende opp med to bestevenner og du kan ende opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre i det heletatt og må ha et adskilt hundehold. Hva gjør du om det siste skjer? Er det et hundehold du kan leve med?

Hadde jeg vært nødt, kunne jeg vel til nød overlevd kanskje, men det er så absolutt ikke et hundehold jeg drømmer om i det hele tatt... Har man kjøpt hund(er), så synes jeg man får ta konsekvensen av det.

Vi har to hanner, Hampus født april 06, og Linus født november 06.

Hos oss er det aldri tull og krangling, våre er bestiser og vel så det.

Men klart, det kan gå begge veier, akkurat som det kan med 2 hunder av forskjellig kjønn..

Så kjekt å lese at dine funker sammen :D Selvfølgelig kan to vilkårlige hunder gå dårlig sammen, men jeg bare føler at det er en større sjanse å ta med to av samme kjønn... Spesielt når de er såpass store og mektige som det disse er (vil bli).

Må tenke litt på det, men fornuften tilsier at dette ikke er verdens beste ide' sånn egentlig. Skulle jeg rådgitt en i samme situasjon, ville jeg gjerne bedt vedkommende vente til han eldste er voksen, og til man selv har et relativt stabilt liv med hus, bil og hjem kanskje. Men så er det dette hjertet da :D Det perfekte hadde jo vært om småen kunne fått eiere i nærheten? Må gruble litt til tror jeg, men takk for alle svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fnis* kan ikke si jeg er overrasket over at du lagde denne tråden :D

Har full forståelse for at det er vanskelig å sende det lille kreket fra seg igjen ja!

Men jeg ville ventet, du er ung, Euro er ung, og det er ikke godt å vite hvor vinden blåser deg etterhvert, slik har jeg det iallefall. Det med to hanner i hus tror jeg kommer til å gå veldig fint, Euro virker som en stødig kar på det området iallefall, men han er jo også bare unggutten enda, så det er ikke godt å vite hva som befinner seg over to-års stadiet heller.

Også må du jo huske på at du skal ha en mini-casper om noen år :lol::D

Så ut som Euro er flinkere til å gå pent i bånd en Casper, så da har du ett problem mindre, jeg vet iallefall at jeg kunne nok ikke gått noen (behagelig) tur med to Casperer som fjaser og trekker i hver sin retning, men dette går jo på treningsmotivasjonen også. Du vet jo hvor sterk en dalmisgutt er når han får noe for seg, så det x2 er heftige saker :P

For meg er nok det ideelle å få gutt nr 2 når C er rundt 4-5 år, min ueffektive trening har sikkert satt seg mer, han er kanskje hakket roligere, og jeg er kanskje en smule mer etablert. Men det er meg da.

Skikkelig rotete innlegg haha, ombestemmer meg mens jeg skriver og sånn, men ja... kanskje det er lurt å beholde lille Dime, iallefall om du synes det er like herlig om en måneds tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok vært litt usikker fordi den eldste er såpass ung fremdeles. Han er jo bare en unghund, og blir ikke voksen før han er rundt tre år, tenker jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja enn så søt han er lille valpen så tror jeg at jeg ville ventet et par år.

Enig med Lola jeg igrunn :)

Jeg ville nok vært litt usikker fordi den eldste er såpass ung fremdeles. Han er jo bare en unghund, og blir ikke voksen før han er rundt tre år, tenker jeg?

...tror aldri noensinne han eldste kommer til å bli voksen jeg... :D

Blææææ, dere har jo så rett alle sammen! Jeg vet jo det veldig godt egentlig, men er greit å få litt input fra andre sånn for å slå spikeren i kisten liksom...! Han er så så sinnsykt søt æsj... :lol: Valper er farlige, rett og slett..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarer vel ikke helt på spørsmålet ditt, men vi ventet med hund nr 2 til hannhunden vår var 3 år. Det angrer vi veldig på i dag da han er for godt vant med enebarn statusen og er langt ifra sammeflokk hunden som de andre to vi har og vi ser foreks svigers som har to , de skiller kun får måneder.

Det er mer styr og arbeid og ha to i tett alder med hverandre, men de knytter seg til hverandre på en annen måte og skaper, iallefall slik jeg har opplevd det, et bedre samhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit mange som har GD hanner med ikke så stor aldersforskjell, men selvsakt må man være konsekvent.

Selv er Kita 18mnd når jeg henter hjem min hund nr. 2 :) Hun er en rolig og avbalansert jente, så ser ikke på det som noe problem, så lenge man er realistisk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Charpi, valper er livsfarlige! Men i det minste får du litt plaster på valpesykesåret når du får ha en valp til låns på ubestemt tid, sånn egentlig er det jo kjempeideelt, har den mens den er på det søteste, og gir den fra seg når den begynner å bli en vill hormonbombe :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det meste har vi hatt 7 hannhunder sammen her i en alder fra 7mnd til 6år. Har aldri vært et problem. Per dags dato har vi 11 hunder hjemme, 4 av dem hannhunder resten er tisper. Men våre hunder er jo litt mindre, og av en litt annen rase. Poenget mitt er vel at det ikke bør være umulig å få til, med mindre du får en liten dominant j*vel i hus. Lykke til uansett! Søt var han (har jo tyvtittet i tråden!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarer vel ikke helt på spørsmålet ditt, men vi ventet med hund nr 2 til hannhunden vår var 3 år. Det angrer vi veldig på i dag da han er for godt vant med enebarn statusen og er langt ifra sammeflokk hunden som de andre to vi har og vi ser foreks svigers som har to , de skiller kun får måneder.

Det er mer styr og arbeid og ha to i tett alder med hverandre, men de knytter seg til hverandre på en annen måte og skaper, iallefall slik jeg har opplevd det, et bedre samhold.

Det var sånn jeg også tenkte, at det hadde blitt litt vanskligere å ta til seg en ny hund når den andre er vant til å være mammas eneste lille gutt! :ahappy: så jeg ville anbefalt å ha de fra de er små! Men det meste går på eieren, du burde være klar og sta på dette skal gå, som ei annen sa litt før meg så er det du som er sjefen! Så jeg tror det skal gå bra uansett hva du velger! Følg med på hundeviskeren! :ahappy: jeg er hvertfall et stooort fan av han! Har lært mye av å se og høre på hva man burde gjøre i forskjellige situasjoner.

det var noen herlige bilder forresten!

Lykke til! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det er mye enklere å ha to hanhunder av lik størrelse enn to i forskjellig strørrelse. Da går jeg selvsagt ut i fra at begge blir trent slik at det er mulig å lufte dem uten å gå med bremsefallskjerm eller anker da... For om de er nogenlunde jevnstore KAN man la dem ordne opp med rangdiskusjoner uten at det blir altfor stor fare for drap...

Vi hadde storpuddelen Ajax som var helt klar leder og mellompuddelen Mikki. ajax veide 25 kg, mikki 6 kg. Så ble Ajax skadet, og var borte på dyreklinikk etc i nesten en uke, og da han kom tilbake bestemte Mikki seg for at han var sjef. Det gikk dårlig kan man si, for Mikki hadde ikke vett på å gi seg, så vi ble nødt til å skille dem, for hvis ikke ville Ajax antagelig drept den lillle. Siden det er stor sjanse for at uhell i slike adskillelser når man har barn, (ups, jeg åpnet feil dør jeg mamma...) så ga jeg mellompuddelen til en venninne.

siden fikk vi blandinshunden Peik, som ble diiiiger, og der lot jeg dem rett og slett ordne opp selv. Nå var jo han valp da han kom i hus da, så Ajax var tre år eldre enn ham og ble omtrent pappa for ham, men de har hatt sine fighter likevel...

Nå har vi jo en situasjon med stor og liten igjen, Peik som er svær, og en dansk-svensk på 10 kg, og omtrent på samme alder også. Her KAN det bli problemer, men Flipp er så veldig leder, og Peik så tydelig underdog at jeg er egentlig ikke bekymret. Og om det skulle komme til en skikkelig fight, så er Flipp faktisk smart nok til å innse at han kan ikke vinne over noe som er så mye større, i motsetning til hva den dumme lille puddelen gjode.

Så min mening er at to store hanhunder er greit, så sant du har en viss styring på dem så klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
×
×
  • Opprett ny...