Ny hund, omplasseringshund?

[Isabel]

Da er det slik at kusina mi (med mor) kunne tenke seg en hund til (de har en Jack Russel Terrier fra för av, tispe, vennelig og snill) og nä tenker de ä hente hund nummer 2. fra et dyrehjem, siden det sitter haugevis av hunder her som trenger hjem. Iallefall, hva bör man generelt tenke pä, om man velger en hund fra et dyrehjem? (Dette er ikke en "hva slags hund burde de velge träd") men generelt hva bör man tenke pä, när man vil hente seg en hund fra dyrehjem? Fortell gjerne om erfaringer dere har gjort, godt og "vondt"!

[Pim]

Tja, har bare hatt to omplasseringshunder, og den ene kan jeg knapt huske, mens han andre var min første hund, og vel...nå kjente jeg ham fra før, fordi jeg hadde gått turer med ham for den forrige eieren, og jeg henta ham på en svært luguber kennel (som ble tvangsnedlagt noen år senere pga mishandling av hunder). Da jeg henta ham der, kjente jeg ham overhodet ikke igjen; han spiste hundekjeks (han hata hundekjeks), syns det var helt greit å klippe klørne (han kunne virkelig ikke fordra det), var veldig rolig (han var en ordentlig energisk kongepuddel) - nesten sedat. Dessuten var han skikkelig ustelt med lang, møkkete og sammentova pels. Få dager etter at vi henta ham, var han tilbake i toppform og syns igjen at hundekjeks og kloklipp var pyton, og lignet ikke i det hele tatt på den trøtte, medgjørlige bikkja vi hadde dratt med oss hjem. Etter den dagen hoppet han inn i alle biler som sto åpne, livredd for å bli forlatt (var ingen bilkjøringsfan).

Nå er jo dette på en måte en ganske trist historie, men jeg er helt sikker på at jeg aldri hadde fått lov til å kjøpe den hunden for en femhundrelapp med mindre jeg kjente ham fra før, og kunne fortelle at han definitivt ikke var slik han framsto på kennelen. Tror det uansett kan være noe forskjell på hvordan hunden framstår på en kennel, med mange andre hunder, og hvordan den fungerer i et hjemmemiljø. Skulle jeg hatt en ny omplasseringshund nå, ville jeg gått etter magefølelsen og valgt en hund jeg følte jeg hadde god kontakt med, rett og slett! Foreldrene mine har fortalt at omplasseringshunden de overtok fordi hun ville fungere fint i avlsprogrammet deres, aldri knyttet seg til sin nye familie; hun bare godtok at vi var der og ga henne mat og gikk turer med henne og sånn. Så kontakt/kjemi er kanskje lurt å ha på plass Og så hadde jeg spurt folka på kennelen om hvordan hunden var i dagliglivet (og vært mye mer nøye på at kennelen skal være ålreit; det ble mye ekstrakostnader og problemer med kronisk øyekatarr, brukket hale m/betennelse, stress/angst m.m fordi han ble forsømt og sannsynligvis mishandla av de som dreiv kennelen...), og jeg tror nesten jeg hadde insistert på å få snakke med forrige eiere direkte - for å vite hvorfor han blir omplassert, og hvilke problemer hunden har.

Når jeg tenker meg om, lurer jeg på om jeg hadde valgt en "pensjonert" hund, enten tispe som ikke skal avles på mer, eller utstillings-/konkurransehund som ikke fikser jobben lenger; men de sendes vel som regel ikke på dyrehjem...

[Isabel]

Ah, takk for tanker og erfaringsdeling!

"Problem" her er at familien tenkte ä hente en som kommer fra Spania/Grekenland/Ungarn (siden Tyskland henter inn mye hunder derifra) og da kommer de fra alle mulige kanter og kroker, omtrent ingen som vet noe om dem, eller hvordan de har levd..

Tror kanskje at pä slike hunder hvor man vet ekstremt lite mä man gjöre slik du sier, og bare gä etter magefölelsen.. (og ofte stemmer jo denne meget bra!)

[linniogamy]

Ah, takk for tanker og erfaringsdeling!

"Problem" her er at familien tenkte ä hente en som kommer fra Spania/Grekenland/Ungarn (siden Tyskland henter inn mye hunder derifra) og da kommer de fra alle mulige kanter og kroker, omtrent ingen som vet noe om dem, eller hvordan de har levd..

Tror kanskje at pä slike hunder hvor man vet ekstremt lite mä man gjöre slik du sier, og bare gä etter magefölelsen.. (og ofte stemmer jo denne meget bra!)

Vi har hund fra Spania som kommer fra ett omplasseringshjem i Tyskland. Hun er en herlig hund på alle måter, men tydelig att hun også har hvert igjennom endel. Det er litt rart og ikke vite hva som har skjedd med henne tidligere, hvorfor hun reagerer slik som hun gjør på ting ol.

Den største "utfordringen" vi har hatt med Bamba er vell å få hun til å fungere som en "normal" hund. Hun likte ikke å være inne - prøvde å komme seg ut og når vi først var ute ville hun ikke inn, hun sluker mat og vann til det er tomt (sikkert redd for att det skal forsvinne?), hatet båndet over alt på jord, viste ikke hvordan hun skulle oppføre seg inne (lå på bordet, bet i stoler, skrapte på dører ol)

Nå har vi hatt Bamba i 8 mnd og hun har tydelig forbedret seg. Men, vi har fortsatt en lang vei å gå

[Mami]

Jeg tenker: Spør om helse og om den har noen "nykker"(hvilke), hva hunden har gjort tidligere, hvilket inntrykk de har av den sammen med andre hunder, og med menneskene på kennelen+besøkende. Er den nervøs eller tøff? Rolig eller hyper. Hvordan leker den, og hvordan er den i forhold til tur/stell/foring.

Hvis de vet noe om dette, flott. Hvis ikke, som f.eks, i det tilfelle at hunden er nylig innkommet hittehund som ingen har meldt eierskap til.

- Be uansett om å få gå tur med hunden, kanskje også om å få se den leke med andre.

Minstekrav bør vel muligens for alles beste være å få tilbringe tid med hunden inne på kennelens område, og å få vite hvor den ble funnet og i hvilken tilstand + en bli gitt en kortfattet oversikt over hvordan den har vært generelt sett, og hvordan den evt. har utviklet/endret seg mens den har vært hos dem.

Som hund nr. 2 "til" deres første hund, ville jeg ha valgt en sterilisert hanne (eller de kan sterilisere når han har blitt husvarm og trygg på dem og hjemmet) som er over den første unghundperioden, og som passer henne i gemytt/lekestil.

Helst ikke en som absolutt vil være "top dog", siden gamla i huset bør slippe å bli "hund"set av inntrengeren.

Lfa hundene møtes for første gang utenfor hjemmet/de faste turområdene, og la gamla gå inn døra hjemme først (etter dem selv, da). Hold henne gjerne i et annet rom når den nye hunden gjør seg kjent med sitt nye hjem. Ta bort alt som hun kan komme til å vokte overfor en ny hund, og ha plassen hans klar + en skål med vann til ham, og en til henne (de kan dele så snart den første introduksjonen er over (noen timer, et par dager, det ser de an).

Ønsker dem lykke til med hund nr. 2.

Red. - Om det at informasjonen om hunden kan være begrenset hos kennelen.