Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund, omplasseringshund?


Isabel

Recommended Posts

Da er det slik at kusina mi (med mor) kunne tenke seg en hund til (de har en Jack Russel Terrier fra för av, tispe, vennelig og snill) og nä tenker de ä hente hund nummer 2. fra et dyrehjem, siden det sitter haugevis av hunder her som trenger hjem. Iallefall, hva bör man generelt tenke pä, om man velger en hund fra et dyrehjem? (Dette er ikke en "hva slags hund burde de velge träd") men generelt hva bör man tenke pä, när man vil hente seg en hund fra dyrehjem? Fortell gjerne om erfaringer dere har gjort, godt og "vondt"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har bare hatt to omplasseringshunder, og den ene kan jeg knapt huske, mens han andre var min første hund, og vel...nå kjente jeg ham fra før, fordi jeg hadde gått turer med ham for den forrige eieren, og jeg henta ham på en svært luguber kennel (som ble tvangsnedlagt noen år senere pga mishandling av hunder). Da jeg henta ham der, kjente jeg ham overhodet ikke igjen; han spiste hundekjeks (han hata hundekjeks), syns det var helt greit å klippe klørne (han kunne virkelig ikke fordra det), var veldig rolig (han var en ordentlig energisk kongepuddel) - nesten sedat. Dessuten var han skikkelig ustelt med lang, møkkete og sammentova pels. Få dager etter at vi henta ham, var han tilbake i toppform og syns igjen at hundekjeks og kloklipp var pyton, og lignet ikke i det hele tatt på den trøtte, medgjørlige bikkja vi hadde dratt med oss hjem. Etter den dagen hoppet han inn i alle biler som sto åpne, livredd for å bli forlatt (var ingen bilkjøringsfan).

Nå er jo dette på en måte en ganske trist historie, men jeg er helt sikker på at jeg aldri hadde fått lov til å kjøpe den hunden for en femhundrelapp med mindre jeg kjente ham fra før, og kunne fortelle at han definitivt ikke var slik han framsto på kennelen. Tror det uansett kan være noe forskjell på hvordan hunden framstår på en kennel, med mange andre hunder, og hvordan den fungerer i et hjemmemiljø. Skulle jeg hatt en ny omplasseringshund nå, ville jeg gått etter magefølelsen og valgt en hund jeg følte jeg hadde god kontakt med, rett og slett! Foreldrene mine har fortalt at omplasseringshunden de overtok fordi hun ville fungere fint i avlsprogrammet deres, aldri knyttet seg til sin nye familie; hun bare godtok at vi var der og ga henne mat og gikk turer med henne og sånn. Så kontakt/kjemi er kanskje lurt å ha på plass :ahappy: Og så hadde jeg spurt folka på kennelen om hvordan hunden var i dagliglivet (og vært mye mer nøye på at kennelen skal være ålreit; det ble mye ekstrakostnader og problemer med kronisk øyekatarr, brukket hale m/betennelse, stress/angst m.m fordi han ble forsømt og sannsynligvis mishandla av de som dreiv kennelen...), og jeg tror nesten jeg hadde insistert på å få snakke med forrige eiere direkte - for å vite hvorfor han blir omplassert, og hvilke problemer hunden har.

Når jeg tenker meg om, lurer jeg på om jeg hadde valgt en "pensjonert" hund, enten tispe som ikke skal avles på mer, eller utstillings-/konkurransehund som ikke fikser jobben lenger; men de sendes vel som regel ikke på dyrehjem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, takk for tanker og erfaringsdeling!

"Problem" her er at familien tenkte ä hente en som kommer fra Spania/Grekenland/Ungarn (siden Tyskland henter inn mye hunder derifra) og da kommer de fra alle mulige kanter og kroker, omtrent ingen som vet noe om dem, eller hvordan de har levd..

Tror kanskje at pä slike hunder hvor man vet ekstremt lite mä man gjöre slik du sier, og bare gä etter magefölelsen.. (og ofte stemmer jo denne meget bra!) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, takk for tanker og erfaringsdeling!

"Problem" her er at familien tenkte ä hente en som kommer fra Spania/Grekenland/Ungarn (siden Tyskland henter inn mye hunder derifra) og da kommer de fra alle mulige kanter og kroker, omtrent ingen som vet noe om dem, eller hvordan de har levd..

Tror kanskje at pä slike hunder hvor man vet ekstremt lite mä man gjöre slik du sier, og bare gä etter magefölelsen.. (og ofte stemmer jo denne meget bra!) :ahappy:

Vi har hund fra Spania som kommer fra ett omplasseringshjem i Tyskland. Hun er en herlig hund på alle måter, men tydelig att hun også har hvert igjennom endel. Det er litt rart og ikke vite hva som har skjedd med henne tidligere, hvorfor hun reagerer slik som hun gjør på ting ol.

Den største "utfordringen" vi har hatt med Bamba er vell å få hun til å fungere som en "normal" hund. Hun likte ikke å være inne - prøvde å komme seg ut og når vi først var ute ville hun ikke inn, hun sluker mat og vann til det er tomt (sikkert redd for att det skal forsvinne?), hatet båndet over alt på jord, viste ikke hvordan hun skulle oppføre seg inne (lå på bordet, bet i stoler, skrapte på dører ol)

Nå har vi hatt Bamba i 8 mnd og hun har tydelig forbedret seg. Men, vi har fortsatt en lang vei å gå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker: Spør om helse og om den har noen "nykker"(hvilke), hva hunden har gjort tidligere, hvilket inntrykk de har av den sammen med andre hunder, og med menneskene på kennelen+besøkende. Er den nervøs eller tøff? Rolig eller hyper. Hvordan leker den, og hvordan er den i forhold til tur/stell/foring.

Hvis de vet noe om dette, flott. Hvis ikke, som f.eks, i det tilfelle at hunden er nylig innkommet hittehund som ingen har meldt eierskap til.

- Be uansett om å få gå tur med hunden, kanskje også om å få se den leke med andre.

Minstekrav bør vel muligens for alles beste være å få tilbringe tid med hunden inne på kennelens område, og å få vite hvor den ble funnet og i hvilken tilstand + en bli gitt en kortfattet oversikt over hvordan den har vært generelt sett, og hvordan den evt. har utviklet/endret seg mens den har vært hos dem.

Som hund nr. 2 "til" deres første hund, ville jeg ha valgt en sterilisert hanne (eller de kan sterilisere når han har blitt husvarm og trygg på dem og hjemmet) som er over den første unghundperioden, og som passer henne i gemytt/lekestil.

Helst ikke en som absolutt vil være "top dog", siden gamla i huset bør slippe å bli "hund"set :) av inntrengeren.

Lfa hundene møtes for første gang utenfor hjemmet/de faste turområdene, og la gamla gå inn døra hjemme først (etter dem selv, da). Hold henne gjerne i et annet rom når den nye hunden gjør seg kjent med sitt nye hjem. Ta bort alt som hun kan komme til å vokte overfor en ny hund, og ha plassen hans klar + en skål med vann til ham, og en til henne (de kan dele så snart den første introduksjonen er over (noen timer, et par dager, det ser de an).

Ønsker dem lykke til med hund nr. 2. :wub:

Red. - Om det at informasjonen om hunden kan være begrenset hos kennelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...