Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund, omplasseringshund?


Isabel

Recommended Posts

Skrevet

Da er det slik at kusina mi (med mor) kunne tenke seg en hund til (de har en Jack Russel Terrier fra för av, tispe, vennelig og snill) og nä tenker de ä hente hund nummer 2. fra et dyrehjem, siden det sitter haugevis av hunder her som trenger hjem. Iallefall, hva bör man generelt tenke pä, om man velger en hund fra et dyrehjem? (Dette er ikke en "hva slags hund burde de velge träd") men generelt hva bör man tenke pä, när man vil hente seg en hund fra dyrehjem? Fortell gjerne om erfaringer dere har gjort, godt og "vondt"!

Skrevet

Tja, har bare hatt to omplasseringshunder, og den ene kan jeg knapt huske, mens han andre var min første hund, og vel...nå kjente jeg ham fra før, fordi jeg hadde gått turer med ham for den forrige eieren, og jeg henta ham på en svært luguber kennel (som ble tvangsnedlagt noen år senere pga mishandling av hunder). Da jeg henta ham der, kjente jeg ham overhodet ikke igjen; han spiste hundekjeks (han hata hundekjeks), syns det var helt greit å klippe klørne (han kunne virkelig ikke fordra det), var veldig rolig (han var en ordentlig energisk kongepuddel) - nesten sedat. Dessuten var han skikkelig ustelt med lang, møkkete og sammentova pels. Få dager etter at vi henta ham, var han tilbake i toppform og syns igjen at hundekjeks og kloklipp var pyton, og lignet ikke i det hele tatt på den trøtte, medgjørlige bikkja vi hadde dratt med oss hjem. Etter den dagen hoppet han inn i alle biler som sto åpne, livredd for å bli forlatt (var ingen bilkjøringsfan).

Nå er jo dette på en måte en ganske trist historie, men jeg er helt sikker på at jeg aldri hadde fått lov til å kjøpe den hunden for en femhundrelapp med mindre jeg kjente ham fra før, og kunne fortelle at han definitivt ikke var slik han framsto på kennelen. Tror det uansett kan være noe forskjell på hvordan hunden framstår på en kennel, med mange andre hunder, og hvordan den fungerer i et hjemmemiljø. Skulle jeg hatt en ny omplasseringshund nå, ville jeg gått etter magefølelsen og valgt en hund jeg følte jeg hadde god kontakt med, rett og slett! Foreldrene mine har fortalt at omplasseringshunden de overtok fordi hun ville fungere fint i avlsprogrammet deres, aldri knyttet seg til sin nye familie; hun bare godtok at vi var der og ga henne mat og gikk turer med henne og sånn. Så kontakt/kjemi er kanskje lurt å ha på plass :ahappy: Og så hadde jeg spurt folka på kennelen om hvordan hunden var i dagliglivet (og vært mye mer nøye på at kennelen skal være ålreit; det ble mye ekstrakostnader og problemer med kronisk øyekatarr, brukket hale m/betennelse, stress/angst m.m fordi han ble forsømt og sannsynligvis mishandla av de som dreiv kennelen...), og jeg tror nesten jeg hadde insistert på å få snakke med forrige eiere direkte - for å vite hvorfor han blir omplassert, og hvilke problemer hunden har.

Når jeg tenker meg om, lurer jeg på om jeg hadde valgt en "pensjonert" hund, enten tispe som ikke skal avles på mer, eller utstillings-/konkurransehund som ikke fikser jobben lenger; men de sendes vel som regel ikke på dyrehjem...

Skrevet

Ah, takk for tanker og erfaringsdeling!

"Problem" her er at familien tenkte ä hente en som kommer fra Spania/Grekenland/Ungarn (siden Tyskland henter inn mye hunder derifra) og da kommer de fra alle mulige kanter og kroker, omtrent ingen som vet noe om dem, eller hvordan de har levd..

Tror kanskje at pä slike hunder hvor man vet ekstremt lite mä man gjöre slik du sier, og bare gä etter magefölelsen.. (og ofte stemmer jo denne meget bra!) :ahappy:

Skrevet

Ah, takk for tanker og erfaringsdeling!

"Problem" her er at familien tenkte ä hente en som kommer fra Spania/Grekenland/Ungarn (siden Tyskland henter inn mye hunder derifra) og da kommer de fra alle mulige kanter og kroker, omtrent ingen som vet noe om dem, eller hvordan de har levd..

Tror kanskje at pä slike hunder hvor man vet ekstremt lite mä man gjöre slik du sier, og bare gä etter magefölelsen.. (og ofte stemmer jo denne meget bra!) :ahappy:

Vi har hund fra Spania som kommer fra ett omplasseringshjem i Tyskland. Hun er en herlig hund på alle måter, men tydelig att hun også har hvert igjennom endel. Det er litt rart og ikke vite hva som har skjedd med henne tidligere, hvorfor hun reagerer slik som hun gjør på ting ol.

Den største "utfordringen" vi har hatt med Bamba er vell å få hun til å fungere som en "normal" hund. Hun likte ikke å være inne - prøvde å komme seg ut og når vi først var ute ville hun ikke inn, hun sluker mat og vann til det er tomt (sikkert redd for att det skal forsvinne?), hatet båndet over alt på jord, viste ikke hvordan hun skulle oppføre seg inne (lå på bordet, bet i stoler, skrapte på dører ol)

Nå har vi hatt Bamba i 8 mnd og hun har tydelig forbedret seg. Men, vi har fortsatt en lang vei å gå :)

Skrevet

Jeg tenker: Spør om helse og om den har noen "nykker"(hvilke), hva hunden har gjort tidligere, hvilket inntrykk de har av den sammen med andre hunder, og med menneskene på kennelen+besøkende. Er den nervøs eller tøff? Rolig eller hyper. Hvordan leker den, og hvordan er den i forhold til tur/stell/foring.

Hvis de vet noe om dette, flott. Hvis ikke, som f.eks, i det tilfelle at hunden er nylig innkommet hittehund som ingen har meldt eierskap til.

- Be uansett om å få gå tur med hunden, kanskje også om å få se den leke med andre.

Minstekrav bør vel muligens for alles beste være å få tilbringe tid med hunden inne på kennelens område, og å få vite hvor den ble funnet og i hvilken tilstand + en bli gitt en kortfattet oversikt over hvordan den har vært generelt sett, og hvordan den evt. har utviklet/endret seg mens den har vært hos dem.

Som hund nr. 2 "til" deres første hund, ville jeg ha valgt en sterilisert hanne (eller de kan sterilisere når han har blitt husvarm og trygg på dem og hjemmet) som er over den første unghundperioden, og som passer henne i gemytt/lekestil.

Helst ikke en som absolutt vil være "top dog", siden gamla i huset bør slippe å bli "hund"set :) av inntrengeren.

Lfa hundene møtes for første gang utenfor hjemmet/de faste turområdene, og la gamla gå inn døra hjemme først (etter dem selv, da). Hold henne gjerne i et annet rom når den nye hunden gjør seg kjent med sitt nye hjem. Ta bort alt som hun kan komme til å vokte overfor en ny hund, og ha plassen hans klar + en skål med vann til ham, og en til henne (de kan dele så snart den første introduksjonen er over (noen timer, et par dager, det ser de an).

Ønsker dem lykke til med hund nr. 2. :wub:

Red. - Om det at informasjonen om hunden kan være begrenset hos kennelen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...