Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og muslimer


galnaste

Bør hunde-eiere faktisk vike for muslimer?  

35 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      2
    • Nei
      20
    • Kommer ann på situasjonen
      13


Recommended Posts

Ante ikke at muslimer lærer at de skal oppfatte hunder som skitne jeg, selv om jeg har inngifta muslimer i familien. Skjønner at de ikke er særlig religiøse de da, for de har hund selv. Og tok det veldig pent da de måtte tilbringe julekvelden sammen med en gris den gangen vi hadde det. (minigris) :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i gården er man ikke kommet lenger enn til det motsatte: å miljøtrene hunden i fht burka - dvs flagrende gevanter. Siden slikt ikke forekommer her vi bor til vanlig. Så jeg oppsøker "muslimske" bydeler når vi er i Oslo f.eks.

Da blir det mer opptatthet av kontakt og noe a la kindereggøvelse når gevantene nærmer seg. Det virker som damene har kjent seg trygge over mine grep rundt hunden. De passerer i hvert fall rolig, og stygge utfall fra muslimer har ikke forekommet.

Men at det fins folk som er utagerende i fht til hunder uansett religion og kultur - det opplever man jo av og til.

Hva med hunder og drosje - buss - trikk? - muslimske sjåfører? - dere som har erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og kjempedyret mitt bor jo midt mellom tøyen og grønland; vi går tur i området hver dag og vi er ofte nede i grønlandsleiret og går på kafe og lignende også. Jeg merker jo fra tid til annen at noen er redd for Garm, men vi har ham alltid på plass når vi går i sentrum, og vi tar samme hensyn til alle, dvs at vi går med ham inntil oss der det går mye folk. Har aldri opplevd noe kjipt fra folk som ikke er etnisk norske. Jeg har ærlig talt et større problem med de kara som har vokst fast i uteserveringa langs Grønlandsleiret og som alltid skal rope eller bjeffe etter Garm, eller kaster seg over ham for å hilse :ahappy:

Edit: Derimot har jeg hatt et par fine opplevelser, hvor foreldre som tydelig er redde for hunder, gjerne vil at Garm skal hilse på barna deres, så de ikke skal bli redde også :) Sånt varmer hjertet :)

(Min utheving) Hva ER det der med at folk skal bjeffe etter hundene? Det er kjempegøy med hund som svarer opp, for da får de jo ikke blod på tann :) Forøvrig har jeg hatt flest kjedelige opplevelser med Mannen i 45-60årene, gjerne ikledd friluftsklær og med en eller annen drittbikkje i enden av flexien, som mener at hundene må få "ordne opp sjæl". Jeg har heldigvis aldri opplevd noe lignende fra våre nye landsmenn, og tipper TS har hatt en enkeltstående uheldig opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg faktisk akkurat snakket med en pakistaner om dette her. Han kom bort til meg for å spørre om diverse hundegreier, for han hadde hatt hund før og hadde lyst på ny hund. Og han var muslim. Dette var forøvrig på Tøyen av alle steder også, et sted jeg er med jamne mellomrom og ser mye hund, men aldri sett noe negativt der (annet enn en dame som kjeftet på en annen en fordi hun hadde tatt frakk på hunden sin i -25 i vinter da, men begge de var norske...). Mens vi står og prater, så kommer en somalier med hund, og han kommenterte da at det var sjeldent at de hadde hunder faktisk, mens hund var ganske vanlig å ha i Pakistan. Det eneste er at de vasker seg på henda etter de har holdt på med hund, men hverken noe hysteri eller overbevisning om at de kom et visst sted. Og det var mest somaliere som er født i Norge som har hund, veldig sjelden foreldrene.

Så generell god folkeskikk, har nok noe mer enn bare relgion å gjøre. Selv om mennesker av ikke-vestlig opprinnelse virker som er mye lettere å stigmatisere pga dårlig erfaring med noen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, angående hele den "urene dyr" greia, så tror jeg kanskje det er noen misforståelser ute og går. Koranen sier ikke at hunder er "urene", og jeg tror det uttrykket har mindre å gjøre med den metaforiske betydningen av ordet (type, lukt åt ******* om du tar på en), men at det har med hygiene å gjøre. I en artikkel sier leder for islams råd følgende:

"Hunden er ikke uren (arabisk ”najas”) slik det står skrevet i Aftenposten 11.12.06.

Dyr er også Guds skapning og kjærlighet ovenfor dyr har en sentral plass i islam. Vi vet fra Profetens (fred være med ham) tradisjoner om en kvinne som ble tilgitt alle sine synder på grunn av at hun hentet vann til en tørst hund som drakk seg utørst. Det finnes også tradisjoner fra Profeten (fred være med ham) som sier at menneske kan straffes på grunn av sine dårlige handlinger mot dyr.

Det er ergerlig at folk glemmer denne delen av budskapet grunnet uvitenhet. "

Derimot tipper jeg det har med hygiene å gjøre rett og slett, Noe som også står i denne artikkelen fra koranen.no. I tillegg kan det nok hende at noen av de som ikke er født og oppvokst i norge, og som har problemer med hund, kommer fra steder hvor gatehunder er et problem, og hvor de er lært å unngå hunder pga. sykdom eller lignende.

Aya: I know, dritirriterende :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er langt ifra sikker på hva som står i Koranen eller hva muslimer står for. Men kanskje det var en pakistaner du møtte? :ahappy:

Sitat fra boka til Noman Mubashir fra 2004:

"Ser du ti pakistanere som spurter nedover gata, må du ikke tro at de har politiet etter seg (nå var du fordomsfull!). Det er bare fru Hansen som er ute og lufter bikkjene."

"Ifølge muslimenes helige bok, Koranen, er hunden et urent dyr og kan derfor ikke berøres." (Meget uttbredt misforståelse, tydeligvis.)

"Selv holder jeg meg langt unna bikkjer. Frykten ble banket inn tidlig i barndiommen. "Noman, du må aldri ta eller klappe på hundene. De er farlgie, de biter og de er skitne." Så enkelt var det. Jeg var livredd bikkjene i nabolaget. Hver gang Mira, Kinto eller Rasken kom løpende, pilte jeg hjem til mor."

"Pakistanske mødre er kanskje de verste. Den eneste gangen du ser en pakistanerkone løpe, er når hun har sett en hund på hundre meters avstand. Sjansen er stor for at hun roper ting som: "Allah, hjelp! Jeg vil leve lenger! Redd oss fra døden!"

"Men nå har han bestemt seg. han vil bli kvitt skrekken. Han vil bli en ekte hundevenn, han også. Men det har visst ikke gått så bra, ifølge kameraten min. Første kurs gikk ut på å klappe hunden. Fetteren klarte det så vidt, men han måtte ha på seg hansker først. Lenger har han ikke kommet. Og lenger har nok de færreste pakistanere kommet."

Dette er en kåseri-aktig bok da, og skrevet av én forfatter, så tolk det som dere vil. Pakistanere er jo forskjellige de og. Og nei, jeg er ikke rasist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg studerte religion et år, sa foreleseren vår at tabuet mot hunder i islam mest sannsynlig oppstod på en tid da det var store problemer med rabies- jeg vet ikke om det stemmer, men det høres jo forsåvidt nokså sannsynlig ut!

Her fant jeg noe:

In his response to your question, Sheikh Ahmad Kutty, a senior lecturer and Islamic scholar at the Islamic Institute of Toronto, Ontario, Canada, states:

“A dog can be owned for purposes such as the following:

1. A trained dog for hunting. Remember in Islam we are only allowed to hunt for food; there is no such thing as hunting for fun, for we are not allowed to kill or torture animals or drive them out of their habitats for the fun of it.

2. A trained dog as a guide. This would be the case if a person is blind and he/she has no choice but to keep a dog for essential services. In this case, it is permissible for him/her to keep a dog inside the house once it has been trained for service, but it is still recommended that the dog have its own sleeping arrangement.

3. A dog trained for police duties.

4. A guard dog to guard houses or property.

5. A dog used by farmers to shepherd cattle and sheep.

We are, however, not allowed to keep a dog as a pet, since it is not a very clean animal. How often have you come across the nasty sight of dogs taken for a walk licking their own excrement? Isn’t it disgusting to see their owners kissing the mouth of such animals after such incidents as if nothing happened? Would you kiss the mouth of your own baby if he were to do the same? Think how many parasites and microbes may be hiding in their mouths.

http://www.islamonline.net/servlet/Satellite?pagename=Islamonline-English-Ask_Scholar/FatwaE/FatwaE&cid=1119503547226

Her står det litt og.

Og her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sto det mye rart...

Jeg har aldri tatt meg tid til å spørre folk jeg møter om deres religiøse bakgrunn - jeg er skikkelig lite kristen selv om jeg har blå øyne, blek hud, blondt hår, bukse og topp, og jeg har ingen konservative meninger om abort, homofili, ekteskap, alkohol og sex. Selv om jeg kanskje kan se sånn ut, særlig når jeg har håret oppsatt i en tradisjonell bedehusknute.

Jeg bor i en bydel hvor syv av ti skoleelever visstnok har ikke-norsk etnisk bakgrunn. Jeg har truffet mange mennesker, i alle aldre og av alle kjønn, som viser stor redsel i møte med meg og min hund - og jeg antar det er hunden de er redd for, ikke meg. Jeg har møtt et variert spekter av reaksjoner - fra de som hyler hysterisk og løper av bussen når de ser at vi sitter der, til de som går med litt stive bein fra oss. Noen krysser gata, noen gjemmer seg bak vennene sine, noen stivner og kommer seg ikke avgårde, noen skal plutselig en annen vei, noen går i en bue, noen tar sats og spurter forbi. Men aldri har jeg opplevd at noen er slem mot meg eller hunden! Aldri.

Jeg får vondt i hjertet mitt når jeg ser at noen er så redd for hunden min, og jeg føler meg dårig som bidrar til å påføre dem en slik redsel. Men jeg har landet på at jeg ikke kan gjøre noe til eller fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei :wub:

Dette var jo en noe spesiell tråd... ja , hvordan ser man at noen er muslimer ?? Ikke lett :)

Her er det masse muslimer, og jeg er i den heldige stillingen at jeg kjenner mange av dem !

De elsker mine Mynder ( for det er jo ikke hunder, for dem :D

Mynder er nærmest hellige dyr, som lever inne i hus, og spiser ved middagsbordet !

Hunder generellt er urene dyr.

Mine firbente er således i en annen klasse, og spesielt Auda er mye beundret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, her var det mange spenndende kommentarer :wub:

Jeg har faktisk koranen, har studert arabisk på egenhånd og lært masse om islam. MEN, det tar en mannsalder å pløye gjennom den tykke boken og i tillegg tolke det som står der. Så jeg skal ikke påstå hva som står og ikke står, og jeg klarer ikke å tolke tekstene. Det finnes folk som hjelper muslimer med å tolke og lese boken... Og det er derfor det kan bli en del ulike meninger om det som står der. (Slik har jeg oppfattet det) Det spekuleres til og med i om de ulike koranen er oversatt helt korrekt på andre språk, så det er ikke alle utgaver som anses som riktige. (Har jeg lært).

Det jeg vet, er at en ting er hva som står i koranen, en annen ting er hvordan folk tolker det. Det er nemlig veldig forskjellig fra kulturer, familier osv. Jeg ble tullerusk av å prøve å sette meg inn i islam og lære om religionen (kun for interessens skyld), fordi alle jeg var i kontakt med både i Norge og utlandet, hadde ulike oppfatninger av de forskjellige lovene/koranen osv. Jeg gav rett og slett opp etterhvert. (Men var forsåvidt tilfreds med at jeg hadde lært en del tross alt).

Det som da ofte skjer, er at noen "overreagerer",tolker tekster/lover på sin måte eller hva de har lært hjemmefra. Og jeg vet selv at det er muslimer som mener hudner er urene, at man skal holde seg langt unna. I den ene arabiskboka mi, så er det et stykke om to menn som diskuterer hundehold. Han ene skjønner ikke at han andre kan ha hund, fordi han mener hunder er urene dyr. Eieren av hunden (begge er muslimer), mente hunder er gode å ha til vokting av hus og hjem, og så fanger de skadedyr.

De fleste muslimer i norge bryr seg ikke om andres hundehold. Det er lov å være redd, men man får holde normal "hundeskikk" uansett hvem man møter. Det er greit å ha hunden godt ved siden av seg når man møter andre, uansett religion.

Dette med at det er vanlig å ha hund i Pakistan er jo riktig, men de har ikke dyrehold på samme måte som oss. De er vakthunder som ofte sover ute og passer på familien/hus. Det er ikke vanlig å ha hunden som kosedyr i sofaen og forsikre den og fly til dyrlegen når man lurer på hva som kan være galt med den.

Jeg har vært mye i Egypt, og har et familiemedlem som bor der, og det er akkurat det samme der borte. De synes Europeere er spenna gærne som diller så mye med hundene sine, da de anses som vakthunder og ikke noe mer enn det.

Jepp, bare litt kommentarer rundt dette med muslimer og hund.

Jeg tror tråstarter har vært uheldig med de hun har møtt, som andre også har sagt her.

Edit: jeg ihvertfall, legger ofte merke til om andre er muslimer ved eks hvordan de går kledd. Ofte er det litt store str på klær som ikke skal vise former på kroppen, langt skjegg, hodeplagg, menn ser ikke kvinner i øynene (de som tar religionen seriøst) osv. Men det er selvsagt ikke aboslutt alle man ser det på. Det er lett å ta for gitt at alle mørkhudede er muslimer. Og det stemmer jo ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har selvsagt intet ansvar for å ta hensyn til tullete religiøse overbevisninger.

Mitt tips er enkelt, oppfør deg som normalt, så får de heller holde seg unna om de ikke liker hunder.

Vi har lange tradisjoner for å holde hund i Norge, en tradisjon vi absolutt bør opprettholde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Islam er generelt en komplisert religion og jeg tror jeg hadde blitt litt småtullete av å stadig bekymre meg for om jeg begikk noen "lovbrudd" (haram).. Men her i landet får man litt hjelp (som sikkert ikke er godkjent av alle da denne "hjelpen" er rimelig fornuftig og uhysterisk, men forsåvidt ganske strikt også synes jeg da...) om man leser på www.islam.no. Her kan man spørre "dom som veit" om alt mulig. Jeg har av nysgjerrighet lest litt rundt der inne og blir både fascinert og overrasket over alt man ikke vet og ikke vurderer engang å tenke på... Iallefall fant jeg for en tid tilbake noen innlegg hvor noen hadde spurt ang det med hund. Lette tilbake til ett av svarene nå: HER.

Dette er helt sikkert ikke eneste svar, men dette er iallefall skrevet av folk som har studert skriftene. Nå er de vel stort sett samme retning innen islam de som er her også da. Men uansett interessant! :blink:

Og ut fra svaret der så kunne iallefall ikke jeg blitt muslim eller blitt sammen med en praktiserende muslim for Buffy bor i huset med meg, nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muslimer er faktisk ikke så veldig forskjellig fra kristne. Noen følger leveregler veldig strengt, andre gjør det ikke. Noen er redde hunder, andre ikke. Og hysteriet rundt "muslimer og hund" er vel egentlig ganske avkreftet flere steder nå?

Men så legger man merke til den ene som reagerer negativt på hunden sin, ikke de 40 andre man gikk forbi som ikke reagerte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, har ikke lest hele tåden, men som jeg forstod er den om utlendinger som ikke liker hunder?

Jeg har ikke oplevd dette så mye, men husker en gang jeg skulle ta bussen med bikkja. Dyret er stort sett rent og pent, rolig og opdratt.. Men jaggu satt et ikke en utlending på bussen som utbryter ''ÆSJ, en støgg møkkete bikkje'', og da smeller det fra meg '' Unnskyld meg, men det er ikke i Norge det er rabies osv''... Utlendingen så ganske sånn, forfjamset ut over at jeg kommenterte utbruddet hans..

Vanligvis holder jeg kjeft og gidder ikke å lage bråk, men akkurat den dagen ble jeg litt irritert. Aner ikke hvor fyren kom fra osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg blir skikkelig provosert av enkelte innlegg her inne. Hvorfor i alle dager skal det ha noe å si hvor personen kommer fra? "Han så arabisk ut eller noe", so what? Hadde det vært en nordmann så hadde man ikke snakket like mye om det i ettertid. Det blir litt som avisene, som slår opp en stor forside med en gang det er en utlending som voldtar. Alle nordmennene som voldtar (som er flere!) hører man aldri om.

Jeg syns vi skal ta like mye hensyn til en redd utlending som vi ville ha gjort til en redd nordmann. Så enkelt er det faktisk! Type "nei, jeg gidder ikke ta hensyn til utlendinger fordi de nå bor i Norge og i Norge er ting slikt og slikt"-argumenter syns jeg ikke hører hjemme i det hele tatt i denne diskusjonen. Man tar hensyn til sine medmennesker, uansett religion og farge :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moderer inlegget da...? Samme for meg hvor folk kommer i fra... :ahappy:

Edit: Eller jeg fikk det til fint selv :ahappy:

Hvorfor redigerte du? Jeg sier at hvor noen kommer fra er urelevant! Om det hadde vært en kineser, araber, svenske eller nordmann, så er frekk oppførsel fortsatt frekk, og redsel er fortsatt redsel. Frekkhet tillater jeg ikke, redsel tar jeg hensyn til, uavhengig av hudfarge og religion! Og nei, jeg syns IKKE det er mange utlendinger som er frekk. De eneste frekke jeg har møtt er nordmenn. At noen her i tråden kan dra frem enkeltpersoner som er utlendinger og frekke er ikke god nok statestikk for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg blir skikkelig provosert av enkelte innlegg her inne. Hvorfor i alle dager skal det ha noe å si hvor personen kommer fra? "Han så arabisk ut eller noe", so what? Hadde det vært en nordmann så hadde man ikke snakket like mye om det i ettertid. Det blir litt som avisene, som slår opp en stor forside med en gang det er en utlending som voldtar. Alle nordmennene som voldtar (som er flere!) hører man aldri om.

Jeg syns vi skal ta like mye hensyn til en redd utlending som vi ville ha gjort til en redd nordmann. Så enkelt er det faktisk! Type "nei, jeg gidder ikke ta hensyn til utlendinger fordi de nå bor i Norge og i Norge er ting slikt og slikt"-argumenter syns jeg ikke hører hjemme i det hele tatt i denne diskusjonen. Man tar hensyn til sine medmennesker, uansett religion og farge :ahappy:

Signeres med hele mitt hjerte! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...