Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny bruker - trenger hjelp


timonpus

Recommended Posts

Hei, har en hund som heter Rocky. Blanding av border terrier og portugisisk vannhund, kjempe hund som er snill som ett lam. Litt ugrei til tider, for han er så energisk. :hmm:

Men nå ha jeg tatt til meg en kattunge som er mellom 6 eller 7 uker, den hadde det ikke bra der den var. Skittent og urent hele greia. Den sliter med midd i ørene, men den får behandling. Men lurer på om noen kan hjelpe meg litt, for den spiser ikke alt for mye. Den får morsmelkerstatning, tørrfor og vann hvis den vil ha, men han går rundt og skriker en del og sutter på kjeder og øreflipper. Vet den skulle vært hos moren til den var minst 12 uker, men de forholdene den var i er ikke gunstig i og med den har midd og andre diverse symptomer på andre ting den får behandling.

Jeg er bare 18 år, har hatt katter hele livet. Den eldste katten jeg har er også 18 år, og hatt den hele livet. Men denne katten som er 6 -7 uker er ett rart tilfelle.

Hvis noen har noen linker eller nettsider som kan hjelpe meg så hadde det vært kjempe fint :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den skriker en del er i hvertfall normalt, den skriker nok etter moren sin.

Nå har ikke jeg sånn utrolig god peiling på så unge katter, men vi hadde kull på en katt i stallen hvor de vokste opp i en boks. Og for å si det sånn, vi hørte dem hele tiden!

Om du har vært i kontakt, eller skal, med dyrege så kan h*n også sikkert hjelpe deg på vei!

Hvertfall, velkommen til sonen :hmm: Og vi vil se bider av både katt og hund :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen til forumet :hmm:

Når ting ikke er så hektisk lengre kan du jo presentere hunden din med litt bilder og sånt? Pusen også selvfølgelig.

Håper alt ordner seg for den lille pusen. Hvis jeg var deg ville jeg hatt tett oppfølging av veterinær i tiden fremover. Heller en telefon eller et besøk hos vetten for mye, enn for lite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen! :hmm:

Jeg har både flasket opp en katt og hatt katter som har vært for unge da de ble tatt fra mora andre ganger også. Om katten har vært hos mor til nå så har den nok fått i seg det den skulle der forhåpentligvis. Jeg har en katt nå som jeg fikk da han var 2 uker (funnet forlatt i garasje), den skreik pga sult til den fikk ordentlig morsmelkserstatning (fikk den på lørdagskveld og måtte gi den annet til jeg fikk kjøpt fra dyrebutikk), men etter det skreik den bare når den var sulten igjen. En katt på 6-7 uker har ikke behov for morsmelkserstating så om den virkelig er så gammel (du kan jo legge ut bilde så kan vi jo hjelpe deg med aldersbestemmelse om du er usikker) så da holder det med vann og et godt tørrfor for babykatter. Sannsynligvis så skriker ikke katten din av sult. Om den ikke har vondt noe sted (morsmelkserstatning gir ofte mageproblemer og små små katter greier ikke å gjøre fra seg selv heller, men 6-7 uker gamle gjør de jo det) så vil jeg tro den kan skrike etter mor og for selskap. Noen katter snakker mye mer enn andre også.

Ellers vil katter som har blitt tatt fra mor for tidlig ofte fortsette å "lete etter pupp" hele livet. Sutte på øreflipper, puter, gensere etc. Tror alle katter jeg har hatt som har blitt tatt fra for tidlig har gjort det faktisk...

Om jeg var deg så ville jeg tatt med katten for å få en skikkelig sjekk (men det har du kanskje allerede gjort siden den får behandlig mot øremidd?) og om alt så bra ut så ville jeg bare latt den få vann og et bra fôr for kattunge og latt den roe seg. Og så ville jeg lagt ut bilder her sånn at vi fikk se både kattene og hunden! Nemlig! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, takk :) Den har fått behandling hos dyrlegen, den skal følges opp jevnlig framover for midden sin skyld og for veksten så det ikke er noe galt med den. Morsmelkerstatning fikk jeg beskjed om og bruke pga at den var så liten og tynn, men skulle ikke brukes lenge.

Jeg skal legge ut bilder av hunden og katten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, takk :) Den har fått behandling hos dyrlegen, den skal følges opp jevnlig framover for midden sin skyld og for veksten så det ikke er noe galt med den. Morsmelkerstatning fikk jeg beskjed om og bruke pga at den var så liten og tynn, men skulle ikke brukes lenge.

Jeg skal legge ut bilder av hunden og katten :P

Da er den nok i de tryggeste hender hos deg! :)

Om du ikke har så kan det være en ide å skaffe zoolac i tilfelle den skulle få diare av morsmelkerstatningen (eller noe annet). Nå er vel dette et problem som er størst (og verst) om katten var yngre, men kjekt å ha uansett! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...