Gå til innhold
Hundesonen.no

påkjørt på Kapphøgda


PsychoLynx

Recommended Posts

Vet ikke om dette finnes på nett noe sted jeg, så jeg skriver inn artikkelen fra bladutgaven.

"En liten tibetansk spaniel ble mandag kveld påkjørt og drept langs den gamle RV33, Kapphøgdavegen, 200-m ovenfor Lillokrysset. Et øyevitne har fortalt eieren at han hadde sett en grå Ford Focus, som kjørte fra stedet uten å stoppe for å sjekke dyret.

Hundeeieren forteller til Totens Blad at hunden bruker å ta seg en tur langs veien, og at den alltid går i grøftekanten.

Eieren var inne på kjøkkenet med døra åpent, da hun var vant med at hunden etter kveldsturen sin fant vegen inn igjen. Hun hørte et smell og så en bil som forsvant oppover vegen, og hun vil anmelde saken til politiet.

Hun etterlyser ellers at politiet noen ganger tar seg en tur oppover Kapphøgdavegen, da det er mye råkjøring der."

Synd, trist, leit, men passe på dyret sitt kanskje??? Båndtvang og sånn? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist og leit.... :icon_confused: Kan ikke fatte og begripe at folk bare sliper hundene sine ut på den måten.. Vet om en som har en eldre cairn terrier. De bor landlig til, og hunden har gått løs på tomta i alle år. .I går hadde noen sambygdinger kjørt hunden hjem fordi de hadde funnet den på bilveien... Jeg foreslo at de kanskje burde ha hunden i bånd heretter, men nei.. Den hadde jo bestandig gått løs, så de kunne ikke slutte med det... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bodde landlig til, så slapp jeg bare hundene mine ut for å gå på do, Men så fant jeg ut at det var ikke alt de gjorde, Lazy (rottweileren) fant ut at det var jo mye gøyere og gå helt ned til veien. Nå slipper jeg de aldri av syne, finner hundene en lukt, selvfølgelig sliper instinket inn. det er iallefal min opfatning.

Utrolig trist at folk skal få lære på den absolut harde måten som de der måtte. utrolig synd :icon_confused: men passer man ike på, så skjer desverre sånt. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist! her er det et par hunder som er løse utenfor huset og huset ligger tett ved veien. Hundene tar jeg gjerne turer på egenhånd bortover veien, og en gang hold samboer på å kjøre ned en av dem for den bare kom løpende rett over veien opp fra grøfta. Er ganske uforsvarlig av eierne! Det blir jo ikke vår skyld om hundene plutselig kommer opp i veibanen og man ikke klarer å stoppe.. Rart at folk ikke tar meg ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har hørt så er det faktisk eier av hunden som skal stilles ansvarlig om det blir skader på bil, hvis hunden ikke er i bånd.

Da ble det også sagt at dette gjaldt også når det ikke var båndtvang. Men jeg vet ikke hvorvidt det stemmer.

Men jeg syntes ikke noe om å bare slippe hundene sine ut sånn, med mindre man har gjerder. Og det kan man vel ta seg råd til å ordne!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeeieren forteller til Totens Blad at hunden bruker å ta seg en tur langs veien, og at den alltid går i grøftekanten.

Imponert over at hunden kan "trafikkvett"

Men er det ikke litt motsigende å si at hunden ALLTID går i grøftekanten, siden den ble påkjørt tviler jeg på om bilføreren kjørte i grøfta for å kjøre på hunden..

Jeg blir så trist når jeg leser om slike folk. så lite ansvar for hunden sin..

Og i tilegg sier vedkommende at det er mye råkjøring der... ;) og allikavel lar hunden gå løs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LITT sympati får eieren, men det er ikke mye gitt. Man får bare skylde seg selv når man ikke passer på sine egne dyr og slikt skjer. Alt kunne vært unngått hadde eieren gjort det eiere bør gjøre.. Bånd..! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...