Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2


Vimsan

Recommended Posts

Vill bara checka med er vad ni har för tankar kring vad man bör tänka på innan man väljer sin hund nummer 2.

De funderingar jag har skriver jag i punkter så det är lättare att svara på:

* Ni som har fler än 1 hund, känner ni att ni får mindre kontakt eller blir mindre värd för hund nr 1 efter att ni skaffat hund nr 2?

* Fördelar/Nackdelar med 2 hundar?

* Är det något speciellt man bör tänka på när man skaffar sin hund nr 2?

* Rasmässigt, hur tänker ni med val av ras på hund nr 2?

Alltså om man vill ha en hund av annan ras, måste hund nr 2 ha lägre eller lik energinivå som hund nr 1?

* Tror ni att alla hundar mår bra av att ha en till hund i flocken?

Ja, det är väl mest de punkterna jag tycker vore intressant att höra hur ni tänker och tycker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* Ni som har fler än 1 hund, känner ni att ni får mindre kontakt eller blir mindre värd för hund nr 1 efter att ni skaffat hund nr 2?

Nei, snarere tvert om. Nå er ingen av dem direkte klengete, men det blir litt mer konkurranse om oppmerksomheten når de er flere.

* Fördelar/Nackdelar med 2 hundar?

Jeg tror det kommer litt an på hva man vil med sitt hundehold, og hvordan individene man har er - hver for seg og sammen. Jeg ser hovedsaklig fordeler, men det er vel mye fordi jeg ikke er så opptatt av trening og sånt. Selv jeg skulle likevel gjerne hatt mer tid til trening av den enkelte hund.

Den store fordelen er at de har selskap i hverandre, og at jeg ser at hunder trives med artsfrender i flokken sin. Den store ulempen er at det kan være vanskeligere å finne noen som vil eller kan passe dem. Andre minus er vel økte utgifter og mer renhold, men de lever i hvert fall jeg godt med.

* Är det något speciellt man bör tänka på när man skaffar sin hund nr 2?

Har man noen til å passe to hunder, har man ev. råd til å plassere begge på hundpang?

* Rasmässigt, hur tänker ni med val av ras på hund nr 2?

Alltså om man vill ha en hund av annan ras, måste hund nr 2 ha lägre eller lik energinivå som hund nr 1?

Tja, vil jeg si. Det kommer an på hvordan hudene liker å få utløp for sitt energinivå også. Whippeten og lundehunden min har vel noenlunde samme energinivå, men de tar det ut på veldig forskjellig måte. Settere har nok et generelt høyere energinivå enn begge "mine" raser, men jeg mistenker at whippeten ville satt enda større pris på en sånn som selskap, siden de begge liker å løpe fort!

* Tror ni att alla hundar mår bra av att ha en till hund i flocken?

Nesten uten unntak, ja - men det kommer selvsagt an på hvordan de går overens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vill bara checka med er vad ni har för tankar kring vad man bör tänka på innan man väljer sin hund nummer 2.

De funderingar jag har skriver jag i punkter så det är lättare att svara på:

* Ni som har fler än 1 hund, känner ni att ni får mindre kontakt eller blir mindre värd för hund nr 1 efter att ni skaffat hund nr 2?

Nei, jeg så for meg at jeg kanskje ville bli mindre interessant for hund nr 1, etter hund nr 2 kom i hus. Sånn ble det ikke i det hele tatt, det er mer sånn at det er 2 som vil ha oppmerksomhet istedenfor 1. Men når det er sagt så kommer nok det an på rasen. Mine to er veldig oppmerksomhetskrevende, de vil helst klenge rundt beina på meg/sitte på fanget hele dagen, og om jeg feks går på do så kan du banne på at det ligger to stk rett utenfor badedøra når jeg kommer ut igjen. Så for min del hadde det vært greiere med bare en hund faktisk. Jeg så for meg at de skulle bli mer opptatt av hverandre, men isteden er det to som har fullt fokus på meg.

* Fördelar/Nackdelar med 2 hundar?

Med mine så er det en fordel at de har selskap i hverandre når jeg er på jobb. Ang ulemper så syns jeg det er mer styrete å gå tur med to hunder enn med en, det blir mer jobb med det.. Jeg syns også det er mer stress å skulle ha de med rundt forbi når de er to. Er jeg på besøk hos venner feks, så syns de det er helt greit at en hund er med, mens to syns de blir for mye. Og så får jeg litt dårlig samvittighet når jeg er på kurs/treninger, og en av de må sitte å vente i bilen og ikke får være med.

* Är det något speciellt man bör tänka på när man skaffar sin hund nr 2?

Kan jo være greit å sjekke opp om man har hundepass, kan nok være vanskeligere å få tak i noen som vil passe to hunder, enn det er å få pass til bare en hund.

* Rasmässigt, hur tänker ni med val av ras på hund nr 2?

Alltså om man vill ha en hund av annan ras, måste hund nr 2 ha lägre eller lik energinivå som hund nr 1?

* Tror ni att alla hundar mår bra av att ha en till hund i flocken?

De som er alenehund greier seg nok fint alene, men hadde jeg hatt bare en hund, så hadde jeg nok prøvd å gå mye sammen med hundevenner så hunden min fikk lekt og gått tur med andre hunder. Eldstehunden min hadde ikke hatt noe problem med å være alenehund, men så er jo han en asosial særing også da. Yngstemann trives veldig godt med å leke med andre hunder osv, så for hans del er det nok absolutt ett pluss med en hundevenn.

Ja, det är väl mest de punkterna jag tycker vore intressant att höra hur ni tänker och tycker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vill bara checka med er vad ni har för tankar kring vad man bör tänka på innan man väljer sin hund nummer 2.

De funderingar jag har skriver jag i punkter så det är lättare att svara på:

* Ni som har fler än 1 hund, känner ni att ni får mindre kontakt eller blir mindre värd för hund nr 1 efter att ni skaffat hund nr 2?

* Fördelar/Nackdelar med 2 hundar?

* Är det något speciellt man bör tänka på när man skaffar sin hund nr 2?

* Rasmässigt, hur tänker ni med val av ras på hund nr 2?

Alltså om man vill ha en hund av annan ras, måste hund nr 2 ha lägre eller lik energinivå som hund nr 1?

* Tror ni att alla hundar mår bra av att ha en till hund i flocken?

Ja, det är väl mest de punkterna jag tycker vore intressant att höra hur ni tänker och tycker.

Nei, jeg synes ikke jeg har mindre kontakt med nr 1 etter jeg fikk nr 2. Men jeg har av og til litt dårlig samvittighet, særlig hvis jeg går ut med den ene og den andre må være hjemme. Selv om det er den andre sin tur etterpå, så vet jo ikke den det. Men hundene trenger alenetid med meg, og de trenger å bli selvstendige alene uten den andre, så det må nok til. I tillegg må jeg styre dem litt inne, slik at den ene ikke alltid får ta plassen nærmest meg. Sånn at den ene ikke skal "eie" meg mer enn den andre. Jeg har ikke problemer med ressursforsvar på mine, men det KAN bli det hvis den ene tillates å få flere fordeler enn den andre, som f.eks være nærmest meg til enhver tid.

Fordelen med to er jo at de har selskap i hverandre. De forstår språket til fulle, og de har alltid tur-og lekekompis. Dette forutsetter jo at de går godt sammen, og passer til å leke med hverandre. En hund som er litt brutal i leken, passer ikke så godt sammen med en som liker å leke mykere.

Hvis en har en kroppshard type hund, er det sånn sett best å finne en annen rase som er kjent for å være kroppshard.

Jeg synes også at to gir utrolig mye glede. De er veldig morsomme sammen, og jeg får meg mang en god latter. En lærer jo også mye om hvordan hunder oppfører seg mot hverandre i ulike situasjoner.

I en treningssituasjon, er det gjerne veldig stas å være den som trenes, så den andre sitter alltid og venter på tur. Så hundene er mer "på", mer fokusert på meg og trening når det er deres tur, opplever jeg.

De har ikke selskap i hverandre når de er alene hjemme. Ettersom de leker så snart de har anledning, må jeg skille dem for å unngå at inventaret flyr veggimellom. Jeg har dem på hver sin stue, adskilt med glassdør, så de ser hverandre.

Ulempen er vel at det er betydelig mer jobb med to enn med en. I en travel hverdag er det noe en virkelig må tenke på. Har en tid og energi nok til to hunder med ulike behov, problemområder, osv? Jeg har to unge hunder, og de er "flinke" til å dra hverandre i gang hvis de vil at det skal skje noe. Jeg har brukt MYE tid på å lære dem at inne er vi rolige...men jeg har en frøken som er utrolig kreativ og energisk, og hun har massevis av knep for å få den andre, mer bedagelige, med på noe "hyss".

I tillegg er det ofte tur med hver av dem, det tar jo dobbelt så lang tid som tur med en. Når jeg går med dem sammen, og de kan være løse, har jeg jo fordelen av at de trimmer hverandre veldig bra:) Men nå er det båndtvang, det er vårløsning, og vi kommer oss ikke særlig ut i skogen, for det er så mye snø og vann. Så nå får jeg stort sett 4 turer om dagen, og de får to hver (dette er ikke tisseturer, altså).

Jeg ville nok også hatt så likt aktivitetsnivå som mulig, men dette kommer også an på hunden du har fra før. Hunder som ikke kan la andre være i fred, fordi de er hypre hele tiden, passer ikke med en hund som gjerne vil sove mye og slappe av. Det blir for slitsomt for den som vil slappe av, og du får mye jobb med å skjerme den ene. Min ene er mer bedagelig enn den andre, med de er av samme rase, og lik alder. Så i utgangspunktet likt aktivitetsnivå. Men de er ulike som individ. De leker veldig godt sammen ute, men inne må jeg begrense den mest aktive litt. Mest for min egen del, for den andre er gjerne med. Men de hadde nok vært roligere totalt sett om de hadde vært alenehunder.

Tenk også på størrelse når du vurderer nr to. Du har jo en rimelig stor hund fra før. Vil du mestre å gå tur med to av den størrelsen? Jeg går som regel ikke tur med begge hvis jeg må ha begge i bånd. DEt går stort sett fint, det er ikke der det ligger. Men om to store hunder virkelig bestemmer seg for at de vil bort til noe, f.eks en annen hund, så drar de meg lett dit. To girer hverandre lettere opp, og kommer det en hund mot oss, som ypper seg litt, ser jeg ikke for meg at jeg kan holde igjen 100 kilo hunder. Jeg må i så fall kunne alliere meg med et tre eller en lyktestolpe;)

Så for å være sikker, går jeg heller med dem en og en.

Har du en stor og en liten, er det lettere å gå tur med begge sammen.

Også er det praktiske ting. Har man stor nok bil til to store hunder, eller må man bytte bil for å kunne ha det?

Alt koster mer med to store, fra forutgifter til utstyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tack för att ni ville dela det med mig, det var faktiskt väldigt bra för att jag har ju funderat en stund på detta. Har absolut lust att skaffa hund nr 2 men som "Barney" skrev så har jag tänkt mest på att jag är lite orolig, för att jag på något sätt blir "mindre intressant" eller att vi på något sätt får sämre kontakt med varandra när hund nr 2 kommer för att hunden kankse blir mycket skojjigare än mig.

Men nu har jag fått klart för mig att fallet inte är så utan att det faktiskt brukar bli tvärtom, att det blir mer konkurrans om min uppmärksamhet med 2 hundar. Men jag hade tänkt extra på att det ska vara rättvist, att båda ska få så lika mycket tid med mig som det går.

Tycker också att det är viktigt att de får egen tid med mig, tänker speciellt på Leo som är van att ha mig helt för sig själv. Så det hade jag prioriterat, att båda får ensam tid med mig.

Ja, så var det faktiskt jätte bra det som du "Illiya" skrev om att det är bra att de har ganska lik aktivitetsnivå. Men också det med att det kan vara bra att tänka på storleken på den andra hunden. Leo är ganska stor och väldigt stark, han väger ca 30kg och är starkare än han ser ut. Så ja det har jag faktiskt tänkt på. Därför har jag tänkt att hund nr 2 ska vara en annan ras, för jag hade tänkt mig en hanne till eftersom att jag inte tänkt kastrera Leo.

Men jag tycker det känns otroligt svårt att komma fram till vilken ras som hade passat till oss. Hade varit fint om ni kunde kommit med ideer för jag är helt nollställd känns det som.

Jag tänker att hund nr 2 kanske inte bör vara större än Leo, då tänker jag mest på att de är starka men också praktiskt. Då jag inte har bil och då blir det endel tågturer osv.

Och jag vill kunna promenera båda hundarna utan att flyga efter som en vante om de får lust att springa och hälsa på en annan hund haha.

Så då blir det väl mest sannolikt en lite mindre hund, men den måste kunna tåla Leo´s lek. Vill liksom inte vara orolig över att Leo ska krossa den andra hunden. Leo menar ju ingenting illa utan det är bara så han leker.

Hade gärna velat att hund nr2 är lite mer lärvillig eller snarare lite mer sammarbetsvillig än min hund nr 1 :icon_confused:

Önskar också att hunden ska kunna vara med på det mesta, är interrerad av både lydnad, agility och freestyle så kanske en ras som ägnar sig till någon av de?

Leo är lugn inne och ligger mest och slappar av där jag är, men när vi går ut är han med på vad som helst och älskar att leka och springa. Så hund nr 2 borde kanske också kunna vara lugn inne men pigg och glad ute.

Det är väl det jag kommer på nu så om någon har en idé, skrik ut :icon_redface: tack

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder til og fra i mange år og synes at det har mange flere fordeler enn ulemper å ha to samtidig :icon_confused:

Jobben i huset blir ikke så anderledes med to,hår og møkk får man uansett..

De har aldri noe problem med at jeg jobber fulle dager,har jo alltid selskap.

Når jeg trente LP sånn seriøst så var det litt "rart" å måtte trene to helt forskjellige hunder,men jeg lærte jo mye på den måten da :icon_redface:

For meg har det vært viktig å ha hunder med tilnærmet lik størrelse,pelskvalitet og aktivitets behov.Dumt å måtte sette igjen en fordi det er for kaldt,varmt eller langt.

Når det gjelder å få noen til å passe dem så er det jo straks litt vanskeligere når du har to...

Jeg løser det stort sett med å bli hjemme :P

Kostnadene dobles men det regner jeg med alle skjønner.. :D

Og for mine er jeg fortsatt mer "interessant" enn den andre hunden...stort sett hvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

venterr på min andre hund nå :D Kita er da blitt 18mnd når den kommer hjem :P Tror det er mest fordeler, i hvertfall slik jeg har tenkt. Litt mer fôr og individuell trening :P Eller er det det samme :icon_confused:

Skal sies at Kita er voksen og rolig, og en god storesøster slik jeg ser på det :icon_redface:

Hvordan hund vil du ha?? En chow chow til?? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

armagnac: Härligt, spännande för dig med ny liten valpis i hus :icon_confused:

Ja alltså som jag skrev ovan så har jag ingen som helst koll på vilken ras som passar, tycker det är otroligt svårt.

Vill ju första att Leo ska ha glädje av en den andra hunden, då ska de kunna leka tillsammans utan att jag behöver vara rädd för att den andra hunden bryter både rygg och ben haha då Leo är ganska vild i sin lek. Men aldrig elak!

Så hund nr 2 bör klara att leka bra med Leo utan större problem.

Den ska kunna vara lugn inne men pigg och klar för tur, spring och lek ute. Då passar den bra med Leo.

Så vore det bra om hund nr2 inte är större än Leo, då jag vill klara gå tur med båda utan att flyga efter.

Det hade varit fint med en mer sammarbetsvillig eller i allafall lärvillig hund nr2 som ska kunna vara med på det mesta. Gärna lydnad, agility eller freestyle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jag tycker det känns otroligt svårt att komma fram till vilken ras som hade passat till oss. Hade varit fint om ni kunde kommit med ideer för jag är helt nollställd känns det som.

Jag tänker att hund nr 2 kanske inte bör vara större än Leo, då tänker jag mest på att de är starka men också praktiskt. Då jag inte har bil och då blir det endel tågturer osv.

Och jag vill kunna promenera båda hundarna utan att flyga efter som en vante om de får lust att springa och hälsa på en annan hund haha.

Så då blir det väl mest sannolikt en lite mindre hund, men den måste kunna tåla Leo´s lek. Vill liksom inte vara orolig över att Leo ska krossa den andra hunden. Leo menar ju ingenting illa utan det är bara så han leker.

Hade gärna velat att hund nr2 är lite mer lärvillig eller snarare lite mer sammarbetsvillig än min hund nr 1 :icon_confused:

Önskar också att hunden ska kunna vara med på det mesta, är interrerad av både lydnad, agility och freestyle så kanske en ras som ägnar sig till någon av de?

Leo är lugn inne och ligger mest och slappar av där jag är, men när vi går ut är han med på vad som helst och älskar att leka och springa. Så hund nr 2 borde kanske också kunna vara lugn inne men pigg och glad ute.

Det är väl det jag kommer på nu så om någon har en idé, skrik ut :icon_redface: tack

De andre som har skrevet her har fått med seg mye fornuftig. Jeg syns det er litt viktig at de skal gjøre ting sammen, men også få gjøre litt hver for seg også, ha litt alenetid.

Ang rase, så kunne du sett på dansk svensk gårdshund. Vet ikke hva du ønsker av pels og sånne ting. Men det er en liten, morsom hund som ønsker å være med på alt. Jeg vil si den egner seg til lydighet, men kanskje ennå mer til agility og freestyle (De er lettlærte). De slapper fint av inne, mens det er full fart ute. Rasen er jo litt liten, men jeg vil si den er en stor hund i liten kropp, og tåler heftig lek med større raser.

Det er jo mange raser som kan passe deg, det er jeg sikker på. Men jeg ville bare nevne en rase jeg har erfaring med, og som slo meg da du skrev det du skrev av hva du ønsket deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter også på valp nr. 2 nå. Jeg har fra før ei fox terrier tispe på to år, og får en tollervalp i vår. Jeg synes det er mange fordeler med å ha to. De har selskap når de er alene, de er to når vi er på tur, og får ha en artsfrende i huset. Jeg tror det er godt for hunder å være to eller flere, men jeg mener at man bør ikke kjøpe en hund til for den andre hunden sin del. Jeg kjøper en hund til nå fordi jeg har lyst til å trene mer lydighet, og komme litt lenger med treningen enn hva jeg gjør med Dina. Hun er en veldig aktiv hund som krever mye mosjon og mental stimuli, men det meste med henne skal skje på hennes premisser for at hun skal være motivert. Jeg ønsker meg en hund som jeg kan jobbe mer med, og som er mer ivrig på trening og kanskje gi mer av seg selv. Dina er en helt fantastisk hund, så det er ikke fordi jeg ikke har det jeg ønsker meg i henne, men jeg ønsker noe mer. At Dina får en venn i huset som hun kommer til å ha mye glede av er liksom et pluss :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Marit&Dina" Kul att du ska få en söt tollarvalp i hus :icon_redface: Ja, jag förstår exakt vad du menar. Det är så jag också har tänkt, är inte att jag inte är förnöjd eller glad för att jag har Leo. Tvärtom. men önskar nu att ha en till hund som jag kanske kan ha att träna med, en som är lite lättare än Leo hihi för han har sina begränsningar vad han har lust med eller klarar och det är helt okej för mig för det visste jag när jag valde Leo.

Hoppas att jag hittar fram till den andra rashunden till oss :D

Och du får lycka till med förberedelser och allt som ska till innan du får din valp, glädjer mig med dig :icon_confused: !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* Ni som har fler än 1 hund, känner ni att ni får mindre kontakt eller blir mindre värd för hund nr 1 efter att ni skaffat hund nr 2?

Nei.

* Fördelar/Nackdelar med 2 hundar?

Fordeler: Mange. Den viktigste er den som er vanskligst å forklare. Det oppleves bare så riktig for hundene å ha flere artsfrender rundt seg i hverdagen. Det samspillet dem i mellom, hvordan de bytter på å ligge i armkroken i sofaen, tasser inn på soverommet og legger seg, når de syns det er på tide at det blir natt, snuser intenst på samme tisseflekk når de tusler "avisleserunden", leker og herjer sammen eller med hvert sitt når de kan fly løs etter å ha gått mye i bånd, ligger i en mølje i sofaen og smågnager på øret til hverandre og bare nyter livet, stiller opp for hverandre når det kommer fremmede hunder de ikke vil hilse på (Scilos kan stille seg på tvers i stien for å holde en møtende hund unna Fibi. Gentleman er han). Altså alle disse småtingene i hverdagen er det beste med å ha flere hunder. Når mammaen til Fibi er på besøk for kortere eller lengre tid, ser jeg at jeg gjerne skulle hatt tre. Da er de virkelig en liten flokk. Tre hunder som legger seg i fotenden, knehasen og armkroken (vi deler en 90cm bred madrass, vi) og som på mystisk vis har bytta rundt på plassene i løpet av natten, er det besteste i verden.:icon_redface::D

Ulemper: Hunder lærer heller unoter av hverandre enn de lure tingene. Det er jo mer å gjøre med flere hunder enn med èn. Trening og turer skal tilpasses den enkeltes behov, kostnadene dobles, ikke er man så smart at man har samkjørt vaksineringer, så det blir ekstraturer til vetten både for vaksiner og ved sykdom eller skader. Vi som kjører kollektivt må ta litt mer hensyn til hvor, hvordan og når vi reiser hit og dit. Kennelopphold blir dritdyre. Dessuten er det lurt å ha hunder med rimelig greit gemytt. Disse to rimelig nervøse tollerdamene er alt for slitsomme å ha sammen over tid. De har en merkelig tendens til å bli skikkelig dustebikkjer ute i verden når de er sammen.

* Är det något speciellt man bör tänka på när man skaffar sin hund nr 2?

Er hund nummer èn en hund du vil bruke som trygg, voksenhund for en valp og unghund?

* Rasmässigt, hur tänker ni med val av ras på hund nr 2?

Alltså om man vill ha en hund av annan ras, måste hund nr 2 ha lägre eller lik energinivå som hund nr 1?

Det har jeg ingen formening om.

* Tror ni att alla hundar mår bra av att ha en till hund i flocken?

Hunder er flokkdyr, så i utgangspunktet, ja. Selvfølgelig blir det en del av oppdragelsen å lære hunden hvordan du forventer at den oppfører seg i flokken. Dette blir jo også litt anderledes med flere hunder enn med èn.

Lykke til! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tack "Ida" det låter alldeles underbart :icon_confused: blir helt dårlig av längtan efter en till hund i huset! Men vill så gärna komma på vilken ras vi ska sikta oss på, då är det också lättare att spara pengar hihi när man vet vad man sparar till :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Cairn terrier är ett bra förslag, har faktiskt funderat på cairn.

Hade en cairnflicka innan jag skaffade Leo, men det tog flera år innan jag klarade tanken av att skaffa en annan hund. Var rädd att jag inte skulle bli lika glad i den som jag var i min lilla cairn som var helt perfekt.

Tror att en slags terrier kan passa oss bra, har en förkärlek för terrier och älskar deras temperament. De är tuffa, roliga och kan vara med på det mesta. Så är dem ju så robusta även fast de är små.

Så ja... Bra idé :icon_confused: det ska jag tänka på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...