Gå til innhold
Hundesonen.no

Sint brev


Pim

Recommended Posts

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Tja skjønner at personlighet har noe å si her.. og ja det finnes idioteiere som mener at de vet bedre og påstår at valpen din MÅ hilse!

Men akkurat som med barn så kan man ikke gi valg, hvis det ikke er noe valg, istedenfor å si "jeg troooor" så må man si "ta hunden din i bånd/under kontroll nå". Skjer det ikke noe da, så skal man selvølgelig bli strengere i tonen.

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Der er jeg også enig med deg, men syntes metoden din om å ta egen hund bak seg virker som den fungerer myye bedre og er et mye bedre alternativ. Men hadde det ikke vært mulig hadde selv jeg plukket hunden på armen.

Nå bor jeg jo i et skikkelig hundeområdet, hvor de fleste kan litt! Og hvis jeg bare tar hunden min i en stor runde rundt en annen med løs hund, så tar som regel eieren hunden sin inn til seg, og jeg blir ikke plaget. Men jeg er fullt klar over at jeg er veldig heldig her jeg bor! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo faktisk kjent at man ikke skal løfte hunden sin vekk fra en situasjon, for hvis den er litt usikker så vil man kun forsterke dette.

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :D

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :icon_redface:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_confused:

Oi ser at jeg formulerte meg litt feil, mente at man ikke skal løfte hunden sin vekk for en hver liten fillesituasjon liksom, men som jeg skrev litt lenger ned, noen ganger er det eneste løsning. Poenget mitt er bare at dette ikke trenger å være første og enkleste løsning, men må man ty til det så ja, heller det enn å sikre hunden sin usikkerhet.

Altså jeg er ikke av typen som mener man bare skal vente å se, men jeg ville heller ikke plukket opp hunden min om den andre bare knurret litt uskyldig. Jeg tror mer på at man skal fjerne den andre hunden, men igjen så er jeg vant til mennesker som gjør dette automatisk, uten at du sier ifra. Dette opplevde jeg ofte da Tinka var valp, og det var litt frislipp sammen andre hunder (kun hunder jeg kjente og var forholdsvis trygg på).

Den enkle regel var at Tinka kunne komme til beina mine om hun var sliten eller lei, og da holdt jeg andre hunder unna. Og selvfølgelig kunne jeg plukke henne opp da, men da var det uten noe som helst form for trussel i nærheten.

Men som nevnt tidligere, jeg forstår utrolig godt reaksjonen til Nansen. Og det er ofte vanskelig å vite hvor streng man skal være med fremmede, og hva de virkelig forstår osv.. tja, de er jo fremmede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag møtte vi "Nansendødaren"

Vi 4 satt stille og rolig på en voll mellom marinen og Nidarosdomens kirkegård når en familie med løs hund kommer mot oss. Mannen hveser KOM til hunden, den snur lydig og virkelig dukker seg når eier kobler den. Valpis dirrer der hun sitter, og jeg sier nei, du får ikke lov å hilse. Da stopper mann og hund rett foran oss, hunden drar voldsomt for å komme til Valpis. Nansen blir litt urolig og jeg gjentar, nei du får ikke lov å hilse til Valpis, som nå har reist seg. Mannen ler og drar bikkja si med seg etter resten av familien. Nansenmor visker til meg at det var hunden som tok Nansen fatt. Jeg svarer hæh? Og så du hvor håndsky den var? Vi sitter en liten stund til og sludrer om stort og smått før vi rusler videre, og der ser vi hunden løs igjen, midt på marinen. Den ene jenta huker fast hunden mens mannen brøler til henne ikke gå den veien (mot oss altså). Vi tusla bare videre vår vei, og Nansen virket heldigvis helt uberørt (men han viste ingen tegn til å ville hilse heller, så han har lært leksa si..).

Jeg mener dette er en fuglehund av noe slag, meget vakker rødfarge, skinner sikkert i kobber om sommeren, helt korthåret. Setterstørrelse, men litt bredere/kraftigere og ikke så dypt bryst. Om den jaktes med, så er det ikke mannen som gjør det, han hadde ikke godt nok fotfeste til det (vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men han var ikke så bevisst på hvor og hvordan han plasserte bena sine). Jeg så ingen aggresjon i han, men det kan være fordi den var bundet til mannen, so to speak. Kanskje tøffere løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg synes helt ærlig det er veldig kinkig at folk går med hundene sine løse. Jeg har en ganske usikker liten hund, og det virker som hun er en magnet på store hunder. Vi trener og trener for å få henne tryggere, men vi kan ikke kontrollere omgivelsene helt heller. Jeg skulle ønske folk tok litt mer hensyn til andre når de er ute og lufter hundene sine. Ha hunden i bånd, og ved fot når man passerer andre både med og uten hund. Oh hvis man ønsker at hunden skal hilse på møtende hunder, så spør eieren til den møtende hunden føst, før man kommer helt borttil hverandre om man skal la de hilse. Man skal være enige før man lar hundene hilse på hverandre. Hadde alle fulgt disse reglene hadde hvertfall vår hverdag vært mye, mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å legge meg opp i om hunden var sint eller ei, for det bør man nesten være der for å vite.

Men det at han ikke har kontroll på hunden sin og at han bare lar hunden hilse ETTER at du har gitt beskjed at de ikke har lov til å hilse! Blondie har vært usikker på noen hunder lenge etter en del negative møter med store hunder. Jeg hadde brukt lang tid på å få henne trygg igjen på andre store hunde, og hun var endelig begynt å hilse på dem. Men så gikk jeg på tur i nabolaget mitt hvor en mann gikk løs på tur med sin golden retriever. Hunden løp mot min hund som ble utrygg på grunn av at den løp rett mot henne. Jeg stilte meg forann den andre hunden, tok den i halsbåndet og holdt den igjen så den ikke kom seg bort til min hund. Men det verste var at mannen ikke reagerte. Han ropte ikke inn hunden sin, han prøvde ikke å nå bort til hunden sin, han gikk ikke fortere etter at jeg stod der og holdt hunden hans. Han gjorde rettog slett ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
×
×
  • Opprett ny...