Gå til innhold
Hundesonen.no

Sint brev


Pim

Recommended Posts

Nå er jeg fly forbanna, altså, så hvis jeg tråkker noen på tærne: på forhånd unnskyld. Jeg vet selv hvor trist og slitsomt det er å ha en utrygg hund etter noen år med en veldig sosialt usikker moloss; men skal jeg være helt ærlig gjør det meg bare enda sintere.

Til deg som lufter hannhunden din, uten bånd, i nabolaget vårt

Jeg er imponert over at du har lært hannhunden din fri ved fot slik at den ikke trenger å gå i bånd hele tida. Jeg er derimot ikke imponert over at du ikke skjønner begrensnignen til dette, mtp forstyrrelser, ettersom vi har møtt deg og din hund 2 ganger, og han hver gang har brutt fvf, uten å nøle, når han har sett valpen min. Jeg er heller ikke imponert over at du begge gangene har gitt opp med en gang å få hunden din tilbake på plass, og har latt ham hilse på min valp (som jeg forøvrig både har signalisert tydelig og sagt ifra om at ikke skal hilse på hunden din), hvilket bare forsterker at han bryter fvf.

Videre er jeg veldig lite imponert over hvordan hannhunden din har oppført seg i forhold til valpen min, og hva du har gjort med det. Første gang var valpen min 3 mnd, altså fortsatt godt og vel på valpelisens. Hvis du i det hele tatt vet hva det betyr? Hunden din hadde et stivt og usikkert kroppspråk, men gikk rett på og skulle hilse (eller?). Valpen min begynte å hoppe og sprette, og vise alle tegn på valpeadferd, hvorpå din hund knurret. Valpen min gikk rett i bakken og blottet buken, for han er nemlig en flink valp, hvorpå din hund lente seg over ham, og holdt ham nede med hodet mens han knurret. Her imponerer du meg faktisk, men i negativ forstand. Du sier til meg, beroligende: "Han er snill, altså". Jasså, så det er greit, da, at han lærer valpen min at voksne hannhunder føler behov for å vise hvem som er sjefen overfor valper som bare har hoppet og danset rundt dem? At det er greit at voksne hunder knurrer på (og faktisk også etterhvert glefser etter) en valp som har underkastet seg? Første møte: jeg dyttet unna hunden hans, løftet opp valpen min og sa: "Jeg vil ikke at valpen min skal hilse på hunden din mer".

Andre gang var nå nettopp, igjen gikk denne flinke hunden fvf uten bånd. Vi gikk ut av stien, og jeg holdt igjen valpen min. Denne gangen regnet jeg med at du ville gå forbi, hvilket du også prøvde på, men som før skjenet hunden din ut og skulle bortpå N. "Nei, FYH! *****", roper du, og griper tafatt etter halsbåndet, men lar likevel hunden din gå bort til valpen min, igjen med tydelig anspent kroppspråk. Igjen bykser han på og velter valpen min, holder ham nede og knurrer før jeg får sukk for meg. Men denne gangen var det f*** meg nok. Jeg beklager at du ble sur, men jeg har ikke tenkt å stå og se på at du lar din hunds sosialiseringsproblematikk overføres til valpen min. Det er derfor jeg raste mot ham og skreik "STOPPPPP!" for full hals, og sparket bort drittbikkja di, løftet opp valpen min og sa til deg: "Sånn skal ikke hunder oppføre seg mot valper. Hunden din skal ikke få lov til å ødelegge valpen min!"

Nå er jeg så sint at jeg skjelver, og jeg lurer på: skjønner ikke folk det her? At en aggressiv (eller usikker, om du syns det høres penere ut) hannhund fort kan "lage" mange flere sinte hannhunder hvis de får holde på som de vil med valper? For noen valper er det nok å bli behandla slik en gang, og så er de sinte og utrygge rundt andre hunder for all fremtid, og kan føre sykdommen videre til andre valper, hvis man ikke passer på. Hvorfor i alle dager lar folk de utrygge hundene sine hilse på valper?! Jeg er så sint at jeg holder på å spy. Og jeg er så glad for at N får truffet andre, voksne hunder som kan lære ham at det ikke er sånn hunder egentlig oppfører seg, og jeg er også utrolig glad for at han er såpass hardhuda, mentalt tøff og allerede godt sosialisert, eller stokk dum om du vil, at han ikke vil være redd neste gang han møter en hannhund. Det er ikke alle som er like heldige.

PS: at du fortsatte å skjenne på hunden din etter at jeg hadde sparka ham vekk og han faktisk satt rolig ved siden av deg, hjelper veldig lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du er sur, er det ikke dessuten båndtvang?

Men jeg ville nok kanskje taklet det på en litt høfligere måte, ikke fordi jeg føler at du er for snill, men man får lettere og raskere resultater ved å be noen høflig om å forandre noe.

Dessuten ville jeg nok ikke ha plukket opp valpen min, da dette kun forsterker evt. usikkerhet hos ham. Husk at det er mye hva du gjør, ikke bare hva andre hunder/mennesker gjør. Også tror jeg ikke du skal være så bekymret for at en hund skal klare å ødelegge ham, ihvertfall ikke med den usikre oppførselen til den andre hunden, derimot en som virkelig angriper. Så lenge de andre hundene han møter er snile og greie! :)

Vil bare avslutte med å si at jeg selvfølgelig støtter deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig kjip opplevelse. :) Men du treffer nok ikke dem du ønsker å treffe her, siden de fleste her inne er over gjennomsnittet interessert i hund og vet litt mer hva som er greit og ikke.

Men jeg støtter deg i å gå i mellom og fjerne valpen din. Det hadde jeg også gjort - og jeg hadde blitt tilsvarende forbanna. Heller løfte opp valpen enn å risikere at den blir seriøst skadet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva Nansen, jeg forstår så utrolig godt at du er forbanna! Sånt skal ikke skje altså, uansett om det er en valp eller en voksen hund det går utover :) Bamse er jo ikke akkurat blid mot andre hunder, det være seg valp eller voksen (enkelte går han fryktelig godt overens med altså og han elsker jo Shensi, men vi holder han LANGT unna valper ute, nettopp fordi vi ikke vil han skal sette dårlige minner hos en usikker liten valp). Det er godt Nansen er så trygg og god som han er altså.

Nei jeg hadde nok reagert på nøyaktig samme måte. Forrige lundehunden vår ble jo angrepet mange ganger, blant annet to ganger av samme hund, og der fortalte vi virkelig hundeeieren at hvis han ikke så til å få bånd på hunden sin så kom jeg til å ringe politet. Ikke aktuelt at mine hunder skal få juling når de er ute å koser seg! Og ja, jeg hadde ikke nølt et sekund med å løfte opp Shensi hvis jeg fikk følelsen av at hun var i en situasjon som kunne skade henne, psykisk eller fysisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden alle er enig om at denne hunden var sint og plaget den lille valpen, så får jeg prøve å nyansere det litt..

For det første, en valp som hopper og spretter når den hilser, hilser ikke høflig, det er mange voksne hunder som setter på plass slike valper, selv om de er 3 mnd og har valpelisens. At den voksne hunden legger hode/nakke over valpen og knurrer, er ikke en voldsom korreks, og en normalt trygg valp vil ikke få problemer med andre hunder av slik behandling.

For det andre, den letteste måten å få en hundeaggressiv hund på, er å oppføre seg som at den kommer til å dø når andre hunder er sinte på den. Sorry - selvsagt skal du skjerme valpen din, men å skrike og sparke en hund som kommer i mot, du får ikke sagt det med tydligere språk at denne hunden er livsfarlig og kommer til å drepe deg til valpen din - og spør du meg, en ørliten overreaksjon i all den tid han bare har lagt hodet over valpen din og knurret. At DU blir engstlig, er nok et større problem for dere enn sinte hunder.

Om du ikke vil at andre hunder skal hilse på valpen din, så still deg i mellom dem. Du trenger ikke å bli sint, du trenger ikke å rope og du trenger ikke å sparke. De aller fleste hunder har såpass respekt for mennesker at de nøler om du stiller deg foran og sier "nei!" - helst sånn at han skjønner at du mener det (og det trenger man ikke å heve stemmen for å gjøre). Om du fortsatt er redd, så er det bedre at du løfter opp din hund FØR den andre hunden kommer bort, enn at du venter til valpen din er lagt på rygg.

Jeg skjønner at man kan bli sint, virkelig, sånne hunder er irriterende. Men slik jeg leser brevet ditt, så var det nok verre for deg enn for valpen din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GOOO YOU :) :) :D

Sonja puddel har blitt angrepet 2 ganger som valp/unghund.. av fillebikkjer som eierene ikke har passet på. Begge ganger ble hun fysisk angrepet.. og jeg har begge ganger tatt angripende hund i nakke/halsbånd og kastet dem unna.Sist gang slepte jeg hunden tilslutt inn i butikken der eieren var (hunden sto bunnet uten for butikk.. sleit seg.. og angrep Sonja 2 ganger før jeg tok skikkelig tak i den)

(100 % umotivert .. vi gikk ikke mot disse hundene en gang)

Jeg var så sint og forbanna.. og kjeften gikk "frekt"/direkte og høylytt.

Jeg har tenkt som så.. at om eieren ikke skjønner eller er redd for hvilke skader deres bikkje

kan gjøre på andre hunder.. SÅ håper jeg at frykten for "sinna damer" skal få dem til å passe bedre på.

Jeg har tenkt igjennom og planlagt hva jeg skal gjøre hvis mine hunder blir angrepet av andre hunder.

Jeg ville kanskje ikke løftet opp hunden jeg heller.. men jeg har gått mot og fram til angripende hund (som du gjorde).. Viktig å vise at jeg er flokkleder og griper inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, en valp som hopper og spretter når den hilser, hilser ikke høflig, det er mange voksne hunder som setter på plass slike valper, selv om de er 3 mnd og har valpelisens. At den voksne hunden legger hode/nakke over valpen og knurrer, er ikke en voldsom korreks, og en normalt trygg valp vil ikke få problemer med andre hunder av slik behandling.

Jeg skjønner akkurat hva du mener 2ne, og er helt enig med deg i utgangspunktet.

Men nå har jeg og Valpis møtt Nansen da, og i dette innlegget tror jeg bare det blir vektlagt hopp og sprett for å vise at Nansen har ingen redsel, han er trygg og fin på møtende hunder. Han vrikker litt på rompa og er veldig underdanig og søt når han hilser på voksne hunder, hoppe og sprette begynner han med etterpå, å håp om at han klarer å lokke til lek :)

(Jeg har løfta Valpis vekk fra en dacsh jeg, da hun var rundt 4 mnd. Den hogg flere ganger etter leppa, og fikk tak, Valpis skreik og dacsheeier lo..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner akkurat hva du mener 2ne, og er helt enig med deg i utgangspunktet.

Men nå har jeg og Valpis møtt Nansen da, og i dette innlegget tror jeg bare det blir vektlagt hopp og sprett for å vise at Nansen har ingen redsel, han er trygg og fin på møtende hunder. Han vrikker litt på rompa og er veldig underdanig og søt når han hilser på voksne hunder, hoppe og sprette begynner han med etterpå, å håp om at han klarer å lokke til lek :)

(Jeg har løfta Valpis vekk fra en dacsh jeg, da hun var rundt 4 mnd. Den hogg flere ganger etter leppa, og fikk tak, Valpis skreik og dacsheeier lo..)

Men Nansen ble ikke bitt? Den voksne hunden la hodet over han og knurret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig kjip opplevelse. :) Men du treffer nok ikke dem du ønsker å treffe her, siden de fleste her inne er over gjennomsnittet interessert i hund og vet litt mer hva som er greit og ikke.

Men jeg støtter deg i å gå i mellom og fjerne valpen din. Det hadde jeg også gjort - og jeg hadde blitt tilsvarende forbanna. Heller løfte opp valpen enn å risikere at den blir seriøst skadet.

Den risikerte jo ingenting? Det var jo ikke en farlig situasjon, og Nansen (eier) hadde jo full mulighet til å fjerne den andre hunden uten å sparke etter den.

Siden alle er enig om at denne hunden var sint og plaget den lille valpen, så får jeg prøve å nyansere det litt..

For det første, en valp som hopper og spretter når den hilser, hilser ikke høflig, det er mange voksne hunder som setter på plass slike valper, selv om de er 3 mnd og har valpelisens. At den voksne hunden legger hode/nakke over valpen og knurrer, er ikke en voldsom korreks, og en normalt trygg valp vil ikke få problemer med andre hunder av slik behandling.

For det andre, den letteste måten å få en hundeaggressiv hund på, er å oppføre seg som at den kommer til å dø når andre hunder er sinte på den. Sorry - selvsagt skal du skjerme valpen din, men å skrike og sparke en hund som kommer i mot, du får ikke sagt det med tydligere språk at denne hunden er livsfarlig og kommer til å drepe deg til valpen din - og spør du meg, en ørliten overreaksjon i all den tid han bare har lagt hodet over valpen din og knurret. At DU blir engstlig, er nok et større problem for dere enn sinte hunder.

Om du ikke vil at andre hunder skal hilse på valpen din, så still deg i mellom dem. Du trenger ikke å bli sint, du trenger ikke å rope og du trenger ikke å sparke. De aller fleste hunder har såpass respekt for mennesker at de nøler om du stiller deg foran og sier "nei!" - helst sånn at han skjønner at du mener det (og det trenger man ikke å heve stemmen for å gjøre). Om du fortsatt er redd, så er det bedre at du løfter opp din hund FØR den andre hunden kommer bort, enn at du venter til valpen din er lagt på rygg.

Jeg skjønner at man kan bli sint, virkelig, sånne hunder er irriterende. Men slik jeg leser brevet ditt, så var det nok verre for deg enn for valpen din :)

Det var enda bedre forklaring av det jeg prøvde å si (PS. Alle er ikke enig i at hunden var sint, og plaget valpen)

Men Nansen ble ikke bitt? Den voksne hunden la hodet over han og knurret?

Nettopp!

Foreldrene mine sin voksne hund knurrer titt og ofte til valpen, selvom han bare så vidt nærmer seg radiusen hans (uten å hoppe og sprette). Hvis han kommer helt innpå kan han glefse etter valpen (med full kontroll), han ønsker kun å oppnå at valpen ikke plager ham.

Dette er ikke noe farlig for denne valpen, så da burde ikke Nansen ha noe problem. Men selvfølgelig, be hundeeieren om å ha hunden sin i bånd, det er jo båndtvang i tillegg, dessuten sier Hundeloven at alle hunder skal være under kontroll til enhver tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Nansen ble ikke bitt? Den voksne hunden la hodet over han og knurret?

Sant det. Men jeg tror poenget var at de har hatt et uheldig møte med en eier uten kontroll, eier fikk beskjed om at de ikke vil hilse noe mer, og når de da møttes en gang til og eier fortsatt ikke har tatt hintet så ble det litt for mye for en hønemor. Og jeg synes det er en uting at voksne hunder kommer bort og korrigerer valper den møter på tur. En større uting er selvsagt eiere uten kontroll. Valpis er også bare snill med hunder hun møter, men jeg må aktivt passe på at hun ikke bruker labbene for hardt på de minste, valper som voksne (om vi lar de mer enn bare snusehilse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt skikkelig forbanna om jeg gikk med min valp i bånd, og en hund kommer løpende ut av eiers kontroll og legger valpen min i bakken. Neida, sjansen for at valpen blir skadet - er heldigvis ikke så stor, men det er en uting, eier skal kunne ha kontroll på sin egen hund, og man skal som hundeeier kunne velge stort sett hvem valpen skal hilses på. Sånne "tilfeldige" møter med andre hunder som mener at valpen er uhøfflig, har faktisk ingenting løs i nærheten av min valp å gjøre. Jeg er sær nok til at jeg vil velge selv hvem min valp skal sosialiseres med.

Dette forutsetter jo at man går plasser der det er normalt at folk har hundene sine i bånd. Jeg hadde ikke gått gjennom parker der det alltid er løse hunder, eller plasser der "alle" slipper hundene sine og forvente å få gå i fred. Selv om man strengt tatt med loven i hånd kan gå de fleste slike plasser med den holdningen, så er det neppe særlig fruktbart å bli sint.

Forøvrig - det finnes flust av folk som mener at valper har godt av å "bli satt på plass" av vilt fremmede hunder. Møtte noen av dem da jeg bodde i oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg faktisk lite om hva denne hundens intensjoner var jeg! Som valpeeier (når jeg er det) er det JEG som bestemmer hvilke hunder jeg vil min valp skal hilse på, det er JEG som avgjør hvilke hunder jeg mener min valp har godt av å hilse på og ikke. Og jeg tolker TS til å være av samme type. Og når man da har sagt klart ifra at man ikke ønsker at en hund skal hilse grunnet tidligere erfaring (hva den nå måtte være) så anser jeg iallefall at jeg har min rett til å både kreve at det ikke skjer igjen og si klart fra til en hundeeier som tydeligvis ikke har kontroll på sin hund. Jeg vil faktisk ha meg frabedt at hvemsomhelstsinhund skal få lov til å oppdra min valp, det er JEG som er eier og jeg som er sjef! Jeg bestemmer hvilke hunder jeg anser som å være gode oppdragere av min valp, nemlig! Når TS har vurdert denne hunden som uegnet oppdrager så synes jeg det er helt ok at det blir sagt fra! Sannsynligvis var du alt for hyggelig også...

Men når det er sagt, neppe noen skade skjedd av disse møtene! Fortsett med sosialisering og trening og vær obs neste gang du ser denne ekvipasjen. Om det skjer igjen så kanskje du burde fortelle fyren at det faktisk ER båndtvang og at hans stålkontroll er lite imponerende...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv vært i denne situasjonen 3 ganger i løpet av det første leveåret til min hund, jeg forstår godt at du er sint og frustrert!

Jeg reagerer sakte på slikt og blir ikke sint før jeg har tenkt over det hele, og jeg tror nettopp dette har vært utrolig heldig for min hund. Når han ble angrepet, så opplevde han meg som rolig og trygg. Gikk bare videre, før jeg stoppet og sjekket om han hadde fått sår etc etter 100m kanskje. Pr dd har han ingen problem med andre hunder, han er regelrett oversosial mot de fleste.

Folk med ustabile, utrygge, aggressive, usosiale etc hunder, eller som har vist slike tendenser, BURDE ha kontroll på dem, helst i bånd. Det som er trist er at slike hunder ofte har hatt slike møter selv, som har gjort dem utrygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske frustrerende i slike situasjoner. Nå gikk jo dette ganske pent for seg da, det finnes ganske mange verre hunder som denger løs på små valper uten mål og mening. Så jeg ville ikke kalt denne hunden for hundeaggressiv akkurat.

Men altså. Om man havner i en situasjon som man synes er for ubehagelig for valpen, er det ikke bare å ta tak i bikkja og løfte den opp og ut av situasjonen? Jeg trur i hvert fall at en valp har mye bedre av å bli løfta vekk av slike situasjoner. Om man må til stadig løfte den ut av vanskelige situasjoner med møtende, ekle hunder, så bør man kanskje vurdere om turområdet eller omgangskretsen er helt egnet for å oppdra en valp i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant det. Men jeg tror poenget var at de har hatt et uheldig møte med en eier uten kontroll, eier fikk beskjed om at de ikke vil hilse noe mer, og når de da møttes en gang til og eier fortsatt ikke har tatt hintet så ble det litt for mye for en hønemor. Og jeg synes det er en uting at voksne hunder kommer bort og korrigerer valper den møter på tur. En større uting er selvsagt eiere uten kontroll. Valpis er også bare snill med hunder hun møter, men jeg må aktivt passe på at hun ikke bruker labbene for hardt på de minste, valper som voksne (om vi lar de mer enn bare snusehilse).

Jeg hadde blitt skikkelig forbanna om jeg gikk med min valp i bånd, og en hund kommer løpende ut av eiers kontroll og legger valpen min i bakken. Neida, sjansen for at valpen blir skadet - er heldigvis ikke så stor, men det er en uting, eier skal kunne ha kontroll på sin egen hund, og man skal som hundeeier kunne velge stort sett hvem valpen skal hilses på. Sånne "tilfeldige" møter med andre hunder som mener at valpen er uhøfflig, har faktisk ingenting løs i nærheten av min valp å gjøre. Jeg er sær nok til at jeg vil velge selv hvem min valp skal sosialiseres med.

Dette forutsetter jo at man går plasser der det er normalt at folk har hundene sine i bånd. Jeg hadde ikke gått gjennom parker der det alltid er løse hunder, eller plasser der "alle" slipper hundene sine og forvente å få gå i fred. Selv om man strengt tatt med loven i hånd kan gå de fleste slike plasser med den holdningen, så er det neppe særlig fruktbart å bli sint.

Forøvrig - det finnes flust av folk som mener at valper har godt av å "bli satt på plass" av vilt fremmede hunder. Møtte noen av dem da jeg bodde i oslo.

Jeg bryr meg faktisk lite om hva denne hundens intensjoner var jeg! Som valpeeier (når jeg er det) er det JEG som bestemmer hvilke hunder jeg vil min valp skal hilse på, det er JEG som avgjør hvilke hunder jeg mener min valp har godt av å hilse på og ikke. Og jeg tolker TS til å være av samme type. Og når man da har sagt klart ifra at man ikke ønsker at en hund skal hilse grunnet tidligere erfaring (hva den nå måtte være) så anser jeg iallefall at jeg har min rett til å både kreve at det ikke skjer igjen og si klart fra til en hundeeier som tydeligvis ikke har kontroll på sin hund. Jeg vil faktisk ha meg frabedt at hvemsomhelstsinhund skal få lov til å oppdra min valp, det er JEG som er eier og jeg som er sjef! Jeg bestemmer hvilke hunder jeg anser som å være gode oppdragere av min valp, nemlig! Når TS har vurdert denne hunden som uegnet oppdrager så synes jeg det er helt ok at det blir sagt fra! Sannsynligvis var du alt for hyggelig også...

Men når det er sagt, neppe noen skade skjedd av disse møtene! Fortsett med sosialisering og trening og vær obs neste gang du ser denne ekvipasjen. Om det skjer igjen så kanskje du burde fortelle fyren at det faktisk ER båndtvang og at hans stålkontroll er lite imponerende...?

Selvfølgelig skal man selv kunne velge hvem valpen skal hilse på. Jeg reagerte kun på måten TS gikk frem for å vise dette til denne eieren. Man kommer så utrolig mye lenger med vennlig ord og en høflig kommentar, og uansett hvor sint man er, burde man klare å beherske seg såpass.

Dessverre er det jo ikke alltid man tør/klarer å si ifra til et fremmed menneske, eller kanskje tilogmed bekjent, om at man ikke ønsker et møte med deres hund. Men da kommer hundens beste først, og man får bite i det sure eplet og snakke alvorlig med hundeieren (som er problemet).

Derimot å løse situasjonen ved å plukke opp sin egen valp, og sparke etter den andre hunden er ikke godt for noen parter. Verken den andre hunden (spesielt ikke hvis den faktisk er usikker på andre hunder) og heller ikke ens egen valp, da denne vil kunne lære usikkerhet rundt slike situasjoner.

Og jeg er ikke enig i at det er altfor hyggelig å sparke etter en annens hund.

Opplevde en hilsesyk unghund som prøvde seg på en jogger, denne reagerte sint ved å sparke etter hunden, samtidig som han skjelte ut eieren. Dette resulterte i en litt flau eier, men som ble mest irritert. Hadde joggeren derimot gått bort på en utrolig høflig måte og sagt at han syntes det var utrolig ubehaglig med en hund svinsende rundt ham og at han helst så at eieren passet bedre på neste gang, hadde resultatet muligens vært en utrolig flau eier, som virkelig bestemte seg for å gjør ting annerledes neste gang!

Det er ganske frustrerende i slike situasjoner. Nå gikk jo dette ganske pent for seg da, det finnes ganske mange verre hunder som denger løs på små valper uten mål og mening. Så jeg ville ikke kalt denne hunden for hundeaggressiv akkurat.

Men altså. Om man havner i en situasjon som man synes er for ubehagelig for valpen, er det ikke bare å ta tak i bikkja og løfte den opp og ut av situasjonen? Jeg trur i hvert fall at en valp har mye bedre av å bli løfta vekk av slike situasjoner. Om man må til stadig løfte den ut av vanskelige situasjoner med møtende, ekle hunder, så bør man kanskje vurdere om turområdet eller omgangskretsen er helt egnet for å oppdra en valp i.

Det er jo faktisk kjent at man ikke skal løfte hunden sin vekk fra en situasjon, for hvis den er litt usikker så vil man kun forsterke dette. Om den ikke er usikker, kan man muligens fremme en sånn atferd.

Så det beste er rett og slett å si ifra til eier av hunden, i tillegg er det nå båndtvang så han skal ha hunden sin i bånd punktum. For det andre skal man alltid ha kontroll på hunden sin til enhver tid.

Av og til hender det selvfølgelig den beste at hunden ikke kommer på innkalling, men som et normalt menneske blir man da flau og beklager seg i massevis, og passer ekstra godt på fremover (pluss trener mer på innkalling med forstyrrelser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo faktisk kjent at man ikke skal løfte hunden sin vekk fra en situasjon, for hvis den er litt usikker så vil man kun forsterke dette. Om den ikke er usikker, kan man muligens fremme en sånn atferd.

Så det er altså verre og løfte opp en valp et par ganger i løpet av det første leveåret, enn å la en fremmed hund denge løs på den?

Nå er jeg ganske kresen med min valpers omgangkrets, så det er ekstremt sjeldent at jeg har hatt behov for det. Men jeg kommer til å gjøre det med neste valp også. Jeg ser ingen grunn til at min valp skal bli offer for en drittbikkje og dens dritteier. Jeg er overbevist om at jeg løfter den rolig ut av en situasjon er mye bedre enn at en eller annen møkkahund skal få gyve løs på den, og kommer til å fortsette med det. Må man gjøre det til stadig, så har man virkelig valgt feil lekekamerater til valpen sin, men de fåtalls gangene slike situasjoner oppstår, så redder jeg min valp. Ikke trenger jeg å få vekk den andre hunden, ikke trenger jeg å være redd for at valpen skades, ikke trenger jeg å bruke hverken høy stemmer eller noe for å få klarert situasjonen (slik jeg ville gjort med en voksen hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hum, så masse svar. Jeg kan jo oppklare litt min situasjon, og vårt møte med denne bisken + eier, for da jeg skrev var jeg ganske sinna og ikke så nøye på detaljene gitt :)

Ved første møte sa jeg dessverre ikke tydelig nok ifra at jeg ikke ville at de skulle hilse (ja, jeg er rimelig anal på hvilke hunder N får møte, for jeg har sett med egne øyne hvor viktig riktig sosialisering er, og blir bare mer og mer nøye på det egentlig...); jeg sa bare noe a´la "jeg er litt skeptisk til å la ham møte hunder jeg ikke kjenner", hvorpå hundeeier bedyrer hundens uskyld og gode gemytt osv. Mens de to hundene holdt på, prøvde jeg å gjøre sånn som flere her har forslått, og som jeg også stort sett mener er det beste: la det gå rolig for seg, helst se an situasjonen før man griper inn, evt rope ut hunden min hvis det skulle trenges, e.l. Hvis N er usikker på en hund, vil jeg helst gi ham nok tid til at det roer seg ned, og han blir tryggere, før jeg tar ham ut av situasjonen. Da var også N løs (utenfor båndtvangen), dog i langline, og det gikk rolig for seg en stund før han ble knurret mot, underkastet seg, ble dyttet ned og knurret på igjen, prøvde å røre seg, og ble glefset etter. På det punktet ba jeg hundeeieren om å fjerne hunden sin, hvilket han gjorde - men innen den tid hadde faktisk hunden hans bitt N. Ingenting alvorlig, han hadde allerede da ganske mye pels rundt halsen og var lett å bomme på, så det kom bare et pip og så var det greit - selv om han var stressa og utafor etterpå. Da sa jeg klart og tydelig til hundeeier at jeg ikke vil at de to skulle hilse igjen.

Trodde at han ville huske oss, og passe på å holde hunden sin under kontroll når de passerte i går, og gikk derfor bare etpar meter unna i dag uten å si noe. Men, ja, som sagt fungerte det ikke helt, og pga tidligere erfaring reagerte jeg såpass fort som jeg gjorde. N kan være innpåsliten og uhøflig, men han er alltid snill og forsiktig i starten, og jeg har sett før hvordan han blir satt på plass av hunder som vet hva de driver med. Det er noe helt anna enn hva som skjedde i dag, selv om det da også er mye lyd og gaping og ting. Og så må jeg innrømme at selv om jeg skulle ønske jeg hadde sparka fillebikkja hans herfra til *******, brukte jeg bare foten til å vippe opp hodet hans og sette beinet mitt mellom ham og N, sånn at jeg fikk løftet opp N og tatt ham ut av situasjonen.

Sånn. Nå tror jeg det ble litt rettere, så nå kan dere få lov til å synes at jeg var litt dust, hvis dere vil :)

Edit: ser at noen mener at det spørs på hvor og når det var, men har møtt på hund og eier begge ganger i en liten park i sentrum, med både trafikk, barnehagebarn og eldreboliger som nabo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Go Nansen! Her har vi en hund som ikke skal hilse på valper, nettopp fordi hun har et språk som er helt på trynet. Det kan gå bra, hvis alt leigger til rette og blabla. Nå gidder ikke jeg å dille så mye og dermed hilser vi igrunnen bare på de hundene vi kjenner (og liker) fra før. Nå opplever jeg ofte det motsatte av dere. Folk med unghunder og valper skal på død og liv la bikkja si hilse på alt som rører seg, for det skal av en eller annen grunn være like sunt som brokkoli, uten sammenlikning forøvrig. Så må jeg forklare at jeg ikke er enig i at hunden deres har godt av å bli "satt på plass" av en urettferdig hund, men at den derimot kan ha godt av å lære å passere oss uten å hilse. Dermed blir jeg hu sære, men det får så være.

Den andre hunden vår har imidlertid et svært godt språk og egner seg ypperlig som valpehilser. Han blir bare litt fortvila når småttiser viser ufine takter og han ikke kan stoppe dem kontant. Man tar nemlig ikke babyer, uansett hvor teite de er. :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, go Scilos! Han er flink til å være sinna på Nansen, han :) Det er hunden sin som skulle fått lov til å kjefte på valpisen min anytime. Men jeg tror nesten at han ikke ville ha orka :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det ikke er noe særlig når løshunder som man ikke kjenner kommer bort til en å begynner å buse. Har møtt mange ufine hunder som har kommet bort til oss, og man blir jo selvfølgelig sinna av den grunn. Så skjønner deg godt jeg Nansenmamma!

Og uansett om eier av løshund stoler på sin egen også, kan man ikke stole på hunden løshunden springer bort og hilser på.. På en tur for noen uker siden møtte vi en eier av hund. Han fortalte om en lite fin hendelse han hadde opplevd for litt siden. Hunden hans var i bånd, og på lufteturen kom det bort en løshund og angrep hunden. Det endte med at løshunden ble bitt i halsen, fikk slitt over pulsåra og døde. Eier av båndhund har heldigvis hunden bestandig i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er altså verre og løfte opp en valp et par ganger i løpet av det første leveåret, enn å la en fremmed hund denge løs på den?

Nå er jeg ganske kresen med min valpers omgangkrets, så det er ekstremt sjeldent at jeg har hatt behov for det. Men jeg kommer til å gjøre det med neste valp også. Jeg ser ingen grunn til at min valp skal bli offer for en drittbikkje og dens dritteier. Jeg er overbevist om at jeg løfter den rolig ut av en situasjon er mye bedre enn at en eller annen møkkahund skal få gyve løs på den, og kommer til å fortsette med det. Må man gjøre det til stadig, så har man virkelig valgt feil lekekamerater til valpen sin, men de fåtalls gangene slike situasjoner oppstår, så redder jeg min valp. Ikke trenger jeg å få vekk den andre hunden, ikke trenger jeg å være redd for at valpen skades, ikke trenger jeg å bruke hverken høy stemmer eller noe for å få klarert situasjonen (slik jeg ville gjort med en voksen hund).

Når ble Nansen denget?? Er det noe jeg ikke har lest her?

Har det virkelig gått så langt at bikkja blir angrepet er det jo mye bedre og tryggere å få fjernet den angripende hunden. Både fordi angripet vil fortsette på valpen mens man løfter den, pluss at man risikerer og bli angripet selv.

I tillegg til at man skremmer valpen ekstra, fjerner man den andre hunden derimot, så vil jo valpen lære at andre hunder faktisk går unna når den hyler. (ja, jeg går utifra at en valp som blir angrepet hyler)

Altså man trenger ikke plukke opp hunden sin i tide og utide, uten å måtte få den angripet. Selvfølgelig er det noe annet å plukke opp hunden i det man selv oppdager den andre hunden, før valpen skjønner helt hvorfor.

Kanskje jeg er heldig, men min hund har aldri hatt noen uheldige tilfeller som har hatt varige men. Tvertimot har jeg en kjempetrygg og god hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden alle er enig om at denne hunden var sint og plaget den lille valpen, så får jeg prøve å nyansere det litt..

For det første, en valp som hopper og spretter når den hilser, hilser ikke høflig, det er mange voksne hunder som setter på plass slike valper, selv om de er 3 mnd og har valpelisens. At den voksne hunden legger hode/nakke over valpen og knurrer, er ikke en voldsom korreks, og en normalt trygg valp vil ikke få problemer med andre hunder av slik behandling.

For det andre, den letteste måten å få en hundeaggressiv hund på, er å oppføre seg som at den kommer til å dø når andre hunder er sinte på den. Sorry - selvsagt skal du skjerme valpen din, men å skrike og sparke en hund som kommer i mot, du får ikke sagt det med tydligere språk at denne hunden er livsfarlig og kommer til å drepe deg til valpen din - og spør du meg, en ørliten overreaksjon i all den tid han bare har lagt hodet over valpen din og knurret. At DU blir engstlig, er nok et større problem for dere enn sinte hunder.

Om du ikke vil at andre hunder skal hilse på valpen din, så still deg i mellom dem. Du trenger ikke å bli sint, du trenger ikke å rope og du trenger ikke å sparke. De aller fleste hunder har såpass respekt for mennesker at de nøler om du stiller deg foran og sier "nei!" - helst sånn at han skjønner at du mener det (og det trenger man ikke å heve stemmen for å gjøre). Om du fortsatt er redd, så er det bedre at du løfter opp din hund FØR den andre hunden kommer bort, enn at du venter til valpen din er lagt på rygg.

Jeg skjønner at man kan bli sint, virkelig, sånne hunder er irriterende. Men slik jeg leser brevet ditt, så var det nok verre for deg enn for valpen din :icon_confused:

Støtter denne jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal man selv kunne velge hvem valpen skal hilse på. Jeg reagerte kun på måten TS gikk frem for å vise dette til denne eieren. Man kommer så utrolig mye lenger med vennlig ord og en høflig kommentar, og uansett hvor sint man er, burde man klare å beherske seg såpass.

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...