Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags rase kan passe oss?


Champagneria

Recommended Posts

Vår lille bernerjente er jo liten enda, men vi ønsker å ha "to tette" :whistle: Kunne i utgangspunktet tenkt oss 2 bernere, men da vi har barn i tillegg, ser vi på mulighetene hos en litt mindre rase.

Vi er jo en aktiv familie, men samtidig krever barn og hverdagen sitt, så vi trenger en hund som har samme aktivitetsnivå som vår berner.

- Tur 1-2 timer hver dag

- Mye ute i skog og mark i helgene, men har også dager hvor vi sløver`n på verandaen ute og inne

- Gjerne en som liker agility eller apport, altså en med litt andre øvelser enn vår berner

- Og selvsagt: Barne og bernervennlig!

Bernerjenta vår er for liten enda, men vi vi bruke henne til trekk av vogn/ kløv og spor. Dette er jo også noe som vår neste hund vil ta del i, selv om det ikke er så viktig med trekk.

Noen forslag??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at mange som liker Berner også liker Eurasier, og omvendt. Vet om flere Eurasiereiere som også har eller har hatt Berner, og mange som kjøper Eurasier har gjerne hatt Berner på listen over aktuelle hunder. Vi vurderte sterkt Berner, men den falt av pga sykdommer/kort levealder, samt at Eurasier har en litt mer praktisk str. Så du kan jo titte litt på Eurasier?

Aktivitetsnivået deres høres helt supert ut for en Eurasier, de fleste takler roligdager veldig bra (vår er helt super sånn sett, med fin av-knapp og null problem med sløve-dager) og trekk, kløv og spor er noe Eurasiere passer fint til (selv om de selvsagt ikke kan trekke/kløve like mye vekt som en Berner da). De er ikke nødvendigvis noen naturlige apportører eller agilitytalenter, men for vår del gikk innlæring av apport superraskt, og de lille vi har trent av agility synes han er kjempekjekt. Skal på agilitykurs til høsten :whistle:

Ellers har de som sagt en praktisk str, fra min 18 kg på tisper til max 32 kg på hannhunder, lite pelsstell (børste en gang i uken/annenhver uke, bade så lite som mulig og ingen klipping), det er en generelt frisk rase, der finnes patella lux og hofteproblem i rasen, men Eurasiere som brukes i avl skal være sjekket fri for HD og patella lux, samt øyelyst fri.

Ellers kan dere jo sikkert velge og vrake ganske bra i raser ift det du skriver :blink: F.eks Golden eller Lab er sikkert et fint valg for dere? Kommer jo an på hvor liten du vil ha den, og hvilken type hund du foretrekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at mange som liker Berner også liker Eurasier, og omvendt. Vet om flere Eurasiereiere som også har eller har hatt Berner, og mange som kjøper Eurasier har gjerne hatt Berner på listen over aktuelle hunder. Vi vurderte sterkt Berner, men den falt av pga sykdommer/kort levealder, samt at Eurasier har en litt mer praktisk str. Så du kan jo titte litt på Eurasier?

Aktivitetsnivået deres høres helt supert ut for en Eurasier, de fleste takler roligdager veldig bra (vår er helt super sånn sett, med fin av-knapp og null problem med sløve-dager) og trekk, kløv og spor er noe Eurasiere passer fint til (selv om de selvsagt ikke kan trekke/kløve like mye vekt som en Berner da). De er ikke nødvendigvis noen naturlige apportører eller agilitytalenter, men for vår del gikk innlæring av apport superraskt, og de lille vi har trent av agility synes han er kjempekjekt. Skal på agilitykurs til høsten :whistle:

Ellers har de som sagt en praktisk str, fra min 18 kg på tisper til max 32 kg på hannhunder, lite pelsstell (børste en gang i uken/annenhver uke, bade så lite som mulig og ingen klipping), det er en generelt frisk rase, der finnes patella lux og hofteproblem i rasen, men Eurasiere som brukes i avl skal være sjekket fri for HD og patella lux, samt øyelyst fri.

Ellers kan dere jo sikkert velge og vrake ganske bra i raser ift det du skriver :aww: F.eks Golden eller Lab er sikkert et fint valg for dere? Kommer jo an på hvor liten du vil ha den, og hvilken type hund du foretrekker.

Takk for tilbakemelding. Eurasier var ikke dum, nei... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere andre kritereier som pelsstell/ type? Er jakt/ gjeterhunder aktuelle?

Hva er ideel størrelse`?

Nei, ingen kriterier til pelsstell. Men vi er ingen jaktpersoner, så ville ikke hatt mulighet til å gi en jakthund den store gleden av det den bør brukes til.

Størrelse: Mellomstor; mindre enn berner, men stor nok til å ikke bli tråkket i hjel :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. jeg er oppvokst med Bernere og har nå (Welsh) Springer Spaniel. Har også hatt Bearded Collie.

Veldig fornøyd med begge rasene :whistle:

Tror det er endel som kan passe egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk buhund! En veldig kvikk og glad liten hund med godt gemytt. De elsker å gjøre ting sammen med eierene sine og barn kan fint gå tur med dem. Vet ikke om apport er så vanlig øvelse på buhunden, men med riktig trening skal nok det gå. Buhunden er utrolig lærevillig og tar ting fort. Buhunden passer perfelt til agility. Buhunden vil også gå godt sammen med andre hunder hvis den blir sosialisert som valp, og siden dere har en hund fra før i huset tror jeg det blir null problem. Men den må jo sosialiseres med andre hunder som liten, akkurat som andre valper.

Buhunden påsser altså perfekt til en familie med barn i alle aldre, som vil bruke hunden litt, og ta den med på det meste. En buhund liker ikke å bli forlatt hele tiden. Det er en glad, tillitsfull og snill hund som ofte har en stor personlighet. Mange klager på gneldringen, men hvis hunden får brukt hodet litt vil ikke det være et stort problem. Mange ser for seg buhunden som den gneldrete gårdsbikkja, ikke den snille, medgjørlige og glade hunden den egentlig er.

Lykke til, og du kan jo ha buhunden i tankene! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på korthåret collie, shetland sheepdog (dersom det går greit at den ikke kan trekke- holde følge gjør den uten problemer!), mellompuddel, bearded collie, labrador, golden - mulighetene er store ut i fra de kriteriene du har nevnt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund? Entlebucher sennenhund? Eller rett og slett en golden retriever?

Entlebucher sennenhund har vanligvis et betydelig høyere aktivitetsnivå enn berneren. Sier i hvert fall de som har/har hatt begge rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du med "to tette" mener minst to års alderforskjell? ;)

Har hatt berner før og kjenner igjen mye av mentaliteten i euraisern.(faktisk tror vi han er en reinkarnert utgave av gammelhunden) Men eurasiern er mer lettlært og kjapp i kroppen, sikler ikke, røyter ikke og veiver ikke ned alt fra stuebordet med halen. Så inforstått godt oppdrett kan jeg anbefale eurasier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du med "to tette" mener minst to års alderforskjell? :wub:

Hvorfor mä det väre to ärs aldersforskjell, mener du?

Jeg har selv en Papillon pä 2 är, og en Portugisisk Vannhund pä 1 är (begge hanner) tror aldri jeg har sett to hunder som leker og gär sä godt overens sammen (og jo, begge har alle grunnkommandoer osv innabords..)

Skjönner ikke helt greia med at alle mener det absolutt mä väre to ärs mellomrom mellom hundene.. ;)

Og lurte ogsä pä det ang. Eurasier som IKKE röyter..? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er veldig greit at særlig hunder på størrelse med berner er litt voksne i hodet før man får en liten valp i hus. Uansett rase er man litt snillere mot seg selv om man venter til førstemann kan være en hjelp i oppdragelsen av valpen, istedet for utelukkende lekekompis og forstyrrende element. Så selv om mange kan fortelle at "men det gikk da sååå bra", så er det veldig godt ment å råde en bernervalp-eier med små barn til å vente en smule med nytt valpekjøp. :wub:

Eurasiern røyter minimalt sammenliknet med en berner. Har dobbel pels som felles en til to ganger i året omtrent. Tispene røyter litt i forbindelse med løpetid, men generelt enormt lite pels som slipper uten stormrøytinga. Stort sett det lille som sitter igjen på børsten når man har børsta gjennom pelsen liksom, herlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med 1-2 timer mosjon pr dag, så er det bra, bare fordel det rundt ;) Minimum 3 turer pr dag er bra ;)

Du har jo hunder som: Collie, Border Collie, Cocker Spaniel, Engelsk staffordshire bull terrier, eurasier osv.

Jeg vet ikke med Golden Retriever. Den er snill og det der, men det er også den hunden som er "kåret" til å ha bitt flest barn o.l. Men, med rett oppdragelse så skal vel det meste fungere :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med Golden Retriever. Den er snill og det der, men det er også den hunden som er "kåret" til å ha bitt flest barn o.l.

En av grunnene til at den ble det for noen år siden i USA, er nok pga det blir sett på som den ultimate familie hunden, barn som stikker fingrene sine plasser de ikke burde på hunden, leker og herjer uten grenser. Dessuten er det er meget populær rase og finnes i flere hjem .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnene til at den ble det for noen år siden i USA, er nok pga det blir sett på som den ultimate familie hunden, barn som stikker fingrene sine plasser de ikke burde på hunden, leker og herjer uten grenser. Dessuten er det er meget populær rase og finnes i flere hjem .

:whistle: Golden har dessverre blitt framstilt som en blanding av kosebamse og barnevakt, noe som er fryktelig dumt uansett rase! Dessuten har alle raser som har vært så populære som golden retrievere blitt utsatt for uvettig avl i noe grad, noe som før eller senere vil resultere i individer med dårlig gemytt, helseproblemer m.m - som gir ufortjent dårlig rykte til en super rase. Hvis man er nøye på opprettervalg (det burde man vel være uansett) får man en flott hund med et fantastisk gemytt, og behandler man i tillegg golden retrieveren som en HUND, vil jeg fortsatt påstå at det er en ultimat familiehund - om enn blant flere. Dessuten vil jeg tro at den hadde vært midt i blinken for de kriteriene TS nevner!

Jeg drømmer selv om en riktig mørkgylden golden når jeg blir stor jente og får bil og N er voksen nok til å bli storebror :icon_redface: Passe stor, veldig lettlært, vennlig, sporty på tur men har lett for å finne avknappen sin når det trengs/er mulig, veldig godt egna til både trekk og kløv, apporterer som noen gyldne helter :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Golden har dessverre blitt framstilt som en blanding av kosebamse og barnevakt, noe som er fryktelig dumt uansett rase! Dessuten har alle raser som har vært så populære som golden retrievere blitt utsatt for uvettig avl i noe grad, noe som før eller senere vil resultere i individer med dårlig gemytt, helseproblemer m.m - som gir ufortjent dårlig rykte til en super rase. Hvis man er nøye på opprettervalg (det burde man vel være uansett) får man en flott hund med et fantastisk gemytt, og behandler man i tillegg golden retrieveren som en HUND, vil jeg fortsatt påstå at det er en ultimat familiehund - om enn blant flere. Dessuten vil jeg tro at den hadde vært midt i blinken for de kriteriene TS nevner!

Akkurat dette jeg også mente, men du formulerte det mye bedre enn meg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...