Gå til innhold
Hundesonen.no

Monorkisme


Bananen

Recommended Posts

Skrevet

Kryptorkisme mener du kanskje? Monorkisme er vel hos hunkjønn?

Kryptorkisme er vel når de mangler begge og monorkisme når de mangler èn?

Skrevet

Kryptorkisme mener du kanskje? Monorkisme er vel hos hunkjønn?

Nei. Mener monorkisme. Der den ene testikkelen ikke har falt ned enda, eller noen gang kommer til å gjøre.

Skrevet

Jeg måtte søke på momorkisme nemlig, og det som kom opp var stort sett om kvinnelige kjønnorganer/penis og i en "bisetning" testikler, og der var både monorkisme og kryptorkisme nevnt.

oppslagsverk for monorkisme

Når jeg søkte på kryptorkisme kom dette opp:

kryptorkisme (store norske leksikon)

Forfatter: Kjell Tveter / Rolf Wahlqvist

Uttale: kryptorkˈisme

Etymologi: av krypto- og gr. orkhis, 'testikkel'kryptorkisme, testisretensjon, tilstand hvor testiklene ikke har normal beliggenhet, dvs. at de ikke ligger i pungen. Kryptorkisme kan være ensidig eller dobbeltsidig. Normalt anlegges testiklene i fosterlivet i nærheten av nyrene. Senere vandrer testiklene til pungen. Denne nedvandring (descensus) finner normalt sted enten rett før eller rett etter fødselen. Ved kryptorkisme kan én, eventuelt begge, testiklene ligge i bukhulen eller lyskekanalen

Skrevet

Fra en engelsk ordbok:

monorchid

[monôr′kid]

a male who has monorchism.

mon·or·chism (mn-ôrkzm) or mon·or·chid·ism (mn-ôrk-dzm)

n.

A condition in which only one testis is apparent, the other being absent or undescended.

Skrevet

Fra en engelsk ordbok:

monorchid

[monôr′kid]

a male who has monorchism.

mon·or·chism (mn-ôrkzm) or mon·or·chid·ism (mn-ôrk-dzm)

n.

A condition in which only one testis is apparent, the other being absent or undescended.

Nettopp. Jeg har bare hørt krypt brukt om testikkelmangel, aldri monorkisme. Derfor måtte jeg google litt, og fikk inntrykk av at monorkisme har mest med hunnkjønn å gjøre. Penisforandringer pga kvinnelige hormoner inkludert.

Skrevet

Kunne du ikke bare skrevet testikkelmangel da, jeg har iallefall aldri hørt det ordet før, og sikkert mange som har hunder som bare har/hadde en testikkel som heller ikke har det :whistle:

Skrevet

Kaizer er monorkid. Begge testiklene var nede da han var valp, men en eller annen gang før han fylte 1 år bestemte den ene seg for å rømme inn i varmen igjen. :) Han er 3 år nå.

Det har ikke påvirket ham veldig mye, han fungerer helt fint i hverdagen. Det eneste er at han kan knurre på andre hunder av og til helt uprovosert, spesielt hanner. Han blir litt lett stresset/hyper i noen situasjoner, men dette trenger jo ikke nødvendigvis være (bare) på grunn av testikkelen. Å ta hurtigbåten til Stavanger for eksempel takler han dårlig, selv om vi har tatt den båten flere ganger helt siden han var 11 uker... Jeg synes det er utrolig vanskelig å bestemme meg for om han skal kastreres eller ikke, men jeg kommer nok til å gjøre det når jeg får råd til det... Eventuelt bare fjerne den testikkelen som ligger i buken, hvis det går an.

edit: Angående "monorkisme", så hadde dere muligens visst hva ordet betydde hvis dere hadde hatt erfaring med det, og det er jo det anebanana er ute etter. :)

Skrevet

Chuck har bare en testikkel, og har alltid hatt det. Eller, han har to da, men den ene er oppe i bukhulsen ett sted, og kommer neppe til å komme ned, i følge veterinær. Siden han er min første hund så har jeg ingen erfaring med hvordan såkalt normale hannhunder skal oppføre seg med to testikler på plass, eller noe slikt. I tillegg så er han jo bare ett år enda, så er kanskje litt tidlig å si noe om oppførsel mtp hormoner og testikler så langt. Eneste vi har merket oss er at han enda er veldig valp i oppførsel og lek med andre hunder. For alt vi vet så kan det hende at han alt er i/har vært igjennom pubertet, men som sagt, jeg mangler erfaringsgrunnlag på det, så kan egentlig ikke si noe. Veterinæren anbefalte at vi kastrerer han når han er fullt utvokst og voksen for å forhindre komplikasjoner. Hun sa at etter puberteten kan det bli smertefullt for han å ha testikkelen i bukhulen, pluss at faren for svulstdannelser visstnok er høyere. Alt i alt ba hun oss bare ta det med ro inntil videre, og heller observere hans atferd etterhvert som han blir voksen, og så ta det fra der.

Skrevet

Jeg har ikke hatt hund selv som var det, men hunden til huseier der jeg bodde på norstrand fikk aldri ned ene testikkelen. Der endte de med å opperere ut den som lå i buken, men la den andre være der den skulle.

Han var en helt normal, rasetypisk, hanhund.

Skrevet

Tja.. jeg kjenner en hund som hadde en testikkel i buken (som oftest i alle fall) og en nede, men jeg kan ikke fagnavnet på dette likevel.. :)

Han ble veldig aggressiv, og kunne fly på uten forvarsel eller grunn. Endte med at han ble kastrert (fjernet begge ballene), og han er nå en trivelig hund igjen. Han hadde tydelig verre atferd når ballen lå i buken.

Skrevet

Tja.. jeg kjenner en hund som hadde en testikkel i buken (som oftest i alle fall) og en nede, men jeg kan ikke fagnavnet på dette likevel.. :)

Jeg tenkte mer på de som har eid en hund med dette, og googler det for å få vite mest mulig. Men jeg skrev muligens, jeg bestemmer ikke hva andre vet og ikke...

Skrevet

Tufani har også ene testikkelen oppi buken. Han er ca ett og et halvt år gammel nå, og det ser ikke ut til at det påvirker han på noen spesiell måte. Han er helt uinteressert i tisper, virker det som da. Men er jo ikke sikkert det har noe med det å gjøre. Har snakket med oppdretter og noen forskjellige veterinærer, og alle anbefaler å kastrere etterhvert, pga kreftfaren.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...