Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagsfrustrasjoner


gretea

Recommended Posts

Nå har lillegull begynt å nærme seg ett år, og jeg lar meg stadig forundre over diverse hunderelatert både fra andre hundeeiere, oss selv og ikke minst vesle Chuck. Da han var liten valp fikk vi jo selvsagt mange "velmente" råd og hint fra mer erfarne hundeeiere ute på tur. Det kunne dreie seg om faktisk gode tips vi har tatt med oss videre, til typen "du må ikke finne på å belønne med godis for da lærer ikke hunden seg respekt. Jeg ville aldri belønnet sønnen min med en sjokoladeplate hver gang han hørte på meg, så hvorfor skulle jeg belønne hunden min med hundegodis" etc (akkurat denne situasjonen var litt interessant, for like etter denne kommentaren skulle vi kalle inn hundene etter frislipp sammen, og Chuck kom med en gang, mens hans hund nektet å komme, og tydelig unngikk å komme på innkalling.) Samme person mente at sele på valp var forkastelig for da kunne man jo aldri rykke til og straffe dersom hunden ikke hørte etter o.O

Nå er som sagt lillegull nesten ett år, og ser mer voksen ut i utseende, men har fortsatt veldig valpeoppførsel. Nå må vi virkelig begynne å plukke av han unykker som han har fått lære av hyggelige fremmede, som at det er greit å hoppe på mennesker ute på tur og lignende. "Jamenn, det er jo bare koselig at han er så glad å vil si hei, så det gjør ikke noe om han hopper". Det er jaggu ikke like koselig for fremmede å få en sølete gjørmegutt på 15 kilo hoppende på seg, som et lite pelstroll på 4 kilo :wub:

De siste ukers frustrasjoner går på fremmede som kommer med (i mine øyne) ubegrunnet kjeft og urettmessige kommentarer. Som for eksempel midt i forrige uke da vi var ute på tur. Samboeren min gikk inn på Prix for å handle, og imens var jeg og Chuck imellom noen boligblokker like ved Prix og lekte, slik at vi kunne følge med på når sambo kom ut. Vi lekte med snøballer, og Chuck var i band og hadde full fokus på meg og snøballene, og la ikke merke til hverken barn eller voksne som gikk forbi. Så bæsjet Chuck, og jeg plukket selvfølgelig opp bæsjen som jeg alltid gjør, og begynte å gå mot Prix igjen, med bæsjeposen dinglende i handa. Utenfor ene boligblokka sto det så tre eldre damer og pratet, og da vi kom nærmere hevet den ene dama stemmen akkurat høyt nok til at vi skulle høre det. "At folk aldri kan respektere at det ikke er lov med hund i dette borettslaget, og at det heller ikke er lov å lufte hund på borettslagets eiendom. Det står nemlig i husreglene", i tillegg slengte hun kommentarer om hvor fælt det var med hundebøsj overalt. Vi bor ikke i disse blokkene, og det er ingen skilt noen steder om at det ikke er tillatt med hund. I tillegg ser vi jevnlig hund både på området, og som kommer ut og inn av blokkene, så vi har aldri tenkt på at det ikke skulle være lov. Vi er også veldig pliktoppfyllende hundeeiere som alltid plukker opp hver en minste bæsj, så jeg kjente jeg ble ganske så provosert over disse kommentarene, og kanskje især over måten de ble sagt, sånn i forbifarten til venninnene liksom, i stedet for å komme til meg direkte og si hva hun mente.

Neste situasjon var for ett par dager siden. Da gikk vi i nærområdet der vi bor. Vi skulle opp en smal, trang og bratt bakke, der det knapt er plass for både ett menneske og en bil ved siden hverandre. Halvveis oppe i bakken midt i en sving så jeg en bil rygge ut av en garasje, så for å være hyggelig og gjøre ting enklere og tryggere både for meg, Chuck og bilen tar jeg Chuck med meg inn til nærmeste port, og venter på at bilen skal kjøre ut. Til normalt ville jeg bedt Chuck sitte for at han skulle forholde seg rolig og ha fokus på meg, men i dette tilfellet stoppet bilen utenfor garasjen, og en dame kom ut, så vi begynte å gå videre. Da kommer dama i full fart mot meg og glefser at "Hun ville venligst ha seg frabedt at jeg lot hunden min gjøre fra seg på porten hennes". Jeg ble rimelig sjokkert siden det ikke hadde vært vår intensjon i det hele tatt, og viser henne en full bæsjepose jeg hadde i handa, og fortalte at han har alt gjort alt slikt så det trengte hun ikke å bekymre seg for, samt at vi alltid plukker opp bæsjen hans. Hun ble litt spak, men et kvart sekund etterpå så fortsatte hun med at han da heller ikke får lov å tisse på snøen ved huset eller porten hennes siden det da blir så stygge gule flekker, og det går jo ikke bort. På dette tidspunktet var jeg bare helt stum av hvor utrolig uhøflig folk kan være, og hva folk kan få seg til å si, så jeg bare holdt kjeft, og gikk videre uten å gi henne så mye som et blikk.

Hva i alle dager gjør man med slike folk? Disse to eksemplene er ikke unike på noe slags vis, vi merker jo at enkelte helt klart ikke synes noe om hunder, og det er jo helt greit det, men det handler litt om på hvilken måte man formidler det. Disse to var spesielle på den måten at jeg følte jeg ble angrepet urettmessig, når jeg tydelig ikke hadde gjort noe galt, jeg ble bare angrepet ut ifra andre folks fordommer.

En annen situasjon som er litt vanskelig er at det bor en hund ett par hus ned i gata som Chuck er enormt begeistret for. Denne hunden er titt og ofte ute i hagen alene, noe som i og for seg er greit. Problemet er bare at hun er minst like begeistret for Chuck som han er for henne, så hver gang vi skal gå forbi der og hun er ute så er det klynking og piping fra de begge, og hun hopper både opp på gjerdet og prøver å krype under for å komme til han, og han drar enormt i båndet for å komme til henne. Det er bare et spørsmål om tid før jeg har en ekstra hund etter meg ut på tur. Chuck har fått lov tidligere å komme inn i hagen hennes for å leke, men jeg synes ikke jeg bare kan slippe han inn der når ikke hennes eiere er tilstede. Noen ganger har vi prøvd å vente litt på avstand for å se om de kommer ut når de hører henne, men stort sett ikke. I disse situasjonene lukker Chuck ørene sine fullstendig, og nekter å komme med oss, han er bare fokusert på henne, og hverken ord eller godbiter eller kjeft hjelper, så vi ender til slutt med å omtrent bare dra han etter oss som en våt melsekk. Noen tips til motivasjon for å få han med videre og unngå så stort fokus på henne?

Dette ble en ganske så lang avhandling, men følte bare jeg måtte få ut litt frustrasjon. Takk til de av dere som har giddet lese hele veggen min av tekst her :blink:

(og oppdaget i min frustrasjon at jeg har postet innen feil kategori, men finner ikke ut av hvordan jeg flytter innlegget over i en annen kategori :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sure mennesker finnes overalt og de har gjerne noe å klage på i alle sammenhenger! Ikke så mye å gjøre med disse, men de blir ofte gode historier da iallefall! :wub: Tror vi alle har blitt kjeftet på for ting vi ikke har gjort (eller ting vi har gjort også, men da blir det liksom noe annet... :blink: ) og der og da reagerer man jo gjerne med å bli lei seg/sjokkert/stum/stressa etc, etterpå er det ikke så mye annet å gjøre enn å blåse ut frustrasjon (her inne er et flott sted! :) ) og gå videre i livet. Vi vet jo heller ikke bakgrunnen for disse menneskenes reaksjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blæ... folk altså! Sånne folk er ikke koselige uansett tror jeg, enten man har hund eller ikke, finnes en rase kjerringer som bare er ute etter å lage kvalm ut av hver minste filleting.

Det som er irriterende, for min del iallefall, at jeg mister munn og mæle når ukjente er frekke mot meg, og bare beklager meg og går, og etterpå kommer jeg på alt jeg skulle sagt. Jeg har bestemt meg for å begynne å ta igjen, og sette folk på plass om de er urettmessig ufine mot meg, ikke **** om jeg gidder å legge meg langflat lenger for ting jeg ikke gjør galt, det å ha hund er da ikke en forbrytelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flesteparten av folk vi møter er heldigvis hyggelige og greie, men noen surpomper må det da være innimellom. Jeg har ingen problemer med å ta hensyn til de som har hundefrykt og sier dette, eller om noen av andre grunner ønsker at vi skal holde oss litt på avstand når vi er ute på tur, så lenge dette formidles på en høflig måte. Det er de som mener at vi som hundeeiere må gå særdeles varsomt overalt, og allerhelst ikke bevege oss utenfor egen eiendom, og knapt nok det, som irriterer meg. Til normalt pleier jeg enten å overse eller svare på en overhøflig måte til de som er ufine. Erfaring viser at det har bedre effekt enn å kjefte tilbake. Chuck er vel forsåvidt bedre på å takle alle slags mennesker bedre enn meg uansett. Han har en holdning til alle vi møter, både mennesker og dyr, som er udelt positiv. Hver dag er ett nytt eventyr for han, og hver ny hund er hans nyste bestevenn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Jeg bor nemlig der, og det stemmer ikke at det er forbudt med hund der.

I reglene står det riktignok at lufting er forbudt,

men hvis uhell skjer skal det plukkes opp.

Og med lufting mener de å la hunden gjøre fra seg

(de som har skrevet reglene tror tydeligvis at

det er eneste grunnen til at man tar med hunder ut).

Og hvordan det er meningen at folk utenfor borettslaget skal

vite om reglene aner jeg ikke. Det er jo ganske mange som bruker butikken her,

og det finnes ikke noe skilting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Ja, vi bor på Løvenstad og er titt og ofte innom Prix og handler, og da er som oftest Chuck med for å få luftet seg litt samtidig. Har heldigivs bare møtt på en sånn sur dame der, men dersom jeg møter flere av den arten kan jeg nå slå i bordet med at jeg faktisk vet husreglene der :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med deg Gretea!

En ting som har begynt å irritere meg er enkelte katteeiere.

Fikk kjeft av en nabo en dag, da Nala hadde vert slem og stukket av, og jaget katten deres. Bøyer meg selvsagt i støvet, da dette faktisk var min feil.

Men når deres katt er i MIN hage, hvor MIN hund går løs, er dette faktisk IKKE MIN feil!

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

*Litt frustrasjon her også* :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

glemmer ikke da det kom en kar INN på tunet her, og klaget over at bikkja mi da løp etter han og bjeffet, for det var jo båndtvang...

bikkjene løp ikke ut av gården de, men det må jo være lov å bjeffe når det kommer "inntrengere"

fyren skulle på sopptur og kom gående på veien bak låven, noe bikkjene bruker fint å akseptere, dvs de bjeffer, men de gjør ikke noe mer enn det. Han kom inn på tunet i fullt kamoantrekk, nytt og dyrt, (trenger jeg si at bilen hans er bærumregistert? ^^) og skjelte meg ut fordi rådyrLAMMENE kom jo til å ta skade av at bikkjene mine var løse.

Nå har det aldri vært noen rådyr oppe på tunet hos oss da, men det spilte visst ingen rolle...

edit: må jo dessuten legge til at det den gangen var det bare to dager igjen av båndtvangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

Trappa vår lukter konstant kattepiss, og man må være varsom med hvor man trår for å unngå kattebæsj. Upraktisk og ubehagelig i aller høyeste grad. Iallefall siden da Chuck synes kattebæsj er fryktelig spennende, og gjerne vil spise den ;)

Kanskje det finnes noe som dette for katter? Pooptrap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...