Er det noen Manchester Terrier eiere her inne?

[Champagneria]

Da vi var i gang med vurdering av hunderaser for et år tilbake, var manchester terrier en av topp 3. Litt rar kombo kanskje, men vi sto igjen med Golden retriver, Berner og Manchester terrier. Vi har endt på berner

Dette er ikke noe valg jeg angrer på, men i ettertid har jeg lagt merke til at det ikke er så mange Manchester der ute? Noen her inne som eier en?

Av nysgjerrighet for hva vi kunne fått; hvordan er hverdagen med en Manchester?

[simira]

Har ikke en, men har blitt kjent med flere de siste årene. Manchester-miljøet på østlandet er ganske stort aktivt, men kanskje litt tett. De er å se i rally-lydighetsmiljøet og noe agility, og såklart utstilling.

MT blir jo en ganske stor kontrast til berneren... jeg liker begge rasene, og vurderte mt selv da jeg skulle ha hund. Jeg ble frarådet det, men endte opp med dsg, som ikke er helt ulik.

MT er en terrier, en livlig og kjapp rottejeger. De har sterkt jaktinstinkt og er utrolig raske, og de elsker å løpe mye og leke jaktleker. Likevel er de utrolig kosete, og kryper gjerne under pleddet sammen med deg. De er jo varmekjære, pelsen tar ikke så mye kulde, så en genser eller et godt dekken er påkrevd om vinteren. Der har nok berneren en fordel.

Sånn i kontrast til berneren (i voksen alder, unghunder kan jo være så mangt) er mt mer aktiv i kroppen, de beveger seg mer og raskere. De kan være litt skarpere. Begge er jo vakthunder, men jeg vil si at mt bjeffer mer, spesielt hvis det er flere hunder sammen. Av det inntrykket jeg har av berneren, så vil mt løpe fram og tilbake og i sirkler rundt deg, der en berner vil lunte rundt med nesen i bakken. Stasjonære bli-øvelser er kjeeeeedelig, men alt som har med fart og hopping å gjøre er kult. Null pelsstell er såklart en fordel!

[Blondiemamma]

Nirm her inne har hatt en hannhund for flere år siden, så du kan sikkert spørre han om rasen Møtte Maxi selv noen ganger. .Tøff liten krabat

[Jubel]

Hei! Vår familiehund på snart 9 år er en manchester. På mange måter er hun en fantastisk hund med massevis av elskelige, litt sære påfunn. Samtidig er hun litt mindre kjekk i mange situasjoner, sannsynligvis mest pga dårlig arbeid fra vår side i oppveksten. Hun vokter og derfor bjeffer hun en del, hun er ofte ikke glad i fremmede (men tør opp etterhvert, spesielt hvis der er mat involvert)og har litt separasjonsangst. Mange av problemene hennes bunner nok i rasetrekk som kunne vært dempet hvis hun hadde fått en bedre oppdragelse og sosialisering som liten. Men hun har blitt mykere med årene. Hun er med på alt og elsker å gå tur, men dropper det gjerne og blir innendørs hvis det regner vannrett Overfor oss i familien og spesielt utvalgte andre er hun veldig hengiven. Også er hun veldig pen

Jeg vil ikke ha denne rasen som min første egne hund, men kommer garantert til å ha rasen senere, når jeg har fått litt mer erfaring. Men altså, mitt inntrykk er av bare ett individ med litt tvilsom oppdragelse, så alle er nok ikke sånn