Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan begynner man med sportrening?


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lyst til å begynne å gå litt spor med Dina, og skal også trene litt spor med nyvalpen etterhvert. Derfor lurer jeg på om dere her som er god på dette kan forklare litt om hvordan jeg kan starte denne treningen med Dina. Har også lyst til å trene litt feltsøk. Dina kan apportere, og vi har en søk kommando til henne, men hun søker veldig usystematisk, og gir opp lett når hun ikke har funnet noe på en stund.

Kan jeg øke denne tålmodigheten ved å legge ut gjenstander med lenger og lenger mellomrom etterhvert som hun blir tålmodigere til å søke?

Hva trenger jeg til slik trening, og hvordan kan jeg legge enkle spor for henne i starten? Er det best å trene i skog, eller kan jeg trene på gressletter, og i parker?

Håper noen kan komme med litt idéer til meg her :ahappy:

Skrevet

Må bare tipse om en bok først: "fra godbitsøk til sporsøk" tror jeg den heter. Den er ikke så dyr og er skrevet av en dame som har trent opp flere redningshunder og som jobber/har jobbet med minehunder.

Det er steg-for-steg innlæringspunkter for både spor og feltsøk, i tillegg til en haug med andre morsomme aktiviteter for hundene og eier som går på nesearbeid. Veldig koselig og enkel bok som passer for alle som er interessert i nesearbeid og vil begynne med hunden sin :ahappy:

Jeg brukte ikke metodene i den boka for å lære My spor da, jeg bare begynte på egenhånd med det som virket lurt der og da. For My sin del ble det spontanspor - jeg gikk bare ut små spor til henne og gikk "på tur" forbi sporet og lot henne plukke det opp selv. Når hun begynte å følge sporet fikk hun ros også fant hun jo ofte en ball eller en haug med godbiter noen meter uti sporet og slik fortsatte jeg bare å "eksandere" det hele. Økte sporlengden, la inn flere vinkler osv. og terrengskifter. Vinklene har kommet av seg selv ettersom det er mye vanskelig terreng rundt her vi bor så de har hun lært av seg selv nesten. Kunne ikke unngå å ha vinkler i de første sporene hennes engang så hun har måttet lære seg det fra starten av. Det funket bra for oss men vanligvis burde man trene på en ting av gangen, f.eks lengde på spor, liggetid, vinkler, terrengskifter osv. Man går ikke fra et 150m langt spor til å gå et 500m langt spor med vinkler, terrengskifte og en del liggetid f.eks - man må ta det gradvis :)

Huff, nå fikk jeg sporsug! *savne*

Skrevet

På kvalpekurs lærte me følgande:

Me brukte ei strømpebukse, fylte den med våtfor (som hunden likte godt). Ein person står og held hunden, så dreg ein strømpebuksa frå hunden, langs bakken eit stykke frammover (så langt du trur er reelt fyrste gongen, spørs gjerne på rase og interessen for spor), og enda sporet ved å legge ein godbit i enden. Så går den som la sporet ein annan veg tilbake til hunden, og så får hunden følge sporet til godbiten. Så aukar ein lengden på sporet, og endra på om det er rett fram eller sikk sakk osv! Hunden min var iallfall kjempe engasjert på dette, og kunne ta eit kjempe langt spor allereie fyrste gongen! :ahappy:

Ganske knotete forklart, men du forstod det kanskje??

Skrevet

Ja, det forstod jeg. Takk for tips, den boken skal jeg få kjøpt. Trente litt spor med henne i dag, hun synes også det er gøy med feltsøk, men apporteringen er det verre med da. Hun henter, kommer nesten hjem, leker litt og legger den fra seg.. Det er jo en treningssak og få henne til å komme helt inn med apporten da. Jeg skal sjekke på bruksforumet og :ahappy:

Har dere hundene løse når de går slike spor og feltsøk?

Skrevet

Hunden er i sporline når me går spor, og eg må halde ho ganske igjen også, så ho ikkje vert overivrig å hoppar over sporet og spring rett til godbiten. (Ho veira i lufta så veit ho kvar ho skal.. :) )

Skrevet

Hva trenger jeg til slik trening, og hvordan kan jeg legge enkle spor for henne i starten? Er det best å trene i skog, eller kan jeg trene på gressletter, og i parker?

Håper noen kan komme med litt idéer til meg her :P

Vi trener blodspor, men det var kanskje ikke den type spor du tenkte på? Prinsippene er vel de samme, det gjelder å starte i lett terreng med korte spor, kort avstand mellom "luktene" og en skikkelig belønning ved sporslutt! Start med et rett spor, evnt en vinkel, 50 meter er nok til å begynne med.

Bruk sele og sporline som ikke henger seg opp i busker etc. Lykke til - det er veldig gøy når hunden skjønner poenget og jobber i vei!

:)

Guest Gråtass
Skrevet

Hunden er i sporline når me går spor, og eg må halde ho ganske igjen også, så ho ikkje vert overivrig å hoppar over sporet og spring rett til godbiten. (Ho veira i lufta så veit ho kvar ho skal.. :) )

Det er ulempen mned det metodevalget du skisserer opp, man får en hund med høy intensitet og liten konsentrasjon som går på overvær og som må hjelpes i så stor grad for å framvise sporadferd at læringen for hunden er i mange tilfeller minimal.

Spontanspor slik Annikken beskriver det, eller godbitspor hvor man legger en godbit i hvert fotavtrykk skaper oftere en roligere, mer behersket hund som sanser seg og lærer raskere fordi konsentrasjonen er høyere. Hvis du har lyst til å trene spor så vil jeg anbefale at man går et kurs, slik at man lærer grunnprisippene for spor, da får man selv og hunden masse glede av treningen fremover!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi mistet begge hundene pga alder i 2023. Odin ble 17 og Kovu 13, så anstendig alder på begge.  Jeg har vært 100% ufør omtrent like lenge og går for tiden 500 meter et par ganger i uken, det er det. Og litt hagearbeid. Tollef lufter når vi passer hunder, eller jeg bruker handicapscooter. Men selv da holder det med et par uker hundepass om gangen.
    • Bortsett fra en del lyd i gitte situasjoner så må jeg si jeg er meget fornøyd med valget og positivt overasket så langt. Og lyden håper jeg roer seg litt igjen når hormonene gjør det 😅  Er du helt hundeløs nå? Dårlig form? 
    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...