Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan begynner man med sportrening?


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lyst til å begynne å gå litt spor med Dina, og skal også trene litt spor med nyvalpen etterhvert. Derfor lurer jeg på om dere her som er god på dette kan forklare litt om hvordan jeg kan starte denne treningen med Dina. Har også lyst til å trene litt feltsøk. Dina kan apportere, og vi har en søk kommando til henne, men hun søker veldig usystematisk, og gir opp lett når hun ikke har funnet noe på en stund.

Kan jeg øke denne tålmodigheten ved å legge ut gjenstander med lenger og lenger mellomrom etterhvert som hun blir tålmodigere til å søke?

Hva trenger jeg til slik trening, og hvordan kan jeg legge enkle spor for henne i starten? Er det best å trene i skog, eller kan jeg trene på gressletter, og i parker?

Håper noen kan komme med litt idéer til meg her :ahappy:

Skrevet

Må bare tipse om en bok først: "fra godbitsøk til sporsøk" tror jeg den heter. Den er ikke så dyr og er skrevet av en dame som har trent opp flere redningshunder og som jobber/har jobbet med minehunder.

Det er steg-for-steg innlæringspunkter for både spor og feltsøk, i tillegg til en haug med andre morsomme aktiviteter for hundene og eier som går på nesearbeid. Veldig koselig og enkel bok som passer for alle som er interessert i nesearbeid og vil begynne med hunden sin :ahappy:

Jeg brukte ikke metodene i den boka for å lære My spor da, jeg bare begynte på egenhånd med det som virket lurt der og da. For My sin del ble det spontanspor - jeg gikk bare ut små spor til henne og gikk "på tur" forbi sporet og lot henne plukke det opp selv. Når hun begynte å følge sporet fikk hun ros også fant hun jo ofte en ball eller en haug med godbiter noen meter uti sporet og slik fortsatte jeg bare å "eksandere" det hele. Økte sporlengden, la inn flere vinkler osv. og terrengskifter. Vinklene har kommet av seg selv ettersom det er mye vanskelig terreng rundt her vi bor så de har hun lært av seg selv nesten. Kunne ikke unngå å ha vinkler i de første sporene hennes engang så hun har måttet lære seg det fra starten av. Det funket bra for oss men vanligvis burde man trene på en ting av gangen, f.eks lengde på spor, liggetid, vinkler, terrengskifter osv. Man går ikke fra et 150m langt spor til å gå et 500m langt spor med vinkler, terrengskifte og en del liggetid f.eks - man må ta det gradvis :)

Huff, nå fikk jeg sporsug! *savne*

Skrevet

På kvalpekurs lærte me følgande:

Me brukte ei strømpebukse, fylte den med våtfor (som hunden likte godt). Ein person står og held hunden, så dreg ein strømpebuksa frå hunden, langs bakken eit stykke frammover (så langt du trur er reelt fyrste gongen, spørs gjerne på rase og interessen for spor), og enda sporet ved å legge ein godbit i enden. Så går den som la sporet ein annan veg tilbake til hunden, og så får hunden følge sporet til godbiten. Så aukar ein lengden på sporet, og endra på om det er rett fram eller sikk sakk osv! Hunden min var iallfall kjempe engasjert på dette, og kunne ta eit kjempe langt spor allereie fyrste gongen! :ahappy:

Ganske knotete forklart, men du forstod det kanskje??

Skrevet

Ja, det forstod jeg. Takk for tips, den boken skal jeg få kjøpt. Trente litt spor med henne i dag, hun synes også det er gøy med feltsøk, men apporteringen er det verre med da. Hun henter, kommer nesten hjem, leker litt og legger den fra seg.. Det er jo en treningssak og få henne til å komme helt inn med apporten da. Jeg skal sjekke på bruksforumet og :ahappy:

Har dere hundene løse når de går slike spor og feltsøk?

Skrevet

Hunden er i sporline når me går spor, og eg må halde ho ganske igjen også, så ho ikkje vert overivrig å hoppar over sporet og spring rett til godbiten. (Ho veira i lufta så veit ho kvar ho skal.. :) )

Skrevet

Hva trenger jeg til slik trening, og hvordan kan jeg legge enkle spor for henne i starten? Er det best å trene i skog, eller kan jeg trene på gressletter, og i parker?

Håper noen kan komme med litt idéer til meg her :P

Vi trener blodspor, men det var kanskje ikke den type spor du tenkte på? Prinsippene er vel de samme, det gjelder å starte i lett terreng med korte spor, kort avstand mellom "luktene" og en skikkelig belønning ved sporslutt! Start med et rett spor, evnt en vinkel, 50 meter er nok til å begynne med.

Bruk sele og sporline som ikke henger seg opp i busker etc. Lykke til - det er veldig gøy når hunden skjønner poenget og jobber i vei!

:)

Guest Gråtass
Skrevet

Hunden er i sporline når me går spor, og eg må halde ho ganske igjen også, så ho ikkje vert overivrig å hoppar over sporet og spring rett til godbiten. (Ho veira i lufta så veit ho kvar ho skal.. :) )

Det er ulempen mned det metodevalget du skisserer opp, man får en hund med høy intensitet og liten konsentrasjon som går på overvær og som må hjelpes i så stor grad for å framvise sporadferd at læringen for hunden er i mange tilfeller minimal.

Spontanspor slik Annikken beskriver det, eller godbitspor hvor man legger en godbit i hvert fotavtrykk skaper oftere en roligere, mer behersket hund som sanser seg og lærer raskere fordi konsentrasjonen er høyere. Hvis du har lyst til å trene spor så vil jeg anbefale at man går et kurs, slik at man lærer grunnprisippene for spor, da får man selv og hunden masse glede av treningen fremover!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...