Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpens første uker hjemme.


Olsenbanden

Recommended Posts

Dette er da bare et spørsmål for å høre hvordan dere gjorde det med deres valp da den kom hjem :ahappy:

Har lett etter en sånn tråd men fant ingen som handlet bare om dette, men det kan jo bare være meg som ser dårlig da. Øynene er det første man blir blind på vettu.. :)

Men ja, hvordan gjorde dere det?

Da tenker jeg på første møtet med hunden(e) som dere hadde fra før når dere kom hjem med valpen?

hva var det første dere lærte valpen deres?

Hva syns dere man bør unngå de 2 første ukene?

+++ :)

Edit: altså ikke bare de 2 første ukene, det var bare et eksempel. Bare så det ikke blir vridd å vrengt på til misforståelser her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy har vært storesøster for flere valper og av erfaring vet jeg at det tar bortimot ei uke før hun har "adoptert" ny valp. Etter det er den "hennes" og hun er supertålmodig og flink. Dette er sikkert veldig individuelt vil jeg tro. Men første uken pleier jeg å følge med hele tiden, lar henne ikke være alene med valpen og "styrer" litt. Etter det er det ingen problem. Nå er hun generelt snill med valper, men jeg synes det er best å passe på likevel (mulig jeg er litt hønemor?). Gjør forøvrig ikke noe veldig spesielt i første møte, men synes det er greiest at de hilser utendørs. Om Buffy hadde hatt spesielle ting hun ville beskytte (som hun ikke egentlig har, men tar litt hensyn likevel) så blir de fjernet. Ingen vits å ha tyggebein eller favorittbamsen eller sånne ting liggende første dagen...

Tror det første jeg har lært mine hunder har vært "la være" og "nei" (som i "stopp det du driver med" ikke som i "NEEEEEI ***** DRITTBIKKJE!" :P ). Ellers er jo "kom" veldig viktig å starte med med en gang mener jeg. Man putter jo gjerne inn både "sitt" og "dekk" og "bli" (viktig for å kunne ta bilder... :) ) og x antall kommandoer innimellom også. "Ikke spis katten" er en grei ting å lære i mitt hus iallefall... :)

Ellers er det greit å unngå tørrfisk! *si alvorlig* Da jeg fikk min første hund så (okei, uerfaren og blond...) fikk hun litt (litt for mye litt) tørrfisk da hun var ganske ung (ikke så ung som 10 uker, men likevel) og det resulterte i temmelig dårlig mage på stakkaren... :ahappy: Vanskelig å svare på hva en hund bør unngå de første 2 ukene da, ikke helt sikker på hva du mener...? Den bør unngå å bli spist av en slem hund feks! Ellers bør ikke alkoholiserte onkel Ottar få lov å sparke den, eller gi den øl! Og jeg ville kanskje ikke satt den i hundespann heller... :D Men var kanskje ikke sånne ting du mente...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...