Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden min usikker ?


080040

Recommended Posts

HJELP !

Jeg har en 3 år gammel Bichon Frisè, han er kastrert da han ikke kunne være rundt tisper og hadde det rett og slett vondt i denne tilstanden.

Vi strever med at han knurrer og bjeffer mye på andre hunder. Også de han omgåes hver dag. Han har også kommet i slosskamp noen ganger med andre hunder (både tisper og hann hunder). Dette skjer både med og uten bånd. Han bjeffer og knurrer også når han er inne. Han kan også bjeffe på mennesker vi møter. Etter en episode der vi har møtt noe han bjeffer og knurrer på kan han også gjerne snu og løpe tilbake etter det han netopp laget bråk for. Generelt stikker han mye av og spesielt når han ser folk eller hunder som er ute å går.

Nå er det slik at vi vet ikke hva dette er som glør at han viser denne atferden og hvertfall ikke hva vi skal gjøre med det??

Kan noen helpe meg ??? Frustrasjonen tar snart overhånd og ødelegger kosen med og ha hund..

Hilsen fortvilt hundeeier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som usikkerhet ja.. evt, stressa/understimulert.. Første bud, sørg for at han får stilt sine fysiske og psykiske behov skikkelig(om du ikke gjør det allerede), det hjelper på de fleste problemer. Hvordan er du rundt han? Jeg tror at kroppsspråk og ubeviste handlinger kan ha stor innvirkning på hvordan hunden oppfører seg, så det er kanskje verdt en liten 'analyse'. Finn noen få hunder som han føler seg trygg på og går godt overens med og skjerm han fra andre til han blir tryggere. Begynn litt på nytt med miljøtrening. Og tren rotrening inne. Kanskje det hjelper og begrense plassen litt inne, bruk valpegrind eller noe, begrenser mulighetene litt til og løpe rundt i huset og stresse seg opp selv. Kanskje det hjelper og syselsette han litt inne? Godbitsøk, kong med noe godt i, bein, osv. Litt vanskelig og komme med tips egentlig, når jeg ikke vet helt hvordan hunden er eller hva dere har prøvd, men her er noen veldig generelle da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde selv jeg var veldig bestemt, rolig og vi har alltid klare grenser, men selvfølgelig blir jeg nok påvirket av at hunden bjeffer og knurrer på andre++ og hjelper kanskje ikke akkurat til med energien min når situasjoner oppstår. Det er så alt for lett å bli frustrert.. :rolleyes2:

Han er helt fin inne bortsett fra når det kommer folk inn, da bjeffer han, men gir seg når han har fått hilst på. Vi har en hund til, og det er aldri noe problem med de to sammen.

Hva menes med rotrening ?

Vi har snakket mye om å prøve godbit søk, så det skal vi prøve ! Kanskje vi bare skal gjøre det da og ta med oss lærdommen ut senere.. Krysse fingrene for at vi alle sammen snart kan slappe av.. Er redd for at tispen vår påvirkes, men hun virker til å være flokklederen blant hundene vi omgåes ofte så tror hun alikevell er en sterk type..

TUSEN takk for gode tips ! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis den bjeffer bare når folk kommer inn så er akkurat den biten kanskje mer oppspilthet enn usikkerhet.. (bare en tanke) Hvordan hilser dere og gjester på hundene? Jo mere hunden blir ignorert når noen kommer jo mindre forventninger blir det rundt besøk :rolleyes2: Ellers så ville jeg prøvd og avbrutt bjeffingen med et nei eller noe, vis han reagerer på det..

Jeg har selv en tendens til og bli litt frustrert når ting står på som værst og jeg kan skrive under på at det hjelper IKKE! Ro trening trenger du nok ikke om den er rolig inne. Jeg forsto det slik at den var litt urolig og bjeffet mye inne også, men ser jo nå at det ikke var tilfellet.

Ellers så mener jeg at man bør utfordre usikkerheten til usikre hunder litt. Man skal ikke skremme livet av de, men utsette de for situasjoner hvor de ikke er helt komfortable slik at de kan se at ingen ting skummelt skjer. Feks ta med deg hunden på en utstilling eller annen plass med mye liv og vær der til den klarer og slappe av rimelig bra. Det beste er og holde den unna andre, bare bruk slike plasser til og observere. Da finner han nok fort ut at ingenting hender. Gjerne bruk godbiter eller noe annet som avledning, men la han takle det litt selv også. :rolleyes2: Når de tørr og såve på gulvet på en utstilling eller ligger og ruller seg på ryggen o.l. da er de trygge :)

Vis du skal slippe han sammen med andre hunder så er det flere ting du kan gjøre for og minske sjangsene for slosskamp og konfrontasjoner. Gå en tur først, helst med den/de andre hunden(e), da får de både blitt litt kjent på avstand og brukt litt energi slik at de ikke har noe behov for og renne i hverandre i heftig lek. Når man slipper så lønner deg seg og bevege seg rundt, ikke bare stå på en plass, og selvfølgelig unngå leker, mat osv om noen har et problem med det :P

Både mentale og fysiske utfordringer bygger selvfølelse :P Kanskje du kan prøve noe nytt med han.. Vet ikke hva dere driver med til vanlig da, men forslag er: Kløv, trekk, spor, lydighet og sikkert flere. Poenget er at alle disse bygger selvfølelse så lenge man passer på og ikke kreve for mye og roser masse når de gjør rett. Blir litt samme som med oss mennesker, alle liker og gjøre rett og jo vanskeligere/tyngre det er jo stoltere blir vi når vi får det til :P

Tilegg: Vis han ikke liker andre hunder så godt så kan det være nok for han og bare gå tur med noen innimellom, hvor han vet at de er der, men ikke trenger og ha noe med de og gjøre vis han ikke vil. Blir det konfrontasjon så er det viktig og ikke fjerne han fra situasjonen. Man stopper konfrontasjonen, så klart, men hundene bør være sammen litt etterpå, enten løse, eller i bånd om dere tror det kan skje igjen. La de ligge inærheten av hverandre til de har roet seg også kan dere avslutte 'treffet'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten:

Vi avbryter alltid bjeffingen hans med et nei, men han greier ikke la det være. De fleste som kommer inn vet hvordan han er og de er flinke og overser han. Dette har vi alltid gjort, men det ser ikke ut til å gi resultater.

Vi er mye på ustilling da vi stiller denne GD tispa vår, og dette synes han er helt greit, det virker ikke som han bryr seg og der kan han gjerne finne på å legge seg ned å ta livet med ro.. Derfor er dette forvirrende og rart. Da er det jo så mye hund og inntrykk at han er stille og vi merker ikke mye til han.

Det er mest når vi går turer og da vi kan møte andre hunder, og gjerne i begynnelsen av en tur når de går løse at han gjør mye ut av seg.. Uff dette er vanskelig..

Men jeg tror du har et godt poeng når du snakker om og tilfredstille hunden mentalt, for fysisk så er de nok begge mer en tilfredstillte.. Så vi har nok en utfordting med psyken hans kanskje?

Takk en gang til for fint svar :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, kanskje det er et slags stress/oppspilthet da om det er mest i begynnelsen av tur? Stress og oppspilthet kan for gi utslag som utagering og agresjon. Mine kan også være litt kvasse på starten av en tur, spesielt når vi skal ut og trekke for da blir de så oppspilt.

Evt at utstilling blir litt for mye slik at han ikke tørr og utagere, mens det er litt tryggere når det er bare en eller et par hunder. Vanskelig og si, anbefaler vertfall og oppsøke situasjoner hvor han ikke er helt komfortabel og ta det derfra :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...