Gå til innhold
Hundesonen.no

AnnCecilie og trekløveret


AnnCecilie

Recommended Posts

Hei hei!

Jeg heter Ann Cecilie, er -77 modell, bor i Sandefjord sammen med min datter og trekløveret.

Trekløveret består av 3 Chinese Crested jenter, Impala 18 mnd, Naomi 9mnd og Drama på 3 mnd.

Er vel det man kaller over normalt interresert i hund, og da spesielt CC.

Vi er mye på turer. Elsker å være ute. Har vært litt innom lydighet, men ikke kommet lengre enn bronsjemerket.

Har så vidt snust litt på agillity. I mai skal vi på vårt første valpeshow, og i løpet av sommeren skal vi prøve oss på litt blodspor.

Veldig kort fortalt om oss :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit! Veldig interessert i å høre mer om hvordan det går med tre hunder såppas tett i alder. I hovedsak anbefales det jo to år mellom hundene, spesielt av samme kjønn? Hvordan fungerer det hos dere i hverdagen mellom jentene?

Sandefjord er en fin by! Er av og til i Larvik, eller nærmere bestemt Tjølling, og da blir det gjerne en tur til Sandefjord i samme slengen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så hyggelig velkomst!

Jeg bor på Helgerød. Det er nok ikke meg du har sett :whistle: Det er faktisk endel cc i Sandefjord.. Kjenner til iallefall 18 stykk når jeg teller kjapt over, og sikkert har glemt noen!

Det å ha tre i så nærme alder er ikke noe problem. Litt tifeldig at det ble slik hos oss, men hadde ikke hatt betenkligheter med å få det igjen.. Jentene her stor trives sammen og de er et godt sammensveiset trekløver. Ikke noe krangling og sover somregel i klynge, da helst på fanget mitt :wub:

Må også innrømme at jeg aldri har hørt om denne 2 års "regelen"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...