Gå til innhold
Hundesonen.no

spøkelser


Flipp

Recommended Posts

Vi bor i et hus fra 1850, på en gård med røtter fra før svartedøden, og her spøker det. "alle" som er innom her merker det. for eksempel en gang ungene lekte veldig voldsomt og ikke ville gi seg når jeg ba dem så plutselig skvatt de fra hverandre med sjokkerte utrop: mamma, det var noen som kløp! Resten av kvelden satt Peik og stirret inn i kroken der guttene ble kløpet...

Og ofte kan vi se hundene eller kattene sitte og følge noe med øynene som vi ikke ser, logre litt eller brått legge seg som om de får en kommando.

-jeg har forøvrig en venninne som bor tilsvarende til som oss, der har de hørt strenge rop av "NEI!" fra andre etasje når bikkjene maser, og bikkjene som brått tier stille...

Er det noen flere som bor i hus der det bor folk som ikke er synlig, og hvordan reagerer bikkjene deres?

bikkjene mine virker som om de trives med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes :wub: Jeg hadde flytta fortere enn svint :whistle:

hvorfor det? er ingen negative energier på gården, det bare bor "litt mange" her... Vi har en gammel dame som passer på hestene ute på låven også, de dukker opp med fletter i manen i ny og ne, dekken blir tatt av, (og da er det snakk om at den mest nervøse hesten som på den tiden bare jeg klarte å skifte dekken på hadde på et fleecedekken under et annet dekken, og jeg gikk og tenkte på at jeg burde ta det av, men var skrekkelig forkjølet og gruet med til å gå ut, da jeg kom ut lå dekkenet på bakken, hesten hadde på seg det ytterste dekkenet, med alle spenner lukket, og her er 1,5 km til nærmeste nabo...)

Jeg trives med våre usynlige samboere, de passer på dyr og mennesker her!

Men er det ingen som har noe annet å si enn hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempespennende synes jeg! Og det virker ikke som om "spøkelsene" har negative energier så da er det vel ikke så ille. Og jeg tror dyr kan se andre ting vi ikke ser, helt klart. Og det er nok derfor de reagerer som de gjør :whistle:

Men å hele tiden ha "folk" i huset er litt småekkelt å tenke på må jeg innrømme. Hehehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor det? er ingen negative energier på gården, det bare bor "litt mange" her... Vi har en gammel dame som passer på hestene ute på låven også, de dukker opp med fletter i manen i ny og ne, dekken blir tatt av, (og da er det snakk om at den mest nervøse hesten som på den tiden bare jeg klarte å skifte dekken på hadde på et fleecedekken under et annet dekken, og jeg gikk og tenkte på at jeg burde ta det av, men var skrekkelig forkjølet og gruet med til å gå ut, da jeg kom ut lå dekkenet på bakken, hesten hadde på seg det ytterste dekkenet, med alle spenner lukket, og her er 1,5 km til nærmeste nabo...)

Jeg trives med våre usynlige samboere, de passer på dyr og mennesker her!

Men er det ingen som har noe annet å si enn hjelp?

Kjente en gang en litt merkelig men veldig sjarmerende cavalier. Han "så" et eller annet på soverommet til X'n flere ganger, men jeg så aldri noenting. Han var litt skvetten av seg og ikke den tøffeste hunden i gata, så reaksjonen passet igrunn veldig godt til han. Ellers har jeg ingen sånne opplevelser, men veldig spennende å lese om dine! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har merka at Ask av og til kan sitte helt i ro og følge noe med øynene, men her i huset spøker det ikke... Så vidt jeg vet da... :whistle: Men litt ekkelt er det jo, og litt spennende!

Ei venninne av meg var en gang ute og gikk tur med hunden sin, og gikk innom en gammel husmannsplass, hvor huset er åpent for alle. Det sies at det spøker der. Da de skulle gå inn, stritta bikkja i mot, og nekta å bli med inn. Gjett om de var raske og gå derifra da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husker forøvrig et hus på en campingplass vi var på da jeg var liten, der var det et hus med veldig mange negative energier. Der var det punkter i stuen der flere hunder nektet å gå. både min hund og hunden til venninnen min gik rundt det området...

Det var litt ekkelt.

Og der gikk dører og vinduer opp og igjen på egenhånd. Slike steder liker jeg ikke. Mye bedre å bo her, med bare hyggelige samboere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde i kjellern på en gammel sveitservilla jeg - der var det "noe mer". Hendte Aro kjefta på spøkelser jeg ikke hørte - og Abby hadde en periode at hver gang vi kom inn fra tur så løp hun bjeffende ned i stua. :whistle: Men stort sett så lot de seg ikke affisere av ting som ikke eksistere ramlet i gulvet, musikken som skrudde seg av og på og skygger i speilet. Men jeg brydde meg aldri noe særlig om det, så har nok mye med det å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur her om dagen gikk vi forbi en plass hvor noen hadde lagt ned roser og et brev. Hera rygget unna og sto på god avstand mens jeg kikket på brevet. Hun pleier vanligvis å være nysgjerrig, men det kan jo være at hun var skeptisk til alle blomstene :whistle:

Et par dager senere fikk jeg vite at ei jente hadde tatt livet av seg der.... veldig tragisk.

Jeg sier ikke at det kan ha spøket der, men når noe så fælt har skjedd tror jeg det kan være vonde energier igjen der som følsomme dyr kjenner. Spesielt også siden det ikke var så lenge siden det skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var spennende! Jeg elsker gamle hus, og misunner deg det huset du har fra 1850. Håper jeg får meg et gammelt, koselig hus en gang.

Og det at det "er noen der" synes jeg er interessant, og spennende. Godt du ikke føler det ubehagelig. Det virker som om dere kan være der sammen i harmoni alle sammen, hvem de nå er :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I leiligheten hvor jeg bor går det igjen en person eller to. Er kun vennlige sjeler hos meg også :whistle:

Hundene reagerer så som så, de kan ligge i sofaen og spesielt Frida (valpen min) snur seg ikke over dønn på rygg før noen tar henne på magen.. men så plutselig kan hun rulle seg rundt og lage koselyder som om noen står og tar på henne. Boris derimot er mer skeptisk.

Jeg har en mellomgang mellom kjøkkenet og stuen, hvor jeg har ett speil. Her har jeg opplevd å kjenne at noen tar meg på skulderen. Ikke ekkelt, bare ett "bekreftende" trykk og varme. Skal nevnes at dette er ett av Frida sine favorittsteder å sove på også.

Så mine hunder reagerer forskjellig, den ene er mer skeptisk enn den andre. Men så er det jo også to forskjellige som går igjen, er det de vi tror det er så er den ene dyrevennlig og den andre mener at dyr hører til ute.

Har også opplevd at jeg har funnet lange grå hår også sittemerker i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg har nok ikke opplevd noe merkelig med dyrene tror jeg. Og vet ikke helt hvordan jeg ville reagert om det viste seg at det spøkte rundt meg.

Er litt usikker nå da. Om det er noe HER i huset :whistle: men det har nok en naturlig forklaring tenker jeg. Det er bare det at den ene matskåla til kattene er søkk vekk. Metallskål, så ingen har spist den :D

Der jeg bodde før trodde jeg en periode at det spøkte. At tidligere eier gikk igjen. Buffy kunne stå midt på gulvet, bare se ut i lufta og knurre stygt til NOE.

Første gangen det skjedde kastet jeg meg i bilen og reiste :D Ja, jeg er pysete jeg.

Andre gangen det skjedde hadde jeg typen på besøk, da stakk vi begge to :D Men tredje gangen innså jeg at jeg ikke kunne rømme på denne måten, så jeg begynte å se ut av vinduene med lommelykt....

Der stod det to elger under 1 meter fra stuevindu mitt. Det var nok DEM Buffy hadde knurret på tenker jeg :wub:

Ellers mistenker jeg at Buffy har vist seg hos meg et par ganger etter hennes død.. Eller, for meg engang, og for Bridie engang. Bridie fikk iallefall IKKE lov å ligge på hennes sted i leiligheten min! Hun la seg ned, og spratt opp igjen som om noen skulle bitt henne flere ganger. Til hun flyttet seg vekk fra Buffy sin plass... Da fikk hun ligge i fred.

Ellers har jeg vel ikke opplevd noe som kan ha med spøkelser å gjøre. Annet enn spøkelsene på funksjonsanalysen! :) Buffy likte ikke dem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...