Gå til innhold
Hundesonen.no

spøkelser


Flipp

Recommended Posts

Vi bor i et hus fra 1850, på en gård med røtter fra før svartedøden, og her spøker det. "alle" som er innom her merker det. for eksempel en gang ungene lekte veldig voldsomt og ikke ville gi seg når jeg ba dem så plutselig skvatt de fra hverandre med sjokkerte utrop: mamma, det var noen som kløp! Resten av kvelden satt Peik og stirret inn i kroken der guttene ble kløpet...

Og ofte kan vi se hundene eller kattene sitte og følge noe med øynene som vi ikke ser, logre litt eller brått legge seg som om de får en kommando.

-jeg har forøvrig en venninne som bor tilsvarende til som oss, der har de hørt strenge rop av "NEI!" fra andre etasje når bikkjene maser, og bikkjene som brått tier stille...

Er det noen flere som bor i hus der det bor folk som ikke er synlig, og hvordan reagerer bikkjene deres?

bikkjene mine virker som om de trives med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes :wub: Jeg hadde flytta fortere enn svint :whistle:

hvorfor det? er ingen negative energier på gården, det bare bor "litt mange" her... Vi har en gammel dame som passer på hestene ute på låven også, de dukker opp med fletter i manen i ny og ne, dekken blir tatt av, (og da er det snakk om at den mest nervøse hesten som på den tiden bare jeg klarte å skifte dekken på hadde på et fleecedekken under et annet dekken, og jeg gikk og tenkte på at jeg burde ta det av, men var skrekkelig forkjølet og gruet med til å gå ut, da jeg kom ut lå dekkenet på bakken, hesten hadde på seg det ytterste dekkenet, med alle spenner lukket, og her er 1,5 km til nærmeste nabo...)

Jeg trives med våre usynlige samboere, de passer på dyr og mennesker her!

Men er det ingen som har noe annet å si enn hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempespennende synes jeg! Og det virker ikke som om "spøkelsene" har negative energier så da er det vel ikke så ille. Og jeg tror dyr kan se andre ting vi ikke ser, helt klart. Og det er nok derfor de reagerer som de gjør :whistle:

Men å hele tiden ha "folk" i huset er litt småekkelt å tenke på må jeg innrømme. Hehehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor det? er ingen negative energier på gården, det bare bor "litt mange" her... Vi har en gammel dame som passer på hestene ute på låven også, de dukker opp med fletter i manen i ny og ne, dekken blir tatt av, (og da er det snakk om at den mest nervøse hesten som på den tiden bare jeg klarte å skifte dekken på hadde på et fleecedekken under et annet dekken, og jeg gikk og tenkte på at jeg burde ta det av, men var skrekkelig forkjølet og gruet med til å gå ut, da jeg kom ut lå dekkenet på bakken, hesten hadde på seg det ytterste dekkenet, med alle spenner lukket, og her er 1,5 km til nærmeste nabo...)

Jeg trives med våre usynlige samboere, de passer på dyr og mennesker her!

Men er det ingen som har noe annet å si enn hjelp?

Kjente en gang en litt merkelig men veldig sjarmerende cavalier. Han "så" et eller annet på soverommet til X'n flere ganger, men jeg så aldri noenting. Han var litt skvetten av seg og ikke den tøffeste hunden i gata, så reaksjonen passet igrunn veldig godt til han. Ellers har jeg ingen sånne opplevelser, men veldig spennende å lese om dine! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har merka at Ask av og til kan sitte helt i ro og følge noe med øynene, men her i huset spøker det ikke... Så vidt jeg vet da... :whistle: Men litt ekkelt er det jo, og litt spennende!

Ei venninne av meg var en gang ute og gikk tur med hunden sin, og gikk innom en gammel husmannsplass, hvor huset er åpent for alle. Det sies at det spøker der. Da de skulle gå inn, stritta bikkja i mot, og nekta å bli med inn. Gjett om de var raske og gå derifra da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husker forøvrig et hus på en campingplass vi var på da jeg var liten, der var det et hus med veldig mange negative energier. Der var det punkter i stuen der flere hunder nektet å gå. både min hund og hunden til venninnen min gik rundt det området...

Det var litt ekkelt.

Og der gikk dører og vinduer opp og igjen på egenhånd. Slike steder liker jeg ikke. Mye bedre å bo her, med bare hyggelige samboere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde i kjellern på en gammel sveitservilla jeg - der var det "noe mer". Hendte Aro kjefta på spøkelser jeg ikke hørte - og Abby hadde en periode at hver gang vi kom inn fra tur så løp hun bjeffende ned i stua. :whistle: Men stort sett så lot de seg ikke affisere av ting som ikke eksistere ramlet i gulvet, musikken som skrudde seg av og på og skygger i speilet. Men jeg brydde meg aldri noe særlig om det, så har nok mye med det å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur her om dagen gikk vi forbi en plass hvor noen hadde lagt ned roser og et brev. Hera rygget unna og sto på god avstand mens jeg kikket på brevet. Hun pleier vanligvis å være nysgjerrig, men det kan jo være at hun var skeptisk til alle blomstene :whistle:

Et par dager senere fikk jeg vite at ei jente hadde tatt livet av seg der.... veldig tragisk.

Jeg sier ikke at det kan ha spøket der, men når noe så fælt har skjedd tror jeg det kan være vonde energier igjen der som følsomme dyr kjenner. Spesielt også siden det ikke var så lenge siden det skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var spennende! Jeg elsker gamle hus, og misunner deg det huset du har fra 1850. Håper jeg får meg et gammelt, koselig hus en gang.

Og det at det "er noen der" synes jeg er interessant, og spennende. Godt du ikke føler det ubehagelig. Det virker som om dere kan være der sammen i harmoni alle sammen, hvem de nå er :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I leiligheten hvor jeg bor går det igjen en person eller to. Er kun vennlige sjeler hos meg også :whistle:

Hundene reagerer så som så, de kan ligge i sofaen og spesielt Frida (valpen min) snur seg ikke over dønn på rygg før noen tar henne på magen.. men så plutselig kan hun rulle seg rundt og lage koselyder som om noen står og tar på henne. Boris derimot er mer skeptisk.

Jeg har en mellomgang mellom kjøkkenet og stuen, hvor jeg har ett speil. Her har jeg opplevd å kjenne at noen tar meg på skulderen. Ikke ekkelt, bare ett "bekreftende" trykk og varme. Skal nevnes at dette er ett av Frida sine favorittsteder å sove på også.

Så mine hunder reagerer forskjellig, den ene er mer skeptisk enn den andre. Men så er det jo også to forskjellige som går igjen, er det de vi tror det er så er den ene dyrevennlig og den andre mener at dyr hører til ute.

Har også opplevd at jeg har funnet lange grå hår også sittemerker i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg har nok ikke opplevd noe merkelig med dyrene tror jeg. Og vet ikke helt hvordan jeg ville reagert om det viste seg at det spøkte rundt meg.

Er litt usikker nå da. Om det er noe HER i huset :whistle: men det har nok en naturlig forklaring tenker jeg. Det er bare det at den ene matskåla til kattene er søkk vekk. Metallskål, så ingen har spist den :D

Der jeg bodde før trodde jeg en periode at det spøkte. At tidligere eier gikk igjen. Buffy kunne stå midt på gulvet, bare se ut i lufta og knurre stygt til NOE.

Første gangen det skjedde kastet jeg meg i bilen og reiste :D Ja, jeg er pysete jeg.

Andre gangen det skjedde hadde jeg typen på besøk, da stakk vi begge to :D Men tredje gangen innså jeg at jeg ikke kunne rømme på denne måten, så jeg begynte å se ut av vinduene med lommelykt....

Der stod det to elger under 1 meter fra stuevindu mitt. Det var nok DEM Buffy hadde knurret på tenker jeg :wub:

Ellers mistenker jeg at Buffy har vist seg hos meg et par ganger etter hennes død.. Eller, for meg engang, og for Bridie engang. Bridie fikk iallefall IKKE lov å ligge på hennes sted i leiligheten min! Hun la seg ned, og spratt opp igjen som om noen skulle bitt henne flere ganger. Til hun flyttet seg vekk fra Buffy sin plass... Da fikk hun ligge i fred.

Ellers har jeg vel ikke opplevd noe som kan ha med spøkelser å gjøre. Annet enn spøkelsene på funksjonsanalysen! :) Buffy likte ikke dem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...