Gå til innhold
Hundesonen.no

spøkelser


Flipp

Recommended Posts

Vi bor i et hus fra 1850, på en gård med røtter fra før svartedøden, og her spøker det. "alle" som er innom her merker det. for eksempel en gang ungene lekte veldig voldsomt og ikke ville gi seg når jeg ba dem så plutselig skvatt de fra hverandre med sjokkerte utrop: mamma, det var noen som kløp! Resten av kvelden satt Peik og stirret inn i kroken der guttene ble kløpet...

Og ofte kan vi se hundene eller kattene sitte og følge noe med øynene som vi ikke ser, logre litt eller brått legge seg som om de får en kommando.

-jeg har forøvrig en venninne som bor tilsvarende til som oss, der har de hørt strenge rop av "NEI!" fra andre etasje når bikkjene maser, og bikkjene som brått tier stille...

Er det noen flere som bor i hus der det bor folk som ikke er synlig, og hvordan reagerer bikkjene deres?

bikkjene mine virker som om de trives med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes :wub: Jeg hadde flytta fortere enn svint :whistle:

hvorfor det? er ingen negative energier på gården, det bare bor "litt mange" her... Vi har en gammel dame som passer på hestene ute på låven også, de dukker opp med fletter i manen i ny og ne, dekken blir tatt av, (og da er det snakk om at den mest nervøse hesten som på den tiden bare jeg klarte å skifte dekken på hadde på et fleecedekken under et annet dekken, og jeg gikk og tenkte på at jeg burde ta det av, men var skrekkelig forkjølet og gruet med til å gå ut, da jeg kom ut lå dekkenet på bakken, hesten hadde på seg det ytterste dekkenet, med alle spenner lukket, og her er 1,5 km til nærmeste nabo...)

Jeg trives med våre usynlige samboere, de passer på dyr og mennesker her!

Men er det ingen som har noe annet å si enn hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempespennende synes jeg! Og det virker ikke som om "spøkelsene" har negative energier så da er det vel ikke så ille. Og jeg tror dyr kan se andre ting vi ikke ser, helt klart. Og det er nok derfor de reagerer som de gjør :whistle:

Men å hele tiden ha "folk" i huset er litt småekkelt å tenke på må jeg innrømme. Hehehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor det? er ingen negative energier på gården, det bare bor "litt mange" her... Vi har en gammel dame som passer på hestene ute på låven også, de dukker opp med fletter i manen i ny og ne, dekken blir tatt av, (og da er det snakk om at den mest nervøse hesten som på den tiden bare jeg klarte å skifte dekken på hadde på et fleecedekken under et annet dekken, og jeg gikk og tenkte på at jeg burde ta det av, men var skrekkelig forkjølet og gruet med til å gå ut, da jeg kom ut lå dekkenet på bakken, hesten hadde på seg det ytterste dekkenet, med alle spenner lukket, og her er 1,5 km til nærmeste nabo...)

Jeg trives med våre usynlige samboere, de passer på dyr og mennesker her!

Men er det ingen som har noe annet å si enn hjelp?

Kjente en gang en litt merkelig men veldig sjarmerende cavalier. Han "så" et eller annet på soverommet til X'n flere ganger, men jeg så aldri noenting. Han var litt skvetten av seg og ikke den tøffeste hunden i gata, så reaksjonen passet igrunn veldig godt til han. Ellers har jeg ingen sånne opplevelser, men veldig spennende å lese om dine! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har merka at Ask av og til kan sitte helt i ro og følge noe med øynene, men her i huset spøker det ikke... Så vidt jeg vet da... :whistle: Men litt ekkelt er det jo, og litt spennende!

Ei venninne av meg var en gang ute og gikk tur med hunden sin, og gikk innom en gammel husmannsplass, hvor huset er åpent for alle. Det sies at det spøker der. Da de skulle gå inn, stritta bikkja i mot, og nekta å bli med inn. Gjett om de var raske og gå derifra da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husker forøvrig et hus på en campingplass vi var på da jeg var liten, der var det et hus med veldig mange negative energier. Der var det punkter i stuen der flere hunder nektet å gå. både min hund og hunden til venninnen min gik rundt det området...

Det var litt ekkelt.

Og der gikk dører og vinduer opp og igjen på egenhånd. Slike steder liker jeg ikke. Mye bedre å bo her, med bare hyggelige samboere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde i kjellern på en gammel sveitservilla jeg - der var det "noe mer". Hendte Aro kjefta på spøkelser jeg ikke hørte - og Abby hadde en periode at hver gang vi kom inn fra tur så løp hun bjeffende ned i stua. :whistle: Men stort sett så lot de seg ikke affisere av ting som ikke eksistere ramlet i gulvet, musikken som skrudde seg av og på og skygger i speilet. Men jeg brydde meg aldri noe særlig om det, så har nok mye med det å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur her om dagen gikk vi forbi en plass hvor noen hadde lagt ned roser og et brev. Hera rygget unna og sto på god avstand mens jeg kikket på brevet. Hun pleier vanligvis å være nysgjerrig, men det kan jo være at hun var skeptisk til alle blomstene :whistle:

Et par dager senere fikk jeg vite at ei jente hadde tatt livet av seg der.... veldig tragisk.

Jeg sier ikke at det kan ha spøket der, men når noe så fælt har skjedd tror jeg det kan være vonde energier igjen der som følsomme dyr kjenner. Spesielt også siden det ikke var så lenge siden det skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var spennende! Jeg elsker gamle hus, og misunner deg det huset du har fra 1850. Håper jeg får meg et gammelt, koselig hus en gang.

Og det at det "er noen der" synes jeg er interessant, og spennende. Godt du ikke føler det ubehagelig. Det virker som om dere kan være der sammen i harmoni alle sammen, hvem de nå er :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I leiligheten hvor jeg bor går det igjen en person eller to. Er kun vennlige sjeler hos meg også :whistle:

Hundene reagerer så som så, de kan ligge i sofaen og spesielt Frida (valpen min) snur seg ikke over dønn på rygg før noen tar henne på magen.. men så plutselig kan hun rulle seg rundt og lage koselyder som om noen står og tar på henne. Boris derimot er mer skeptisk.

Jeg har en mellomgang mellom kjøkkenet og stuen, hvor jeg har ett speil. Her har jeg opplevd å kjenne at noen tar meg på skulderen. Ikke ekkelt, bare ett "bekreftende" trykk og varme. Skal nevnes at dette er ett av Frida sine favorittsteder å sove på også.

Så mine hunder reagerer forskjellig, den ene er mer skeptisk enn den andre. Men så er det jo også to forskjellige som går igjen, er det de vi tror det er så er den ene dyrevennlig og den andre mener at dyr hører til ute.

Har også opplevd at jeg har funnet lange grå hår også sittemerker i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg har nok ikke opplevd noe merkelig med dyrene tror jeg. Og vet ikke helt hvordan jeg ville reagert om det viste seg at det spøkte rundt meg.

Er litt usikker nå da. Om det er noe HER i huset :whistle: men det har nok en naturlig forklaring tenker jeg. Det er bare det at den ene matskåla til kattene er søkk vekk. Metallskål, så ingen har spist den :D

Der jeg bodde før trodde jeg en periode at det spøkte. At tidligere eier gikk igjen. Buffy kunne stå midt på gulvet, bare se ut i lufta og knurre stygt til NOE.

Første gangen det skjedde kastet jeg meg i bilen og reiste :D Ja, jeg er pysete jeg.

Andre gangen det skjedde hadde jeg typen på besøk, da stakk vi begge to :D Men tredje gangen innså jeg at jeg ikke kunne rømme på denne måten, så jeg begynte å se ut av vinduene med lommelykt....

Der stod det to elger under 1 meter fra stuevindu mitt. Det var nok DEM Buffy hadde knurret på tenker jeg :wub:

Ellers mistenker jeg at Buffy har vist seg hos meg et par ganger etter hennes død.. Eller, for meg engang, og for Bridie engang. Bridie fikk iallefall IKKE lov å ligge på hennes sted i leiligheten min! Hun la seg ned, og spratt opp igjen som om noen skulle bitt henne flere ganger. Til hun flyttet seg vekk fra Buffy sin plass... Da fikk hun ligge i fred.

Ellers har jeg vel ikke opplevd noe som kan ha med spøkelser å gjøre. Annet enn spøkelsene på funksjonsanalysen! :) Buffy likte ikke dem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...