Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som rømmer hvis vi åpner ytterdøra!


ramonama

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en islandsk fårehund på 3 år. Vi bor i landlige omgivelser og slipper våre to hunder ut.

Shira på 3 år har en tendens til å springe i 120 ut av ytterdøra når vi åpner den, bjeffer og løper. Dette gjør hun hver gang. Før vi kjøpte henne sprang hun og mange andre hunder i en stor innhenging og bjeffa slik som de ville. Da hun kom til oss 4 mnd var det også sauer i innhenging i nabohuset som hun rømte og jaga. Kan noe av dette være årsaken til at hun blir vill når vi slipper henne ut? Hvordan kan vi trene på dette?

Har nå begynt å trene klikkertrening og innkalling. Vi trener med langline og uten. Da rømmer hun ikke, så lenge hun ikke legger merke til rådyr eller noe.

Skal vi trene med langline når vi slipper henne ut døra? Hun springer ganske fort, og har mange ganger fått en kraftig sleng i nakken når båndet bremser farten.

Noen tips?:icon_confused:

Skrevet

Hvis hun springer så fort ut i bånd og halsbånd som du sier, ville jeg ihvertfall tatt på henne en sele sånn at hun ikke feilbelaster nakken til skade pga ivrigheret :icon_confused:

Skrevet

Kan det hjelpe å lære hunden at den ikke får gå ut av døren før den har fått klarsignal? Mine må sitte og bli, og får ikke gå ut av hverken ytterdør eller bilen før de har fått beskjed. Den ene av de var verdensmester i å hive seg ut døra med en gang den ble åpnet, og dette har hjulpet 100% på han. Han har skjønt at han må vente. Måten jeg gjorde det på var å ikke åpne døren før de satt, så åpnet jeg døren, og prøvde de å gå ut lukket jeg bare døren, og de skjønte poenget etter bare ett par repetisjoner. Kanskje du kan få noen tips i denne videoen også http://www.youtube.com/user/pamelamarxsen#p/u/19/ZQLEdnztAFw :icon_confused:

Skrevet

Hej!

Jag har själv haft det problemet med min hund som är en 2årig chow chow hanne.

Han har inte alltid bott hos mig, i sitt tidigare hem fick han lov att göra precis som han ville vilket gav mig en hel del att öva honom i.

Så fort ytterdörren öppnades så pressade han sig fram och hoppade iväg :angry:

Det jag gjort för att försöka träna bort det är för det första; Inte låta honom gå ut före mig, han måste vänta tills jag säger varsågod. Men då har jag honom i koppel. Så går jag med honom på en promenad, springer och leker så att han får utlopp för sin energi. Det gör att när vi kommer tillbaks hem igen är han ganska trött :angry: DÅ är det perfekt att öva.

Då gör jag samma sak som när jag ska ut, jag går in först och han får komma in när jag säger varsågod. Men jag stänger inte dörren, låter dörren stå öppen. Så tar jag av honom halsbandet och låtsas som ingenting ;) Är lugn och gör upp en bild i huvudet hur jag vill att Leo ska göra :icon_confused: Då blir det ofta så. Så när Leo lägger sig ner å slappar av, först brukar han lägga sig precis vid dörröppningen och titta ut. Men sen när han tröttnar och lägger sig någon annanstans då går jag och stänger dörren.

Det har funkat bra för mig, hoppas att det funkar för dig också :) Tror nyckeln är att träna på det när hunden är lugn och har fått vara ute och rasa av sig först så att man inte har en sånn här: :wub: som står och trycker vid dörren hihi. Lycka till :angry:

Skrevet

Her kan det kanskje være på sin plass at du går først ut døra med hunden i bånd bak deg? Også får du heller slippe henne løs/i langline når du/dere er kommet ut. Kan også være greit og vente med og gå igjennom døra til hun er rolig. da belønner du rolig adferd istede for stress/oppspilthet og det er større sjanse for at hun tar med seg litt av denne roen ut :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...