Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om valpeadferd.


Saphire

Recommended Posts

Nok en valpeadferdtåd :blink:

Jeg har noen spørsmål om valpeadferd, eller retter sagt hvordan man "fjerner" noe av adferden som ikke er ønskelig.

Frost er egentlig flink til å gå i bånd hjemme, selv om vi må jobbe HARDT med klikker/godbiter for å få det til. MEN, i by eller steder hvor det skjer mye så blokker hun helt ut, da går hun omtrent sidelengs mens hun henger i båndet. Jeg har prøvd klikker når hu går pent, endre retning når hu trekker, stoppe opp og gå når hu har slakt bånd osv..men med neste steg så er vi tilbake igjen. Det er jo så mye spennendes lukter og mye som skal oppleves må en vite..Og matmor skjønner ikke det helt :D

Neste sak er hopping på folk, skal..skal ikke?! Jeg syns liksom at hopping på oss inne er litt kos, men kan hu lære seg at det er lov inne, men ikke ute? Og hva er trikset med å få vekk all hoppingen hennes, er det kun å overse henne når hu hopper og ros når hu står i ro som gjelder??

Jeg må også få ut litt frustrasjon...Det er en butikk der jeg bor som selger diverse utstyr, men hver gang jeg spørr om tips og råd så er den eneste løsningen å ta hun i nakkeskinnet eller lyskeklyp. Er det virkelig folk som fortsatt holder på slik med hundene :( ? Jeg har liksom ikke såå peiling på hund, men det å ta lyskeklyp på Frost hadde virkelig blitt feil for meg altså. Og om det er den "eneste" løsningen på at hu ikke skal hoppe...ja da skal hu jaggu få lov til å hoppe så mye hu vil :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er valpen? Det høres ut som om du kanskje har gått litt for fort frem når det kommer til bytreningen, hvordan gjør dere det?

Det er dessverre noen som er fysiske mot hunden sin ja, jeg ville ikke tatt i mot råd fra dyrebutikker, de er bare opptatt av å selge (stort sett) enn å lære bort. Ett råd mot hopping er å snu ryggen til med en gang hunden hopper opp og bli kjeeedeliiig. Da er det ikke så spennende lenger nei. En utfordring med valper er jo at alle synes det er så kjempesøtt når den hopper opp og vil ha kos, men det er like moro lenger når det er en "stor summel svart hund" som hopper. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snart 4 mnd er hu. Vi går ikke fort frem egentlig, og by er snakk om en liten gågate i en liten by :blink: Vært med to ganger i Oslo også, da jeg måtte ha hu med på skolen. Hu er absolutt ikke redd, bare meget nysgjerrig og "snusete"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nå hvertfall ut som du har en helt normal valp :( (føler akkurat det skrives ofte innpå her for tiden egentlig :( ) Men ja, jeg vet åssen det er. Shensi (3 mnd snart nå) synes også alt er veldig spennende! Og skal vi til byen på et møte feks, så må vi beregne god tid, ellers er det bare å bære henne, for hun skal undersøke alt, hilse på alle, snuse på alt, se på alt.. Jah, sikkert mye det du opplever. men det er liksom ikke så mye å gjøre med det tenker jeg, ikke enda :( De har jo ikke opplevd alt dette før, så da må de utforske det. Men det kommer seg nok etterhvert, når hun har fått sjekket ut ting litt å sånn og ikke ALT er nytt liksom :( Åh er ikke disse valpene fantastiske :(

Hoppingen mener jeg du absolutt kan lære en hund til å hoppe på bestemte folk, men ikke andre.. Ble litt dårlig setning ser jeg, så tar et eksempel. Ulrik, gamlehunden vår hoppet opp på de det var greit å hoppe opp på, men ikke på nye folk vi møtte. Det lærte jeg han opp til rett og slett fordi jeg elsker at hunder hopper opp, så jeg ville at han skulle hoppe opp på meg osv :blink: Men det er jo ikke sikkert det funker med alle hunder da, så man bør vel ta utgangspunkt i å overse den atferden ;) Du har jo en litt større rase enn det Ulrik var :D Men det er jo mange måter å gjøre det på, lære henne opp til å ligge når det kommer folk for å hilse på henne osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok for mange forstyrrelser for valpen, jeg ville tatt det ett steg ned, hvis du kan. For eksempel utenfor døra eller i en gate som ikke er i "byen". Valper på 4 måneder skal vel uansett ikke gå særlig tur, men mest bare være ute og oppleve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok for mange forstyrrelser for valpen, jeg ville tatt det ett steg ned, hvis du kan. For eksempel utenfor døra eller i en gate som ikke er i "byen". Valper på 4 måneder skal vel uansett ikke gå særlig tur, men mest bare være ute og oppleve?

Ikke snakk om lange turer. Men litt må vi faktisk gå for at dyret skal bli fornøyd når dagen er omme. Men de såkalte "turene" foregår i hennes tempo, dvs "snuse rundt omkring og bruke laaang tid på å gå" tempo :blink: Og utenfor døren eller et sted som ikke er i byen er jo ikke noe sak. Men jeg syns hu må få litt miljøsosialisering om hun skal takle det i voksenlivet også.

Men ikke la dette bli en sak om tur eller ei, det har blitt diskutert før.

*høres grinete ut fordi jeg er trøtt* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel ikke påberope meg å være noen ekspert, siden jeg baler en del med Nansen selv, men noen erfaringer får man da av å ha en sånn villstyring... N trenger også litt tur for å roe seg, men det blir fort nok for hjerneknøttet hans hvis det skjer noe nytt. Vi bor midt i sentrum, men i en rolig gate, og går ofte rundt 2 kvartaler + noen ganger slippe løs i naboparken, uten at pelsen blir trøttsinna. :blink:

Men hvis vi går rett inn i travleste sentrum, og f.eks. forbi en byggeplass, så får plutselig 5 minutters tur hjernen hans til å koke over. Han viser ingen redsel, og kan fint legge seg ned og slappe godt av, men han bare ser og ser og ser på det som skjer rundt ham, og på hjemveien kan han plutselig finne ut at nok er nok, nå er verden dust. :( Da blir det vel for mye inntrykk for stakkars kakleknotten. :D Kanskje det er det Frost også opplever? Enig i at sosialisering er viktig, men noen ganger må man kanskje bare gjøre det litt mer forsiktig; bedre om N er trygg på Innodden Minikjøpesenter som valp, enn redd på Oslo City, tenker jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...