Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og stress


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt endel på temaet Stress, og man har jo alltid fått høre at stress er usunt og kan gi dårligere helse, hvis man stresser over lang tid. Økt blodtrykk, mageproblemer, belastning på hjertet osv. Så det er jo ikke bra å stresse for mye.

Så har jeg tenkt på dette med hund og stress. Jeg har jo dobermann, en rase som lett stresser seg opp og jeg har møtt flere av rasen med samme type stress. Greit nok, de skal jo ha et visst stressnivå for å kunne yte i arbeid, men så har du jo dette med unødvendlig/overdrevet stress. Jeg har sett på mine dobermenn hvor UTROLIG stressa de faktisk kan klare å bli i visse situasjoner. Og tanken har slått meg da, jøss her må jo hjerte,puls og alt gå på maxgang! Er det egentlig bra? Nei jeg tror ikke det. Så målet er jo å unngå for høyt stress.

Etter å ha vært i dobber miljøet noen år, har man hørt og lest om mange tilfeller av at dødsårsak er hjertestopp. At folk opplever at hundene dør i lek, dør på tur, dør i et hopp etter en ball etc. Dette stusser jeg litt på, og dette forklares med hjertefeil og arv i noen tilfeller. (for å skrive det kort)

Jeg har tenkt litt på at kanskje dette også har noe med stress å gjøre? At flere års stress gjør hjertet svakere, og tilslutt svikter det? En dobermann slås på med en knapp fra rolig til høyt oppe, på få sekunder. Og det er en fordel i manges øyne når de trener med hunden. Mennesker som går rundt med høyt stress, gjerne negativt, kan tilslutt bryte sammen og bli syk. Jeg ser på min greyhound, som er helt annen type hund, at han kan også bli stresset av de samme tingene som dobermannen blir (tenker da på visse situasjoner), men det er ikke PÅ NÆR så høyt som når dobermannen blir det.

Dette er ikke ment som tema om selve dobermann, men generellt om hunder og stress og helse. Det er jo flere raser i samme kategori som dobber som har samme stresset i seg. (type høyt)

Og hunder kan ha seperasjonsproblemer (høyt stress), så er de itilegg under eller overstimulert (høyt stress) ihverdagen, kan ikke dette være et "faresignal" på helsen? Kan det være usynlig stress man ikke ser itillegg? Stille vandring, urolig hund, vaktsom, rolig men stresset inni seg osv.

Så hva tror du om dette temaet? Kan stress forårsake tidlig død og helseproblemer? Kan stress ha en sammenheng med hjerteproblemer? Hvor går grensa mellom normalt stress og usunt stress?

Hvordan kan man unngå dette best mulig? Bør man tenke på stress iforhold til avel? Kan stress føres videre i avel?

Vet ikke om det var teit hele tanken, men det slike tanker som dukker oppiblant hos meg, og det er interesant å "snakke" om dette temaet med andre. :blink:

Skrevet

Jeg tror stress i hundehverdagen er et mye større problem enn det vi mennesker ønsker å se i våre hunden. Mange hunder sliter faktisk med stress og dette medfører mange skummle ting for hundene våres og kan i værestefall gjøre de syke eller faktis dø.

Jeg har tidligere tatt opp dette problemet men fikk virkelig høre det fra visse doggiser at mitt synspunkt på stress var overdrevet og sånn var det IKKE. Derfor lister jeg meg litt stille rundt og holder mine synspunkter for meg selv heretter, men jeg synes det er helt topp at andre også oppdager og lurer på dette innen stress.

Skrevet

Jeg har tidligere tatt opp dette problemet men fikk virkelig høre det fra visse doggiser at mitt synspunkt på stress var overdrevet og sånn var det IKKE. Derfor lister jeg meg litt stille rundt og holder mine synspunkter for meg selv heretter, men jeg synes det er helt topp at andre også oppdager og lurer på dette innen stress.

Nei, nå er du svært fintfølende gitt. Det er ingen som påstår at stress ikke er usunt, det vi protesterte på, var om mer enn 15 minutter tur med 5 mnd gamle valper gjorde de så stressa at de måtte avlives unge pga fysiske og psykiske problemer. Det er en viss forskjell på å hevde at hunder blir stressa av aktivitet, og å si at stress gir dårligere immunforsvar og kan (ikke ) føre til tidlig død.

Skrevet

Mulig jeg tolker innlegget ditt feil, Djervekvinnen, men det virker for meg som du mener at mye av hjerteproblemene på dobermann er relatert til stress? Isåfall er det jo merkelig at dette ikke er like stort problem hos andre brukshundraser. Det er vel vanligere med hjertefeil hos dobermann enn hos belger feks. Javisst er det hjerteproblemer også hos belgere, dog langt i fra like vanlig som hos dobermann, men dette ligger på enkelte linjer og det ser jo dermed ut til at det er arvelig og ikke har noe (bare) med stress å gjøre.

http://www.notteroy-dyreklinikk.no/klinikken/index.php?option=com_content&task=view&id=29&Itemid=42

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1790348/

http://www.swanvalleydobes.com/page_dobe_health_heart.htm

Skrevet

Nei jeg bare stilte spørsmålstegn på dette med stress og plutselig død og hjertefeil. Jeg mener ikke det er sånn, men jeg bare fikk den tanken. Jeg kjenner ikke andre raser så godt, så jeg vet ikke hvor stresset de kan bli eller helsetilstander. Det må folk svare på hva de har inntrykk av på sin rase.

Jeg føler at er man disponibel for en type hjertelidelse pga arv, så vil det vel ikke bli bedre av stress?

kanskje stress er ett bidrag til tidlig død, pga hunden har denne arvelige lidelsen i seg? Man vet kanskje ikke så mye om dette, og konkluderer mest med at hunden er død, og hjertet er årsak. thats it. *en tanke*

Gå bort ifra selve hjertefeil da, og tenk på stress generellt. At en hund feks. har sperasjonsproblemer og bjeffer i timesvis, og så er under eller overstiumlert resten av dagen, det kan vel ikke være sunt i lengden?

Hva er usunnt stress i deres øyne, og hvor mye må det være før dere reagerer på det?

Har dere sett hunder eller har hund som dere har reagert på som har vært veldig høyt stresset?

Lurer også på om stress kan arves fra foreldre til nye valper.

Skrevet

Til alt du har fundert over er svaret JA.

Positivt stress blir "håndtert" av buffermekanismer. Blir stresset for langvarig eller sterkt/hyppig over tid brytes disse ned og alt stress blir negativt.

De fysiologiske prosessene som inngår i negativt stress er de samme som ved aldring. I prinsippet blir da negativt stress å betrakte som tidlig aldring som kan føre til forkortet livsløp på en eller annen måte ettersom organismen slites ned. Er man disponert for hjertfeil f.eks vil dette kunne inntreffe tidliger /lettere hvis negativt stress har vært en tilstand over tid.

Skrevet

Jeg har tidligere tatt opp dette problemet men fikk virkelig høre det fra visse doggiser at mitt synspunkt på stress var overdrevet og sånn var det IKKE. Derfor lister jeg meg litt stille rundt og holder mine synspunkter for meg selv heretter, men jeg synes det er helt topp at andre også oppdager og lurer på dette innen stress.

:blink: Hva skal man si. Jeg syns hvertfall ikke synd på deg fordi du ikke tør å ytre dine meninger lenger - fordi noen er uenige i det du sier.

Selvsagt er stress ikke bra og det bør tas hensyn til, men skal vi låse hunden inne på soverommet eller buret for resten av livet, for da lever den lenge for da unngår den stress? Man kan ikke behandle hunder som porselen heller. Jeg har ikke fulgt med i aktivitetstråden for valp, men jeg vet hva du mener om sosialisering av valper på 10 uker. Og jeg foretrekker faktisk en sosialisert, balansert hund. Det er ikke slik at sosialisering av valper under 3 mnd fører til ekstremt høyt stressnivå resten av livet...

Er stress så farlig at vi verken kan gå tur med valpen eller sosialisere den, så syns jeg man burde gjøre noe med avlen og oppdragelsen på disse hunden i stedet for :blink:

Skrevet

Langvarig eller hyppig stress kan vel føre til skader på skjelett og muskler? Et stresset og anspent individ vil uvilkårlig knyte seg og stramme muskulaturen? kanskje slike hunder vil ha godt av jevnlig massasje og avslappingsøvelser? Stramme muskler vil vel over tid føre til dårlig oksygeninntak, og kanskje det vil ha innvirkning på hjertet?

Skrevet

:) Hva skal man si. Jeg syns hvertfall ikke synd på deg fordi du ikke tør å ytre dine meninger lenger - fordi noen er uenige i det du sier.

Selvsagt er stress ikke bra og det bør tas hensyn til, men skal vi låse hunden inne på soverommet eller buret for resten av livet, for da lever den lenge for da unngår den stress? Man kan ikke behandle hunder som porselen heller. Jeg har ikke fulgt med i aktivitetstråden for valp, men jeg vet hva du mener om sosialisering av valper på 10 uker. Og jeg foretrekker faktisk en sosialisert, balansert hund. Det er ikke slik at sosialisering av valper under 3 mnd fører til ekstremt høyt stressnivå resten av livet...

Er stress så farlig at vi verken kan gå tur med valpen eller sosialisere den, så syns jeg man burde gjøre noe med avlen og oppdragelsen på disse hunden i stedet for :)

Er det ikke litt typisk tankegang å betrakte problemet som "ute av verden" når eier ikke lenger merker noe av det? I mitt hode skulle jeg tro at passivt stress var mye farligere (for hund og menneske). Et indre stress som er påført gjennom undertrykking av adferd (sett hunden i bur, sett på den grime, pigghalsbånd) kan umulig være særlig sunt.

Men for all del, hunden blir jo rolig (som i ingen uønsket adferd)og alt er i skjønneste orden :)

Skrevet

Er det ikke litt typisk tankegang å betrakte problemet som "ute av verden" når eier ikke lenger merker noe av det? I mitt hode skulle jeg tro at passivt stress var mye farligere (for hund og menneske). Et indre stress som er påført gjennom undertrykking av adferd (sett hunden i bur, sett på den grime, pigghalsbånd) kan umulig være særlig sunt.

Men for all del, hunden blir jo rolig (som i ingen uønsket adferd)og alt er i skjønneste orden :)

Det var ironisk fra min side, og jeg er helt enig med deg. Men noen her mener at stress hos valpen øker dersom den går utenfor husdøren før 10ukers alder. Og jeg kan sverge på at det hadde blitt ganske mye stress på mine valper hvis de ikke hadde fått lov til å utfolde seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...