Barking Mad - et hundepasskonsept for Norge?

[simira]

Her i England er det en franchise-bedrift som heter Barking Mad. Det finnes sikkert andre lignende også, men vi er ihvertfall verter for denne.

Konseptet går ut på at de som driver den lokale avdelingen intervjuer hunder/eiere som trenger hundepass (alt fra en dag til lengre perioder) på forhånd, og plasserer hunden hos en vertsfamilie som de mener passer. Som verter har vi selv gått gjennom en grundig intervjurunde med beskrivelse av både oss og hunden og vårt dagligliv. Etter påske skal vi antageligvis passe en spaniel som de kjenner godt fra før, som de mener passer godt inn hos oss.

Selv har vi ingenting med hundeeieren å gjøre. Cate henter hunden hos sine eiere og leverer hos oss, sammen med tingene hans. På forhånd har vi fått en grundig beskrivelse av hunden, rutiner, mat (som kommer med ham), vaner og uvaner og alt vi trenger å vite. Etter en uke kommer hun og henter ham hjem igjen. All kontakt foregår gjennom henne. Akkurat dette er av "sikkerhetsmessige" grunner, dersom noe skulle skje ift. hunden, og noe jeg tviler på ville fungert i Norge som alt i alt er et mindre samfunn.

Hunden er tredjepartsforsikret, og de (franchise-innehaverene) har all medisinsk info og ansvar, og henter og tar ham til veterinær umiddelbart ved behov. Dersom noe skulle skje eller hundene mot all formodning ikke skulle fungere sammen, så henter de hunden igjen (når det er pass over lengre perioder så har man som oftest en "prøvedag" på forhånd).

Når hunden hentes vil de gjerne ha bilder på epost fra oppholdet, og et "postkort" fra hunden om hvordan han har hatt det.

Jeg vet mange er skeptiske til hundepensjonat, og jeg vil selv mye heller overlate Odin til et sånt opplegg enn til et pensjonat. Selv om det ville kostet mer.

Kunne noe sånt fungert i Norge?

Hvor mye kunne du betalt for dette? (få hunden hentet, levert hos en vurdert og pålitelig vert, og levert tilbake igjen på avtalt tidspunkt med bilder og "postkort")

Ville det fungert med en policy på ingen kontakt mellom hundepasser og eier? (også for å hindre at de ordner pass seg i mellom ved senere anledninger, og dermed knekker bedriften sammen)

Eller har vi for mange venner og familie som gladelig passer hund, til at det er interessant?

http://www.barkingmad.uk.com/

[Malamuten]

Jeg er heller skeptisk. Selv om bedriften er seriøs så er jeg veldig kresen på hvem som får passe mine hunder, og jeg ville ikke satt de bort til noen jeg ikke hadde truffet før og vurdert selv. Utover det så er det jo et godt alternativ til hundepensjonat, men det spørs vel hvor dyrt det må være for at det skal gå rundt da, økonomien begrenser seg jo ofte litt selv hos personer med normal inntekt.

[Nirm]

Jeg hadde ikke brukt det. Jeg vil vite hvor hunden min er og hos hvem. Dessuten så hadde det blitt unødvendig dyrt når man skal ha inn en tredjepart som også skal tjene penger på det.

[Garmen]

Jeg hadde nok ikke benyttet meg av det jeg heller. Jeg er nok såpass kontrollfrik når det gjelder bikkja at jeg helst vil vite hva slags folk han havnet hos. Ikke for det, det ville nok være en screeningprocess for å luke ut de useriøse passerne, men nei...det ville bare føltes rart å ikke vite noe om de som skal passe ham liksom

På en kennel vil man jo kunne skaffe info, se lokalene, høre med andre som har hatt hundene sine der osv, og det ville jo ikke være mulig med en sånn løsning, siden man ikke vet hvem passeren kommer til å være. Eneste man har å basere seg på der, ville vel være bedriftens omdømme? Jeg skjønner at folk kan være skeptisk til kennel, men der vil man jo i det minste ha mye bedre forutsetninger for å vite hva man får.

[Nowisclee]

Jeg ville ikke benyttet et sånt tilbud. Fordi jeg vil vite hvem hunden min er hos og hvordan den har det. Og selvfølgelig i tillegg til at jeg jobber på et seriøst hundepensjonat, og vet at det er en utmerket løsning på hundepass, også i forhold til å få familie/venner til å passe. Er mange hunder vi får bestilling på plass en dag eller to før folk skal på ferie, fordi de som egentlig skulle passe den plutselig ikke kunne likevel. Og de aller aller fleste hundene trives utmerket her, spesielt dersom de er over en litt lengre periode første gang de er her. Vi har tilogmed flere som begynner å hyle av glede i bilen når de begynner å kjøre opp bakken til oss, og 2 som ikke vil hjem når de har vært her. (eierne må dra dem med seg ned på parkeringsplassen) Så sånn sett vil jeg si at iallefall denne kennelen er et godt alternativ. (andre kan jeg jo ikke uttale meg om siden jeg ikke vet hvordan de driver der.)

Vet at mange er skeptiske til hundepensjonat/kennel, og jeg kan på ett vis forstå det, og på et annet vis ikke. Det ser jo veldig upersonlig ut med gitter og binger og sånn, og masse dører og luker, nesten litt fengselsaktig, men hundene ser det jo ikke sånn, og de er stort sett veldig fornøyd så sant de får en seng/teppe, mat og vann, og får være ute og snuse og lukte og leke og herje litt.

Ellers så er det sikkert et greit tilbud, men jeg tror at i Norge måtte man fått ha kontakt med vertsfamilien før noen ville overlate hunden sin til dem. Hvordan kunne man vite at de som drev bedriften var egnet til å vurdere vertsfamilier, blant annet?

[Artemis]

Jeg ville aldri benyttet meg av noe slikt. Vil vite hvem som har hunden min.

Ellers så har ikke jeg noe problem med å levere fra meg hunden min på kennel, i hvert fall når de er så enkle å håndtere som min

[AnkiogBonita]

Er vel slik charlottes hundepass i Trondheim driver? Er litt usikker på om man er i direkte kontakt med vertsfamiliene når man leverer/ henter hunden.

[Pim]

Er vel slik charlottes hundepass i Trondheim driver? Er litt usikker på om man er i direkte kontakt med vertsfamiliene når man leverer/ henter hunden.

Ja, akkurat dem begynte jeg også å tenke på nå. Der har de jo et helt nettverk av krisehjem som, gjennom nøye screening + opplæring på Foldahl Hundeskole passer på hunder i omplasseringsprosesser. Og da de begynte med hundepass også, gjorde de det på samme måte med å plassere hunder hos krisehjemmene (eller feriehjem nå da )

Jeg syns ikke det høres ut som en dårlig løsning, jeg; for å være krisehjem/feriehjem hos Charlottes må du jo faktisk være en "god" hundepasser, dvs du MÅ gå på teorikurs, og godkjennes, og ivareta standarden Charlottes hundepass holder, som bl.a. inkluderer 3 turer og at vaner og regler fra eier opprettholdes. Også plasseres hunden i det ferie-/krisehjemmet som passer best mtp barn, andre dyr, aktivitetsnivå, o.l. Ærlig talt syns jeg det er et godt alternativ til vanlig kennel, jeg, selv om det definitivt finnes mange supre kenneler der ute. For selv om man kan dra og hilse på folk på en kennel, så får man vel som regel ikke tid og mulighet til å snakke med ALLE som skal være i kontakt med hunden sin, av 2- og 4-beinte, uansett, man må jo bare stole på hva de/den man får snakket med sier? Jeg ser ikke helt forskjellen derfra til pass i private hjem sånn som hos Charlottes - du får snakket med de som har hovedansvaret for hunden der også. Hadde vært best om jeg også fikk snakket med de som har hunden min hos seg, men akkurat det vet jeg ikke helt hvordan de gjør det der...

Jeg er jo enig i at det beste er om man har kjente som kan passe på hunden, men i mitt tilfelle er det ingen klare kandidater som jeg VET at vil overholde mine regler og min måte å gjøre ting på, så jeg personlig har faktisk større tiltro til at krise-/feriehjemmene i Charlottes-nettverket ville passet på min hund etter mine ønsker.

[Bananen]

Aldri ...

[SusanneL]

Jeg ville følt meg klart tryggere å levere hundene til en kennel (som man har referanser til, såklart) enn til "villt fremmende" selv om de er vurdert av noen.. Lettere for hundene å forholde seg til den totale miljøendringen som en kennel har - kontra å komme hjem i et hjem med kanskje et hav av andre regler og retningslinjer enn det mine er vant til hjemmefra..

Dog har jeg aldri satt noen av mine på kennel heller - og de gangene jeg trenger hundevakt er det familie, venner, kjente og/eller valpekjøpere som må trå til... Jeg skal i alle fall ha en viss peiling på hvordan hundene får det før jeg med ro i sjelen kan dra på ferie.

Susanne

[delphi]

Jeg synes det er fint med ulike alternativ, og kunne godt ha vurdert en slik type pass, som en mellomting mellom kennel og kjente. Det positive her er muligheten til å få ha hunden i et hjemmemiljø med hundevante mennesker. Men da måtte jeg ha vært overbevist om kvalitetssikringa. Jeg tror så absolutt noe slikt kunne fungert i Norge så lenge konseptet ble godt kjent og utviklet i tråd med hundeeieres ønsker og hundenes velferd:)

Men jeg forstår ikke helt policyen på ingen kontakt mellom hundepasser og eier, og tror ikke alltid det vil være tjent bedriften med denne policy'n (jmfr. holdninger ovenfor i tråden). En kunne likevel ha sikret seg ved kontrakter o.l., og likevel hatt muligheten til å la de involverte ta kontakt direkte. Det ville jo også minket litt av arbeidet for bedriften, (mindre transport - altså levering og henting, mindre videreformidling av informasjon) - og kanskje dermed også prisen?

[Mami]

Tjoda. Såfremt jeg stolte på franchisetakerens oppriktige dyrekjærlighet og kompetanse til å velge ut riktige hundepassere.

Foreløbig har jeg det "luksusproblemet" at før jeg skal reise bort i 2-3 dager i mai uten hund, har jeg et par som har meldt seg som hundepassere. Men selv om de er velmenende, syns jeg ikke at de har nok hundeerfaring/-"skills" til å passe frøkna mi. Ikke etter det jeg har sett ut ifra hvordan de har forholdt seg til hunden når JEG har vært der, i alle fall. Hun er nemlig en sterk hund, som oppfører seg nydelig om hun behandles riktig, men ikke så bra om hun blir misforstått/stresset. Ønsker jo at oppholdet borte skal være mest mulig behagelig for både henne og den som passer henne.

Regner nesten med å spørre noen jeg møter på tur med hunden sin, jeg. Noen som jeg har møtt/snakket med flere ganger - noen som håndterer sin og andres hunder på en måte som jeg kan "skrive under på".