Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepass, har dere noen?


HeraHiromi

Recommended Posts

Ja, nå har vi fått barnefri i påsken fra onsdag til søndag :innocent: Jeg og mannen drømmer om å reise bort litt, men det blir problematisk pga hunden. Utlandet er jo uaktuelt og alle hytter er utleide. Om det er noen ledige så er det forbudt med hund!

Av og til skulle jeg ønske vi hadde noen som ville passe Hera litt. Tenker fremover også...Jeg klarer ikke se for meg noen i familien eller venner som orker å passe "udyret" vårt :lol:

Hva gjør dere? Er alle her inne så heldige at de har noen til å passe hunden innimellom?

Nå er jo vår bare 8 mnd og litt vel valpete og tullete. Så det er kanskje håp om å finne noen som vil passe henne når hun er "voksen" hehe

Tips mottas med takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Jeg er så heldig at jeg har en mamma som bor i nærheten og som gjerne passer Java hvis hun kan :P Hun har alltid hatt lyst på hund selv, men har ikke tid. Så da er det perfekt at hun får "låne" Java litt innimellom! Og de to er jo så glad i hverandre å :innocent:

Og så har jeg et andre alternativ. Jeg bodde sammen med bestevenninna mi i 2 år (flyttet ut for 1 år siden) og hun savner Java til tider, så hun stiller også gjerne opp hvis hun kan! Og jeg hjelper henne med bikkjene hvis jeg kan :lol:

Så ja, jeg er heldig :)

Ellers så finnes det jo noen gode hundepensjonater da. Veit ikke helt hva slags muligheter som er der du bor, men vil tro du finner noen flinke :o Men det kan jo fort bli litt dyrt da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har egentlig ingen til å passe hunden(e) for tida... Om det virkelig skulle bli krise pga ett eller annet så hadde jeg sikkert kunnet fått det til, men har ingen som har veldig lyst til å passe hund så jeg kan dra til utlandet feks... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig at jeg har en mamma som bor i nærheten og som gjerne passer Java hvis hun kan :innocent: Hun har alltid hatt lyst på hund selv, men har ikke tid. Så da er det perfekt at hun får "låne" Java litt innimellom! Og de to er jo så glad i hverandre å :lol:

Og så har jeg et andre alternativ. Jeg bodde sammen med bestevenninna mi i 2 år (flyttet ut for 1 år siden) og hun savner Java til tider, så hun stiller også gjerne opp hvis hun kan! Og jeg hjelper henne med bikkjene hvis jeg kan :)

Så ja, jeg er heldig :o

Ellers så finnes det jo noen gode hundepensjonater da. Veit ikke helt hva slags muligheter som er der du bor, men vil tro du finner noen flinke :P Men det kan jo fort bli litt dyrt da...

Da er du heldig :P Foreldrene mine er jo vandt til hund, men ikke så stor og vill. hehe De har nok med å passe ungene våre. Så der er vi jo heldige da :P

Har tenkt på pensjonat, men syns hun er for ung enda. Vi får se. Er litt hønemor også da :P

Omgir meg jo med masse hundefolk, og passer deres hunder fra tid til annen. På den måten er det ikke så vanskelig å be disse hvis jeg skulle trenge pass :P

Jeg håper også på å bygge opp en omgangskrets med hundevenner. hehe. Det kommer etterhvert tenker jeg. De vennene jeg har fra før med hund er vel egentlig ikke sånn kjempehunde interesserte :P

Er ikke du med å drive Tunge? Hva mener du om å la en 8 mnd gammel hund gå i pensjon et par dager? Er det for tidlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du med i noen hundeklubb? Da kan du jo f.eks spørre på et møte om dere ikke kan lage en hundepass-liste? At de som vil/kan være behjelplige med å passe hverandres hunder, skrives på en liste på klubbens hjemmeside?

Eller du kan gjøre som meg, lage en gruppe på facebook, som du kaller for "Hundefolk i/på der-du-bor", da får man kontakt med andre hundefolk i kommunen, og blir kjent med masse kjekke folk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har egentlig ingen til å passe hunden(e) for tida... Om det virkelig skulle bli krise pga ett eller annet så hadde jeg sikkert kunnet fått det til, men har ingen som har veldig lyst til å passe hund så jeg kan dra til utlandet feks... :innocent:

Da skulle du bodd her så kunne vi byttelånt hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du med i noen hundeklubb? Da kan du jo f.eks spørre på et møte om dere ikke kan lage en hundepass-liste? At de som vil/kan være behjelplige med å passe hverandres hunder, skrives på en liste på klubbens hjemmeside?

Eller du kan gjøre som meg, lage en gruppe på facebook, som du kaller for "Hundefolk i/på der-du-bor", da får man kontakt med andre hundefolk i kommunen, og blir kjent med masse kjekke folk!

Ja, det er ingen dum ide...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma passer gjerne Kita for meg :innocent: Hun er jo så snill og rolig som mamma sier, så det er nesten ikke noe jobb :lol: De to er så glad i hverandre at jeg ikke ser på det som no problem :o

Mamma skal passe Kita noen dager i mai, for da skal jeg til Bergen å se på nye valpen min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme i Oslo mangler vi sjelden folk.

Svigermor tar gjerne hunden noen dager

En treningsvenninne

Oppdretter

Vennepar som passet Odin noen uker da vi skulle flytte til England

Tenker nok at når lillesøster flytter til Oslo til sommeren så låner nok hun også gjerne Odin noen dager iblant.

og "i verste fall" har jeg to tanter som begge alltids kunne steppe inn i krisetilfelle. Om det er snakk om lengre tid eller passende geografisk sett, så tar mine foreldre i Molde også veldig gjerne Odin (de ville gjerne ha ham mens vi var et år i England...).

Til høsten kommer nr. 2 i hus, og da er jeg litt mer usikker. Om det blir behov det første året, så tenker jeg hundene bør passes hver for seg, og da er en valp/unghund litt vanskeligere å plassere. Har planer om å prøve å finne noen vi kan bli kjent med og utveksle pass med i Oslo. Man kan jo aldri ha for mange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For vår del hjelper det veldig at vi er fem voksne i familien, og vi drar sjelden avgårde alle sammen andre steder enn på hytten, og da er jo selvsagt hunden med. Alle bor ikke hjemme lenger, men har mulighet til å komme hjem for hundepass om det skulle være nødvendig. Ellers så har vel hunden vært på kennel en gang, da alle var bortreist/opptatt. Det tok dyret på strak labb. Har også en tante som har tilbudt seg å passe hunden om vi skulle være borte en helg, men behovet har foreløpig ikke vært tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiser ikke bort så ofte uten hund så til nå har det ikke vært et problem. Dina er veldig lett å sette bort, fordi hun er såpass ukomplisert at de fleste kan passe henne en periode. Dvs jeg overlater henne ikke til hvem som helst, men svigerfamilien min kan passe henne selv om de i utgangspunktet ikke er hundevante. Jeg tror muligens det kan bli vanskeligere med nr. to som blir både større, mer hårete og mer aktiv enn Dina er. Jeg synes det er greit å spørre hundefolk, og så vil jeg gjerne også passe andre sine hunder. Kanskje vi kunne lagd en sånn liste her på sonen om hundepass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreløpig ikke hatt store behovet for pass, men om det trengs så har jeg to søstre som mer enn gjerne vil passe. Mamma kan også om det skulle være noe. Ellers er bestevenninnen til ene søstern min også en "kvalifisert" hundepasser.

Som andre har sagt her, så får ikke hvem som helst passe loppa mi. Må være noen jeg stoler på og føler kan håndtere han slik han må håndteres og følge mine regler.

Dersom ingen kan passe ham så er enten kennel en utvei, eller bli hjemme/dra en annen gang. Det får jeg ta som det kommer.

Ellers kunne jeg også spurt SandyEyeCandy og *Marianne* -soniser :innocent:

Edit: la til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreldre som tar seg av bikkja om det skulle være virkelig krise, men ellers er det ikke stort med folk som gidder, dessverre. :innocent: Som Lola Pagola, må jeg legge ferier osv litt til rette etter når mine foreldre er hjemme og har mulighet til å passe på han. Nå prøver jeg jo å unngå å reise bort på plasser der jeg ikke kan ha med bikkja, men noen ganger passer det seg jo ikke.. Men - det ordner seg jo på en eller annen måte uansett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har jeg det san at sønnen min og jeg ikke reiser så ofte avgårde sammen når vi ikke kan ha med hunder så da blir det at han passer min og jeg passer hans og så letvint når vi bor i samme hus enda. Ellers så har hundene vært på kennel og ikke hatt problem med det men det er svært skjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heldig sånn, har både Mamma, pappa, Besta, Brodern, oppdretter og ei vennine som til og med er villig til å sette bort kattene sine for å passe bikkja mi :innocent: Sjelden jeg har trengt langtidspass da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har egentlig ingen til å passe hunden(e) for tida... Om det virkelig skulle bli krise pga ett eller annet så hadde jeg sikkert kunnet fått det til, men har ingen som har veldig lyst til å passe hund så jeg kan dra til utlandet feks... :innocent:

Hehe, kan gjerne passe Buffy her da :lol: Men tror nok ikke vi orker Falco i tilegg :) Spørsmålet er vel om du ville satt BUffy til meg da :o

Mamma og pappa var faste barnevakter til Buffy. (de hadde henne vel 4-5 g på de 7 årene vi hadde hu). De har også passet Bridie engang.

Ellers er dette så sjelden noe problem hos oss, for jeg reiser helst ikke på tur uten hundene jeg. Men skulle det skje, så vet jeg at oppdretter stiller opp. Og det er vel kanskje mulighet hos en venn eller to også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper også på å bygge opp en omgangskrets med hundevenner. hehe. Det kommer etterhvert tenker jeg. De vennene jeg har fra før med hund er vel egentlig ikke sånn kjempehunde interesserte :innocent:

Er ikke du med å drive Tunge? Hva mener du om å la en 8 mnd gammel hund gå i pensjon et par dager? Er det for tidlig?

Omgangskrets kommer, det er bare å huke tak i de som kan være aktuelle det :lol: Jeg driver ikke Tunge, hehe, men jeg jobber der fra tid til annen, først og fremst med omplassering. Jeg hadde ikke hatt problemer med å la en unghund (eller en valp for den del), stå på kennel. Men kennel generelt er i hvert fall for mitt vedkommende, en nødløsning - den kan ikke erstatte pass av hunden i et privat hjem. Likevel, jeg tror ikke hunden din vil ta skade av et kennelopphold, tvert i mot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen venner som kan stille opp, men hovedsakelig på dag/kveld hvis jeg skal noe, vet ikke helt hvordan de stiller seg til pass hvis jeg skal bort en helg/uke. Nå er Gaia bare elleve uker ca, så alle syns hu er søt, men litt mye jobb siden hu må ut så ofte. Selv om en kamerat var så grei at han godt kunne ta hu en natt snart så jeg fikk meg en hel nattssøvn.

Jeg tror at hvis jeg skal til utlandet så kunne jeg kanskje fått noen i familien til å passe henne, så lenge de har fri, og hun har blitt eldre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ekstremt heldig, mamma og pappa bor rett over veien og passer gjerne. Deretter har jeg en eks som forguder bikkja, og som virkelig er til å stole på, og tante og bestemor er også muligheter.

Pluss litt venner og bekjent som kan funke, også hvis det blir krise så kan jeg ty til firmaet jeg pleide å jobbe i som hundelufter :innocent:

Men jeg skjønner jo veldig godt at ikke alle har det sånn. Det kan derimot hjelpe å bli kjent med f.eks. soniser, eller andre hundeeiere på treninger og sånn.

Jeg hadde mer enn gjerne passet en annens hund, så lenge det ikke var utrolig komplisert, hadde jeg bare hatt en leilighet hvor det var lov :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Her er hundene medossnår vi reiser bort. Unntatt et par uker om sommeren, da er de på pensjonat og vi i syden. Eller, Scilos har vært hos bestekompis Snorre på dagsbesøk en gang og overnattet en natt en annen gang. Det gikk strålende. Men Fibi er ikke utlånsmateriale og har jeg den ene, kan jeg like gjerne ha den andre. Flokken er best samlet. Solo Fibimamma bor hos datteren min, men er her i perioder. Jeg elsker å gå tur med alle tre (så lenge vi ikke møter andre hunder vi ikke liker og det er ganske mange :innocent: ). Nei, altså, her i huset lar vi ikke andre gå tur med hundene, en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så heldige at mange av våre venner er veldig glade i dyret vårt, så det er sjelden noe problem å finne passhvis vi reiser bort. Men mange av de vi reiser og besøker har heller ikke noe noe problem med at bikkja er med, så det er gjerne på utenlandsreiser (som skjer veldig sjelden :innocent:) hvor vi trenger pass :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...