Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring etter sterilisering av tispe


Recommended Posts

Skrevet

Vi diskuterte litt dette idag med noen stykker, og lurte litt på dette. Kan sterilisering av tisper (kastering kanskje?) hjelpe på adferdsproblemer? Feks. hannhunder som er kjønnsagressive og stresset, kan bli bedre ved sterilisering, gjelder dette også tisper som er sinte på andre tisper/hanner, og litt overhormonell nesten? Og så har man jo hørt at usikkre hunder kan bli værre etter kastrering. Gjelder også dette tisper? Hvis man mistolker utfall med agressjon, men så er det usikkerhet?

Leste på nett at: Enkelte tisper med atferdsforandringer kan bli verre, da hormonet progesteron også kan ha en beroligende effekt.

Noen som har erfaring med adferdsendring etter kastering av tispe? Eller er det kun fysiske endinger?

Skrevet

Jeg har sett ganske store endringer på Kahlo etter kastrering, hun har slutta å få anfall hvor hun er hysterisk redd alt mulig (noe som kom i forbindelse med løpetid - så jeg antar det var smertereltatert eller i det minste ubehagsrelatert), hun har slutta å være nevrotisk opptatt av hvor jeg er til enhver tid - hun er fremdeles veldig opptatt av å ha kontroll på hvor jeg er - men ikke så nevrotisk lenger, og hun har blitt mindre brølete på andre hunder og folk, alt det der kom og gikk i perioder - så da kan man vel tenke seg til at det hang sammen med hormoner før, under og etter løpetid og inbildt.

På den "negative" siden så har hun blitt mye mer opptatt av andre ting enn meg ute, hun har en større radius på hvor hun går nå - enn hun hadde før kastrering - noe jeg tolker som at hun generelt er tryggere. Noe jeg merker på henne når hun "mener" noe - at hun legger mer tyngde bak det. Mulig det hadde kommet med alderen uansett, og ikke henger sammen med kastreringen, men hele hunden er tryggere på seg selv rett og slett. Og jeg føler jeg endelig har den hunden jeg har trent opp og sett glimt av innimellom.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har desverre kun negative opplevelser når det kommer til Atferd og kastrering av tisper.

To stk som gjor dette pga tispen i falsk drektighet voktet hele huset for de andre hundene, forsvarte maten sin, sengen sin osv for husets hunder endte med å gjøre det konstant etter kastrering.

Begge ble så ille at de ble avlivet pga det hele utviklet seg til "blodig alvor"...

Skrevet

Jeg har kastrert to tisper. En pga livmorsbetennelse, og Vida pga veldig mye rot med løpetidene.

Eneste endring jeg har sett på Vida, er at hun er mer stabil å jobbe med gjennom hele året nå, siden hun ikke blir så sliten av løpetidene noe mer. Hun kunne løpe i 6 uker (med to ståperioder), og det tok veldig på henne fysisk.

Gamletispa mi var ikke noe bra mentalt, men ble hverken verre eller direkte bedre etter kastrering. Hun brukte ganske lang tid på å komme seg etter operasjonen pga komplikasjoner.

Guest Jonna
Skrevet

Må legge til at jeg kjenner 3 stk som har gjort det på bakgrunn av falske drektigheter/livmorsbetennelser uten at det har vært noen atferd ending unntagen at de faktisk ikke er falsk lengre. Skal selv sterilisere eldste tispen om en mnd.

De to tilfellene som jeg nevnte er hunder som hadde afterdsproblemer som ble forsterket pga løpetid/falskdrektighet.

Etter steriliseringen ble atferden forsterket og de hadde konstant den aggresive atferden som normalt "bare" var ulevelig under løpetid/falskdrektighet

Skrevet

Vel, Frøken ble mye verre all over etter kastrering! Nå har hun mye lavere terskel for å knurre/glefse/bite/vokte, hun er mye slappere og sover mere og hun er blitt mye mere usikker i fremmede miljøer og kan bli helt apatisk og sikle voldsomt (hun ser ut som en syk hund). Og jeg vet at SÅ ille var hun ikke før kastrering. Da var hun utrolig slapp og ville helst døse hele dagen når hun hadde løpetid, men utenom løpetid var hun ganske grei utenom noen diller. Men nå er de "dillene" hennes blitt mye verre, hun tørr liksom ikke så mye.. Veldig synd da jeg trodde at hun skulle bli mere stabil uten hormonene, men den gang ei.. :ahappy:

Det var min erfaring.

Skrevet

Takk for svar!Interessant å høre deres erfaringer. Så det er litt gambling med andre ord. Synd egentlig. Har jo vurdert litt å sterilisere Chanti pga løpetid/innbildt og at vi ikke skal avle og har hannhund itillegg. Men hun er utagerende mot hunder og "skal ta de hun ser" og blåser seg opp og stresser mye, jeg er redd for at dette skal bli værre liksom, for tror det muligens har litt med usikkerhet og gjøre også (selv om hun ikke viser direkte tegn på usikkerhet, heller tvert imot, når man ser på kroppspråket. Men er veldig usikker akkurat på dette).

Hadde jo håpet det kanskje ville roe henne litt ned hvis man fjerna hormonene, men det er vel ingen fasit der..

En ting er jo at man fjerner løpetia og innbilten og det rundt det, noe som er hovedgrunn, men hvis man får en værre hund etterpå, er det jo ikke verdt det. :ahappy: Hun har jo ingen andre problemer enn akkurat dette med andre hunder. (som ikke blir bedre av hele løpetidsprosessen. Min forrige hund ble ille i denne perioden og ble mer redd og skvetten, og utagerende mot både hunder og folk, så ganske tydelig at løpetiden hadde en påvirkning. Prøvde sånn middel/dråper for innbilden, men det tok kun vekk melka, ikke dempa adferden)

*hmm*

Hva tror dere? Er det et sjangsespill å sterilisere med tanke på adferden? Slenger ut litt tanker her nå. Interessant å høre hva dere mener.

Skrevet

Kastererte min tispe i desember 09. Har ikke merket forskjell annet enn at hormon helsikket som alltid varte i 1-2 mnd før hver løpetid har sluttet (skulle hatt løpetid denne mnd). Hun er endelig den hunden som hun var i mellom hver løpetid på fulltid :innocent:

Skrevet

Men hun er utagerende mot hunder og "skal ta de hun ser" og blåser seg opp og stresser mye, jeg er redd for at dette skal bli værre liksom, for tror det muligens har litt med usikkerhet og gjøre også (selv om hun ikke viser direkte tegn på usikkerhet, heller tvert imot, når man ser på kroppspråket. Men er veldig usikker akkurat på dette).

Min var/er lik som din, men vil tro hun var noen hakk over, klarte ikke slappe av ett sekund ute. Kastrerte henne for hun ble mer og mer usikker av alle hormonene. Sto vel mellom avlivning eller kastrering på slutten der.

Hun har blitt utrolig mye bedre etter kastrering, mye mer stabil og forutsigbar, selv om hun har dager hun faller tilbake i gamle spor. Vi har trent umennskelig mye på dette føler jeg, og er fortsatt langt igjen, hun er sint/usikker/stressa på andre hunder enda, men på ett helt annet nivå. Hun hører faktisk på meg også nå, hun har litt bedre plass i hodet virker det som.

Har fremdeles problemer med båndagressivitet, men hun er ikke så ustabil som hun virket før.

Skrevet

Kastererte min tispe i desember 09. Har ikke merket forskjell annet enn at hormon helsikket som alltid varte i 1-2 mnd før hver løpetid har sluttet (skulle hatt løpetid denne mnd). Hun er endelig den hunden som hun var i mellom hver løpetid på fulltid :innocent:

På hvilen måte var hun hormonhelsikke? Oppførselen som var dårlig?

Min var/er lik som din, men vil tro hun var noen hakk over, klarte ikke slappe av ett sekund ute. Kastrerte henne for hun ble mer og mer usikker av alle hormonene. Sto vel mellom avlivning eller kastrering på slutten der.

Hun har blitt utrolig mye bedre etter kastrering, mye mer stabil og forutsigbar, selv om hun har dager hun faller tilbake i gamle spor. Vi har trent umennskelig mye på dette føler jeg, og er fortsatt langt igjen, hun er sint/usikker/stressa på andre hunder enda, men på ett helt annet nivå. Hun hører faktisk på meg også nå, hun har litt bedre plass i hodet virker det som.

Har fremdeles problemer med båndagressivitet, men hun er ikke så ustabil som hun virket før.

Så bra! :lol: Men hvordan vet du at det er kastreringen som har virket, kontra din aktive trening?

Skrevet

På hvilen måte var hun hormonhelsikke? Oppførselen som var dårlig?

Dårlig og dårlig.. Kommer jo ann på hvem man spør osv :lol: ..Vel, jeg for min del kjøpte ikke tispe for å få en hannhund, om jeg kan si det slik. Hun var veldig jukkete, skulle ri på nesten alle hunder hun møtte. Hun dreiv også med å markere hver 10 meter, slikket på tisseflekker til fråden sto og sikkla randt, dette holdt hun spesiellt mye på med 1-2 mnd før løpetid, og løpetiden ble etterfulgt av en 'død' periode med innbilt, melkeproduksjon osv. Hun hadde løpetid hver 4-5 mnd. Hun var på løpetid nr 3, når kullsøstrene var på nr 2.

Grensa var forsåvidt nådd da hu begynte å løfte på beinet og markere innendørs (dyrebutikker, hos dyrlegen, hos andre hundeiere osv).

Nå er hun mer en normal tispe. Klart hun rir litt på andre hunder for å dominere/eller om hu er noe stressetet, men ikke like intenst/ofte. Markerer litt gjør hun også, men ikke innendørs eller like intenst som før. Eneste hun ikke har lagt av seg er å tisse som en hannhund, med beinet opp.

Hun har aldri hatt prblemer som usikkerhet og utagering mot andre hunder, hun var heller plaget av 'kaos i hodet' ( i mangel av mer forklarende ordbruk)

De ble anbefalt av veterinær å kasterere henne, da hu løfta beinet og sprøyta ned (markerte) vekten inne på veterinær kontoret :innocent::)

Skrevet

Så bra! :innocent: Men hvordan vet du at det er kastreringen som har virket, kontra din aktive trening?

Var jo ikke sånn at jeg ikke trente på det før jeg kastrerte henne :lol:

Men hun har virkelig blitt en helt annen hund, selv om hun fortsatt er stressa og sint hehe, så er hun mye mindre "besatt". Før kunne hun bruke over ett kvarter på å roe seg halvveis ned hvis hun bare en hund på tur. Nå bruker hun ett par min hvis vi møter en face-to-face og må passere på liten sti (verste situasjonen for henne, hun klarer ikke kontrollere segselv).

Jeg har i hvertfall tro på at det hjelper! Nå skal det sies at min hadde løpetid/innbilt 11 av 12 mndr i året.

Skrevet

Buffy utagerte vel på samme vis både før og etter kastrering mener jeg å huske. Men nå er dette 8 år siden da, så mulig jeg ikke husker rett :innocent: Hun ble kastrert pga livmorbetennelse.

Bridie... Tja... Fillern så vanskelig det egentlig var å uttale seg om dette da? Bridie ble kastrert pga hyppige løpetider, innbildt og ustabilt "gemytt" pga hormoner. (jeg TROR vel personig hun hadde cyster, men dette er ikke bekreftet)

Jeg tror vel egentlig ikke hun har endret seg noe spesielt etter kastrering. Hun har nok endret seg, men det tror jeg er like mye pga alder som noe annet liksom. Hun er blitt roligere og enklere å ha med å gjøre.

Skrevet

Min tispe ble mye mer mandig etter kastrering, hun markerte, sloss mer, mye mer selvsikker, og fikk mer muskler og mer mandig utseende

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...