Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke et navn på nytt


Poter

Bruke et navn på nytt  

56 stemmer

  1. 1.



Recommended Posts

EGNE hunder er det kun EN Buffy osv av. Men Luna var jo oppkalt etter besteforeldrene mine sin første border collie.

Men blir nok ikke hverken flere Terror'er, Gizmo'er, Lucifer'er, Psycho'er, Sitri'ser, Iblis'er, Bridie'er, Gry'er, Luna'er, Quattro'er (det irriterer meg litt faktisk), Ero'er, Anubis'er eller Pussi'er, Snøpus'er, Trixi'er, Rampus'er, Putte'r, eller annet her i huset tror jeg :P

Tito derimot?? Føggel'n til Lars. DET navnet kunne kanskje JEG brukt. Men hum, vanskelig det, for meg "tispedame". Og hannkatter heter ikke Tito fortenk. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

EGNE hunder er det kun EN Buffy osv av. Men Luna var jo oppkalt etter besteforeldrene mine sin første border collie.

Men blir nok ikke hverken flere Terror'er, Gizmo'er, Lucifer'er, Psycho'er, Sitri'ser, Iblis'er, Bridie'er, Gry'er, Luna'er, Quattro'er (det irriterer meg litt faktisk), Ero'er, Anubis'er eller Pussi'er, Snøpus'er, Trixi'er, Rampus'er, Putte'r, eller annet her i huset tror jeg :getlost:

Tito derimot?? Føggel'n til Lars. DET navnet kunne kanskje JEG brukt. Men hum, vanskelig det, for meg "tispedame". Og hannkatter heter ikke Tito fortenk. :P

*Kremt* tenker bare op jugoslavias tidligere president når jeg hører Tito jeg. Synd, for det er egentlig et veldig fint navn :P

Ellers er jeg enig med deg. For meg finnes det bare en Ekko. Det er ikke et spesielt uvanelig navn, og jeg hadde ikke reagert om andre hadde brukt det igjen, men for meg er det hans navn og jeg kommer ikke til å gi det navnet til noen andre. Det samme gjelder alle andre dyrenavn i familien. Litt ironisk egentlig, for dersom jeg skulle fått en datter noen gang ville jeg gjerne ha oppkalt henne etter bestemoren min. Hvorfor det blir annerledes har jeg ingen fornuftig forklaring på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært veldig snålt hvis noen hadde kalt alle barna sine det samme også,hvis de hadde mistet en av dem :getlost: Uten sammenligning forøvrig :P

OT, men når man driver slektsforskning så kommer man ofte over flere barn som heter det samme, og da er det gjerne sånn at den første har dødd (dødeligheten var jo en del høyere den gang).

Nei, det blir ikke riktig for meg å bruke et navn på nytt.

En venn av meg hadde en litt original løsning.

Deres første hun het Kel. Den andre het Kelto, den tredje Keltre, den fjerde Kelfir.

*ler* Det var jo nesten litt artig!

Jeg klarer ikke gjenbruke hundenavn tror jeg, det ville blitt helt feil for meg med en ny Cæsar, Argyr eller Garm. Linda var jo rart nok i seg selv (for meg), så det er uansett ikke aktuelt. *ler*

Nå har jeg jo en katt som heter Faunus og en geit som heter Fauna da (til store protester her hjemme, det navnet var jo tatt!), det er vel så langt jeg kan strekke meg tror jeg, de er jo forskjellige arter. Jeg måtte jo nesten bruke det siden det strengt tatt passer bedre på geit enn katt. :P

Det er liksom hundenavnene som er mest hellige for meg, men jeg vil nok uansett ikke kalle opp et dyr av samme art, så det blir ikke flere katter som heter Faunus eller Lupus heller.

Hønsene er de eneste som får navn "på måfå", og der har jeg allerede brukt Harry to ganger. Og så er jeg så overtroisk at det ikke blir flere Harryer, i og med at den første ble solgt og den andre døde.

Min onkel hadde en rekke med BC-tisper en stund (de forsvant alltid før de ble voksne), de het Bonnie alle sammen. Det blir bare feil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen har jo noe å leve opp til da, hvis hunden med det fine navnet var veldig positivt spesiell. Samtidig kan man jo håpe på at det går troll i ord? Man kaller vel ikke en valp for Støggen heller??

Ja, hunden var absolutt det, så valpen vil ha noe å leve opp til sånn sett :P -bare den plutselig ikke "arver" hundens dårlige egenskaper også *ler* Er Brimi jeg tenker på. Han levde kun opp til navnet sitt med å være glad i mat, hehe. Ellers ikke noe laidback eller godslig som Brimi`en selv. Her snakker vi i så fall Arne Brimi på speed :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde klart å bruke navnet om igjen, men jeg kaldte jo opp collien min etter min elskede King fra ungdomstiden. Han het King Aro på papirene (han ikke hadde). Syns det var en fin måte å hedre King. Aro levde opp til navnet sitt han. :getlost: Syns det er fint å kalle dem opp etter noen andre, dersom det er en mening bak det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...