Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke et navn på nytt


Poter

Bruke et navn på nytt  

56 stemmer

  1. 1.



Recommended Posts

EGNE hunder er det kun EN Buffy osv av. Men Luna var jo oppkalt etter besteforeldrene mine sin første border collie.

Men blir nok ikke hverken flere Terror'er, Gizmo'er, Lucifer'er, Psycho'er, Sitri'ser, Iblis'er, Bridie'er, Gry'er, Luna'er, Quattro'er (det irriterer meg litt faktisk), Ero'er, Anubis'er eller Pussi'er, Snøpus'er, Trixi'er, Rampus'er, Putte'r, eller annet her i huset tror jeg :P

Tito derimot?? Føggel'n til Lars. DET navnet kunne kanskje JEG brukt. Men hum, vanskelig det, for meg "tispedame". Og hannkatter heter ikke Tito fortenk. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

EGNE hunder er det kun EN Buffy osv av. Men Luna var jo oppkalt etter besteforeldrene mine sin første border collie.

Men blir nok ikke hverken flere Terror'er, Gizmo'er, Lucifer'er, Psycho'er, Sitri'ser, Iblis'er, Bridie'er, Gry'er, Luna'er, Quattro'er (det irriterer meg litt faktisk), Ero'er, Anubis'er eller Pussi'er, Snøpus'er, Trixi'er, Rampus'er, Putte'r, eller annet her i huset tror jeg :getlost:

Tito derimot?? Føggel'n til Lars. DET navnet kunne kanskje JEG brukt. Men hum, vanskelig det, for meg "tispedame". Og hannkatter heter ikke Tito fortenk. :P

*Kremt* tenker bare op jugoslavias tidligere president når jeg hører Tito jeg. Synd, for det er egentlig et veldig fint navn :P

Ellers er jeg enig med deg. For meg finnes det bare en Ekko. Det er ikke et spesielt uvanelig navn, og jeg hadde ikke reagert om andre hadde brukt det igjen, men for meg er det hans navn og jeg kommer ikke til å gi det navnet til noen andre. Det samme gjelder alle andre dyrenavn i familien. Litt ironisk egentlig, for dersom jeg skulle fått en datter noen gang ville jeg gjerne ha oppkalt henne etter bestemoren min. Hvorfor det blir annerledes har jeg ingen fornuftig forklaring på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært veldig snålt hvis noen hadde kalt alle barna sine det samme også,hvis de hadde mistet en av dem :getlost: Uten sammenligning forøvrig :P

OT, men når man driver slektsforskning så kommer man ofte over flere barn som heter det samme, og da er det gjerne sånn at den første har dødd (dødeligheten var jo en del høyere den gang).

Nei, det blir ikke riktig for meg å bruke et navn på nytt.

En venn av meg hadde en litt original løsning.

Deres første hun het Kel. Den andre het Kelto, den tredje Keltre, den fjerde Kelfir.

*ler* Det var jo nesten litt artig!

Jeg klarer ikke gjenbruke hundenavn tror jeg, det ville blitt helt feil for meg med en ny Cæsar, Argyr eller Garm. Linda var jo rart nok i seg selv (for meg), så det er uansett ikke aktuelt. *ler*

Nå har jeg jo en katt som heter Faunus og en geit som heter Fauna da (til store protester her hjemme, det navnet var jo tatt!), det er vel så langt jeg kan strekke meg tror jeg, de er jo forskjellige arter. Jeg måtte jo nesten bruke det siden det strengt tatt passer bedre på geit enn katt. :P

Det er liksom hundenavnene som er mest hellige for meg, men jeg vil nok uansett ikke kalle opp et dyr av samme art, så det blir ikke flere katter som heter Faunus eller Lupus heller.

Hønsene er de eneste som får navn "på måfå", og der har jeg allerede brukt Harry to ganger. Og så er jeg så overtroisk at det ikke blir flere Harryer, i og med at den første ble solgt og den andre døde.

Min onkel hadde en rekke med BC-tisper en stund (de forsvant alltid før de ble voksne), de het Bonnie alle sammen. Det blir bare feil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen har jo noe å leve opp til da, hvis hunden med det fine navnet var veldig positivt spesiell. Samtidig kan man jo håpe på at det går troll i ord? Man kaller vel ikke en valp for Støggen heller??

Ja, hunden var absolutt det, så valpen vil ha noe å leve opp til sånn sett :P -bare den plutselig ikke "arver" hundens dårlige egenskaper også *ler* Er Brimi jeg tenker på. Han levde kun opp til navnet sitt med å være glad i mat, hehe. Ellers ikke noe laidback eller godslig som Brimi`en selv. Her snakker vi i så fall Arne Brimi på speed :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde klart å bruke navnet om igjen, men jeg kaldte jo opp collien min etter min elskede King fra ungdomstiden. Han het King Aro på papirene (han ikke hadde). Syns det var en fin måte å hedre King. Aro levde opp til navnet sitt han. :getlost: Syns det er fint å kalle dem opp etter noen andre, dersom det er en mening bak det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...