Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan roe ned hund etter mye aktivitet?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Dere som bruker hundene aktivt i perioder, feks jakt, spesielle treningsperioder, eller ferie hvor det blir mye tur, hvordan "avklimatiserer" dere hunden etter mye aktivitet? Fra mye til normalt? Holder dere jevnt høy aktivitet hele tiden, eller takler hundene bra overgangen fra mye tur til litt mindre tur?

Chanti har vært med samboer på ski i mange dager, og med rolige dager innimellom har det vært jevnt med skiturer siden jul. Dette fordi samboer vil utnytte skiføret mens det varer (samt han har fri). men problemet er at Chanti blir så hypa opp av dette, og når vi skal gå vanlige turer i bånd, takler hun det svært dårlig og piper masse, småbjeffer og peser hele turen..Veldig stressa. Har egentlig bare blitt værre og værre.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal roe henne ned.. Hva syns dere? Kun gå rolige turer og ha rolige dager fremover og kutte ut lange turer? Eller er dette en standard jeg bare må følge, altså 1-2 mil hver dag?

Hun trives godt med mye aktivitet, så lange skiturer er topp, men urealistisk hver dag. Og dessuten sliter jeg hvis jeg må gå med henne en dag samboer ikke er hjemme ol. Jeg går ikke ski selv, og ihvertfall ikke med hund, ergo jeg kan ikke tilfredstille samme aktivitet som samboer gjør. Jeg advarte samboer om dette før han begynte å ta henne med hele tiden, at hun kom til å bli mer kravstor, men han mente hun hadde godt av det og burde takle det, men nei, det ser dårlig ut nå. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal la hunden bli hjemme fra skitur ol. bare fordi den kan få en høyere standard. Er jo som samboeren din sier, hun har bare godt av det :ahappy:

Men kan jo se at det blir et problem når hun ikke klarer venne seg til mindre mosjon etterpå.

Tror du ikke dette er noe som kommer til å gå seg til av seg selv, når skisesongen er slutt? At hun sakte men sikkert kommer til å venne seg til normal aktivtet?

Hvis du ikke vil gå på ski med henne, kan du jo fks la henne bære kløv på noen turer, og ellers la henne løpe mye løs. Og hvis hun er typen som blir sliten av hjernetrim kan du jo la henne få måltider som søk osv. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine blir brukt forholdsvis hardt om vinteren med ski 5-7 dager i uka så lenge det går i tilegg til andre aktiviteter, har aldrig noe aklimatisering, blir de tullete så kjører jeg på med ignorering og/eller trening som gå fint o.l. Fordelen er jo at om jeg tar en runde på to-tre km og trener gå fot så er de jo helt ferdige etterpå fordi de hadde mest lyst på full fart og jobbing. Ellers så kan du jo putte inn noen fridager med bare godbitsøk og tissing i hagen slik at de får roa seg litt. Det er ingen hunder som MÅ gå 2 mil om dagen, de roer seg som regel ganske fort :ahappy:

Og jo flere ganger de opplever denne overgangen jo mer naturlig blir det. De skjønner det etter hvert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. Får håpe det jevner seg ut etterhvert. Når det blir vår, blir det jo bedre med at vi deltar med på andre aktiviteter og trening. Og samboer liker å sykle med henne. Så da blir det fra ski til sykkel. Men ja tror hun må ha noen fridager iblandt. Har jo kløv også, kan ta den mer ibruk. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det blir nok mest fysisk. Trente lydighet med henne de første månedene etter at vi fikk henne, men når snøen kom ble det stopp. Men skal absolutt øke på mentalbiten nå utover, for det er nok rett det du sier, at hun bør ha hatt mer mental trening for å jevnet det mer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at MANGE kommer til å kritisere svaret mitt nå fordi jeg er ikke og tenker ikke alltid slik alle andre tenker og pga å prøve ulike måter og å tørre og være annerledes har blitt slått hardt ned på her har jeg merket, men til tross for motgang opplever jeg utrolig mye posetivt me de hundene jeg har jobbet med og de jeg har sett på kurs som har forandret seg totalt.

I helga var vi (hundetrenerskolen) oppe i trondheim hos en som drev me jakt og han fortalte som samma problem at hunden ble rett og slett ustyrelig i jakta for da ble den trenet hardt og når han gikk ned til normal trening igjen så ble hundene for gira for resten av familie medlemmene. Derfor hadde han brukt endel av metodene vi bruker på kurset og hadde fått mye bedre jakt hunder og hunder som forsto forskjellen fra mye trening til lite trening.

Metoden vi bruker er mye omtalt og alle har forskjellige meninger, som sagt; jeg har min oppfattlese og lever utifra de erfaringene jeg har.

Hunden har lett for å få vaner og er den vant til mye trening og hard fysisk trening hver dag vil den tilslutt kreve trening for å få utløp for vanen det er blitt. Men en grunn til at hunden ofte (ikke alltid) er stresset på tur, drar i båndet og piper er fordi den er rett og slett overstimulert. Stress skaper stress!

Jeg ville gitt hunden noen dager heeeelt rolig, 15 min tisse tur morgen og kveld og heller la den finne igjen balansen, ja den vil stresse og mase de første dagene men det er fordi kroppen er så vant til stresset at den stresser seg opp av ingenting. Hjernen er koblet at man MÅ ut hver dag, en forventning asså.

Jeg tror variabel trening er det viktigste og at hunden trenger rolige dager for å hente seg inn igjen. Piping, bjeffing osv er jo veldig vanlige stress syntomer og det er derfor viktig å finne roten til problemet- som sansynligvis her er overstimulering.

Det er mange måter å gjøre en ting på men det viktigste er å finne metoden som passer akuratt din hund;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar! Jo jeg haller mer til den teorien du beskriver, at det blir for mye forventning og stress i forbindelse med det, og at det lett kan bli overstimuli. Går man tur 2 mil hver dag kl halv 12 på dagen, så vil hunden forvente det. Jeg har alltid lagt opp hundeholdet mitt med variasjon og endel ro trening. Spesiellt med en krevende rase. Det er så dumt de dagene du ikke kan gå tur, hvis du er syk ol. og da er det bra at hunden takler å være iro.

Og så tror jeg, som er nevnt her, at mentaltrening er vel så viktig. Så man må klare å balansere dette på en god nok måte. Ikke alltid like lett.

Idag gikk jeg og Chanti vanlig tur sammen. Ikke et pipp på hele turen. Jeg trente litt underveis med godbiter, og så hadde jeg flexi slik at hun fikk løpt litt i grøfta og snust litt. Nå sover hun søtt. Tror hun trives best med litt bevegelsesfrihet. Stresset ligger jo der, men det eksploderer ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra det gikk bedre på turen i dag,går seg nok til ser du :lol: Jeg har en ganske så aktiv hund som er vant til ganske så mye mosjon og på faste tider(pga jobb) men,hun maser aldri om få ut,på spesielle tider eller om jeg er syk.Da hun skadet kneet og måtte ta det med ro i 8 uker merket jeg ingen ting på hun eller.Så veldi tilpassingsdyktig sånn sett for er aldri trent til ro dager da jeg synes det er greit med mye aktivitet hver dag.Samme var det med Engelsk Setteren jeg hadde også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja med min første dobermann var jeg veldig obs på variasjon og rotrening. Da hun ble syk etter operasjonen og måtte være iro, taklet hun det veldig bra i flere måneder. Men på slutten begynte det å bygge seg veldig opp, og hun hadde det ikke godt. Klart, det er jo en grense på hva som går an. En dobermann er ikke bygget for å ligge iro og gå turer på 10 min over lengere tid, så ikke rart det da koker over.

Men denne dobermannen vi har nå, har vi ikke fått trent på dette på siden begynnelsen, og vi overtok en stresset og ustabil hund som ikke har hatt noe stabilitet i trening eller hjem. Så hun må nesten lære seg hvordan dette fungerer. Det ble litt sånn Wow- stor forandring for denne "sofa-hunden" og vi gav henne mye mosjon for å tappe henne litt, og det hjalp veldig, men nå har det blitt litt mye, og vi må finne balansen. Nesten "bygge" henne opp igjen. Først tømme ut all den negative energien som var lagret, så lære henne ro og variasjon.

Eller noe sånnt. Hehe :lol:

(var forresten ute på kveldstur med henne igjen. Hun var flink da og. ikke noe piping :lol: hun er veldig grei alene å holde på med, og det er et godt tegn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra kveldsturen gikk fint også :lol: Ja huff mange måneder i ro til en hund under rehalibitering etter en skade er nok veldig frustrerende både for hund og eier.Masse nytt lære for snuppa dere har nå men,blir nok helt bra med tider ;)

Jeg har jo aldri trent nå for bisken skal være i ro men,det har aldri vært noe problem.Ikke at hun er mye i ro da var bare den perioden med kneet.Så Settere er faktisk ikke så hypre som mange skal ha det til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...