Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannvisning


Wanderlust

Recommended Posts

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har måttet trene en del på tannvisning med vår, og jeg synes klikker er helt supert til det. Har først trent mye hjemme med klikker, og så benyttet enhver sjanse vi har til å få andre til å se på tennene hans, f.eks hos vet., når vi har besøk osv. På kurs har vi bedt kursleder og andre deltagere om hjelp før eller etter kurset. Trenger ikke trene mye med hver person, men et par klikk hjelper om de ikke har tid til mer. Lykke til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et 'triks' jeg har brukt og som jeg har sett funke for andre også. Det er rett og slett bare at personen som skal utføre tannvisningen går et skritt nærmere hunden og så fjerner seg helt igjen, samtidig som føreren roser hunden veldig. 'Dommeren' går et og et skritt nærmere hunden ettervert, og tar under haka før h*n tilslutt ser på tennenene også. Det er hunden som bestemmer tempoet man kan gå frem i.

Man kan føle seg helt tullete som går så sakte frem, men poenget er at hunden lærer at 'dommeren' bare skal gjøre sitt, og kommer til å fjerne seg raskt igjen + at hunden da får belønning.

Vet ikke om jeg forklarer dårlig, men en gang var det en person som tok en tannvisning på Ellie til en 10'er på konkurranse. Litt senere var samme personen skummel, men h*n var ikke skummel i tannvisningssituasjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Vi har også jobbet mye med dette med Linux, som stilles en del på utstilling og som etterhvert skal konkurrere i lydighet. Han er en hund som ikke setter så stor pris på fremmede som blir for klengete og nærgående, og tannvisning o.l er naturlig nok en utfordring. Vår løsning har blitt en sakte og gradvis tilvenning til selve situasjonen (øve på tannvisning og øve på selve utstillingssituasjonen og det å ta over hele kroppen osv), "lære inn rutinen", slik at han vet akkurat hva som skal skje, men samtidig er trygg nok hvis situasjonen blir litt utenom sånn den pleier å være. Dessuten har vi gjennom all trening fokusert på at han skal kunne stole på meg, når jeg ber han om å gjøre noe, så lar ikke jeg det skje noe "farlig" eller skremmende. Det viser seg at han da har en litt høyere terskel for å trekke seg, selv om situasjonen blir litt ukonfortabel. Det jeg ser er at utstillingssituasjonen er lettere for han enn vanlig tannvisning, der han må sitte og føler at han har to "vegger" som han ikke kommer unna (meg og dommeren).

Så jeg tror du må belage deg på å trene, trene og trene. Lære deg hvordan signaler hunden gir når du strekker det for langt, og ikke gå over den grensen når du trener. Ta det helt rolig, og kanskje bare start med at en fremmed skal komme bort å ta deg i hånda, uten å se på hunden, eller kanskje bare si hei. Ikke gå fortere fram enn du ser går bra, og ros masse når hun takler det. Det jeg har hatt god erfaring med er at hvis han trekker seg litt, så blir "dommeren" bare stående/sittende, men helt passivt. Slik at dommeren ikke nødvendigvis fjerner seg, men at han venner seg til det å ha et menneske så tett inntil. Min reagerer mest på de som liksom skal ta veldig hensyn, og er kjempeforsiktige, da blir han usikker. Folk som er mer besluttsomme, og bare kommer, gjør det de skal, og går, liker han bedre. Da er det liksom ikke noe spørsmål. Så vi varierer litt hvem vi trener med, men jeg er mer obs når jeg vet folk er litt sånn. Så det er bare greit å være obs på at folk som velmenende er veeeldig forsiktige, kan gjøre ting værre.

Og så er det lurt å trene hjemme: Bare gjøre det å sjekke tenner, kjenne over hele kroppen mens hunden må stå eller sitte, osv, og rose og belønne. Det er et godt grunnlag for det at andre skal gjøre det samme. (mulig du har øvd mye på dette, men hvis ikke er det veldig lurt;) Her har vi drevet med dette fra dag en, både på gulv og bord, i forskjellige situasjoner osv. Vi har til og med øvd bevisst på at andre har kommet og løftet han opp (ikke at det skal skje så ofte, men).

Nå ble det mye prat, men hovedsaken er vel at man skal gjøre hunden trygg i situasjonen, så trygg man kan få den, og deretter vise den at i all jobb tar du ansvar for at ting går bra. Linux er mer trygg i forhold til fremmede mennesker på utstilling og trening, enn ellers i hverdagen. Når jeg tar han inn i utstillingsringen og ber han stå, så står han der, det er hans jobb, og han stoler på at selv om dommeren er skummel, så passer jeg på. I en annen situasjon ville han ikke tålt situasjonen så godt, men der, selv om jeg ser han er ukonfortabel, så står han så perfekt han kan, viser ingen tegn til å ville vekk, og har kontakt med meg. Men det ligger en del jobb bak akkurat det, og jeg har vært heldig som ikke har hatt noen negative opplevelser i den situasjonen (og det er nok ganske viktig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener akkurat på dette nå, så kan jo prøve forklare hvordan jeg gjør det :ahappy:

Jeg starta med å bruke meg selv. Ba hunden sitte, og klikka/sa BRA akkurat idet jeg tok hunden på siden av kjeften. Løfter ikke, bare er nær leppa. Så hunden lærte at når jeg tar hun på leppa, da kommer det goodies.

Nå bruker jeg andre folk. Setter hunden i utgangstilling, og ber de komme hilse på meg. (og ikke se på hunden mens de går mot meg). Så fort de har håndhilst, bøyer de seg, og tar lett på hundekjeften, på siden. Løfter ikke på noe leppe, bare er nær hunden. Akkurat idet de er nær, klikker jeg. (eller sier bra) og belønner. Da lærer hunden at den får belønning for denne lette kontakten. Den reiser seg idet jeg klikker, men det spiller jo ingen rolle nå.

Er det en hunden kjenner godt, og jeg ser den ikke kommer til å reise seg samtidig som hilsepersonen retter seg opp eller går, venter jeg litt lenger med å belønne, da får den belønning for å ha blitt sittende.

Etterhvert som hunden blir sittende etterhvert møte, skal jeg øke vanskelighetsgraden, og be folk løfte på leppa. :D Og da belønne akkurat idet de løfter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...