Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som gjerne vil leke bøllete


Mami

Recommended Posts

Hei, jeg fant ikke en egen tråd om unghunder (eller voksne hunder) som til tider har en alt for bøllete/plagsom lekestil.

Bøllene plager andre "svakere" hunder på en ikke-aggressiv måte under lek, og respekterer ikke den andres signaler om at "dette er KJIPT!". Tvert imot virker det som om de synes at den andre hundens fåfengte forsøk på å stoppe bøllingen, gjør det hele ENDA morsommere! (Og bøllas eier får lyst til å grave seg ned av skam...).

Så jeg spør dere som har hatt suksess med å lære hunden deres å leke pent med de fleste andre hunder (med de vanlige unntakene, i forhold til kjønn/grad av dominans osv).

- Hvordan gikk dere frem for å få bølla til å forstå og respektere at den kunne leke "normalt" med disse motvillige hundene, men IKKE ensidig bøllete? Hvor lang tid gikk det før du så en markant bedring? Gjort noen feil som dere kan advare andre mot? Andre tips? :ermm:

PS: Om oss to: Har bodd sammen i snart 4 måneder nå. Hun er ca 14 mndr. gammel. Vi går for tiden på kurs, og flere blir det senere. Etterhvert som hun vokser til, har vi tenkt å fortsette med lydighet, spor og noe agility, litt kløv osv - alt på hobbybasis! :blink:

Tispa mi er litt over året, kjempeglad i alle slags hunder, og liker aller best å leke fysisk, med mye dytting osv. Hun leker kjempefint med hunder som ligner henne selv i gemytt og lekestil. Og etter litt "politiarbeide" fra matmors side, leker hun som regel fint også med "mindre/svakere" hunder. Noen ganger legger hun seg til og med helt ned for å leke med mini-hunder. :blink:

MEN - alt for ofte altså, er hun en pest og en plage i lek. Hvis ikke den andre hunden forteller henne hvor skapet skal stå - fortsetter hun å dytte, gjete/jage og å henge over nakken på dem osv. Veldig morsomt...

Jeg tar min bølle ut av leken når hun bøller (for mye), kobler henne og lar henne sitte med meg en stund. Så slipper jeg igjen. Kobler med en gang hun blir plagsom igjen. Men - ønsker ikke at det å komme til meg skal være kjedelig, heller - så er det lurt å gjøre det slik?

Vi får se om dette fungerer, eller om jeg får noen andre gode tips fra dere. Krysser fingrene, og takker på forhånd for konstruktive innspill! :wub: (Red. pga skriveleif, som vanlig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her lar jeg ikke hundene ha "stillestående" frislepp mer enn fem - ti minutter med andre enn hverandre. Sist de lekte slik, var det med en liten dvergdachs. Det var egentlig en stor opplevelse for meg, fordi innledningen var utfall og nibjeffing fra Fibi (i bånd) og damen med dachsen stoppet og sa at en så usikker hund kunne hun ikke bare passere, så vi måtte bli med å leke. Kjempekoselig. :blink:

Hvis Fibi ble litt voldsom, avledet jeg henne med å leke litt med meg, det vil si trene litt, eller sende henne på hue ut i snøen med: "Hvor er musa?", før hun fikk leke videre. Denne dachsefrøkna sa ikke fra i det hele tatt, hun, men den andre hundeeieren og jeg var rimelig synkroniserte i vårt syn på hva som var greit og hva som ble litt mye av det gode.

Så jeg stopper ikke voldsom lek ved å være kjip, men ved å få hunden til å endre fokus en liten stund, så hun "lander" litt. Så koblet vi på og sa takk for leken mens de hadde det gøy alle tre.

Lek egne hunder i mellom stopper jeg med ett høyt "ehrmm" når leken blir urettferdig for den ene eller den andre, men jeg kobler aldri på eller gjør andre fysiske inngrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, for meg så er det ganske enkelt - om min hund ikke klarer å la være å bølle med en (eller flere) hund(er), så får hun ikke leke med den/dem. På samme måte ville jeg ikke latt min hund leke med hund(er) som var bøllete med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja noen hunder liker det røft, og dette kan se voldsomt ut for andre eller hvis hunden leker slik med hunder som ikke er så røff selv. Akkurat det å trene hunden til å leke annerledes er ikke bare bare. Jeg har en selv som kan være ganske hardhendt til tider. Jeg lar han kun leke med andre av hans kaliber, altså andre hunder som tåler og leker slik selv.

Så lenge du ser dette i lek, og at han kan fungere med noen hunder, så sats på dem. Jeg vil si at bøllete adferd også sprer seg til utenom lek også. At hunden bøller seg i bånd også og i hjemmet, og at ved slipp med mange hunder, henger han seg etter den svakeste og blir der og plager seg.

Min hund henger seg på den som er mest lik han, og overser de "svakere". Han liker å leke med noen som er lik han. Derfor seg jeg ikke hans harde lekemåte som noe problem, men har den regelen i bakhodet som 2ne har nevnt. Man må ta hensyn :blink:

Det var en periode hvor hannen min var litt vel overivrig og voldsom i lek, og da lot jeg han leke med en voksen, rolig hanne (som jeg kjenner fra før), og han likte ikke min hunds voldsomhet og sa ifra. Dette lære Nitro av, og han kan roe seg ned hvis noen gir beskjed og ikke vil leke så mye. Så voksne hunder, som du vet har et godt språk og kjenner, kan være noe å prøve på iblandt. Sånn at hunden lærer at den faktisk ikke bare kan ruse fram på alle og enhver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter bøllen i bånd til den har roa seg, og kan leke pent. Har en selv, nemlig. Får hun bølletendenser så hanker jeg henne inn og nix mer leking før hun har beina fint plantet på bakken. Kjedelig, ja, men mye bedre enn å la det stakkars offeret få en virkelig kjip opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller bølla inn og tar henne i bånd. Eventuelt løfter jeg bølla opp og holder henne på armen (jeg har to bøller, ei lita og ei stor :blink:)

My har måttet bruke langline i perioder på tur når hun var mindre slik at jeg kunne hanke henne inn enkelt når hun bøllet Emma. Emma blir bare ropt på og plukket opp hvis hun "bøller" eller er for mye "politimester-Emma" som hun har mer tendenser til igrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi har naturlig en ganske brulten lek, med mye lyd. Løsningen min er at hun får leke med andre jeg vet og liker brulten lek. Går jeg med noen, eller treffer noen som har hunder som ikke liker sånn lek. Ja da sier jeg klart fra til eier: "Du kjenner din hund, og vet hva de liker og ikke i lek, så si ifra når/viss mi blir for mye så tar jeg henne i bånd" Og jeg tar henne i bånd lar henne roe seg og "prøveslipper" henne igjen. Har hun ikke tatt hintet hankes hun inn igjen.

Mi får ikke lov å bølle, men hun får lov å leke røft med de som liker og tåler det, og etterhvert klarer hun å skille ganske bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei, alle sammen, og takk for tilbakemeldinger. :D

Ønsker som dere skjønner ikke at hun skal overkjøre andre; og ser håp i at hun noen ganger (avh. av hvor mye tid vi har på stedet til å ordne opp osv) tar "eierhintene", roer seg ned, og har et fint samspill med den usikre hunden - hvor BEGGE storkoser seg. :( Om jeg kan lære henne å alltid ta hensyn til slike hunder, hadde det vært knall.

Til dere som gjør som jeg tenker å (fortsette å) gjøre (Korrigere bøllete adferd i leken, hvis hun fortsetter, koble henne og pause leken en stund, roe ned, slippe igjen og ta i bånd umiddelbart om bøllingen fortsetter. Etterhvert ta i bånd med én gang hun ikke reagerer på (den andre hundens)+mine beskjeder om at "nå er du ikke morsom lengre, gitt!") ):

Har fremgangsmåten fungert, slik at hundene deres nå har lært å leke hensynsfullt med individer som tidligere ville ha blitt bølleofre?

Selvsagt skal hun fortsette å leke med bestevennene sine på den veldig fysiske måten de foretrekker. Men, ikke sjelden er man i lag med andre folk sine hunder (i familie-/vennesammenheng osv) og da hadde det vært greit om hundene kunne hatt det ok sammen.

Det samme ønsker nok også de som jobber med å passe flere hunder "i flokk". :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... innledningen var utfall og nibjeffing fra Fibi (i bånd) og damen med dachsen stoppet og sa at en så usikker hund kunne hun ikke bare passere, så vi måtte bli med å leke. ...

Kjempebra! Jeg gjør også sånn av og til, og blir glad når jeg hører om andre som gjør det. Det er selvsagt superviktig å være velmenende og ydmyk når man tilbyr andre hjelp i en hundesituasjon, og å kunne ta et surt svar uten å bære nag. Det kan også hende at den andre eieren har et annet syn en deg på hva som er problematisk.

Og husk - selv om det ikke alltid passer å jobbe med problemet der og da - kanskje man kan enes om å ta det neste gang man møter på hverandre, eller rett og slett bare avtale en tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...