Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som gjerne vil leke bøllete


Mami

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg fant ikke en egen tråd om unghunder (eller voksne hunder) som til tider har en alt for bøllete/plagsom lekestil.

Bøllene plager andre "svakere" hunder på en ikke-aggressiv måte under lek, og respekterer ikke den andres signaler om at "dette er KJIPT!". Tvert imot virker det som om de synes at den andre hundens fåfengte forsøk på å stoppe bøllingen, gjør det hele ENDA morsommere! (Og bøllas eier får lyst til å grave seg ned av skam...).

Så jeg spør dere som har hatt suksess med å lære hunden deres å leke pent med de fleste andre hunder (med de vanlige unntakene, i forhold til kjønn/grad av dominans osv).

- Hvordan gikk dere frem for å få bølla til å forstå og respektere at den kunne leke "normalt" med disse motvillige hundene, men IKKE ensidig bøllete? Hvor lang tid gikk det før du så en markant bedring? Gjort noen feil som dere kan advare andre mot? Andre tips? :ermm:

PS: Om oss to: Har bodd sammen i snart 4 måneder nå. Hun er ca 14 mndr. gammel. Vi går for tiden på kurs, og flere blir det senere. Etterhvert som hun vokser til, har vi tenkt å fortsette med lydighet, spor og noe agility, litt kløv osv - alt på hobbybasis! :blink:

Tispa mi er litt over året, kjempeglad i alle slags hunder, og liker aller best å leke fysisk, med mye dytting osv. Hun leker kjempefint med hunder som ligner henne selv i gemytt og lekestil. Og etter litt "politiarbeide" fra matmors side, leker hun som regel fint også med "mindre/svakere" hunder. Noen ganger legger hun seg til og med helt ned for å leke med mini-hunder. :blink:

MEN - alt for ofte altså, er hun en pest og en plage i lek. Hvis ikke den andre hunden forteller henne hvor skapet skal stå - fortsetter hun å dytte, gjete/jage og å henge over nakken på dem osv. Veldig morsomt...

Jeg tar min bølle ut av leken når hun bøller (for mye), kobler henne og lar henne sitte med meg en stund. Så slipper jeg igjen. Kobler med en gang hun blir plagsom igjen. Men - ønsker ikke at det å komme til meg skal være kjedelig, heller - så er det lurt å gjøre det slik?

Vi får se om dette fungerer, eller om jeg får noen andre gode tips fra dere. Krysser fingrene, og takker på forhånd for konstruktive innspill! :wub: (Red. pga skriveleif, som vanlig)

Skrevet

Her lar jeg ikke hundene ha "stillestående" frislepp mer enn fem - ti minutter med andre enn hverandre. Sist de lekte slik, var det med en liten dvergdachs. Det var egentlig en stor opplevelse for meg, fordi innledningen var utfall og nibjeffing fra Fibi (i bånd) og damen med dachsen stoppet og sa at en så usikker hund kunne hun ikke bare passere, så vi måtte bli med å leke. Kjempekoselig. :blink:

Hvis Fibi ble litt voldsom, avledet jeg henne med å leke litt med meg, det vil si trene litt, eller sende henne på hue ut i snøen med: "Hvor er musa?", før hun fikk leke videre. Denne dachsefrøkna sa ikke fra i det hele tatt, hun, men den andre hundeeieren og jeg var rimelig synkroniserte i vårt syn på hva som var greit og hva som ble litt mye av det gode.

Så jeg stopper ikke voldsom lek ved å være kjip, men ved å få hunden til å endre fokus en liten stund, så hun "lander" litt. Så koblet vi på og sa takk for leken mens de hadde det gøy alle tre.

Lek egne hunder i mellom stopper jeg med ett høyt "ehrmm" når leken blir urettferdig for den ene eller den andre, men jeg kobler aldri på eller gjør andre fysiske inngrep.

Skrevet

Vel, for meg så er det ganske enkelt - om min hund ikke klarer å la være å bølle med en (eller flere) hund(er), så får hun ikke leke med den/dem. På samme måte ville jeg ikke latt min hund leke med hund(er) som var bøllete med henne.

Skrevet

Ja noen hunder liker det røft, og dette kan se voldsomt ut for andre eller hvis hunden leker slik med hunder som ikke er så røff selv. Akkurat det å trene hunden til å leke annerledes er ikke bare bare. Jeg har en selv som kan være ganske hardhendt til tider. Jeg lar han kun leke med andre av hans kaliber, altså andre hunder som tåler og leker slik selv.

Så lenge du ser dette i lek, og at han kan fungere med noen hunder, så sats på dem. Jeg vil si at bøllete adferd også sprer seg til utenom lek også. At hunden bøller seg i bånd også og i hjemmet, og at ved slipp med mange hunder, henger han seg etter den svakeste og blir der og plager seg.

Min hund henger seg på den som er mest lik han, og overser de "svakere". Han liker å leke med noen som er lik han. Derfor seg jeg ikke hans harde lekemåte som noe problem, men har den regelen i bakhodet som 2ne har nevnt. Man må ta hensyn :blink:

Det var en periode hvor hannen min var litt vel overivrig og voldsom i lek, og da lot jeg han leke med en voksen, rolig hanne (som jeg kjenner fra før), og han likte ikke min hunds voldsomhet og sa ifra. Dette lære Nitro av, og han kan roe seg ned hvis noen gir beskjed og ikke vil leke så mye. Så voksne hunder, som du vet har et godt språk og kjenner, kan være noe å prøve på iblandt. Sånn at hunden lærer at den faktisk ikke bare kan ruse fram på alle og enhver.

Skrevet

Setter bøllen i bånd til den har roa seg, og kan leke pent. Har en selv, nemlig. Får hun bølletendenser så hanker jeg henne inn og nix mer leking før hun har beina fint plantet på bakken. Kjedelig, ja, men mye bedre enn å la det stakkars offeret få en virkelig kjip opplevelse.

Skrevet

Jeg kaller bølla inn og tar henne i bånd. Eventuelt løfter jeg bølla opp og holder henne på armen (jeg har to bøller, ei lita og ei stor :blink:)

My har måttet bruke langline i perioder på tur når hun var mindre slik at jeg kunne hanke henne inn enkelt når hun bøllet Emma. Emma blir bare ropt på og plukket opp hvis hun "bøller" eller er for mye "politimester-Emma" som hun har mer tendenser til igrunn.

Skrevet

Mi har naturlig en ganske brulten lek, med mye lyd. Løsningen min er at hun får leke med andre jeg vet og liker brulten lek. Går jeg med noen, eller treffer noen som har hunder som ikke liker sånn lek. Ja da sier jeg klart fra til eier: "Du kjenner din hund, og vet hva de liker og ikke i lek, så si ifra når/viss mi blir for mye så tar jeg henne i bånd" Og jeg tar henne i bånd lar henne roe seg og "prøveslipper" henne igjen. Har hun ikke tatt hintet hankes hun inn igjen.

Mi får ikke lov å bølle, men hun får lov å leke røft med de som liker og tåler det, og etterhvert klarer hun å skille ganske bra:)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei, alle sammen, og takk for tilbakemeldinger. :D

Ønsker som dere skjønner ikke at hun skal overkjøre andre; og ser håp i at hun noen ganger (avh. av hvor mye tid vi har på stedet til å ordne opp osv) tar "eierhintene", roer seg ned, og har et fint samspill med den usikre hunden - hvor BEGGE storkoser seg. :( Om jeg kan lære henne å alltid ta hensyn til slike hunder, hadde det vært knall.

Til dere som gjør som jeg tenker å (fortsette å) gjøre (Korrigere bøllete adferd i leken, hvis hun fortsetter, koble henne og pause leken en stund, roe ned, slippe igjen og ta i bånd umiddelbart om bøllingen fortsetter. Etterhvert ta i bånd med én gang hun ikke reagerer på (den andre hundens)+mine beskjeder om at "nå er du ikke morsom lengre, gitt!") ):

Har fremgangsmåten fungert, slik at hundene deres nå har lært å leke hensynsfullt med individer som tidligere ville ha blitt bølleofre?

Selvsagt skal hun fortsette å leke med bestevennene sine på den veldig fysiske måten de foretrekker. Men, ikke sjelden er man i lag med andre folk sine hunder (i familie-/vennesammenheng osv) og da hadde det vært greit om hundene kunne hatt det ok sammen.

Det samme ønsker nok også de som jobber med å passe flere hunder "i flokk". :blink:

Skrevet

... innledningen var utfall og nibjeffing fra Fibi (i bånd) og damen med dachsen stoppet og sa at en så usikker hund kunne hun ikke bare passere, så vi måtte bli med å leke. ...

Kjempebra! Jeg gjør også sånn av og til, og blir glad når jeg hører om andre som gjør det. Det er selvsagt superviktig å være velmenende og ydmyk når man tilbyr andre hjelp i en hundesituasjon, og å kunne ta et surt svar uten å bære nag. Det kan også hende at den andre eieren har et annet syn en deg på hva som er problematisk.

Og husk - selv om det ikke alltid passer å jobbe med problemet der og da - kanskje man kan enes om å ta det neste gang man møter på hverandre, eller rett og slett bare avtale en tid?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...