Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som gjerne vil leke bøllete


Mami

Recommended Posts

Hei, jeg fant ikke en egen tråd om unghunder (eller voksne hunder) som til tider har en alt for bøllete/plagsom lekestil.

Bøllene plager andre "svakere" hunder på en ikke-aggressiv måte under lek, og respekterer ikke den andres signaler om at "dette er KJIPT!". Tvert imot virker det som om de synes at den andre hundens fåfengte forsøk på å stoppe bøllingen, gjør det hele ENDA morsommere! (Og bøllas eier får lyst til å grave seg ned av skam...).

Så jeg spør dere som har hatt suksess med å lære hunden deres å leke pent med de fleste andre hunder (med de vanlige unntakene, i forhold til kjønn/grad av dominans osv).

- Hvordan gikk dere frem for å få bølla til å forstå og respektere at den kunne leke "normalt" med disse motvillige hundene, men IKKE ensidig bøllete? Hvor lang tid gikk det før du så en markant bedring? Gjort noen feil som dere kan advare andre mot? Andre tips? :ermm:

PS: Om oss to: Har bodd sammen i snart 4 måneder nå. Hun er ca 14 mndr. gammel. Vi går for tiden på kurs, og flere blir det senere. Etterhvert som hun vokser til, har vi tenkt å fortsette med lydighet, spor og noe agility, litt kløv osv - alt på hobbybasis! :blink:

Tispa mi er litt over året, kjempeglad i alle slags hunder, og liker aller best å leke fysisk, med mye dytting osv. Hun leker kjempefint med hunder som ligner henne selv i gemytt og lekestil. Og etter litt "politiarbeide" fra matmors side, leker hun som regel fint også med "mindre/svakere" hunder. Noen ganger legger hun seg til og med helt ned for å leke med mini-hunder. :blink:

MEN - alt for ofte altså, er hun en pest og en plage i lek. Hvis ikke den andre hunden forteller henne hvor skapet skal stå - fortsetter hun å dytte, gjete/jage og å henge over nakken på dem osv. Veldig morsomt...

Jeg tar min bølle ut av leken når hun bøller (for mye), kobler henne og lar henne sitte med meg en stund. Så slipper jeg igjen. Kobler med en gang hun blir plagsom igjen. Men - ønsker ikke at det å komme til meg skal være kjedelig, heller - så er det lurt å gjøre det slik?

Vi får se om dette fungerer, eller om jeg får noen andre gode tips fra dere. Krysser fingrene, og takker på forhånd for konstruktive innspill! :wub: (Red. pga skriveleif, som vanlig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her lar jeg ikke hundene ha "stillestående" frislepp mer enn fem - ti minutter med andre enn hverandre. Sist de lekte slik, var det med en liten dvergdachs. Det var egentlig en stor opplevelse for meg, fordi innledningen var utfall og nibjeffing fra Fibi (i bånd) og damen med dachsen stoppet og sa at en så usikker hund kunne hun ikke bare passere, så vi måtte bli med å leke. Kjempekoselig. :blink:

Hvis Fibi ble litt voldsom, avledet jeg henne med å leke litt med meg, det vil si trene litt, eller sende henne på hue ut i snøen med: "Hvor er musa?", før hun fikk leke videre. Denne dachsefrøkna sa ikke fra i det hele tatt, hun, men den andre hundeeieren og jeg var rimelig synkroniserte i vårt syn på hva som var greit og hva som ble litt mye av det gode.

Så jeg stopper ikke voldsom lek ved å være kjip, men ved å få hunden til å endre fokus en liten stund, så hun "lander" litt. Så koblet vi på og sa takk for leken mens de hadde det gøy alle tre.

Lek egne hunder i mellom stopper jeg med ett høyt "ehrmm" når leken blir urettferdig for den ene eller den andre, men jeg kobler aldri på eller gjør andre fysiske inngrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, for meg så er det ganske enkelt - om min hund ikke klarer å la være å bølle med en (eller flere) hund(er), så får hun ikke leke med den/dem. På samme måte ville jeg ikke latt min hund leke med hund(er) som var bøllete med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja noen hunder liker det røft, og dette kan se voldsomt ut for andre eller hvis hunden leker slik med hunder som ikke er så røff selv. Akkurat det å trene hunden til å leke annerledes er ikke bare bare. Jeg har en selv som kan være ganske hardhendt til tider. Jeg lar han kun leke med andre av hans kaliber, altså andre hunder som tåler og leker slik selv.

Så lenge du ser dette i lek, og at han kan fungere med noen hunder, så sats på dem. Jeg vil si at bøllete adferd også sprer seg til utenom lek også. At hunden bøller seg i bånd også og i hjemmet, og at ved slipp med mange hunder, henger han seg etter den svakeste og blir der og plager seg.

Min hund henger seg på den som er mest lik han, og overser de "svakere". Han liker å leke med noen som er lik han. Derfor seg jeg ikke hans harde lekemåte som noe problem, men har den regelen i bakhodet som 2ne har nevnt. Man må ta hensyn :blink:

Det var en periode hvor hannen min var litt vel overivrig og voldsom i lek, og da lot jeg han leke med en voksen, rolig hanne (som jeg kjenner fra før), og han likte ikke min hunds voldsomhet og sa ifra. Dette lære Nitro av, og han kan roe seg ned hvis noen gir beskjed og ikke vil leke så mye. Så voksne hunder, som du vet har et godt språk og kjenner, kan være noe å prøve på iblandt. Sånn at hunden lærer at den faktisk ikke bare kan ruse fram på alle og enhver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter bøllen i bånd til den har roa seg, og kan leke pent. Har en selv, nemlig. Får hun bølletendenser så hanker jeg henne inn og nix mer leking før hun har beina fint plantet på bakken. Kjedelig, ja, men mye bedre enn å la det stakkars offeret få en virkelig kjip opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller bølla inn og tar henne i bånd. Eventuelt løfter jeg bølla opp og holder henne på armen (jeg har to bøller, ei lita og ei stor :blink:)

My har måttet bruke langline i perioder på tur når hun var mindre slik at jeg kunne hanke henne inn enkelt når hun bøllet Emma. Emma blir bare ropt på og plukket opp hvis hun "bøller" eller er for mye "politimester-Emma" som hun har mer tendenser til igrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi har naturlig en ganske brulten lek, med mye lyd. Løsningen min er at hun får leke med andre jeg vet og liker brulten lek. Går jeg med noen, eller treffer noen som har hunder som ikke liker sånn lek. Ja da sier jeg klart fra til eier: "Du kjenner din hund, og vet hva de liker og ikke i lek, så si ifra når/viss mi blir for mye så tar jeg henne i bånd" Og jeg tar henne i bånd lar henne roe seg og "prøveslipper" henne igjen. Har hun ikke tatt hintet hankes hun inn igjen.

Mi får ikke lov å bølle, men hun får lov å leke røft med de som liker og tåler det, og etterhvert klarer hun å skille ganske bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei, alle sammen, og takk for tilbakemeldinger. :D

Ønsker som dere skjønner ikke at hun skal overkjøre andre; og ser håp i at hun noen ganger (avh. av hvor mye tid vi har på stedet til å ordne opp osv) tar "eierhintene", roer seg ned, og har et fint samspill med den usikre hunden - hvor BEGGE storkoser seg. :( Om jeg kan lære henne å alltid ta hensyn til slike hunder, hadde det vært knall.

Til dere som gjør som jeg tenker å (fortsette å) gjøre (Korrigere bøllete adferd i leken, hvis hun fortsetter, koble henne og pause leken en stund, roe ned, slippe igjen og ta i bånd umiddelbart om bøllingen fortsetter. Etterhvert ta i bånd med én gang hun ikke reagerer på (den andre hundens)+mine beskjeder om at "nå er du ikke morsom lengre, gitt!") ):

Har fremgangsmåten fungert, slik at hundene deres nå har lært å leke hensynsfullt med individer som tidligere ville ha blitt bølleofre?

Selvsagt skal hun fortsette å leke med bestevennene sine på den veldig fysiske måten de foretrekker. Men, ikke sjelden er man i lag med andre folk sine hunder (i familie-/vennesammenheng osv) og da hadde det vært greit om hundene kunne hatt det ok sammen.

Det samme ønsker nok også de som jobber med å passe flere hunder "i flokk". :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... innledningen var utfall og nibjeffing fra Fibi (i bånd) og damen med dachsen stoppet og sa at en så usikker hund kunne hun ikke bare passere, så vi måtte bli med å leke. ...

Kjempebra! Jeg gjør også sånn av og til, og blir glad når jeg hører om andre som gjør det. Det er selvsagt superviktig å være velmenende og ydmyk når man tilbyr andre hjelp i en hundesituasjon, og å kunne ta et surt svar uten å bære nag. Det kan også hende at den andre eieren har et annet syn en deg på hva som er problematisk.

Og husk - selv om det ikke alltid passer å jobbe med problemet der og da - kanskje man kan enes om å ta det neste gang man møter på hverandre, eller rett og slett bare avtale en tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...