Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som gjerne vil leke bøllete


Mami

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg fant ikke en egen tråd om unghunder (eller voksne hunder) som til tider har en alt for bøllete/plagsom lekestil.

Bøllene plager andre "svakere" hunder på en ikke-aggressiv måte under lek, og respekterer ikke den andres signaler om at "dette er KJIPT!". Tvert imot virker det som om de synes at den andre hundens fåfengte forsøk på å stoppe bøllingen, gjør det hele ENDA morsommere! (Og bøllas eier får lyst til å grave seg ned av skam...).

Så jeg spør dere som har hatt suksess med å lære hunden deres å leke pent med de fleste andre hunder (med de vanlige unntakene, i forhold til kjønn/grad av dominans osv).

- Hvordan gikk dere frem for å få bølla til å forstå og respektere at den kunne leke "normalt" med disse motvillige hundene, men IKKE ensidig bøllete? Hvor lang tid gikk det før du så en markant bedring? Gjort noen feil som dere kan advare andre mot? Andre tips? :ermm:

PS: Om oss to: Har bodd sammen i snart 4 måneder nå. Hun er ca 14 mndr. gammel. Vi går for tiden på kurs, og flere blir det senere. Etterhvert som hun vokser til, har vi tenkt å fortsette med lydighet, spor og noe agility, litt kløv osv - alt på hobbybasis! :blink:

Tispa mi er litt over året, kjempeglad i alle slags hunder, og liker aller best å leke fysisk, med mye dytting osv. Hun leker kjempefint med hunder som ligner henne selv i gemytt og lekestil. Og etter litt "politiarbeide" fra matmors side, leker hun som regel fint også med "mindre/svakere" hunder. Noen ganger legger hun seg til og med helt ned for å leke med mini-hunder. :blink:

MEN - alt for ofte altså, er hun en pest og en plage i lek. Hvis ikke den andre hunden forteller henne hvor skapet skal stå - fortsetter hun å dytte, gjete/jage og å henge over nakken på dem osv. Veldig morsomt...

Jeg tar min bølle ut av leken når hun bøller (for mye), kobler henne og lar henne sitte med meg en stund. Så slipper jeg igjen. Kobler med en gang hun blir plagsom igjen. Men - ønsker ikke at det å komme til meg skal være kjedelig, heller - så er det lurt å gjøre det slik?

Vi får se om dette fungerer, eller om jeg får noen andre gode tips fra dere. Krysser fingrene, og takker på forhånd for konstruktive innspill! :wub: (Red. pga skriveleif, som vanlig)

Skrevet

Her lar jeg ikke hundene ha "stillestående" frislepp mer enn fem - ti minutter med andre enn hverandre. Sist de lekte slik, var det med en liten dvergdachs. Det var egentlig en stor opplevelse for meg, fordi innledningen var utfall og nibjeffing fra Fibi (i bånd) og damen med dachsen stoppet og sa at en så usikker hund kunne hun ikke bare passere, så vi måtte bli med å leke. Kjempekoselig. :blink:

Hvis Fibi ble litt voldsom, avledet jeg henne med å leke litt med meg, det vil si trene litt, eller sende henne på hue ut i snøen med: "Hvor er musa?", før hun fikk leke videre. Denne dachsefrøkna sa ikke fra i det hele tatt, hun, men den andre hundeeieren og jeg var rimelig synkroniserte i vårt syn på hva som var greit og hva som ble litt mye av det gode.

Så jeg stopper ikke voldsom lek ved å være kjip, men ved å få hunden til å endre fokus en liten stund, så hun "lander" litt. Så koblet vi på og sa takk for leken mens de hadde det gøy alle tre.

Lek egne hunder i mellom stopper jeg med ett høyt "ehrmm" når leken blir urettferdig for den ene eller den andre, men jeg kobler aldri på eller gjør andre fysiske inngrep.

Skrevet

Vel, for meg så er det ganske enkelt - om min hund ikke klarer å la være å bølle med en (eller flere) hund(er), så får hun ikke leke med den/dem. På samme måte ville jeg ikke latt min hund leke med hund(er) som var bøllete med henne.

Skrevet

Ja noen hunder liker det røft, og dette kan se voldsomt ut for andre eller hvis hunden leker slik med hunder som ikke er så røff selv. Akkurat det å trene hunden til å leke annerledes er ikke bare bare. Jeg har en selv som kan være ganske hardhendt til tider. Jeg lar han kun leke med andre av hans kaliber, altså andre hunder som tåler og leker slik selv.

Så lenge du ser dette i lek, og at han kan fungere med noen hunder, så sats på dem. Jeg vil si at bøllete adferd også sprer seg til utenom lek også. At hunden bøller seg i bånd også og i hjemmet, og at ved slipp med mange hunder, henger han seg etter den svakeste og blir der og plager seg.

Min hund henger seg på den som er mest lik han, og overser de "svakere". Han liker å leke med noen som er lik han. Derfor seg jeg ikke hans harde lekemåte som noe problem, men har den regelen i bakhodet som 2ne har nevnt. Man må ta hensyn :blink:

Det var en periode hvor hannen min var litt vel overivrig og voldsom i lek, og da lot jeg han leke med en voksen, rolig hanne (som jeg kjenner fra før), og han likte ikke min hunds voldsomhet og sa ifra. Dette lære Nitro av, og han kan roe seg ned hvis noen gir beskjed og ikke vil leke så mye. Så voksne hunder, som du vet har et godt språk og kjenner, kan være noe å prøve på iblandt. Sånn at hunden lærer at den faktisk ikke bare kan ruse fram på alle og enhver.

Skrevet

Setter bøllen i bånd til den har roa seg, og kan leke pent. Har en selv, nemlig. Får hun bølletendenser så hanker jeg henne inn og nix mer leking før hun har beina fint plantet på bakken. Kjedelig, ja, men mye bedre enn å la det stakkars offeret få en virkelig kjip opplevelse.

Skrevet

Jeg kaller bølla inn og tar henne i bånd. Eventuelt løfter jeg bølla opp og holder henne på armen (jeg har to bøller, ei lita og ei stor :blink:)

My har måttet bruke langline i perioder på tur når hun var mindre slik at jeg kunne hanke henne inn enkelt når hun bøllet Emma. Emma blir bare ropt på og plukket opp hvis hun "bøller" eller er for mye "politimester-Emma" som hun har mer tendenser til igrunn.

Skrevet

Mi har naturlig en ganske brulten lek, med mye lyd. Løsningen min er at hun får leke med andre jeg vet og liker brulten lek. Går jeg med noen, eller treffer noen som har hunder som ikke liker sånn lek. Ja da sier jeg klart fra til eier: "Du kjenner din hund, og vet hva de liker og ikke i lek, så si ifra når/viss mi blir for mye så tar jeg henne i bånd" Og jeg tar henne i bånd lar henne roe seg og "prøveslipper" henne igjen. Har hun ikke tatt hintet hankes hun inn igjen.

Mi får ikke lov å bølle, men hun får lov å leke røft med de som liker og tåler det, og etterhvert klarer hun å skille ganske bra:)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei, alle sammen, og takk for tilbakemeldinger. :D

Ønsker som dere skjønner ikke at hun skal overkjøre andre; og ser håp i at hun noen ganger (avh. av hvor mye tid vi har på stedet til å ordne opp osv) tar "eierhintene", roer seg ned, og har et fint samspill med den usikre hunden - hvor BEGGE storkoser seg. :( Om jeg kan lære henne å alltid ta hensyn til slike hunder, hadde det vært knall.

Til dere som gjør som jeg tenker å (fortsette å) gjøre (Korrigere bøllete adferd i leken, hvis hun fortsetter, koble henne og pause leken en stund, roe ned, slippe igjen og ta i bånd umiddelbart om bøllingen fortsetter. Etterhvert ta i bånd med én gang hun ikke reagerer på (den andre hundens)+mine beskjeder om at "nå er du ikke morsom lengre, gitt!") ):

Har fremgangsmåten fungert, slik at hundene deres nå har lært å leke hensynsfullt med individer som tidligere ville ha blitt bølleofre?

Selvsagt skal hun fortsette å leke med bestevennene sine på den veldig fysiske måten de foretrekker. Men, ikke sjelden er man i lag med andre folk sine hunder (i familie-/vennesammenheng osv) og da hadde det vært greit om hundene kunne hatt det ok sammen.

Det samme ønsker nok også de som jobber med å passe flere hunder "i flokk". :blink:

Skrevet

... innledningen var utfall og nibjeffing fra Fibi (i bånd) og damen med dachsen stoppet og sa at en så usikker hund kunne hun ikke bare passere, så vi måtte bli med å leke. ...

Kjempebra! Jeg gjør også sånn av og til, og blir glad når jeg hører om andre som gjør det. Det er selvsagt superviktig å være velmenende og ydmyk når man tilbyr andre hjelp i en hundesituasjon, og å kunne ta et surt svar uten å bære nag. Det kan også hende at den andre eieren har et annet syn en deg på hva som er problematisk.

Og husk - selv om det ikke alltid passer å jobbe med problemet der og da - kanskje man kan enes om å ta det neste gang man møter på hverandre, eller rett og slett bare avtale en tid?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...