Gå til innhold
Hundesonen.no

Går opp i sofaen...


Pim

Recommended Posts

Skrevet

Ok, nå har jeg og Nansen vært på ferie hos mine foreldre, og det har i grunnen vært veldig fint og avslappende. Men nå har jeg fått et sofaproblem... Jeg har fra starten av vært veldig nøye på at jeg ikke ønsker å ha Nansen i sofaen (jeg har mange gode grunner til at det ikke passer i min situasjon, men jeg har absolutt ingen problemer med at andre har hundene sine i sofaene sine, altså). Det var litt vanskelig i starten, fordi oppdretter hadde valpene oppi sofaen (det var der de fikk kos og mesteparten av menneskekontakten), men etterhvert tok han heldigvis poenget: Sofaen = ikke mulig å komme oppi. Gulvet ved sofaen = masse kos og oppmerksomhet; jeg setter meg heller ned på gulvet for å kose, ha ham i fanget osv.

MEN! Foreldrene mine syns han var åååå så nusselig (enig), og syns det var morsomt å vekke hverandre med Nansen når en av dem sovna i sofaen (ikke enig!). Resultat: Sofa = kos og moro og fint sted å slumre på noen snille menneskers arm :ahappy: Selv om jeg har klart å få ham fra å gå opp i sofaen når jeg er tilstede (avbryter handlingen med å rope på ham og finne på noe hver gang det ser ut til at han vil opp), så er han nå ALLTID i sofaen når jeg kommer inn i rommet etter at han har vært alene en stund. Jeg tror jeg kan løse problemet med å stenge av sofaen hjemme når jeg går fra ham, evt sette ham i valpegrind, men jeg er redd for at denne adferden kommer til å henge igjen når det gjelder alle andres sofaer, hytter, og evt når jeg flytter. Noen som har erfaring med lignende problem, eller har tanker om hvordan jeg kan løse dette? Er litt irritert nå, og klarer liksom ikke helt å finne fram til den helt store kreativiteten for å løse problemet :ahappy:

Skrevet

Er utrolig irriterende, men det er nok bare å starte fra bunnen igen. Og ja det kan være lurt å sperre av sofaen når dere ikke er der. Hunden kommer til å skjønne det ganske kjapt.

Det største problemet er vel egentlig at du må lære opp folkene rundt deg... :ahappy: Det er respektløst og irriterende at de ikke klarer å forholde seg til de reglene du har rundt valpen. Jeg hadde samme problemet med tigging ved matbordet. Jeg sa til familen at hunden ikke skulle få mat ved bordet, men det var selvfølgelig noen som ikke gadd å høre, så bikkja fikk mat ved bordet ved flere anledninger. Veldig ødeleggende for oppdragelsen.

Ta en skikkelig prat å få folk til å skjønne at du er helt seriøs. Hvis de ikke kan høre og respektere dine regler, så får de ikke kose med hunden. Enkelt og greit.

Skrevet

Mine har alltid fått lov og opp i soffaen og så lenge de respekterer/hører om jeg sier nei eller gå ned så får de fortsette med det. Det har aldrig vært noe problem, de er ikke så mye i soffaen og er vi borte på besøk så er jeg jo stort sett i rommet med dem. Evt så finnes det jo nesten alltid en gang, et kjøkken, eller et annet rom hvor hunden kan være om man må gå fra den..

Ellers da så kan du jo gi ros/oppmerksomhet/godbit e.l. hver gang han legger seg i senga si feks. Ha han på et annet rom eller avgrens området med valpegrind når du må gå fra han. Og fortsett og avbryte han når han har tenkt seg opp.

Skrevet

Ellers da så kan du jo gi ros/oppmerksomhet/godbit e.l. hver gang han legger seg i senga si feks. Ha han på et annet rom eller avgrens området med valpegrind når du må gå fra han. Og fortsett og avbryte han når han har tenkt seg opp.

Jupp, det har jeg gjort siden dag 1, dessuten lagt meg ned ved siden av senga hans og kost med ham når han ser litt uffselig ut, og han er veldig flink til å ligge i senga si altså. Men det er jo noe helt annet når man har oppdaget at det går an å ligge en time og kose i sofaen! For så lenge gidder jeg bare ikke å ligge på gulvet med nesa oppi den godbitbefengte loppekassa hans :ahappy:

Har prøvd å ta noen ordentlige prater med foreldrene mine, men altså, de har hatt hund i ørtogførti år, og "det har jo gått såååå bra" (jadda, de har hatt hunder som alltid stakk av hjemmefra, ikke var lydige for 5 øre (med mindre du holdt et griseøre rett foran nesa på dem), kunne innkalling på stuegulvet dersom de hadde på seg bånd og noen raslet med en godtepose, som bråkte med andre hunder, unngikk oss når de fant noe fint eller godt å holde på med, og som ikke kunne gå så mye som 1 meter pent i bånd, men som var veldig søte og snille innomhus), så de stoler liksom ikke helt på at jeg skal få det til, siden jeg på sett og vis er nybegynner. Enten er jeg for streng ("man må jo dussegosseludde med valpesussebassen, komme da Nansen, jaaaa, komme da! kom Nansen, Nansen, nei! nei! nei! sitt! sitt! sitt! sitt! komme da, Nansen Nansen", AAARGH, alle kommandoene han har lært vannes ut!) eller at jeg er for snill (du må ta'n hardt, si fra hvem som er sjefen, gå fort når du går tur og rykk ham med seg så han ikke rekker å trekke i båndet osv - ok, det gjør meg ikke så mye anna enn at jeg syns synd på Nansen, jeg blåser langt i om han skyr folk som oppfører seg sånn mot ham). Så ting går liksom ikke inn, de er altfor inngrodd i sine egne dulle-/sjefsvaner. Nå er jeg nok litt over gjennomsnittet irritert og fastlåst akkurat i dag, skal se jeg ser lysere på saken neste uke :ahappy:

Nå mener jeg ikke at de er slemme med hunder, det er ingen banking og kjefting, og selv om de bruker straff er de nøye på å gjøre det så lite som mulig og bare i øyeblikket ugjerningen begås, problemet mitt er bare at de er veldig tradisjonelle kombinert med å være enormt inkonsekvente, samtidig som de ikke stoler på at min metode kan fungere/er bra for hunden min. Og til syvende og sist har de jo rett i at jeg er nybegynner i å ha hund på en god, ansvarlig måte som kan komme til å fungere. Så jeg føler meg veldig nybegynner på mange måter...

Det her ble plutselig en sutretråd :ahappy:

Skrevet

Selvom du er nybegynner så virker det jo som om du har mer peiling enn foreldrene dine da! :ahappy: Man er ikke nødvendigvis proff selvom man har hatt hund i mange år, og man er ikke nødvendigvis blåst selvom man er nybegynner!

Viktigste er at du får dem til å forstå at du vil gjøre det på din måte, og om du skulle gjøre feil (i deres hode) så er det noe du kan ta med deg som en erfaring og lære av det :ahappy:

Skrevet

Min plan med hunden min var egentlig at jeg skulle lære han å hoppe opp i sofaen, sette kommando på det, også aldri gi kommandoen, slik man leser om i hundebøkene. Evt. ha en kommando for å gå ned fra sofaen også..

Men så ble det ikke helt sånn her da.. For jeg synes det er koselig at han er i sofaen, han røyter uansett ikke.. Og jeg gidder ikke å kose med en hund som sitter på gulvet, mye lettere når han sitter ved siden av meg :ahappy: Lat jeg?

Skrevet

Du er slett ingen nybegynner i hundehold. Det som er nytt er at du har det hele og fulle ansvaret for formingen av en ny hund. Dette er ikke en av familiens hunder. Den er din. Som dine foreldre forventet at du tok ansvar for tidligere hunder på deres premisser, er det nå deres tur til å ta ansvar på dine premisser. Deres eneste ansvar i den forbindelsen er faktisk å lytte til deg og stole på at denne gangen er det du som vet hva som er det rette å gjøre. Vår kunnskap om utvikling, oppdragelse og innlæring av atferd hos hunder (og barn for den del) har hatt en rivende utvikling de siste årene. Bruk av forsterkere er systematisert, straff er definert og effekten av systematisk eller usystematisk bruk av aversiver (smerte, isolering etc) utjevner ikke de etiske og tja moralske betenklighetene ved bruk av slike metoder. Hadde noen tatt mine hunder i øret, eller påført dem smerte på andre måter, vet jeg ikke hva jeg ville gjort. Jeg skjeller jo ut fremmede på gata som tar sine egne hunder slik :blink: Lykke til i oppdragelsen av to sterke foreldre som kan kunsten å "ha rett". Oppdragelsen av hunden er din minste utfordring :blink:

Skrevet

Nå aner jeg ikke om det kan være en mulighet for deg,men jeg måtte sette hardt mot hardt med mine foreldre.Jeg lot være å reise dit rett å slett.... i flere måneder.Til de forsto at hunden faktisk var mitt ansvar og at jeg/vi ikke kom til å komme på besøk før de respekterte mine regler.

Etter det har de så godt som aldri så mye som tenkt på å gjøre noe jeg ikke vil med mine hunder :blink: :blink:

Skrevet

Nå aner jeg ikke om det kan være en mulighet for deg,men jeg måtte sette hardt mot hardt med mine foreldre.Jeg lot være å reise dit rett å slett.... i flere måneder.Til de forsto at hunden faktisk var mitt ansvar og at jeg/vi ikke kom til å komme på besøk før de respekterte mine regler.

Etter det har de så godt som aldri så mye som tenkt på å gjøre noe jeg ikke vil med mine hunder :lol::)

Dra hjem tidligere fra julebesøk, i sinne, funker også på det der. :) Folka hjemme går veeeldig stille i dørene og spør pent før de gjør noe med hundene mine nå. :lol:

Skrevet

Godt å høre at det ikke bare er jeg som har "umulige" foreldre! :)

Nå har jeg også ombestemt meg med tanke på om det er greit at de gir ham straff. Tenkte først at det fikk være deres sak - om de ville at han skulle løpe sin vei med byttet hver gang han stjal en sokk, eller om de ville at han skulle komme logrende med sokken for å få en godbit i bytte; akkurat det gjør ikke meg så mye så lenge han holder seg unna/gir tilbake votten min. Men nå har jeg som sagt ombestemt meg, etter å ha sett hvor stressa Nansen ble av sammen. Han var virkelig helt UMULIG og stressa i går, så jeg har måttet gå tilbake sånn ca 100 steg for å få roa ham ned igjen. Så nå skal her skrives lang, striks mail til opphavet, med retningslinjer for senere besøk! Er jo snart påske og allting...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...