Gå til innhold
Hundesonen.no

De hersens kåte hannhundene!


PsychoLynx

Recommended Posts

Hvis hannhunden er så overhormonell tror jeg den har det best som kastrat. Her er ikke distriktets mest moderne klinikk i tvil engang hvis den ikke skal i avl, snipp, snipp! Norge henger laaangt etter med hensyn til dette, svenskene opphevet forbudet for godt og vel 15 år siden. Norge henger seg nok med snart. Hadde vært sååå mange færre hunder på Finn.no om det var så vel.

Men viktig å nevne at man bør IKKE kastrere hunder som er nervøse eller har fryktaggresjon, da testosteronet nettopp er det som gjør de modige, ergo blir de ennå verre etter en kastrering.

Man skal forøvrig ikke tro at hunden ikke trenger oppdragelse og trening selv om den er kastrert, det er ingen snarvei eller lettvint løsning. Men hunden slipper stresset med tisper, det forebygger noen sykdommer og det letter treningen som kanskje hormonene blokkerer en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Jeg skjønner heller ikke det. Jeg mener at det ikke er tispene som må lære seg å si ifra, men eiere som må holde hannhundene sine unna, evt tispeeier som må passe på at idiotiske hannhunder ikke får slippe til.

Nemlig, og særlig med unge tisper, de har bare ikke pondus nok til å klare å sette seg i respekt hos en uoppdragen hannhund (jada, kall de overhormonelle om det føles bedre for dere - pubertetslus er hormonelle, det er liksom i pubertetslusas natur det :whistle: ). For meg så er det like dårlig gjort mot ei stakkars ungtispe å forvente at hun skal ordne opp sjøl, som det ville vært å kle på min snart 13 år gamle datter litt avslørende klær og parkere henne i horestrøket i Oslo en lørdagskveld og gi henne beskjed om at hun får lære seg å si fra sjøl.. Det er ikke spesielt rettferdig..

Disse såkalte overhormonelle hannhundene ville aldri funnet på sånt kødd med f.eks Dina - det hadde vært ett blikk, toppen kanskje en runde hvor hun glefsa og satte han på plass, og han hadde tilnærmet seg saken med litt mer respekt etter det - da er det ikke et problem som sitter i ballene altså, da sitter det i huet! Da hjelper det ikke å klippe baller vettu, skal du fjerne kroppsdeler da, så bør du be om lobotomering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kahlo er rar der hun, hun skrur på V8'ern med en gang hun blir snusa bak om det ikke er ren hilsing. Hun gir også greit beskjed om det blir mer - det er få som rir på henne mer enn en gang. :whistle: Håper hun fortsetter med det, selv om hun er myk som smør mot Kasko nå, så håper jeg hun oppdrar han på hvordan man oppfører seg mot damer. Hvis ikke så får jeg gå inn å gjøre det selv. :whistle:

Eneste er at hun virker som hun merker forskjell på stressriing og hormonriing. Når Truls tipper over i stress og begynner å ri, så ignorerer hun han bare - men er det rompesnusing med påfølgende riing så eksploderer hun og ber han dra til seg de ekle hormonene sine fortere enn svint ellers så skal hun personlig kastrere han.

Jeg syns ikke stressriing er mer akseptabelt da - så da går jeg og peller han bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Den snille metoden:

Ved etthvert tilløp til griseri - på med bånd og sett hunden i bilen, alternativt gå med hunden i så kort bånd at han ikke får sjansen til å gjøre noe som helst (ei heller snuse og markere). Det beste er å gjøre det i nærheten av bilen, for det å bli satt bort oppleves ofte som langt værre enn alt annet. Hunden skal i bilen HVER GANG, og det skal ikke forsøkes med nei, fy, kom deg bort og masse kjefting først. Ikke ett ord, bare på med bånd og inn i bilen ved det minste tegn til griseri. Om bikkja ikke er helt kørka bør det ikke ta mange repetisjonene før hunden responderer ved at uønsket adferd avtar i frekvens.

2. Den ikke så snille metoden:

Ved første tilløp - og da mener jeg idet dere ser han tenker tanken på å voldta Gry eller en annen tispe, si bestemt nei og i samme sekund dryl til han så han kjenner det en gang for alle. Her må timingen være perfekt og drylingen så hard at han faktisk ikke engang vurderer å være gris igjen.

Min erfaring med den snille metoden er at det er vanskelig å være konsekvent, og hannhunden får belønnet seg selv såpass mye bare ved å lukte på tispen, at det ikke funker som straff å bare fjerne hannhunden fra tispen. I teorien ja, men ikke i praksis. Jeg tror også at det er bedre for hannhunden at den får en gang på den ikke så snille metoden enn å hele tiden bli tatt vekk fra frislippet og ikke få lov til å leke.

Min egen klarer faktisk å si fra til fremmede hannhunder, men ikke hunder hun kjenner. Hun har fått økt selvtillitt med årene og da turte hun også å si mer ifra. Men jeg har henne ikke løs med hannhunder hun kjenner som er interessert i henne (og det er noen), selv om noen av disse hannhundene har lært at det lønner seg å holde avstand :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse såkalte overhormonelle hannhundene ville aldri funnet på sånt kødd med f.eks Dina - det hadde vært ett blikk, toppen kanskje en runde hvor hun glefsa og satte han på plass, og han hadde tilnærmet seg saken med litt mer respekt etter det - da er det ikke et problem som sitter i ballene altså, da sitter det i huet! Da hjelper det ikke å klippe baller vettu, skal du fjerne kroppsdeler da, så bør du be om lobotomering..

Det er klart, men ikke alle er sånn da. De to hannhundene jeg kjenner sluttet å spise når tispene i nabolaget hadde løpetid og ble kjempetynne, siklet mye og uuuuuulte hele natten. Etter kastering ble de nye hunder og kunne til og med gå løs (!) selv om det var løpske tisper rundt dem. Men de ble tatt før de var fylt 2 år da. Da satt det i ballene vettu, når det gikk på helsa løs, men kastrering hjalp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, men ikke alle er sånn da. De to hannhundene jeg kjenner sluttet å spise når tispene i nabolaget hadde løpetid og ble kjempetynne, siklet mye og uuuuuulte hele natten. Etter kastering ble de nye hunder og kunne til og med gå løs (!) selv om det var løpske tisper rundt dem. Men de ble tatt før de var fylt 2 år da. Da sitter det i ballene vettu, når det går på helsa løs, men kastrering hjalp!

Jeg har og kjent 1 hannhund som var overhormonell, men det er 1 av veldig mange, og stort sett så er de hannhundene som faktisk er overhormonelle unntakene og ikke regelen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg nevner kastrering så mener jeg jo de som trenger det.

Tja, var ikke helt sånn jeg leste det du skreiv i begynnelsen av det ene innlegget ditt:

Hvis hannhunden er så overhormonell tror jeg den har det best som kastrat. Her er ikke distriktets mest moderne klinikk i tvil engang hvis den ikke skal i avl, snipp, snipp! Norge henger laaangt etter med hensyn til dette, svenskene opphevet forbudet for godt og vel 15 år siden. Norge henger seg nok med snart. Hadde vært sååå mange færre hunder på Finn.no om det var så vel.

Min utheving :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har henne ikke løs med hannhunder hun kjenner som er interessert i henne (og det er noen), selv om noen av disse hannhundene har lært at det lønner seg å holde avstand :whistle:

Det er skikkelig urettferdig for det er vel dustegutta som burde gå i bånd :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner heller ikke det. Jeg mener at det ikke er tispene som må lære seg å si ifra, men eiere som må holde hannhundene sine unna, evt tispeeier som må passe på at idiotiske hannhunder ikke får slippe til.

Jeg er helt enig med deg, men det er ikke alle eiere som skjønner det der - uansett hvor mye man prøver å forklare det. Det er helt sykt, men sånn er det bare.. Jeg treffer titt og stadig på hanhundeiere som mener at hundene deres har rett til å jokke på mine hunder. Og når man møter sånne folk, som i tillegg ikke har kontroll på bikkja, så kan det være lurt å ta ansvar selv som hundeeier for sin egen hund og i tillegg backe opp sin egen hund så den er i stand til å takle det på en grei måte selv uten å bli kuet. Jeg syns f.eks det er supert at Emma er såppass rask til å si ifra og har såppass kontroll på hundene rundt seg. Hun finner seg ikke i det hun ikke liker, og det er greit, syns jeg. Hun skal ha lov til å si ifra, og jeg håper My også kan det etterhvert i slike tilfeller. :whistle:

Jeg er ikke noe supermenneske og kan ikke kontrollere en svær hanhund uten halsbånd etc., så da må jeg heller "brannslukke" på et vis. Noen er heldigvis lettskremte og snur når de hører sintstemmen og ser figuren min *ler* men det er ikke alle som enser menneskene som står bak/foran tispene engang... De ser bare to objekter de kan slikke og jokke på :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden trenger det eller ei må jo eieren selv få avgjøre :whistle: Jeg synes at emnet er altfor tabubelagt, så fort man nevner ordet blir man nesten halshugget, og sånn burde det jo ikke være. At en hund er overhormonell er ikke godt for hunden. Andre mener ikke at hunden bør være nevneverdig plaget heller, man de kan ha andre særlige bruksgrunner for å ønske det likevel, dersom hunden ikke skal i avl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden trenger det eller ei må jo eieren selv få avgjøre :whistle: Jeg synes at emnet er altfor tabubelagt, så fort man nevner ordet blir man nesten halshugget, og sånn burde det jo ikke være. At en hund er overhormonell er ikke godt for hunden. Andre mener ikke at hunden bør være nevneverdig plaget heller, man de kan ha andre særlige bruksgrunner for å ønske det likevel, dersom hunden ikke skal i avl uansett.

Vel, jeg ser ikke helt at det skal være noe bedre å skjære av testikler enn det er å klippe av hale eller ører, jeg - det burde ikke forekomme så sant det ikke er av reelle helsemessige grunner. Seksualdrift er i utgangspunktet ikke en sykdom, og kastrering er ikke løsninga på hver eneste lille filleproblem en hund kan ha, selv om det ofte høres sånn ut..

En ting er om det faktisk ER en overproduksjon av hormoner, men ikke hver eneste lille uoppdragne pubertetslus er overhormonell - og det er det fint få som sjekker før de hopper på "snipp, snipp"-løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden denne tråden nå har sporet litt av, tillater jeg meg å stille et spørsmål: Noen naboer adopterte en JRblandingssak på ca 3 år i høst. Den viste seg å være rimelig sinna på andre hanner og angrep gjerne og ofte uten noen foranledning utover tilgjenglighet. Nå har de kastrert hunden. (Jeg vet ikke om det var medisinske årsaker til det, så den moralske diskusjonen her kan vi la ligge.) Det jeg lurer på er om denne hunden nå vips blir snill mot andre hanner, fordi bjellene er borte? Den har jo en lang historie på å møte andre hanner med kontant angrep og vil det bare bli borte sånn uten noen form for trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden denne tråden nå har sporet litt av, tillater jeg meg å stille et spørsmål: Noen naboer adopterte en JRblandingssak på ca 3 år i høst. Den viste seg å være rimelig sinna på andre hanner og angrep gjerne og ofte uten noen foranledning utover tilgjenglighet. Nå har de kastrert hunden. (Jeg vet ikke om det var medisinske årsaker til det, så den moralske diskusjonen her kan vi la ligge.) Det jeg lurer på er om denne hunden nå vips blir snill mot andre hanner, fordi bjellene er borte? Den har jo en lang historie på å møte andre hanner med kontant angrep og vil det bare bli borte sånn uten noen form for trening?

Det tviler jeg på, fryktaggresjon sitter ikke i ballene det heller :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tviler jeg på, fryktaggresjon sitter ikke i ballene det heller :whistle:

Hadde det sittet i eggstokkene, veit jeg om ei som ikke hadde hatt løpetid nå :whistle:

EDIT: Da får jeg nok noen skuffa naboer når poden skal ut i verden uten baller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden denne tråden nå har sporet litt av, tillater jeg meg å stille et spørsmål: Noen naboer adopterte en JRblandingssak på ca 3 år i høst. Den viste seg å være rimelig sinna på andre hanner og angrep gjerne og ofte uten noen foranledning utover tilgjenglighet. Nå har de kastrert hunden. (Jeg vet ikke om det var medisinske årsaker til det, så den moralske diskusjonen her kan vi la ligge.) Det jeg lurer på er om denne hunden nå vips blir snill mot andre hanner, fordi bjellene er borte? Den har jo en lang historie på å møte andre hanner med kontant angrep og vil det bare bli borte sånn uten noen form for trening?

Mest sannsynlig ikke. Det er sjelden kastrering hjelper på sånt. Det er nok "innlært" ved dårlige erfaringer, evt at han har blitt skremt av hannhunder før. Da kan det faktisk ofte forverres av kastrering.

Det skal også nevnes at kastrering har bedre effekt dess tidligere det utføres, fordi uvaner ofte blir sittende uansett når det har gått for lenge :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva er "dryl"? Aldri hørt før, men greit å vite om det er et spark i ballene, prikk i ribbeina, slag over snuten, rt kraftig brøl etc. :whistle: .. Jeg må si at jeg har ikke så veldig lyst til å slå hunden min så han aldri vil prøve seg igjen... selvsagt bra om han skjønner at han ikke bør holde på sånn, men jeg er da ikke ute etter en håndsky hund heller :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kjenner jeg blir skrekkelig provosert av at kastrering ALLTID foreslås som løsning på ett problem som i aller høyeste grad mest av alt skyldes mangel på oppdragelse.

Det blir nesten som unga i SFO'en jeg jobber jeg - kan vi ikke bare lobotomere de som er aktive og henger taklampene, griser med maten og er slem med andre fordi de kan liksom - da kan de sitte i hvert sitt hjørne og ikke gjøre noen ting - verden blir jo så mye enklere da. Lettvindt løsning og vi "tantene" kan slarve og drikke kaffe og få betalt for det istedet.

Nå har jeg hatt såpass mye hannhunder i mitt eie at jeg påberoper meg retten til å si at 99,9% av all utidig oppførsel på hannhunder skyldes mangel på oppdragelse fra eier. Om det skyldes at eier er dum, mangler kompetanse eller bare ikke har "sett det komme" aner jeg ikke - men det finnes altså ikke tvil i min sjel at det er fullt mulig å få 99 og en halv av 100 hannhunder til å oppføre seg aldeles glimrende med tisper i alle faser - dvs. både med og uten løpetid. Alt som trengs er en pitteliten innsats. Og har man ikke tid til det så får man til h... heller revurdere hele hundeholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sannsynlig ikke. Det er sjelden kastrering hjelper på sånt. Det er nok "innlært" ved dårlige erfaringer, evt at han har blitt skremt av hannhunder før. Da kan det faktisk ofte forverres av kastrering.

Det skal også nevnes at kastrering har bedre effekt dess tidligere det utføres, fordi uvaner ofte blir sittende uansett når det har gått for lenge :whistle:

Nå har vel kastrering en rimelig god effekt uansett tidspunkt, i den forstand at hunden blir ute av stand til å formere seg. Sånn ellers er det mitt inntrykk at det er ønskelig at hunden er voksen før den kastreres, slik at den har utviklet sin "hannhundpersonlighet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det finnes altså ikke tvil i min sjel at det er fullt mulig å få 99 og en halv av 100 hannhunder til å oppføre seg aldeles glimrende med tisper i alle faser

Hehe, tør jeg påstå at du ikke har eid veldig mange miniatyrhunder? For det er faktisk mye vanligere med overhormonelle småhunder som kronisk markerer overalt til tross for kompetent eier som aldri har hatt det problemet med en stor hund tidligere, så hvis du bare er vant til store hunder så forstår jeg godt denne påstanden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, tør jeg påstå at du ikke har eid veldig mange miniatyrhunder? For det er faktisk mye vanligere med overhormonelle småhunder som kronisk markerer overalt til tross for kompetent eier som aldri har hatt det problemet med en stor hund tidligere, så hvis du bare er vant til store hunder så forstår jeg godt denne påstanden...

Da kan vi jo bare ta og kastrere alle hanner under 40 cm, da :whistle::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan vi jo bare ta og kastrere alle hanner under 40 cm, da :whistle::whistle:

*gjemme Kasko langt unna slemme tante Ida til han er fult utvokst* *fnis*

Men nei, jeg syns ikke at man skal kategorisk kastrere hanbikkjer som har hangup på bestemte tisper.

Nå er jeg en av disse heldige som hadde en meget happy ending på kastreringen av den tidligere hanhunden min, som ble kastrert fordi han var ekstremt hormonell. Men, han var aldri noe kranglete hund før han ble kastrert heller han, og ved kastreringen så forsvant det som var årsaken til at jeg valgte å kastrere - stress, skumming, uling, syklig tynn osv osv. Tror jammen han red litt på noen tisper etter kastrering og faktisk, men det var aldri et problem før kastrering heller da han meget sjelden fikk muligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som enkelte andre i denne tråden her, så trur jeg dette går veldig mye på eier. Hva vi tillater de å gjøre og ikke gjøre fra starten av. Tar man tak i det allerede fra de blir kjønnsmodne og forteller de hva som er korrekt oppførsel, så trur jeg faktisk det skal gå greit med de aller fleste hundene, selv om de er under 30 cm høye også. Om ikke bør kanskje småhundoppdrettere starte å se at de faktisk produserer en haug med dritale bikkjer.

Nå kan heldigvis Vida fortelle selv hva hu mener om drittbikkjer, så som oftest får hun ta jobben selv. Og det er ikke mange hunder som rir på henne akkurat. Hadde hun ikke vært slik, hadde det vært min oppgave som eier å unngå at hun skulle havne i slike situasjoner.

Det er verre med kjentes hunder enn ukjentes tidvis. Men de må da være snakkende til de som eier bikkjene, og si at de får starte å ta ansvar for hundenes oppførsel. Om ikke så hadde jeg rappa til bikkjene om de kom for nært hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...