Gå til innhold
Hundesonen.no

De hersens kåte hannhundene!


PsychoLynx

Recommended Posts

Hvis hannhunden er så overhormonell tror jeg den har det best som kastrat. Her er ikke distriktets mest moderne klinikk i tvil engang hvis den ikke skal i avl, snipp, snipp! Norge henger laaangt etter med hensyn til dette, svenskene opphevet forbudet for godt og vel 15 år siden. Norge henger seg nok med snart. Hadde vært sååå mange færre hunder på Finn.no om det var så vel.

Men viktig å nevne at man bør IKKE kastrere hunder som er nervøse eller har fryktaggresjon, da testosteronet nettopp er det som gjør de modige, ergo blir de ennå verre etter en kastrering.

Man skal forøvrig ikke tro at hunden ikke trenger oppdragelse og trening selv om den er kastrert, det er ingen snarvei eller lettvint løsning. Men hunden slipper stresset med tisper, det forebygger noen sykdommer og det letter treningen som kanskje hormonene blokkerer en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Jeg skjønner heller ikke det. Jeg mener at det ikke er tispene som må lære seg å si ifra, men eiere som må holde hannhundene sine unna, evt tispeeier som må passe på at idiotiske hannhunder ikke får slippe til.

Nemlig, og særlig med unge tisper, de har bare ikke pondus nok til å klare å sette seg i respekt hos en uoppdragen hannhund (jada, kall de overhormonelle om det føles bedre for dere - pubertetslus er hormonelle, det er liksom i pubertetslusas natur det :whistle: ). For meg så er det like dårlig gjort mot ei stakkars ungtispe å forvente at hun skal ordne opp sjøl, som det ville vært å kle på min snart 13 år gamle datter litt avslørende klær og parkere henne i horestrøket i Oslo en lørdagskveld og gi henne beskjed om at hun får lære seg å si fra sjøl.. Det er ikke spesielt rettferdig..

Disse såkalte overhormonelle hannhundene ville aldri funnet på sånt kødd med f.eks Dina - det hadde vært ett blikk, toppen kanskje en runde hvor hun glefsa og satte han på plass, og han hadde tilnærmet seg saken med litt mer respekt etter det - da er det ikke et problem som sitter i ballene altså, da sitter det i huet! Da hjelper det ikke å klippe baller vettu, skal du fjerne kroppsdeler da, så bør du be om lobotomering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kahlo er rar der hun, hun skrur på V8'ern med en gang hun blir snusa bak om det ikke er ren hilsing. Hun gir også greit beskjed om det blir mer - det er få som rir på henne mer enn en gang. :whistle: Håper hun fortsetter med det, selv om hun er myk som smør mot Kasko nå, så håper jeg hun oppdrar han på hvordan man oppfører seg mot damer. Hvis ikke så får jeg gå inn å gjøre det selv. :whistle:

Eneste er at hun virker som hun merker forskjell på stressriing og hormonriing. Når Truls tipper over i stress og begynner å ri, så ignorerer hun han bare - men er det rompesnusing med påfølgende riing så eksploderer hun og ber han dra til seg de ekle hormonene sine fortere enn svint ellers så skal hun personlig kastrere han.

Jeg syns ikke stressriing er mer akseptabelt da - så da går jeg og peller han bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Den snille metoden:

Ved etthvert tilløp til griseri - på med bånd og sett hunden i bilen, alternativt gå med hunden i så kort bånd at han ikke får sjansen til å gjøre noe som helst (ei heller snuse og markere). Det beste er å gjøre det i nærheten av bilen, for det å bli satt bort oppleves ofte som langt værre enn alt annet. Hunden skal i bilen HVER GANG, og det skal ikke forsøkes med nei, fy, kom deg bort og masse kjefting først. Ikke ett ord, bare på med bånd og inn i bilen ved det minste tegn til griseri. Om bikkja ikke er helt kørka bør det ikke ta mange repetisjonene før hunden responderer ved at uønsket adferd avtar i frekvens.

2. Den ikke så snille metoden:

Ved første tilløp - og da mener jeg idet dere ser han tenker tanken på å voldta Gry eller en annen tispe, si bestemt nei og i samme sekund dryl til han så han kjenner det en gang for alle. Her må timingen være perfekt og drylingen så hard at han faktisk ikke engang vurderer å være gris igjen.

Min erfaring med den snille metoden er at det er vanskelig å være konsekvent, og hannhunden får belønnet seg selv såpass mye bare ved å lukte på tispen, at det ikke funker som straff å bare fjerne hannhunden fra tispen. I teorien ja, men ikke i praksis. Jeg tror også at det er bedre for hannhunden at den får en gang på den ikke så snille metoden enn å hele tiden bli tatt vekk fra frislippet og ikke få lov til å leke.

Min egen klarer faktisk å si fra til fremmede hannhunder, men ikke hunder hun kjenner. Hun har fått økt selvtillitt med årene og da turte hun også å si mer ifra. Men jeg har henne ikke løs med hannhunder hun kjenner som er interessert i henne (og det er noen), selv om noen av disse hannhundene har lært at det lønner seg å holde avstand :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse såkalte overhormonelle hannhundene ville aldri funnet på sånt kødd med f.eks Dina - det hadde vært ett blikk, toppen kanskje en runde hvor hun glefsa og satte han på plass, og han hadde tilnærmet seg saken med litt mer respekt etter det - da er det ikke et problem som sitter i ballene altså, da sitter det i huet! Da hjelper det ikke å klippe baller vettu, skal du fjerne kroppsdeler da, så bør du be om lobotomering..

Det er klart, men ikke alle er sånn da. De to hannhundene jeg kjenner sluttet å spise når tispene i nabolaget hadde løpetid og ble kjempetynne, siklet mye og uuuuuulte hele natten. Etter kastering ble de nye hunder og kunne til og med gå løs (!) selv om det var løpske tisper rundt dem. Men de ble tatt før de var fylt 2 år da. Da satt det i ballene vettu, når det gikk på helsa løs, men kastrering hjalp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, men ikke alle er sånn da. De to hannhundene jeg kjenner sluttet å spise når tispene i nabolaget hadde løpetid og ble kjempetynne, siklet mye og uuuuuulte hele natten. Etter kastering ble de nye hunder og kunne til og med gå løs (!) selv om det var løpske tisper rundt dem. Men de ble tatt før de var fylt 2 år da. Da sitter det i ballene vettu, når det går på helsa løs, men kastrering hjalp!

Jeg har og kjent 1 hannhund som var overhormonell, men det er 1 av veldig mange, og stort sett så er de hannhundene som faktisk er overhormonelle unntakene og ikke regelen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg nevner kastrering så mener jeg jo de som trenger det.

Tja, var ikke helt sånn jeg leste det du skreiv i begynnelsen av det ene innlegget ditt:

Hvis hannhunden er så overhormonell tror jeg den har det best som kastrat. Her er ikke distriktets mest moderne klinikk i tvil engang hvis den ikke skal i avl, snipp, snipp! Norge henger laaangt etter med hensyn til dette, svenskene opphevet forbudet for godt og vel 15 år siden. Norge henger seg nok med snart. Hadde vært sååå mange færre hunder på Finn.no om det var så vel.

Min utheving :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har henne ikke løs med hannhunder hun kjenner som er interessert i henne (og det er noen), selv om noen av disse hannhundene har lært at det lønner seg å holde avstand :whistle:

Det er skikkelig urettferdig for det er vel dustegutta som burde gå i bånd :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner heller ikke det. Jeg mener at det ikke er tispene som må lære seg å si ifra, men eiere som må holde hannhundene sine unna, evt tispeeier som må passe på at idiotiske hannhunder ikke får slippe til.

Jeg er helt enig med deg, men det er ikke alle eiere som skjønner det der - uansett hvor mye man prøver å forklare det. Det er helt sykt, men sånn er det bare.. Jeg treffer titt og stadig på hanhundeiere som mener at hundene deres har rett til å jokke på mine hunder. Og når man møter sånne folk, som i tillegg ikke har kontroll på bikkja, så kan det være lurt å ta ansvar selv som hundeeier for sin egen hund og i tillegg backe opp sin egen hund så den er i stand til å takle det på en grei måte selv uten å bli kuet. Jeg syns f.eks det er supert at Emma er såppass rask til å si ifra og har såppass kontroll på hundene rundt seg. Hun finner seg ikke i det hun ikke liker, og det er greit, syns jeg. Hun skal ha lov til å si ifra, og jeg håper My også kan det etterhvert i slike tilfeller. :whistle:

Jeg er ikke noe supermenneske og kan ikke kontrollere en svær hanhund uten halsbånd etc., så da må jeg heller "brannslukke" på et vis. Noen er heldigvis lettskremte og snur når de hører sintstemmen og ser figuren min *ler* men det er ikke alle som enser menneskene som står bak/foran tispene engang... De ser bare to objekter de kan slikke og jokke på :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden trenger det eller ei må jo eieren selv få avgjøre :whistle: Jeg synes at emnet er altfor tabubelagt, så fort man nevner ordet blir man nesten halshugget, og sånn burde det jo ikke være. At en hund er overhormonell er ikke godt for hunden. Andre mener ikke at hunden bør være nevneverdig plaget heller, man de kan ha andre særlige bruksgrunner for å ønske det likevel, dersom hunden ikke skal i avl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden trenger det eller ei må jo eieren selv få avgjøre :whistle: Jeg synes at emnet er altfor tabubelagt, så fort man nevner ordet blir man nesten halshugget, og sånn burde det jo ikke være. At en hund er overhormonell er ikke godt for hunden. Andre mener ikke at hunden bør være nevneverdig plaget heller, man de kan ha andre særlige bruksgrunner for å ønske det likevel, dersom hunden ikke skal i avl uansett.

Vel, jeg ser ikke helt at det skal være noe bedre å skjære av testikler enn det er å klippe av hale eller ører, jeg - det burde ikke forekomme så sant det ikke er av reelle helsemessige grunner. Seksualdrift er i utgangspunktet ikke en sykdom, og kastrering er ikke løsninga på hver eneste lille filleproblem en hund kan ha, selv om det ofte høres sånn ut..

En ting er om det faktisk ER en overproduksjon av hormoner, men ikke hver eneste lille uoppdragne pubertetslus er overhormonell - og det er det fint få som sjekker før de hopper på "snipp, snipp"-løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden denne tråden nå har sporet litt av, tillater jeg meg å stille et spørsmål: Noen naboer adopterte en JRblandingssak på ca 3 år i høst. Den viste seg å være rimelig sinna på andre hanner og angrep gjerne og ofte uten noen foranledning utover tilgjenglighet. Nå har de kastrert hunden. (Jeg vet ikke om det var medisinske årsaker til det, så den moralske diskusjonen her kan vi la ligge.) Det jeg lurer på er om denne hunden nå vips blir snill mot andre hanner, fordi bjellene er borte? Den har jo en lang historie på å møte andre hanner med kontant angrep og vil det bare bli borte sånn uten noen form for trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden denne tråden nå har sporet litt av, tillater jeg meg å stille et spørsmål: Noen naboer adopterte en JRblandingssak på ca 3 år i høst. Den viste seg å være rimelig sinna på andre hanner og angrep gjerne og ofte uten noen foranledning utover tilgjenglighet. Nå har de kastrert hunden. (Jeg vet ikke om det var medisinske årsaker til det, så den moralske diskusjonen her kan vi la ligge.) Det jeg lurer på er om denne hunden nå vips blir snill mot andre hanner, fordi bjellene er borte? Den har jo en lang historie på å møte andre hanner med kontant angrep og vil det bare bli borte sånn uten noen form for trening?

Det tviler jeg på, fryktaggresjon sitter ikke i ballene det heller :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tviler jeg på, fryktaggresjon sitter ikke i ballene det heller :whistle:

Hadde det sittet i eggstokkene, veit jeg om ei som ikke hadde hatt løpetid nå :whistle:

EDIT: Da får jeg nok noen skuffa naboer når poden skal ut i verden uten baller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden denne tråden nå har sporet litt av, tillater jeg meg å stille et spørsmål: Noen naboer adopterte en JRblandingssak på ca 3 år i høst. Den viste seg å være rimelig sinna på andre hanner og angrep gjerne og ofte uten noen foranledning utover tilgjenglighet. Nå har de kastrert hunden. (Jeg vet ikke om det var medisinske årsaker til det, så den moralske diskusjonen her kan vi la ligge.) Det jeg lurer på er om denne hunden nå vips blir snill mot andre hanner, fordi bjellene er borte? Den har jo en lang historie på å møte andre hanner med kontant angrep og vil det bare bli borte sånn uten noen form for trening?

Mest sannsynlig ikke. Det er sjelden kastrering hjelper på sånt. Det er nok "innlært" ved dårlige erfaringer, evt at han har blitt skremt av hannhunder før. Da kan det faktisk ofte forverres av kastrering.

Det skal også nevnes at kastrering har bedre effekt dess tidligere det utføres, fordi uvaner ofte blir sittende uansett når det har gått for lenge :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva er "dryl"? Aldri hørt før, men greit å vite om det er et spark i ballene, prikk i ribbeina, slag over snuten, rt kraftig brøl etc. :whistle: .. Jeg må si at jeg har ikke så veldig lyst til å slå hunden min så han aldri vil prøve seg igjen... selvsagt bra om han skjønner at han ikke bør holde på sånn, men jeg er da ikke ute etter en håndsky hund heller :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kjenner jeg blir skrekkelig provosert av at kastrering ALLTID foreslås som løsning på ett problem som i aller høyeste grad mest av alt skyldes mangel på oppdragelse.

Det blir nesten som unga i SFO'en jeg jobber jeg - kan vi ikke bare lobotomere de som er aktive og henger taklampene, griser med maten og er slem med andre fordi de kan liksom - da kan de sitte i hvert sitt hjørne og ikke gjøre noen ting - verden blir jo så mye enklere da. Lettvindt løsning og vi "tantene" kan slarve og drikke kaffe og få betalt for det istedet.

Nå har jeg hatt såpass mye hannhunder i mitt eie at jeg påberoper meg retten til å si at 99,9% av all utidig oppførsel på hannhunder skyldes mangel på oppdragelse fra eier. Om det skyldes at eier er dum, mangler kompetanse eller bare ikke har "sett det komme" aner jeg ikke - men det finnes altså ikke tvil i min sjel at det er fullt mulig å få 99 og en halv av 100 hannhunder til å oppføre seg aldeles glimrende med tisper i alle faser - dvs. både med og uten løpetid. Alt som trengs er en pitteliten innsats. Og har man ikke tid til det så får man til h... heller revurdere hele hundeholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sannsynlig ikke. Det er sjelden kastrering hjelper på sånt. Det er nok "innlært" ved dårlige erfaringer, evt at han har blitt skremt av hannhunder før. Da kan det faktisk ofte forverres av kastrering.

Det skal også nevnes at kastrering har bedre effekt dess tidligere det utføres, fordi uvaner ofte blir sittende uansett når det har gått for lenge :whistle:

Nå har vel kastrering en rimelig god effekt uansett tidspunkt, i den forstand at hunden blir ute av stand til å formere seg. Sånn ellers er det mitt inntrykk at det er ønskelig at hunden er voksen før den kastreres, slik at den har utviklet sin "hannhundpersonlighet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det finnes altså ikke tvil i min sjel at det er fullt mulig å få 99 og en halv av 100 hannhunder til å oppføre seg aldeles glimrende med tisper i alle faser

Hehe, tør jeg påstå at du ikke har eid veldig mange miniatyrhunder? For det er faktisk mye vanligere med overhormonelle småhunder som kronisk markerer overalt til tross for kompetent eier som aldri har hatt det problemet med en stor hund tidligere, så hvis du bare er vant til store hunder så forstår jeg godt denne påstanden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, tør jeg påstå at du ikke har eid veldig mange miniatyrhunder? For det er faktisk mye vanligere med overhormonelle småhunder som kronisk markerer overalt til tross for kompetent eier som aldri har hatt det problemet med en stor hund tidligere, så hvis du bare er vant til store hunder så forstår jeg godt denne påstanden...

Da kan vi jo bare ta og kastrere alle hanner under 40 cm, da :whistle::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan vi jo bare ta og kastrere alle hanner under 40 cm, da :whistle::whistle:

*gjemme Kasko langt unna slemme tante Ida til han er fult utvokst* *fnis*

Men nei, jeg syns ikke at man skal kategorisk kastrere hanbikkjer som har hangup på bestemte tisper.

Nå er jeg en av disse heldige som hadde en meget happy ending på kastreringen av den tidligere hanhunden min, som ble kastrert fordi han var ekstremt hormonell. Men, han var aldri noe kranglete hund før han ble kastrert heller han, og ved kastreringen så forsvant det som var årsaken til at jeg valgte å kastrere - stress, skumming, uling, syklig tynn osv osv. Tror jammen han red litt på noen tisper etter kastrering og faktisk, men det var aldri et problem før kastrering heller da han meget sjelden fikk muligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som enkelte andre i denne tråden her, så trur jeg dette går veldig mye på eier. Hva vi tillater de å gjøre og ikke gjøre fra starten av. Tar man tak i det allerede fra de blir kjønnsmodne og forteller de hva som er korrekt oppførsel, så trur jeg faktisk det skal gå greit med de aller fleste hundene, selv om de er under 30 cm høye også. Om ikke bør kanskje småhundoppdrettere starte å se at de faktisk produserer en haug med dritale bikkjer.

Nå kan heldigvis Vida fortelle selv hva hu mener om drittbikkjer, så som oftest får hun ta jobben selv. Og det er ikke mange hunder som rir på henne akkurat. Hadde hun ikke vært slik, hadde det vært min oppgave som eier å unngå at hun skulle havne i slike situasjoner.

Det er verre med kjentes hunder enn ukjentes tidvis. Men de må da være snakkende til de som eier bikkjene, og si at de får starte å ta ansvar for hundenes oppførsel. Om ikke så hadde jeg rappa til bikkjene om de kom for nært hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...