Gå til innhold
Hundesonen.no

Tervuren VS. Groendal?


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det er greit å ta tak i det med en gang før det blir en innarbeidet greie.. Og en annen ting - det er ikke lurt å le av de når de støter deg i hofta, selv om de er små og søte og ikke veier noe når de begynner med det :)

*klippe vekk litt*

Det med støting er ikke såå ille, det er kenguruhoppene som er værst. Nåre hu blir ivrig og vi prøver å ta korte 10min økter med litt trening (sitt, dekk og kontakt), så kommer de hoppene frem. Hitill bare overser jeg de, men ser ikke ut til å hjelpe sååå mye. Men jeg kjente liksom igjen de hoppene i min frøken, som hoppene i den filmen i denne tråden(ikke i like stor grad selvfølgelig..). Og jeg har sett flere belgere som har vært ganske like, det med sånne spretthopp :D

Men var jo ikke meningen å gå helt OT, men måtte bare høre når vi først var på belgersnakk!

Skrevet

Ang øyesykdommer, er det noe overvekt der på sort eller rød, eller er det jevnt fordelt?

Tja, det er litt vanskelig å si noe om, siden januar-09 er det øyelyst 35 groenendael og 47 tervueren, det er 5 sorte med diagnose, 8 terver (om jeg ikke husker feil). Det største problemet, syns jeg, er at det er så få som øyelyser, så vi veit ikke hvor stort problem det er, eller hvordan fordelt det er :ahappy:

Sitter her med belgerbladet nr. 1/2010. I følge en artikkel der ble det i 2009 øyenlyst 34 tervueren, 4 av disse har fått kataraktdiagnose. 27 groenendael er øyenlyst i 2009, 4 med kataraktdiagnose. Antall belgere med andre diagnoser enn katarakt er ikke oppgitt i artikkelen.

3 øyensykdommer er påvist hos belger, katarakt (bakre polkatarakt), pannus/keratitt og PPM (Persistent Pupill Membran).

Skrevet

Tja, det er litt vanskelig å si noe om, siden januar-09 er det øyelyst 35 groenendael og 47 tervueren, det er 5 sorte med diagnose, 8 terver (om jeg ikke husker feil). Det største problemet, syns jeg, er at det er så få som øyelyser, så vi veit ikke hvor stort problem det er, eller hvordan fordelt det er :ahappy:

Nei, for meg det er fint lite i en MH som isolert sett gjør at jeg avskriver en hund fra avl. Det er lov til å bli redd, men da burde hunden tørre å sjekke det ut, og den bør være ferdig med det når den har sjekka det ut, om den førstes skal være en pingle, liksom.

Sånn som Nora, hun flyktet på kjeledressen (overraskelse), men ikke mer enn 5 meter. Hun brukte også tid på å tørre å gå bort til kjeledressen, hun kom ikke bort før jeg satt på huk og ropte på henne. Det formidlende med Nora, er at hun hadde ingen gjenstående redsel når hun hadde sjekket ut kjeledressen. Hun har en forholdsvis stor reaksjon når hun blir skremt, og hun har ikke mot nok til å sjekke ut sånt på egenhånd, men hun er i det minste ferdig med det når hun har sjekka det ut, ikke sant.

Hun har noe av det samme på skramlet (lydfølsomhet), hun flykter, hun trenger min støtte for å sjekke det ut, men når det er sjekket ut, så slipper hun redselen helt. (Jeg velger å bruke disse to som eksempler, for spøkelser var ikke like skummelt som kjeledresser og skrammel :ahappy: ).

Eneste momentet som ofte blir lagt vekt på, er skuddet. Og med det jeg skriver nå, så mener jeg ikke at skuddfasthet ikke er viktig, men jeg syns at resten av MH'en er minst like interessant som det enkelte momentet. Jeg syns f.eks at en hund som har 1 på kontaktmomentene (avviser kontakt, vil ikke følge til tross for lokkeforsøk og lar seg ikke håndtere) ikke har noe i avl å gjøre, selv om den har 1 på skuddet - sånn i utgangspunktet.

Ja avreagering er jo en viktig del av momentet, hvis jeg nå leser rett.

Må få tatt meg tur på en MH å se hva som skjer, alt dette blir jo bare tori for meg foreløpig. :ahappy:

Er "Idealkarakterene" (på hjemmesiden) som belgerklubben har satt på MH noe som er ok å ha som en standard (sånn for oss uvitende)?

ame='*mokken*' date='10 March 2010 - 21:07 PM' timestamp='1268251679' post='885056']

Ang øyesykdommer, er det noe overvekt der på sort eller rød, eller er det jevnt fordelt? /quote]

Sitter her med belgerbladet nr. 1/2010. I følge en artikkel der ble det i 2009 øyenlyst 34 tervueren, 4 av disse har fått kataraktdiagnose. 27 groenendael er øyenlyst i 2009, 4 med kataraktdiagnose. Antall belgere med andre diagnoser enn katarakt er ikke oppgitt i artikkelen.

3 øyensykdommer er påvist hos belger, katarakt (bakre polkatarakt), pannus/keratitt og PPM (Persistent Pupill Membran).

Takk for oversikt :ahappy:

Om jeg har forstått riktig er vel det en (om ikke fler) øyensykdommer på belger som ofte først vises i 3-4 års alder?

Skrevet

Jeg har ett spøtsmål angående terv og groenendael.

Hvordan kan det komme seg at Groenendaeler kan få trevuren valper?

Og hvorfor sier mange at det er malle bak i linjene?

Kan man liksom parre en Groenendael med en Tervuren?

Håper dere forsto hva jeg mente

Skrevet

Jeg har ett spøtsmål angående terv og groenendael.

Hvordan kan det komme seg at Groenendaeler kan få trevuren valper?

Og hvorfor sier mange at det er malle bak i linjene?

Kan man liksom parre en Groenendael med en Tervuren?

Håper dere forsto hva jeg mente

Her kan du lese om genetikk og nedarving av farge, nederst står det et eksempel med tervueren av groenendael foreldre. Jeg er elendig på å forklare genetikk, så jeg skal ikke begi meg ut på det, men vet at en av de norske oppdretterne har en oversikt over pelsfarge og fordeling av fargevarianter hos belgere. Ellers står det vel litt i denne tråden.

Over til de andre spårsmålene. I noen land er krysningsavl tillatt, hovedargumentet her er vel for å ha større genmateriale å velge i. I Norge holder de på å utarbeide regler og krav for kryssparringer. Men, ja, i enkelte tilfeller er det lov å parre groenendael med tervueren :ahappy:

Skrevet

Om jeg har forstått riktig er vel det en (om ikke fler) øyensykdommer på belger som ofte først vises i 3-4 års alder?

Tja, akkurat det der står det ingenting om i artikkelen, så du får google :ahappy:

Det anbefales å øyenlyse når hunden er 1, 4 og 7 år, og det er neppe tilfeldig vil jeg tro...

Vet om en belger på cirka 1 år som har fått diagnosen PPM, men PPM er kommer av en "teknisk feil" under fosterstadiet (uvisst om dette er arvelig hos belger) og hunden er født med det. Det er ikke noe som utvikler seg over tid, slik som katarakt.

Skrevet

Er "Idealkarakterene" (på hjemmesiden) som belgerklubben har satt på MH noe som er ok å ha som en standard (sånn for oss uvitende)?

Den ideal-MH'en er det nesten ingen belgere som er innenfor, det er jo vanskelig å lage den perfekte hunden (skjønt en hund er mye mer enn hvor bra MH den har gått). Men den kan være greit å ha som et utgangspunkt, så lenge en ikke henger seg for mye opp i at MHen skal se nøyaktig slik ut.

Om jeg har forstått riktig er vel det en (om ikke fler) øyensykdommer på belger som ofte først vises i 3-4 års alder?

Pannus (keratitt) kommer ofte ikke før hunden er voksen, og dette er vel en langt verre sykdom enn feks katarakt, selv om man selvsagt ikke ønsker noen av delene.

Skrevet

Sitter her med belgerbladet nr. 1/2010. I følge en artikkel der ble det i 2009 øyenlyst 34 tervueren, 4 av disse har fått kataraktdiagnose. 27 groenendael er øyenlyst i 2009, 4 med kataraktdiagnose. Antall belgere med andre diagnoser enn katarakt er ikke oppgitt i artikkelen.

3 øyensykdommer er påvist hos belger, katarakt (bakre polkatarakt), pannus/keratitt og PPM (Persistent Pupill Membran).

Jeg veit, det er jeg som skreiv den artikkelen :ahappy: Tallene jeg oppga i forrige innlegg er fra januar 2009 til nå i dag 2010.

Ja avreagering er jo en viktig del av momentet, hvis jeg nå leser rett.

Må få tatt meg tur på en MH å se hva som skjer, alt dette blir jo bare tori for meg foreløpig. :ahappy:

Det er greit å se MH for å lære hvordan man leser skjema, ja :ahappy: Jeg tror belgerklubben avd. Hordaland skal ha MH nå denne våren en gang, du kan jo dra dit se om du har mulighet.

Er "Idealkarakterene" (på hjemmesiden) som belgerklubben har satt på MH noe som er ok å ha som en standard (sånn for oss uvitende)?

Vi ønsker at belgeren skal være sånn, målet er at belgeren skal være sånn, etterhvert :wub:

Om jeg har forstått riktig er vel det en (om ikke fler) øyensykdommer på belger som ofte først vises i 3-4 års alder?

Katarakt hos belger er det vi kaller utviklingskatarakt. Det vil si at den kan utvikle katarakt hele livet, men det ser ut til at det er noe som skjer når hunden er en 3-5 år gammel. Keratitt er også en øyesykdom som oppstår vanligvis når hunden er godt voksen, men det er tilfeller der hunder får denne sykdommen når de er yngre også. 2 av Dinas døtre f.eks fikk keratitt etter at de ble 2 år. Den ene av de to måtte avlives pga atferdsendringer relatert til denne sykdommen :ahappy:

EDIT: Jeg har forøvrig lagt ut artikkelen i bloggen min, du kan lese den der om du er interessert :ahappy:

Skrevet

Tusen takk igjen for gode svar dere, skal ikke se bort i fra at det dukker opp noen flere.

Og 2ne - du er jo et leksikon! :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...