Gå til innhold
Hundesonen.no

Respektproblem


Kira2

Recommended Posts

Vi har fått et problem med valpen vår på snart 9 måneder. Vanligvis er hun fin, grei og rolig, MEN hun har lite respekt for meg. Med samboeren min er det ikke noe problem, hun hører alltid på ham. Med meg der i mot skjer det ofte ulike episoder der hun tror hun er sjefen. Ofte blir det utløst av at hun prøver å ta en ting eller noe. Når jeg tar det fra henne er det akkurat som om det klikker for henn og at hun skal ha det siste ordet. Hun hopper på meg og napper i beina mine - hun blir rett og slett helt gal. Noen ganger blir det også utløst av at hun prøver å bite i hendene mine. Når dette skjer hjemme sperrer jeg henne inne i gangen i et par minutter og da gir det seg. Nå var vi nettopp ute for å gå en tur i finværet. Det begynte bra, men plutselig klikket det igjen, hun begynte å bite i båndet før hun prøvde å ta votten min. Og da var det i gang, hun hoppet og hoppet. Jeg prøvde å stå på båndet slik at hun ikke skulle klare å hoppe opp. Hun ble da stående å nappe meg i lårene, noe som har endt med 9 små merker. Dette er ting som skjer kun med meg, ikke med sambo og heller ikke med andre som har henne. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler jeg har prøvd alt; snakket hardt, holdt henne ned, oversett.

Jeg innser at jeg mest sannsynelig har gjort noe feil fra starten av, men jeg føler jeg har gjort det samme som sambo. Derfor svir det ekstra at hun bare er sånn mot meg.

Er det noen som har noe tips? Vi skal begynne på et nytt hundekurs i morgen, så tenkte jeg skulle spørre der også. Ble bare så irritert etter denne turen.

Dette ble et langt og uoversiktlig innlegg, håper dere skjønner noe likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Hva gjør samboeren din for å vise hunden hva som er greit/ikke greit? Eller går han kun på "mannligheten" sin? Labradortispa mi er litt "blond" sånn sett, hun favoriserer mannfolk. De trenger ikke å ha satt seg i respekt for å si det så :)

2) Hvilken metode (av de du har prøvd) har fungert best? Hvor lenge har du praktisert én metode? Å legge hunden i bakken resulterer ofte i mer frustrasjon fra hundens side, hunden min tar det bare som en lek (når hun var lita var kloklipp et hlvete og man måtte omtrent sitte oppå henne for å få det unnagjort). Har dere prøvd timeout?

3) Konkret tips i forhold til tur, hund som henger seg i båndet og napsing: bind henne fast til en lyktestolpe/et tre/et gjerde når det begynner. Et eller annet hvor hun IKKE kan få ut tullvaset sitt gjennom å napse i deg. Gå et stygge vekk fra hunden - og snu ryggen til. Prøv allikevel å holde kontroll på henne så du ser når hun legger seg ned. Gå så bort med awesome godbiter eller liknende. Av erfaring kan de nok skru over på å bite på bånd, trær, grave i bakken og/eller andre ting.... La henne holde på en stund og vent til du ser at hunden har roet seg allikevel.

Om det er et respektproblem? Njaaaa. Det er nå bare litt sånn Labradorer kan være, har jeg funnet ut. Husk at de er STA som noen esel, vil gjerne ha viljen sin, er utrolig "mischievious" til tider og kan finne på mange lure ting for å få oppmerksomheten til eierene sine.

Det blir bedre etterhvert, tispa deres er i sin beste hormonelle alder. Har hun hatt løpetid? De forandrer seg gjerne litt etter første og andre løpetid (min ble ti ganger roligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et veldig bra svar! :) Du klarte å formulere deg litt bedre enn meg. Det vi opplever er mye av det samme som det du beskrev. Kira er STA og "klikker" hvis hun ikke får det som hun vil. Og som hos dere skjer det ikke når sambo er i nærheten. Med han tror jeg det går på "mannligheten" i tillegg til at han kanskje er litt mer konsekvent. Kira tar det også bare so en lek å bli lagt i bakken, hun spretter bare opp igjen når jeg slipper, enda mer gira enn tidligere. Jeg har prøvd ignorering og timeout, noe som fungerer inne. Det har bare vært litt vanskelig å gjøre det når vi er ute, men jeg skal prøve å binde henne slik du sa.

Hun har ikke hatt løpetid enda, så da kan vi jo håpe hun roer seg litt etter det.

Tusen takk igjen for bra svar. Godt å vite at andre har opplevd det samme og at det går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du har et "respektproblem" men heller en helt normal 9 mnd. gammel valp;) I denne tråden har jeg og andre svart på et litt liknende spørsmål: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49938&st=0&p=878010&fromsearch=1&#entry878010

Kan være lurt å sjekke ut.

Hunden din prøver nok ikke å være sjefen, men hun prøver nok å få en reaksjon av deg. Derfor er det lurt å IKKE gi henne noen reaksjon i de situasjonene som hun oppfører seg sånn. Inne kan du ignorere henne, evt. binde hende til hun roer seg, det samme ute. I mitt tilfelle funket det å bare med en gang han begynte å bite i båndet/herje osv, bare stoppe opp, og ignorere. Lett og slett late som det ikke fantes noe hund der. Men jeg har en litt mindre rase enn deg, så det er lettere å bare stå der selv om han hopper og biter. Så du må kanskje gjøre som "Lagrange" sier; finn et tre, bind hunden fast og la den stå der til den er rolig. Hvis hun hisser seg opp igjen når du begynner å gå mot henne for å løse henne ut, så snur du deg og venter igjen. De tar som regel fort hintet:)

Her er også en tråd fra canis om herjing og biting på tur: http://www.canis.no/innlegg.php?id=1058700&nr=97504&sokres=1#1058700

Og jeg hadde det akkurat som deg, jeg fikk alt maset og herjingen, mens samboeren, han slapp unna og hadde automatisk en mye enklere situasjon. Men det går over, hvis det er noe trøst:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...