Gå til innhold
Hundesonen.no

What to choose?


xxx12345

Recommended Posts

kooiker.jpg

phalene.jpg

Ikke sånn utrolig like synes jeg. Skulle det være noen tvil så er phalene nederst. :)

Jeg har aldri møtt en Phalene som ser sånn ut.. den er utrolig pelsete. Og aldri møtt en Kooiker med så tynn pels.. Men det er vel bare jeg som har møtt ekstremt rare hunder, beklager det. Min ligner ihvertfall på de Kooikeren jeg har møtt.

Tenkte akkurat det samme :) Det kommer vel kanskje an på øyet som ser? ;)

Ikke øyet som ser, men hundene jeg har møtt, og utseende på min egen.

Har møtt endel Papilloner, og alle disse har laget MYE lyd

Ok, da er jeg bare utrolig heldig, og har møtt mange. Men mest Phalene som ikke har bråket da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Men Tinka-Tequilla, du har vel selv skrevet at du ikke er helt sikker på om hunden din er renraset? Da er det vel ikke så rart om hun skiller seg ut isåfall, både fysisk og mentalt.

Enig i at den kooikeren nok var litt korthåret, tok det første og beste. Men likevel synes jeg nå ikke de to rasene er så like. Begge er langhårede med hengeører. Men jeg kan jo se hva du mener når du sammenligner dem også, men likevel synes jeg de er veldig forskjellige hunder.

Phalenen ser nå ut som de fleste jeg har vært borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en Phalene som ser sånn ut.. den er utrolig pelsete. Og aldri møtt en Kooiker med så tynn pels.. Men det er vel bare jeg som har møtt ekstremt rare hunder, beklager det. Min ligner ihvertfall på de Kooikeren jeg har møtt.

Ikke øyet som ser, men hundene jeg har møtt, og utseende på min egen.

Halloo! Snakker om Phalene da, ikke Papillon (selvom jeg ikke har møtt mange som bråker mye der heller). Er min liksom the odd one out?

Du vet jo ikke om din er ren phalene. Jeg syns din ser ut som den er blandet med noe kooiker. Den er ihvertfall litt for stor til å være ren phalene sånn som jeg har fått med meg uti fra det du har sagt. Og den Phalenen på bildet har fin pels den. Ikke for mye der. Min papillon har så mye pels, og de har da samme rasestander, så regner med de skal se like ut bortsett fra ørene. Og jeg nevnte papillon lengre oppe så kanskje Victoria mente det. Min papillon bjeffer nemlig en del, ihvertfall om kvelden da hun er mørkredd og liker å si hei med et boff til fremmede :) Ikke noe fiendlig, hun logrer og alt, det er bare sånn hun sier hei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, ja ja.. da er det bare mine rare møter med andre hunder. Har jo ikke møtt alle andre så er jo fullt mulig at jeg kun har møtt de som skiller seg ut.

Joda, hun er renraset, det har jeg fått bekreftet. Men var usikker en periode ja. Men søstrene jeg har fått kontakt med veier 3,5kg og har snakket med Phalene-oppdretter som fortalte meg at det av og til ble en stor en i et kull, samme som i nakenhundkullene fødes det noen med hår, og boksere føder noen hvite.

Men hun er jo ganske korthåret så det kan jo hende jeg bare går utifra at de ser sånn ut :) Men men, argumentet mitt var jo også lyden til Kooikeren da. Også at den stiller i samme utseendesklasse liksom.

Som, liker du ikke Vorsther så er det ikke så stor sjanse for å like Weimaraner heller liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat det samme :) Det kommer vel kanskje an på øyet som ser? :)

Noe må det være...

Hun utelukker Phalenen pga utseende, er Kooikeren da så mye bedre? Poenget er vel å finne én rase som passer best, ikke ørti som passer til henne.

Og etter hva jeg har hørt og møtt så er også Kooiker en hund som varsler og har lyd iseg.

Ja, vi har sikkert forskjellig syn på det - men for meg ser kooikeren mye mer ut som en spaniel enn en phalene - og ja, jeg har møtt begge rasene.

Nå er vel ikke kooikeren på lista til linkr, men jeg er rimelig sikker på at det IKKE er fordi den, i følge deg, ser ut som en phalene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, veldig søte! Den står på lista mi over mulig rase for min alderdom. Men jeg tror pelsen er en handfull.

Pelsen er nok ikke stort verre enn på briard og beardis egentlig - forskjellen er vel helst størrelsen på hundene :)

Ok, det med utseende respekter jeg fullt. Men har aldri møtt noen som har problemer med lyd i sin, og min har jeg knapt hørt boffe, aldri gneldret og knurrer kun på kommando.

Jeg lurer på om ikke småhundeiere har en særdeles selektiv hørsel ? Jeg synes det er myyyye lyd i de fleste små hunder jeg har møtt... :)

Parson og Tibbe seiler opp som favoritter her nå (sammen med DS), men kom gjerne med flere forslag.

Tibbene er vel generelt friske hunder, men de har jo selvsagt noe øyeproblemer som LL (linseluksasjon) og PRA. De har vel så vidt jeg husker fått DNA-tester for begge sykdommene, så her er det iallefall muligheter for å holde det i sjakk. Det er vel også såvidt noe HD på rasen, men det er vel ikke det jeg ville vært mest bekymret for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan si noe om helsesituasjonen på de to rasene forresten?

Tibetanske terrieren kan jeg ikke si så mye om annet enn det lille jeg har hørt fra eiere selv, og de sier det er en frisk rase som ikke plages av noe særsklit.

Parson, etter min erfaring, som begynner bli noen år, er en sunn rase. Tispen jeg har nå, snart 11 år og en hardbarket agilityutøver siden ettårsalder, har jeg knapt vært til veterinær med (forutenom vaksiner). Måtte kastereres i fjor pga syster i eggstokken, men det er jo ganske "vanlig" på en så "voksen" (liker ikke kalle henne gammel :) ) hund uansett rase. Har hatt en hannhund som jeg dessverre måtte avlive bare 2 1/2 år gammel pga epilepsi, men det er ingen rasetypisk plage, hvis du skjønner. Har knapt hørt om andre med den diagnosen, men klart det kan dukke opp slikt uansett rase.

Lykke til i søken etter hund - gleder meg å høre hva du ender opp med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så artig at så mange nevner Parson Russell terrieren! :) Folk begynner å få øynene opp for rasen i Norge og det er på tide :)

En av grunnene til at jeg valgte rasen selv var jo det at den er så frisk og sunn som den er. Det er ingen spesielle sykdommer som er vanlig hos rasen. Eneste syke parson jeg har hørt om er en med Calvé-Legg-Perthes, men det sies at det kom av miljø og ikke arv.

Napping kjenner du jo til fra før. Rasen nappes ned rundt to, tre ganger i året. Om du vil ha hunden i utstillingskondisjon kan det være greit å nappe litt oftere, men da trenger du jo ikke å neppe helt ned hver gang. Selma er broken (en mellomting mellom glatt og stri) og trenger egentlig ganske lite pelsstell vil jeg si. Det er lett å holde henne fin.

Ellers er Parson Russell terrieren aktiv og glad. Tror den trenger litt faste rammer og konsekvent oppdragelse, men det gjelder vel alle raser?

Spør gjerne hvis du lurer på noe spesielt, jeg elsker å snakke om rasen!

Og hvis du venter ett år med å kjøpe valp så kunne du kanskje fått et avkom etter Selma ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibbene er vel generelt friske hunder, men de har jo selvsagt noe øyeproblemer som LL (linseluksasjon) og PRA. De har vel så vidt jeg husker fått DNA-tester for begge sykdommene, så her er det iallefall muligheter for å holde det i sjakk. Det er vel også såvidt noe HD på rasen, men det er vel ikke det jeg ville vært mest bekymret for.

Med DNAtest så er det jo ikke store problemet - da bør man jo klare å unngå det om man er noenlunde seriøs. Hvor store/tunge er de egentlig? *lete opp info*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, ferdig med den Phalene diskusjonen. Jeg skal ihvertfall ikke ha en til, har hatt nok flaks med Tinka når det gjelder lyd skjønner jeg. For jeg har ikke selektiv hørsel, kun en hund som ikke lager lyd.

PS Phalene er en spaniel :)

Men jeg syntes virkelig at PRT virker flotte og du har jo ikke noe imot litt pelsstell virker det som.

Ellers har jeg møtt en haug med Tibetanske terriere, en oppdretter på tur. Og det var alle aldre.. virket som flotte balanserte hunder. Dog litt større en jeg trodde, men ikke for store til at man kunne løfte de opp.

Også er det jo mye forskjellige farger er det ikke? Eller kombinasjoner (flekker altså)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå syns jeg det er trist at alle småhunder automatisk er bråkebøtter, bare fordi de veier under 5kg..

Av mine hunder er det My som bjeffer lettest og mest. Emma bjeffer bare når det kommer folk eller hvis hun skal jage bort elg osv :) Jeg hører henne aldri bjeffe ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnene til at jeg valgte rasen selv var jo det at den er så frisk og sunn som den er. Det er ingen spesielle sykdommer som er vanlig hos rasen. Eneste syke parson jeg har hørt om er en med Calvé-Legg-Perthes, men det sies at det kom av miljø og ikke arv.

Betryggende.

Napping kjenner du jo til fra før. Rasen nappes ned rundt to, tre ganger i året. Om du vil ha hunden i utstillingskondisjon kan det være greit å nappe litt oftere, men da trenger du jo ikke å neppe helt ned hver gang. Selma er broken (en mellomting mellom glatt og stri) og trenger egentlig ganske lite pelsstell vil jeg si. Det er lett å holde henne fin.

Det er vel kanskje en liten forskjell på DS pg parson der, men jeg er ganske overbevist om at det er mer pelsstell på DS enn parson.

Ellers er Parson Russell terrieren aktiv og glad. Tror den trenger litt faste rammer og konsekvent oppdragelse, men det gjelder vel alle raser?

De er vel ikke helt ulike DS inni hodet sånn egentlig..

Spør gjerne hvis du lurer på noe spesielt, jeg elsker å snakke om rasen!

Og hvis du venter ett år med å kjøpe valp så kunne du kanskje fått et avkom etter Selma :)

Jeg får vel ørene fulle på kurset til helga nå tenker jeg *flir* Kan du ikke parre Selma nå da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. her er det noe jeg tydeligvis ikke har fått med meg.. Skal du ikke parre C eller stille henne noe mere? Hva har skjedd??

Ellers ville jeg sett litt nærmere på pumi jeg.. Kontakt Aashild på kennel Niwigga.. Hun har både pumi og hvit og sort/sølv DS, og kan sikkert fortelle deg litt om likheter og forskjeller på de to rasene..

Samme med Schnaffentangen.. Hun driver jo også oppdrett av hvit DS i tilegg til affenpincher :)

Andre små raser jeg har vurdert er norwich terrier og australsk terrier.. Ellers er jeg veldig forelsket i Cesky terrieren.. De er jo noe lik DS'en bortsett fra lenger skjørter. .men disse skal ikke nappes, men barberes, noe som enkler pelstellet endel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. her er det noe jeg tydeligvis ikke har fått med meg.. Skal du ikke parre C eller stille henne noe mere? Hva har skjedd??

C er øyelyst med katarakt, og siden jeg da nå har to stk som ikke kan avles på pga øyeproblematikk vurderer jeg å bytte rase. Ikke bestemt meg ennå da :)

Ellers ville jeg sett litt nærmere på pumi jeg.. Kontakt Aashild på kennel Niwigga.. Hun har både pumi og hvit og sort/sølv DS, og kan sikkert fortelle deg litt om likheter og forskjeller på de to rasene..

Samme med Schnaffentangen.. Hun driver jo også oppdrett av hvit DS i tilegg til affenpincher ;)

Funnet om pumi: "En glad, nysgjerrig og spontan hund. Pumien kan være høylydt, og har et bra vaktinnstinkt."

Not for me..

Andre små raser jeg har vurdert er norwich terrier og australsk terrier.. Ellers er jeg veldig forelsket i Cesky terrieren.. De er jo noe lik DS'en bortsett fra lenger skjørter. .men disse skal ikke nappes, men barberes, noe som enkler pelstellet endel :)

Er ikke noe pluss at de er mer kortbeinte enn de jeg har, men australsk kan kanskje være verdt å se nærmere på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, forresten. Om du liker rasen. Bedlintonterrier! De er herlige vesener. Og en facebook venn av meg skal parre tispa si nå. Hun er en av norges mestvinnende tisper og hanhunden hans er en russisk import som er int ch og vunnet rubbel og bit. Så valpene blir nok knall :)

Edit: ups.... Postet litt her jeg gitt... sorry.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje en liten forskjell på DS pg parson der, men jeg er ganske overbevist om at det er mer pelsstell på DS enn parson.

Jeg tror nok også det er litt mer pelsstell på DS ja, men som sagt er Selma broken så kan jo være jeg hadde følt det anderledes om jeg hadde hatt en strihåret.

De er vel ikke helt ulike DS inni hodet sånn egentlig..

Nå kjenner jeg ikke DS SÅ godt, men jeg ser for meg faktisk at de ikke er så alt for ulike mentalt.

Jeg får vel ørene fulle på kurset til helga nå tenker jeg *flir* Kan du ikke parre Selma nå da? :)

;)

Parre nå ja :P Kullbroren til Selma har nettopp blitt pappa da. De valpene er helt sinnsykt søte! Selma skal bli voksen og så skal jeg sjekke litt hd, ad, øyelyse,evt baer-teste og litt sånt. Også er det vanskeligere å finne en hanne jeg liker enn jeg trodde også. Så kan vel ta litt tid dette. Men ellers har Selma veldig fine linjer og tilfører absolutt noe nytt og bra til Norge om hun får valper :) (Begge foreldrene er jo importer også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...