Gå til innhold
Hundesonen.no

What to choose?


xxx12345

Recommended Posts

kooiker.jpg

phalene.jpg

Ikke sånn utrolig like synes jeg. Skulle det være noen tvil så er phalene nederst. :)

Jeg har aldri møtt en Phalene som ser sånn ut.. den er utrolig pelsete. Og aldri møtt en Kooiker med så tynn pels.. Men det er vel bare jeg som har møtt ekstremt rare hunder, beklager det. Min ligner ihvertfall på de Kooikeren jeg har møtt.

Tenkte akkurat det samme :) Det kommer vel kanskje an på øyet som ser? ;)

Ikke øyet som ser, men hundene jeg har møtt, og utseende på min egen.

Har møtt endel Papilloner, og alle disse har laget MYE lyd

Ok, da er jeg bare utrolig heldig, og har møtt mange. Men mest Phalene som ikke har bråket da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Men Tinka-Tequilla, du har vel selv skrevet at du ikke er helt sikker på om hunden din er renraset? Da er det vel ikke så rart om hun skiller seg ut isåfall, både fysisk og mentalt.

Enig i at den kooikeren nok var litt korthåret, tok det første og beste. Men likevel synes jeg nå ikke de to rasene er så like. Begge er langhårede med hengeører. Men jeg kan jo se hva du mener når du sammenligner dem også, men likevel synes jeg de er veldig forskjellige hunder.

Phalenen ser nå ut som de fleste jeg har vært borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en Phalene som ser sånn ut.. den er utrolig pelsete. Og aldri møtt en Kooiker med så tynn pels.. Men det er vel bare jeg som har møtt ekstremt rare hunder, beklager det. Min ligner ihvertfall på de Kooikeren jeg har møtt.

Ikke øyet som ser, men hundene jeg har møtt, og utseende på min egen.

Halloo! Snakker om Phalene da, ikke Papillon (selvom jeg ikke har møtt mange som bråker mye der heller). Er min liksom the odd one out?

Du vet jo ikke om din er ren phalene. Jeg syns din ser ut som den er blandet med noe kooiker. Den er ihvertfall litt for stor til å være ren phalene sånn som jeg har fått med meg uti fra det du har sagt. Og den Phalenen på bildet har fin pels den. Ikke for mye der. Min papillon har så mye pels, og de har da samme rasestander, så regner med de skal se like ut bortsett fra ørene. Og jeg nevnte papillon lengre oppe så kanskje Victoria mente det. Min papillon bjeffer nemlig en del, ihvertfall om kvelden da hun er mørkredd og liker å si hei med et boff til fremmede :) Ikke noe fiendlig, hun logrer og alt, det er bare sånn hun sier hei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, ja ja.. da er det bare mine rare møter med andre hunder. Har jo ikke møtt alle andre så er jo fullt mulig at jeg kun har møtt de som skiller seg ut.

Joda, hun er renraset, det har jeg fått bekreftet. Men var usikker en periode ja. Men søstrene jeg har fått kontakt med veier 3,5kg og har snakket med Phalene-oppdretter som fortalte meg at det av og til ble en stor en i et kull, samme som i nakenhundkullene fødes det noen med hår, og boksere føder noen hvite.

Men hun er jo ganske korthåret så det kan jo hende jeg bare går utifra at de ser sånn ut :) Men men, argumentet mitt var jo også lyden til Kooikeren da. Også at den stiller i samme utseendesklasse liksom.

Som, liker du ikke Vorsther så er det ikke så stor sjanse for å like Weimaraner heller liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat det samme :) Det kommer vel kanskje an på øyet som ser? :)

Noe må det være...

Hun utelukker Phalenen pga utseende, er Kooikeren da så mye bedre? Poenget er vel å finne én rase som passer best, ikke ørti som passer til henne.

Og etter hva jeg har hørt og møtt så er også Kooiker en hund som varsler og har lyd iseg.

Ja, vi har sikkert forskjellig syn på det - men for meg ser kooikeren mye mer ut som en spaniel enn en phalene - og ja, jeg har møtt begge rasene.

Nå er vel ikke kooikeren på lista til linkr, men jeg er rimelig sikker på at det IKKE er fordi den, i følge deg, ser ut som en phalene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, veldig søte! Den står på lista mi over mulig rase for min alderdom. Men jeg tror pelsen er en handfull.

Pelsen er nok ikke stort verre enn på briard og beardis egentlig - forskjellen er vel helst størrelsen på hundene :)

Ok, det med utseende respekter jeg fullt. Men har aldri møtt noen som har problemer med lyd i sin, og min har jeg knapt hørt boffe, aldri gneldret og knurrer kun på kommando.

Jeg lurer på om ikke småhundeiere har en særdeles selektiv hørsel ? Jeg synes det er myyyye lyd i de fleste små hunder jeg har møtt... :)

Parson og Tibbe seiler opp som favoritter her nå (sammen med DS), men kom gjerne med flere forslag.

Tibbene er vel generelt friske hunder, men de har jo selvsagt noe øyeproblemer som LL (linseluksasjon) og PRA. De har vel så vidt jeg husker fått DNA-tester for begge sykdommene, så her er det iallefall muligheter for å holde det i sjakk. Det er vel også såvidt noe HD på rasen, men det er vel ikke det jeg ville vært mest bekymret for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan si noe om helsesituasjonen på de to rasene forresten?

Tibetanske terrieren kan jeg ikke si så mye om annet enn det lille jeg har hørt fra eiere selv, og de sier det er en frisk rase som ikke plages av noe særsklit.

Parson, etter min erfaring, som begynner bli noen år, er en sunn rase. Tispen jeg har nå, snart 11 år og en hardbarket agilityutøver siden ettårsalder, har jeg knapt vært til veterinær med (forutenom vaksiner). Måtte kastereres i fjor pga syster i eggstokken, men det er jo ganske "vanlig" på en så "voksen" (liker ikke kalle henne gammel :) ) hund uansett rase. Har hatt en hannhund som jeg dessverre måtte avlive bare 2 1/2 år gammel pga epilepsi, men det er ingen rasetypisk plage, hvis du skjønner. Har knapt hørt om andre med den diagnosen, men klart det kan dukke opp slikt uansett rase.

Lykke til i søken etter hund - gleder meg å høre hva du ender opp med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så artig at så mange nevner Parson Russell terrieren! :) Folk begynner å få øynene opp for rasen i Norge og det er på tide :)

En av grunnene til at jeg valgte rasen selv var jo det at den er så frisk og sunn som den er. Det er ingen spesielle sykdommer som er vanlig hos rasen. Eneste syke parson jeg har hørt om er en med Calvé-Legg-Perthes, men det sies at det kom av miljø og ikke arv.

Napping kjenner du jo til fra før. Rasen nappes ned rundt to, tre ganger i året. Om du vil ha hunden i utstillingskondisjon kan det være greit å nappe litt oftere, men da trenger du jo ikke å neppe helt ned hver gang. Selma er broken (en mellomting mellom glatt og stri) og trenger egentlig ganske lite pelsstell vil jeg si. Det er lett å holde henne fin.

Ellers er Parson Russell terrieren aktiv og glad. Tror den trenger litt faste rammer og konsekvent oppdragelse, men det gjelder vel alle raser?

Spør gjerne hvis du lurer på noe spesielt, jeg elsker å snakke om rasen!

Og hvis du venter ett år med å kjøpe valp så kunne du kanskje fått et avkom etter Selma ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibbene er vel generelt friske hunder, men de har jo selvsagt noe øyeproblemer som LL (linseluksasjon) og PRA. De har vel så vidt jeg husker fått DNA-tester for begge sykdommene, så her er det iallefall muligheter for å holde det i sjakk. Det er vel også såvidt noe HD på rasen, men det er vel ikke det jeg ville vært mest bekymret for.

Med DNAtest så er det jo ikke store problemet - da bør man jo klare å unngå det om man er noenlunde seriøs. Hvor store/tunge er de egentlig? *lete opp info*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, ferdig med den Phalene diskusjonen. Jeg skal ihvertfall ikke ha en til, har hatt nok flaks med Tinka når det gjelder lyd skjønner jeg. For jeg har ikke selektiv hørsel, kun en hund som ikke lager lyd.

PS Phalene er en spaniel :)

Men jeg syntes virkelig at PRT virker flotte og du har jo ikke noe imot litt pelsstell virker det som.

Ellers har jeg møtt en haug med Tibetanske terriere, en oppdretter på tur. Og det var alle aldre.. virket som flotte balanserte hunder. Dog litt større en jeg trodde, men ikke for store til at man kunne løfte de opp.

Også er det jo mye forskjellige farger er det ikke? Eller kombinasjoner (flekker altså)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå syns jeg det er trist at alle småhunder automatisk er bråkebøtter, bare fordi de veier under 5kg..

Av mine hunder er det My som bjeffer lettest og mest. Emma bjeffer bare når det kommer folk eller hvis hun skal jage bort elg osv :) Jeg hører henne aldri bjeffe ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnene til at jeg valgte rasen selv var jo det at den er så frisk og sunn som den er. Det er ingen spesielle sykdommer som er vanlig hos rasen. Eneste syke parson jeg har hørt om er en med Calvé-Legg-Perthes, men det sies at det kom av miljø og ikke arv.

Betryggende.

Napping kjenner du jo til fra før. Rasen nappes ned rundt to, tre ganger i året. Om du vil ha hunden i utstillingskondisjon kan det være greit å nappe litt oftere, men da trenger du jo ikke å neppe helt ned hver gang. Selma er broken (en mellomting mellom glatt og stri) og trenger egentlig ganske lite pelsstell vil jeg si. Det er lett å holde henne fin.

Det er vel kanskje en liten forskjell på DS pg parson der, men jeg er ganske overbevist om at det er mer pelsstell på DS enn parson.

Ellers er Parson Russell terrieren aktiv og glad. Tror den trenger litt faste rammer og konsekvent oppdragelse, men det gjelder vel alle raser?

De er vel ikke helt ulike DS inni hodet sånn egentlig..

Spør gjerne hvis du lurer på noe spesielt, jeg elsker å snakke om rasen!

Og hvis du venter ett år med å kjøpe valp så kunne du kanskje fått et avkom etter Selma :)

Jeg får vel ørene fulle på kurset til helga nå tenker jeg *flir* Kan du ikke parre Selma nå da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. her er det noe jeg tydeligvis ikke har fått med meg.. Skal du ikke parre C eller stille henne noe mere? Hva har skjedd??

Ellers ville jeg sett litt nærmere på pumi jeg.. Kontakt Aashild på kennel Niwigga.. Hun har både pumi og hvit og sort/sølv DS, og kan sikkert fortelle deg litt om likheter og forskjeller på de to rasene..

Samme med Schnaffentangen.. Hun driver jo også oppdrett av hvit DS i tilegg til affenpincher :)

Andre små raser jeg har vurdert er norwich terrier og australsk terrier.. Ellers er jeg veldig forelsket i Cesky terrieren.. De er jo noe lik DS'en bortsett fra lenger skjørter. .men disse skal ikke nappes, men barberes, noe som enkler pelstellet endel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. her er det noe jeg tydeligvis ikke har fått med meg.. Skal du ikke parre C eller stille henne noe mere? Hva har skjedd??

C er øyelyst med katarakt, og siden jeg da nå har to stk som ikke kan avles på pga øyeproblematikk vurderer jeg å bytte rase. Ikke bestemt meg ennå da :)

Ellers ville jeg sett litt nærmere på pumi jeg.. Kontakt Aashild på kennel Niwigga.. Hun har både pumi og hvit og sort/sølv DS, og kan sikkert fortelle deg litt om likheter og forskjeller på de to rasene..

Samme med Schnaffentangen.. Hun driver jo også oppdrett av hvit DS i tilegg til affenpincher ;)

Funnet om pumi: "En glad, nysgjerrig og spontan hund. Pumien kan være høylydt, og har et bra vaktinnstinkt."

Not for me..

Andre små raser jeg har vurdert er norwich terrier og australsk terrier.. Ellers er jeg veldig forelsket i Cesky terrieren.. De er jo noe lik DS'en bortsett fra lenger skjørter. .men disse skal ikke nappes, men barberes, noe som enkler pelstellet endel :)

Er ikke noe pluss at de er mer kortbeinte enn de jeg har, men australsk kan kanskje være verdt å se nærmere på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, forresten. Om du liker rasen. Bedlintonterrier! De er herlige vesener. Og en facebook venn av meg skal parre tispa si nå. Hun er en av norges mestvinnende tisper og hanhunden hans er en russisk import som er int ch og vunnet rubbel og bit. Så valpene blir nok knall :)

Edit: ups.... Postet litt her jeg gitt... sorry.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje en liten forskjell på DS pg parson der, men jeg er ganske overbevist om at det er mer pelsstell på DS enn parson.

Jeg tror nok også det er litt mer pelsstell på DS ja, men som sagt er Selma broken så kan jo være jeg hadde følt det anderledes om jeg hadde hatt en strihåret.

De er vel ikke helt ulike DS inni hodet sånn egentlig..

Nå kjenner jeg ikke DS SÅ godt, men jeg ser for meg faktisk at de ikke er så alt for ulike mentalt.

Jeg får vel ørene fulle på kurset til helga nå tenker jeg *flir* Kan du ikke parre Selma nå da? :)

;)

Parre nå ja :P Kullbroren til Selma har nettopp blitt pappa da. De valpene er helt sinnsykt søte! Selma skal bli voksen og så skal jeg sjekke litt hd, ad, øyelyse,evt baer-teste og litt sånt. Også er det vanskeligere å finne en hanne jeg liker enn jeg trodde også. Så kan vel ta litt tid dette. Men ellers har Selma veldig fine linjer og tilfører absolutt noe nytt og bra til Norge om hun får valper :) (Begge foreldrene er jo importer også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...