Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips om schæfervalp


Silje Helén

Recommended Posts

Heisann,

jeg har nettopp fått min første hund og er også helt ny på dette forumet.

Valpen min er en liten schæfertispe på litt over 7 uker.

Jeg har også tre katter og en liten jente på to år i hus, og den største utfordringen hittil har vært å få katt og valp til å gå sammen - men jeg håper det går bedre etterhvert.

Som fersk hundeeier blir jeg selvfølgelig takknemlig for alle tips jeg får, og det jeg spesielt lurer på er:

- Hvordan gjorde dere det om natten den første tiden? Vi er litt usikre på hvor mange lufte turer hun må ha.

- Hvordan fikk dere hunden deres stueren? Vi går ut med henne veldig ofte, men tiss og bæsj havner ofte på golvet likevell. Vi hadde ikke forventet annet, selvfølgelig - men lurer på hva som er mest effektivt for å få henne stueren.

- Hva gjør dere med biting? Hun biter bare litt når hun leker, og det gjør ikke så veldig vondt - men det er jo noe hun ikke bør få lov til.

- Noen som har tips til hvordan man får barn og dyr til å gå bedre sammen? Det har gått kjempefint til nå, og vesla har vist forståelse for at hunden trenger mye ro - men tips kan likevell være gode å ha :)

Ellers, andre tips og anbefalinger tar vi gjerne imot.

Vi skal på vårt første valpekurs den 13. mars :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fersk hundeeier blir jeg selvfølgelig takknemlig for alle tips jeg får, og det jeg spesielt lurer på er:

- Hvordan gjorde dere det om natten den første tiden? Vi er litt usikre på hvor mange lufte turer hun må ha. Det vi gjorde var at vi hadde en valpegård til valpen (mest for å ha litt kontroll over at han ikke tisset og bæsjet over alt), og de første dagene sov vi på madrass ved siden av denne, slik at vi hørte når valpen våknet. Da tok vi han ut, lot han tisse og la han igjen. Overså alle lekeinvitasjoner, og var veldig konsekvente på at han fikk lov å komme ut å tisse og bæsje, men ikke noe annet. Etter et par dager lot vi han være alene på rommet om natten (i valpegården) men hadde døren åpen, slik at vi hørte når han våknet. Tror det tok en uke eller noe til han sov hele natten/ikke hadde noen uhell, men det var vel noen sporadiske uhell de videre ukene

- Hvordan fikk dere hunden deres stueren? Vi går ut med henne veldig ofte, men tiss og bæsj havner ofte på golvet likevell. Vi hadde ikke forventet annet, selvfølgelig - men lurer på hva som er mest effektivt for å få henne stueren.

Ta ut valpen IVERTFALL hver gang hun har lekt, spist, drukket, eller sovet ++. Når hun tisser eller bæsjer ute, gi ros. Vær mye ute (vet det er vanskelig med sånn vær som er nå, men lurt allikevel). Når det skjer uhell, ta valpen rett ut, og vent til hun tisser ute, og ros. Hvis dere ser at hun begynner å snuse rundt, prøver å gjemme seg bort litt osv, kan dere nesten være sikre på at hun må ut, da tar dere henne med ut. Noen ganger kan man løfte opp valpen når den setter seg og tisser, da vil den visstnok knipe igjen, slik at man kan sette den ute, og rose for at den gjør det der. Jeg har aldri gjort det, men det funker sikkert. Og hvis dere ser at hun går til døren og piper, eller på annen måte gir tegn til å ville ut, er det lurt å "belønne" dette ved å slippe henne ut, da skjønner hun at hun kan "si fra" på den måte, og det er jo veldig fint for dere:)

- Hva gjør dere med biting? Hun biter bare litt når hun leker, og det gjør ikke så veldig vondt - men det er jo noe hun ikke bør få lov til. Det kan funke å klynke/hyle når hun biter, slik andre valper gjør når de leker. Det er et tegn til den andre valpen om at det gjør vondt, og at den biter for hardt, og denne "bitehemmingen" skal valpen ha lært mens den var sammen med de andre valpene i kullet. (regner med at den har "fått med seg" det selv om den er såpass ung som 7 uker, vanligvis lar man valpene være hos moren ivertfall til 8 uker, slik at den skal få med seg det den skal av "sosialisering" fra moren og de andre valpene)Dere kan også gi valpen noe annet å bite på med en gang den begynner å bite på dere/andre ulovlige ting. Bytt de ulovlige tingene, men ting den for lov å bite på, så lærer den etterhvert hva som er lov og ikke. Man kan også helt kontant reise seg opp og overse valpen når den går helt bite-bananas, og det pleier å funke bra, men de tipsene jeg har sagt over, passer kanskje bedre for en så liten valp... Når den blir litt eldre, og bitingen ikke bare kommer av kløing i tenner osv, kan ignorering være en god hjelp mot uønsket oppførsel

- Noen som har tips til hvordan man får barn og dyr til å gå bedre sammen? Det har gått kjempefint til nå, og vesla har vist forståelse for at hunden trenger mye ro - men tips kan likevell være gode å ha :)Har ikke barn selv, men har vokst opp med hund i familien fra jeg var baby. Der hadde vi ganske strenge regler for hva vi fikk lov til og ikke i forhold til hunden. Lurt at valpen får en egen plass, som er dens, og som barnet får beskjed om at h*n ikke skal være. Der skal det være ro og hunden skal ikke trenge å forholde seg til barnet der. Når hunden får mat er det lurt at barnet holder seg unna. Ikke for at det nødvendigvis skal være noe problem, men jeg syns det er litt lurt at hunden har litt ro når den spiser. Lurt etterhvert at barna også får lov til å "trene" litt med hunden, bare gi noen kommandoer og vise at barnet også er en som hunden skal respektere. Men det er nok litt tidlig siden barnet er bare to år... Bare pass på etterhvert slik at hunden ikke tror barnet er en den kan herje med, for et barn som løper avgårde fordi den syns valpen blir for bitete e.l, kan være veeeldig morsom å løpe etter bl.a. Det viktigste syns jeg, er at hunden har et sted den kan ha "barnefri", og at man også har noen steder som er "hundefri", f.eks. i sofaer og senger, slik at barnet også har noen steder å være hvis hunden blir herjete.

Ellers, andre tips og anbefalinger tar vi gjerne imot.

Vi skal på vårt første valpekurs den 13. mars :)Lurt å gå på kurs:) De spørsmålene du stiller her, kan man jo også på hjelp til på kurs. Og det kan jo hende det oppstår ting etterhvert, og da er også instruktørene på kurs veldig greie å spørre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...