Denne hunden har gitt meg troen tilbake

[Midas]

Som de fleste sikkert har fått med seg sleit jeg mye med min forrige hund. Så mye at jeg gav opp til slutt. Det var en stor sorg for meg, både fordi jeg gav opp min beste venn, fordi jeg mistet troen på meg selv som hundeeier, og fordi jeg følte jeg ikke klarte å gi han det han fortjente.

Etter den perioden hadde jeg et år hvor jeg evaluerte det jeg hadde opplevd med Casper. Tenkte mye på hva jeg burde gjort annerledes, og hva det var med meg som fikk hunden til å bli usikker. Jeg lærte utrolig mye på det året uten hund.

Etter et år hadde gått klarte jeg ikke lenger å være uten hund, og jeg begynte å tenke på rase, kjønn og alder på min nye hund. Jeg hadde mange tanker og kriterier i hodet, men for meg var individet viktigere enn rase. Jeg ville ha en hund som kunne være med på mye, men som ikke tok allverdens stor plass. Dessuten var jeg livredd for å havne i samme situasjon igjen, som med Casper.

Det øyeblikket jeg så Dina var jeg sikker på at hun var den rette. Det var ikke hennes søte åsyn som gjorde utslaget (selvfølgelig), men hele hun utstrålet en sånn godhet som jeg ble helt betatt av. Hun var den som var rolig og fattet mens den fire år gamle tispa hun bodde med flydde som en jojo rundt når vi kom.

Nå har jeg hatt Dina i 1,5 år, og det er helt utrolig hvor mye motivasjon og glede jeg har fått av den hunden. Når jeg fikk henne var hun som et blankt ark, og var hverken husren eller noe annet(hun var 5 mnd). Hun var bare veldig snill og glad. Vi startet på kurs nesten med en gang jeg hadde fått henne, og oppdaget hvor utrolig lærevillig hun er. Hun bare venter på å få beskjed om å gjøre noe.

Jeg har trent mye med henne i tiden jeg har hatt henne, og hun har blitt en flink liten frøken. Det er gøy å ha en terrier som henne, som er så knyttet til meg, og så glad i å gjøre ting hun får beskjed om. Nå skal vi starte på miljø og toleranse kurs neste uke, og jeg gleder meg veldig. Jeg blir nok den med den minste hunden der, men størrelse spiller ingen rolle.

Jeg ville lage denne tråden for å takke Dina for at hun har gitt meg så mye kunnskap og troen tilbake på at jeg kan gi en hund et veldig godt liv. Det er så godt å se at hun legger seg på kvelden og er sliten og fornøyd. Jeg har lært utrolig mye av henne på den tiden jeg har hatt henne. Hun er min elskede følgesvenn som jeg tilbringer nesten all fritiden min sammen med, og jeg håper jeg får ha henne i 20 år minst! Hun er det beste som har hendt meg til nå, og jeg er så inderlig redd for at noe skal skje med henne. Uansett kan vi bare nyte de dagene vi har med de fantastiske hundene, og glede oss over at vi i det hele tatt får oppleve denne følelsen.

"She is your friend, your partner,

your defender, your dog.

You are her life, her love, her leader. She will be yours, faithful and true,

to the last beat of her heart. You owe it to her to be worthy of such devotion"

[Mardina]

Skjønner godt at du er glad i den hunden.. Ho er nydelig!

Og terriere? For noen herlige vesen, sier jeg bare...

[Blondiemamma]

Dina er nydelig da