Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville dere fortalt sannheten?


Blondiemamma

Recommended Posts

Skrevet

Vi nordmenn er litt sånn at vi bare lukker øyne og ører til ting som skjer rundt oss, om det ikke akkurat anngår oss selv.. Litt synd egentlig :D

Ja kan godt være når det er barn det er snakk om som ikke har det bra og den type ting, mange vil se det ann og helst tenke at det ikke er så gale som det ser ut for.

Men slik eg ser dette så har det ikke skjedd nok til å ødelegge to liv.

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Kjenner en som fikk i fleisen at kjæresten hadde rota med ei og virkelig lagt seg etter henne. Det viste seg å være pur sjalusi og ondskap. Jammen meg skjedde det igjen og da viste det seg å være en helt annen, men med samme navn. Det ble mange unødvendige konfrontasjoner, brutte vennskap (nei, det er ikke alle som setter pris på å få "sannheter" servert av "velmenende" medmennesker)og mye å ordne opp i for to som kanskje like gjerne ville sluppet.

Man skal være svært forsiktig med å blande seg i andres privatliv ubedt. Uansett ville jeg tatt det med den parten jeg mistenkte å være utro først. Så blir det vel opp til han eller henne hva og hvordan ting skal formidles til partneren. Hvorfor risikere å bidra til andres sorg og fortvilelse, skjult bak en eller annen moralsk rettferdighetsgreie?

La andre være i fred. Du vet aldri hva du kan forårsake og da er det faktisk ditt ansvar.

Skrevet

Mange meninger her gitt.. Men for min egen del, så ville jeg ha fått vite det. En av mine størtste mareritt er at en mann skal være utro, og holde det hemmelig. At kanskje andre vet om det, og jeg går rundt i god tro om at alt er i den skjønneste orden. Kanskje dette går mer på hvordan person en er selv. Men uansett hvilken situasjon jeg er i, så ville jeg ha visst. Jeg vet hvor sårende det hadde hvert å få vite i ettertid at en jeg har stolt på har gjort noe slikt bak min rygg, og attpåtil gått rundt som om ingenting hadde skjedd. Er 23 år, så regnes jo som den yngre garden, som også bortimot samme mening som meg.

Skrevet

Mange meninger her gitt.. Men for min egen del, så ville jeg ha fått vite det. En av mine størtste mareritt er at en mann skal være utro, og holde det hemmelig. At kanskje andre vet om det, og jeg går rundt i god tro om at alt er i den skjønneste orden. Kanskje dette går mer på hvordan person en er selv. Men uansett hvilken situasjon jeg er i, så ville jeg ha visst. Jeg vet hvor sårende det hadde hvert å få vite i ettertid at en jeg har stolt på har gjort noe slikt bak min rygg, og attpåtil gått rundt som om ingenting hadde skjedd. Er 23 år, så regnes jo som den yngre garden, som også bortimot samme mening som meg.

Hva betyr det? At unge mennesker vil vite det om mannen er utro, men voksne vil ikke vite det? Det er vel ikke det det er snakk om, men heller hvem som forvalter sannheten. En nettflørt mellom totalt fremmede mennesker er vel ikke akkurat det jeg vil kalle for utroskap. Men bevares, hvis det er slik at de yngste her forbeholder seg retten til å være de største sladrekjærringene, så gjerne for meg :D

Skrevet

Nettflørt er en ting, men når gutten sender nakenbilder av seg selv,så synes jeg han har trampet godt over streken... Sånt gjør man ikke når man er i et forhold.... Han har ikke bare invitert til et eventyr, men i hele perioden lagt vekt på at han ønsket seg et forhold.... men men.. Utroskap eller ikke utroskap.. man kan jo bare stille seg selv om man ville ha godtatt det i et forhold eller ikke.. Jeg for min del hadde IKKE godtatt det.. Litt flørting på nett er kanskje greit, men ikke nakenbilder!

Skrevet

Nettflørt er en ting, men når gutten sender nakenbilder av seg selv,så synes jeg han har trampet godt over streken... Sånt gjør man ikke når man er i et forhold.... Han har ikke bare invitert til et eventyr, men i hele perioden lagt vekt på at han ønsket seg et forhold.... men men.. Utroskap eller ikke utroskap.. man kan jo bare stille seg selv om man ville ha godtatt det i et forhold eller ikke.. Jeg for min del hadde IKKE godtatt det.. Litt flørting på nett er kanskje greit, men ikke nakenbilder!

Så da er det ok å havarere et ekteskap og la et barn få skilte foreldre?

Skrevet

Så da er det ok å havarere et ekteskap og la et barn få skilte foreldre?

Det er opp til de hva de velger å gjøre med det da.. men er det greit å fortsette forholdet på en løgn?

Men for å vinkle diskusjonen litt anderledes da... Hva synes dere? Er dette utroskap eller ikke?? I mine øyne.. JA!

Skrevet

Mange meninger her gitt.. Men for min egen del, så ville jeg ha fått vite det. En av mine størtste mareritt er at en mann skal være utro, og holde det hemmelig. At kanskje andre vet om det, og jeg går rundt i god tro om at alt er i den skjønneste orden. Kanskje dette går mer på hvordan person en er selv. Men uansett hvilken situasjon jeg er i, så ville jeg ha visst. Jeg vet hvor sårende det hadde hvert å få vite i ettertid at en jeg har stolt på har gjort noe slikt bak min rygg, og attpåtil gått rundt som om ingenting hadde skjedd. Er 23 år, så regnes jo som den yngre garden, som også bortimot samme mening som meg.

Hva mener du egentlig med den setningen?

Nettflørt er en ting, men når gutten sender nakenbilder av seg selv,så synes jeg han har trampet godt over streken... Sånt gjør man ikke når man er i et forhold.... Han har ikke bare invitert til et eventyr, men i hele perioden lagt vekt på at han ønsket seg et forhold.... men men.. Utroskap eller ikke utroskap.. man kan jo bare stille seg selv om man ville ha godtatt det i et forhold eller ikke.. Jeg for min del hadde IKKE godtatt det.. Litt flørting på nett er kanskje greit, men ikke nakenbilder!

Altså, du har sagt ifra til ham, du kjenner ikke damen hans, du vet ikke hva slags type forhold de har, du vet ikke om han noen gang kommer til å overskride den fysiske streken (hva han sa til deg er vel ikke relevant i forhold til henne, bare i forhold til deg), du vet kanskje ikke engang om de nakenbildene er av ham(?), og du vet ikke om dette var en engangsflørt eller om dette er noe han har for vane. Synes du noe så vagt er nok til å muligens ruinere verdenen til en dame som er høygravid?

Skrevet

Hva mener du egentlig med den setningen?

du vet kanskje ikke engang om de nakenbildene er av ham(?),

Jupp, helbilder med annsikt og alt på :D jeg forstår at det ville vært veldig vanskelig for en høygravid dame å få høre sannheten.. men rettferdiggjør det hans oppførsel??

Skrevet

Jupp, helbilder med annsikt og alt på :D jeg forstår at det ville vært veldig vanskelig for en høygravid dame å få høre sannheten.. men rettferdiggjør det hans oppførsel??

Sier som 2ne jeg - hadde han ikke gjort annet enn å flørte på nett og jeg var 7 måneder på vei så hadde ikke jeg villet vite.

Skrevet

Jupp, helbilder med annsikt og alt på :D jeg forstår at det ville vært veldig vanskelig for en høygravid dame å få høre sannheten.. men rettferdiggjør det hans oppførsel??

Så det er det samme for deg om han hadde gått til seng med deg og sende et nakenbilde av seg?

Virker veldig merkelig dette her. Virker mer som du er på jakt etter en slags hevn når du er villig til å ødelegge menneskers liv på den måten.

Skrevet

Nei det er klart at han skal ikke holde på sånn. Men helt ærlig talt... Det er først og fremst henne du ødelegger for. Er det virkelig verdt det? Er det han gjorde virkelig så ille?

Nei mener jeg...

Skrevet

Så det er det samme for deg om han hadde gått til seng med deg og sende et nakenbilde av seg?

Virker veldig merkelig dette her. Virker mer som du er på jakt etter en slags hevn når du er villig til å ødelegge menneskers liv på den måten.

uff, nei... Vri og vreng på alt jeg sier... det hadde det vært mye værre selvfølgelig om han faktisk hadde gått hele veien å vært fysisk utro.. men jeg synes alikevel ikke at det er rett det han har gjort....

Og nei dette handler ikke om hevn.. Hvorfor skulle jeg ville det? Han har jo vist sitt sanne annsikt, og en en slik slask ville ikke JEG hatt i hvertfall...

Og jeg la jo ut denne tråden fordi jeg var veldig usikker på om hva som er rett eller galt ikke sant? Ellers hadde jeg jo ikke spurt dere om råd i det hele tatt...

Skrevet

Ja og du får råd fra oss. Men det virker jo som om de eneste rådene du er villig til å høre på er de som sier at du burde fortelle det! Hvorfor be om råd da, når du ikke vil høre på de som er uenige?

Skrevet

uff, nei... Vri og vreng på alt jeg sier... det hadde det vært mye værre selvfølgelig om han faktisk hadde gått hele veien å vært fysisk utro.. men jeg synes alikevel ikke at det er rett det han har gjort....

Og nei dette handler ikke om hevn.. Hvorfor skulle jeg ville det? Han har jo vist sitt sanne annsikt, og en en slik slask ville ikke JEG hatt i hvertfall...

Og jeg la jo ut denne tråden fordi jeg var veldig usikker på om hva som er rett eller galt ikke sant? Ellers hadde jeg jo ikke spurt dere om råd i det hele tatt...

Eg vrir og vender på det du sier slik at du skal se det med andre øyner. For det kan faktisk få de samme konsekvensene nå når hun er høygravid og full på hormoner.

Hadde dere lagt sammen så skulle eg ikke ha argumentert imot, men det som han har gjort er faktisk ikke så alvorlig.

Skrevet

ER det virkelig utroskap å flørte på nettet? Kan det virkelig likestilles med å ha fysisk kontakt?

I så fall skjønner jeg "generasjonskløften" her. Det kanskje har noe med alder og modenhet å gjøre å se forskjellen? :D

For den yngre garde blir nettet oppfattet som så "virkelig" at det å sende nakenbilder og kanskje til og med ha litt heftige "samtaler" på nettet faktisk likestilles med utroskap.

Betyr det at hvis man ser på porno er det også likestilt med å ha sex med den som er avbildet/filmet?

At man kanskje "vil ha" sex med denne personen betyr faktisk ikke nødvendigvis at man hadde gjennomført det hvis muligheten var tilstede... Ergo: ikke utroskap.

At man (kvinner eller menn) lar seg friste på nettet til å leke litt - javel, kanskje forståelig og særlig i "tørkeperioder". :D Men det kan være laaaangt unna at han faktisk hadde gjennomført noe som helst, da. Han kan jo bare være en sånn "teaze", da - "sjekke markedet", eller noe.. Og det ER en sak mellom de to - ikke deg...

Susanne

Skrevet

Nettflørt er en ting, men når gutten sender nakenbilder av seg selv,så synes jeg han har trampet godt over streken... Sånt gjør man ikke når man er i et forhold.... Han har ikke bare invitert til et eventyr, men i hele perioden lagt vekt på at han ønsket seg et forhold.... men men.. Utroskap eller ikke utroskap.. man kan jo bare stille seg selv om man ville ha godtatt det i et forhold eller ikke.. Jeg for min del hadde IKKE godtatt det.. Litt flørting på nett er kanskje greit, men ikke nakenbilder!

Jeg syns verken nettflørt eller nakebilder er greit, jeg. Men det hadde vært enda mindre greit om gesjeftige fremmede skulle informere meg om denslags. Slett og brenn bilder. Fortell ham hva du syns om oppførselen hans, men la det være opp til ham å snakke med dama si. Det viktigste er jo at han ikke gjør sånt igjen, ikke å lage et ******* for de som er glade i ham, ikke sant?

Jupp, helbilder med annsikt og alt på :D jeg forstår at det ville vært veldig vanskelig for en høygravid dame å få høre sannheten.. men rettferdiggjør det hans oppførsel??

Nei, men det rettferdiggjør heller ikke at du er den som skal fortelle henne det.

Ikke bland deg. Du har ikke noe med det. Det er da ikke venninna di engang.

Skrevet

Min definisjon på utroskap er å gjøre noe mot sin partner som man VET (eller har blitt enig om i fellesskap) IKKE er OK å gjøre. Så i ett forhold kan nettfrlørting være utroskap, mens det i et annet forhold kan være helt greit. Poenget er at dette er opp til de involverte parter, ikke utenforstående som tror de har sannheten.

Skrevet

Han har ikke bare invitert til et eventyr, men i hele perioden lagt vekt på at han ønsket seg et forhold.... men men.. Utroskap eller ikke utroskap.. man kan jo bare stille seg selv om man ville ha godtatt det i et forhold eller ikke.. Jeg for min del hadde IKKE godtatt det.. Litt flørting på nett er kanskje greit, men ikke nakenbilder!

Hadde dere ikke avtalt å møtes flere ganger? Og han hadde trukket seg hver gang? For meg så tyder det på at det er bare en nett-greie.

Hva vi hadde godtatt og ikke er egentlig revnende likegyldig, for det ikke vi som er i det forholdet. Vi veit heller ingenting om forholdet deres, kanskje de har slitt en stund, og begynner å finne tilbake til hverandre - hvem er da du til å prøve å ødelegge for dem?

Og personlig tror jeg at den "eldre garde" tar lettere på sånt fordi vi muligens har hatt noen langvarige forhold bak oss, og veit at i et forhold så går det opp og ned, og at om man gjorde det slutt hver gang man var på en nedtur, så ville aldri et forhold vare i mer enn toppen et år..

Skrevet

At man (kvinner eller menn) lar seg friste på nettet til å leke litt - javel, kanskje forståelig og særlig i "tørkeperioder". :D Men det kan være laaaangt unna at han faktisk hadde gjennomført noe som helst, da. Han kan jo bare være en sånn "teaze", da - "sjekke markedet", eller noe.. Og det ER en sak mellom de to - ikke deg...

Susanne

Jeg er enig med det her jeg altså.. Etter det du sier om at dere hadde lange "fine" samtaler om diverse og.. Det er jo mulig at dama er sliten og lei, og han ikke føler han får den oppmerksomheten han trenger.. Altså at de har en vanskelig periode i forholdet.. Jeg er av den yngre garden (21 år), men jeg er enig med de eldre her.. Mye mulig at det er fordi jeg selv har vært i et forhold i 5 år nå, og jeg vet at det går opp og ned..

Jeg hadde ikke villet høre det hvis kjæresten hadde gjort noe sånt når jeg var høygravid og vi hadde litt problemer i forholdet. Da vil jeg heller være lykkelig uvitende! Vanskelig nok periode i livet fra før av det der..

Skrevet

Ja og du får råd fra oss. Men det virker jo som om de eneste rådene du er villig til å høre på er de som sier at du burde fortelle det! Hvorfor be om råd da, når du ikke vil høre på de som er uenige?

Ikke høre? Bare fordi jeg motargumenterer så får du det til at jeg ikke vil høre? Men har fått mye sprikende svar her, og en god diskusjon :) men jeg trekker meg ut av denne diskusjonen nå, noen erfaringer rikere ;)Ville bare høre hva deres stå sted er.. Kommer til å begrave hele saken, orker ikke å bruke noe mere energi på dette :D Mitt synspunkt er at dette er feil i et forhold, og den meningen står jeg på :D

Skrevet

Ikke høre? Bare fordi jeg motargumenterer så får du det til at jeg ikke vil høre? Men har fått mye sprikende svar her, og en god diskusjon :) men jeg trekker meg ut av denne diskusjonen nå, noen erfaringer rikere ;)Ville bare høre hva deres stå sted er.. Kommer til å begrave hele saken, orker ikke å bruke noe mere energi på dette :D Mitt synspunkt er at dette er feil i et forhold, og den meningen står jeg på :D

Og er vel heller ingen som er uenig i det.

Skrevet

Jeg vet værtfall at jeg hadde villet vist om det.

For meg er det utroskap, og ikke akseptabelt.

Hadde jeg visst det, hadde jeg værtfall hatt den informasjonen jeg hadde trengt for å gjøre ett riktig valg for meg å babyen!

Skrevet

Mange meninger her gitt.. Men for min egen del, så ville jeg ha fått vite det. En av mine størtste mareritt er at en mann skal være utro, og holde det hemmelig. At kanskje andre vet om det, og jeg går rundt i god tro om at alt er i den skjønneste orden. Kanskje dette går mer på hvordan person en er selv. Men uansett hvilken situasjon jeg er i, så ville jeg ha visst. Jeg vet hvor sårende det hadde hvert å få vite i ettertid at en jeg har stolt på har gjort noe slikt bak min rygg, og attpåtil gått rundt som om ingenting hadde skjedd. Er 23 år, så regnes jo som den yngre garden, som også bortimot samme mening som meg.

Jeg er helt enig! Dette er mitt mareritt også. Jeg ville aldri vært sammen med noen som holdt på med "flørting", sending av nakenbilder og sånn type chatting med noen over nett. I mine øyne er man ikke nødt til å gjøre noe fysisk for at man skal kunne nærme seg det jeg kaller utroskap. Jeg ville aldri kunne stolt på en mann som hadde drevet på slik. Så ja, jeg ville visst. Skjønt tidspunktet er elendig. Men igjen, når er det riktig tidspunkt for å vite noe slikt? Jo før jeg hadde fått visst hvilken type dette var, jo bedre sånn i utgangspunktet. Jeg blir 25 i år, så jeg regnes vel som den yngre garde selv også da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...