Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville dere fortalt sannheten?


Blondiemamma

Recommended Posts

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Men det er noe helt annet å få høre sånt av noen man kjenner enn ei vilt fremmed dame på en tilfeldig mail to måneder etterpå liksom. Da hadde jeg tenkt wtf er hennes problem.

Agree.

Og etter å ha lest denne tråden så har jeg enda ikke skjønt HVORFOR du anser som din "plikt" å fortelle henne det- Etter såpass "lang" tid. Skulle det først ha blitt gjort så skulle det ha blitt gjort med engang, ikke nå uker- mnd etterkant. Jeg tror heller det at en gravid kvinne i syvende mnd som hadde fått en mail av en fremmed dame hadde reagert mer på at du sender henne en mail om det uker/mnd etterpå og som Mari sier, reagert med hva er ditt problem.

Men man VET ikke. Man aner ikke hvordan hun kommer til å reagere og hvis han er av denne typen så kommer ikke dette til å bli siste gang, og jeg kan ikke skjønne hvordan du som fremmed person anser det som da din plikt med å fortelle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor mye kona hans godtar det.. Er man gift, så ER man ikke singel!

Så egentlig er du litt snurt over at han løy til deg?

Nei DET er jo noe annet :blink:

Nei, det har vært poenget til flere av oss i denne diskusjonen. :D

men da hadde hun sikkert heller ikke brydd seg OM jeg hadde valgt å sende henne en mail, ikke sant??

Vel, jeg pleier å bli litt irritert når folk jeg ikke kjenner begynner å blande seg inn i mine personlige relasjoner som de hverken har noe med, eller kjenner hele sannheten rundt. Gjør ikke du?

men det kunne like gjerne være at denne damen ble "glad" over å vite hva mannen hennes drev med bak hennes rygg..

Igjen, det er ikke din business å finne ut av. Du er ikke utroskaps-politiet i dette forholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit.... jeg har forstått at mange av dere her mener at dette er noe jeg IKKE har noe med.... men jeg klarer bare ikke å forstå at noen av dere sier at dere ville trodd damen var rar om noen kom å fortalte deg at din mann har vært "utro" JEG ville i hvertfall tatt sånn meget alvorlig.... OG hvis det er noe de to har planlagt seg i mellom, så er det da ingenting å bry seg med....

Men vi er heldigvis forskjellige, og har forskjellige meninger...

OG, selvfølgelig ble jeg skuffet da jeg fant ut at han løy.. Ville ikke du blitt skuffet om en du likte godt løy for deg? men hva JEG følte er ikke relavant i denne saken..

Men mulig jeg har en litt for sterkt trang til at ting skal være rettferdig her i livet, en hva andre har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mulig jeg har en litt for sterkt trang til at ting skal være rettferdig her i livet, en hva andre har...

Så du syns det er rettferdig at du evt. rører til livet hennes fordi du mener at mannen hennes har gjort noe galt? Du syns det er rettferdig å såre ei du ikke kjenner, fordi du føler at du har blitt løyet til? Du mener det er rettferdig at du setter deg til doms over et forhold du ikke vet noe om, fordi det ikke er et sånt forhold du ville hatt?

For alt du veit, så kan det ha vært slutt i den perioden han snakket med deg, at han og kona var seprarerte en stund, og nå har gått tilbake til hverandre f.eks.. Du er jo sammen med din eks igjen, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit.... jeg har forstått at mange av dere her mener at dette er noe jeg IKKE har noe med.... men jeg klarer bare ikke å forstå at noen av dere sier at dere ville trodd damen var rar om noen kom å fortalte deg at din mann har vært "utro" JEG ville i hvertfall tatt sånn meget alvorlig.... OG hvis det er noe de to har planlagt seg i mellom, så er det da ingenting å bry seg med....

Men vi er heldigvis forskjellige, og har forskjellige meninger...

OG, selvfølgelig ble jeg skuffet da jeg fant ut at han løy.. Ville ikke du blitt skuffet om en du likte godt løy for deg? men hva JEG følte er ikke relavant i denne saken..

Men mulig jeg har en litt for sterkt trang til at ting skal være rettferdig her i livet, en hva andre har...

Men ta nå og gå og tull til livene deiras då.

Og så kan du jo ta kontakt med ungen som kommer til verden om noen år og sei at det var du som sa ting til mor og spør pent hvordan det er å være annenhver helg hos pappa, ikke få være med mor og far sammen på julafter, nyttårsafter++.

For det er i værste fall det det kan ende med, selv om det han ikke har gjort er så utrolig gale.

Kjnner eg blir seriøst provosert hver gang er eg her inne og leser hva du skriver. Og er veldig enig i hva 2ne skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OG, selvfølgelig ble jeg skuffet da jeg fant ut at han løy.. Ville ikke du blitt skuffet om en du likte godt løy for deg? men hva JEG følte er ikke relavant i denne saken..

Hadde du brydd deg like mye om det var en person du ikke hadde så mye til overs for egentlig? Eller har det med at du ble løyet for og såret kanskje noe med saken likevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg tror jeg "skjønner" hva du mener og hva du vil. En del av deg føler deg pliktig til å fortelle det, fordi du sterkt føler at dette er utroskap, og fordi du ikke ville akseptert det og ville satt pris på å blitt fortalt det samme selv? I alle fall hadde jeg følt det slikt. Jeg har også veldig stor rettferdighettssans om man kan kalle det det, og ønsker at utro drittsekker skal avsløres. Men jeg er enig med de som sier at du burde tatt opp dette tidligere om du først skulle gjøre det. Skjønt jeg er litt delt selv også, om jeg mener du bør fortelle det nå eller ikke. Anyway, å bevisst si at man er singel og sende slike bilder til noen (som for øvrig ikke er pirrende at all :blink: )er helt hårreisende. Og ja, hadde han hatt lov fra kona osv så hadde hun vel heller ikke tatt det så tungt at du fortalte henne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ta nå og gå og tull til livene deiras då.

Og så kan du jo ta kontakt med ungen som kommer til verden om noen år og sei at det var du som sa ting til mor og spør pent hvordan det er å være annenhver helg hos pappa, ikke få være med mor og far sammen på julafter, nyttårsafter++.

Kjenner jeg blir litt provosert av deg jeg. Mener du helt seriøst at dersom det er et barn involvert så skal en vokte seg vel for å si noe til en av partene? Synes du at dersom et forhold halter noe sinnsykt skal partene i forholdet uansett være sammen fordi de har et barn sammen? Og det tror du virkelig at barnet (for ikke å snakke om de voksne) blir lykkelig av?

At det er et barn involvert er faktisk absolutt ikke noe argument for IKKE å si noe. Det som er cluet er hvorvidt en skal gi beskjed om noe en vet som kanskje kan få betydning for de voksne. Det jeg mener er: dropp argumentet om barnet så kan du mene akkurat det du vil :blink:

Slik saken blir fremstilt her av TS er det for mange gråsoner. Jeg ville med andre ord IKKE si noe til damen. MEN jeg hadde gitt fyren klar beskjed om hva jeg syntes om en slik oppførsel. Hvis vedkommende ikke har sagt noe til meg om at han var i forhold men faktisk var det, ville jeg anse det som min rett (og plikt faktisk) å kunne skjelle ham ut.

Så får det bli opp til ham om han går videre med det eller eventuelt foretar endringer av sin dritdårlige holdning. Utover det er det foreligger det ikke noe ansvar på oss etter min mening.

For det er i værste fall det det kan ende med, selv om det han ikke har gjort er så utrolig gale.

Her er jeg klart uenig med i om det er galt det han har gjort eller ikke. Hadde jeg hatt en kjæreste som solgte seg så sinnsykt ut på nettet under ideen om at han var singel ville jeg følt det som et gigantisk overtramp. Det spiller ingen rolle om han hadde "måttet" gjøre det fordi han kanskje mente at:

a) "ingen forstår meg"

b) "hatt en ****** dag på jobb .. og ingen forstår meg"

c) "kånemor er gigantisk! To måneder igjen til nedkomst... og ingen forstår meg"

d) "SPENNING!!"

Kjenner at det er flere alternativer her som kunne vært skrevet opp, men jeg begynte å bli litt irritert over at noe av dette kunne kanskje (hos noen) bli ansett som en unnskyldning ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå prøver jeg å gå vekk i fra akkurat denne saken jeg, og prøver å spørre DERE ut om hva dere ville synes, men dere er fremdeles opphengt i at jeg ikke skal fortelle dette til den gravide damen...

prøver å være objektiv her jeg og diskutere saklig, men det går jo tydeligvis ikke :blink:

Så da får jeg heller diskutere videre i "hva er utroskap" tråden...

Og Akita.. Om det irrirerer detså grenseløst, så la vær å les i tråden da vel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir litt provosert av deg jeg. Mener du helt seriøst at dersom det er et barn involvert så skal en vokte seg vel for å si noe til en av partene? Synes du at dersom et forhold halter noe sinnsykt skal partene i forholdet uansett være sammen fordi de har et barn sammen? Og det tror du virkelig at barnet (for ikke å snakke om de voksne) blir lykkelig av?

At det er et barn involvert er faktisk absolutt ikke noe argument for IKKE å si noe. Det som er cluet er hvorvidt en skal gi beskjed om noe en vet som kanskje kan få betydning for de voksne. Det jeg mener er: dropp argumentet om barnet så kan du mene akkurat det du vil :blink:

Slik saken blir fremstilt her av TS er det for mange gråsoner. Jeg ville med andre ord IKKE si noe til damen. MEN jeg hadde gitt fyren klar beskjed om hva jeg syntes om en slik oppførsel. Hvis vedkommende ikke har sagt noe til meg om at han var i forhold men faktisk var det, ville jeg anse det som min rett (og plikt faktisk) å kunne skjelle ham ut.

Så får det bli opp til ham om han går videre med det eller eventuelt foretar endringer av sin dritdårlige holdning. Utover det er det foreligger det ikke noe ansvar på oss etter min mening.

Her er jeg klart uenig med i om det er galt det han har gjort eller ikke. Hadde jeg hatt en kjæreste som solgte seg så sinnsykt ut på nettet under ideen om at han var singel ville jeg følt det som et gigantisk overtramp. Det spiller ingen rolle om han hadde "måttet" gjøre det fordi han kanskje mente at:

a) "ingen forstår meg"

b) "hatt en ****** dag på jobb .. og ingen forstår meg"

c) "kånemor er gigantisk! To måneder igjen til nedkomst... og ingen forstår meg"

d) "SPENNING!"

Kjenner at det er flere alternativer her som kunne vært skrevet opp, men jeg begynte å bli litt irritert over at noe av dette kunne kanskje (hos noen) bli ansett som en unnskyldning ;P

Det som eg prøver å få frem er at konsekvensene kan bli større enn selve handlingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig! Dette er mitt mareritt også. Jeg ville aldri vært sammen med noen som holdt på med "flørting", sending av nakenbilder og sånn type chatting med noen over nett. I mine øyne er man ikke nødt til å gjøre noe fysisk for at man skal kunne nærme seg det jeg kaller utroskap. Jeg ville aldri kunne stolt på en mann som hadde drevet på slik. Så ja, jeg ville visst. Skjønt tidspunktet er elendig. Men igjen, når er det riktig tidspunkt for å vite noe slikt? Jo før jeg hadde fått visst hvilken type dette var, jo bedre sånn i utgangspunktet. Jeg blir 25 i år, så jeg regnes vel som den yngre garde selv også da.

Skriver under.

---

Jeg har forstått det sånn at dere har en felles venninne, og at hun også er klar over ståa? I så fall mener jeg at hvis noen skal si det til gravid-dama, bør hun være den som gjør det (av dere to), hvis typen ikke klarer å si det selv. Venninnen kjenner nok gravid-dama bedre, og sikkert forholdet til mannen også, så hun burde kunne være i stand til å ta en slik avgjørelse. At hun ikke har sagt noe enda, kan jo tyde på at hun tror dama har best av å ikke vite? Jeg mener i alle fall at i denne situasjonen, så er det ikke ditt ansvar å si fra til gravid-dama. Du har snakket med typen, sagt fra om at dette var forkastelig, du har snakket med venninnen og vet at hun vet. Da får det være opp til typen og/eller venninnen å si noe.

Hadde en vilt fremmed kommet og sagt noe slikt til meg, ville jeg reagert med sjokk og vantro - bedt om bevis og virkelig spurt og gravd for å få klarhet i nøyaktig hva som har skjedd. Alternativt, hvis dette var noe jeg godtok, ville jeg lurt på hva fåkk var problemet ditt?! :P

Personlig mener jeg at slikt ikke hører hjemme i et forhold, og jeg hadde aldri godtatt noe sånt. Egentlig trodde jeg at jeg var "gammeldags" på det punktet, men den eldre garde mener jo tydeligvis motsatt.. :wub: Jeg hadde villet vite, selv om jeg var gravid (komme seg ut og bort før ungen kommer, starte på nytt). Nå kjenner jo ikke du/vi denne gravid-dama særlig, så vi vet ikke hva hun synes om sånt. Det er også en grunn til at jeg mener venninnen er bedre skikket til å ta den vurderingen.

---

Finnes det noe mindre sjarmerende enn en fyr som sender deg bilde av paprikaen sin? :lol::):P

:lol: Nei, det må faktisk være tidenes turn-off! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt overrasket over at folk mener man ikke skal si noe, for det vil jo føre til litt av hvert med en gravid dame, skilsmisse, skilsmissebarn som er hos foreldrene annenhver helg. Men er det noe bedre at en unge vokser opp hos en mor og far som har det på den måten (ja, man kan jo lure på om de har et "åpent forhold" også, men det gidder jeg ikke ta utgangspunkt i).

Og at man skal "godta" flørting og utveksling av bilder i et forhold, for ellers vil det ikke vare og vil føre til ennå flere skilsmisser. Hva slags forhold har man da?! Jeg vil heller skille meg enn å være sammen med en idiot som ikke har nok med den dama han har. Og man kan skaffe den ungen ett bedre hjemme, enn om den måtte være hos to foreldre som lever på en løgn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under.

---

Jeg har forstått det sånn at dere har en felles venninne, og at hun også er klar over ståa? I så fall mener jeg at hvis noen skal si det til gravid-dama, bør hun være den som gjør det (av dere to), hvis typen ikke klarer å si det selv. Venninnen kjenner nok gravid-dama bedre, og sikkert forholdet til mannen også, så hun burde kunne være i stand til å ta en slik avgjørelse. At hun ikke har sagt noe enda, kan jo tyde på at hun tror dama har best av å ikke vite? Jeg mener i alle fall at i denne situasjonen, så er det ikke ditt ansvar å si fra til gravid-dama. Du har snakket med typen, sagt fra om at dette var forkastelig, du har snakket med venninnen og vet at hun vet. Da får det være opp til typen og/eller venninnen å si noe.

Hadde en vilt fremmed kommet og sagt noe slikt til meg, ville jeg reagert med sjokk og vantro - bedt om bevis og virkelig spurt og gravd for å få klarhet i nøyaktig hva som har skjedd. Alternativt, hvis dette var noe jeg godtok, ville jeg lurt på hva fåkk var problemet ditt?! :lol:

Personlig mener jeg at slikt ikke hører hjemme i et forhold, og jeg hadde aldri godtatt noe sånt. Egentlig trodde jeg at jeg var "gammeldags" på det punktet, men den eldre garde mener jo tydeligvis motsatt.. :wub: Jeg hadde villet vite, selv om jeg var gravid (komme seg ut og bort før ungen kommer, starte på nytt). Nå kjenner jo ikke du/vi denne gravid-dama særlig, så vi vet ikke hva hun synes om sånt. Det er også en grunn til at jeg mener venninnen er bedre skikket til å ta den vurderingen.

---

:) Nei, det må faktisk være tidenes turn-off! :lol:

Veldig godt poeng det med venninna. Er enig i at du har gjort ditt ved å si fra til disse partene, så får venninna di eventuelt være den som tar dette videre.

Jeg blir litt overrasket over at folk mener man ikke skal si noe, for det vil jo føre til litt av hvert med en gravid dame, skilsmisse, skilsmissebarn som er hos foreldrene annenhver helg. Men er det noe bedre at en unge vokser opp hos en mor og far som har det på den måten (ja, man kan jo lure på om de har et "åpent forhold" også, men det gidder jeg ikke ta utgangspunkt i).

Og at man skal "godta" flørting og utveksling av bilder i et forhold, for ellers vil det ikke vare og vil føre til ennå flere skilsmisser. Hva slags forhold har man da?! Jeg vil heller skille meg enn å være sammen med en idiot som ikke har nok med den dama han har. Og man kan skaffe den ungen ett bedre hjemme, enn om den måtte være hos to foreldre som lever på en løgn.

Skriver under på begge avsnitt altså. Jeg ville blitt kvitt fyren først som sist!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men IW, denne karen sa fra selv at han hadde gravid kone eller? Han jeg chattet med, utga seg i fire mnd for å vær singel og på let etter kjæreste.. Det er jo en direkte løgn mot kona si.... :wub:

Jeg visste det fra før av, og det vet han at jeg vet. Så var ikke sånn at jeg fant det ut etterpå eller mens han sendte meg meldingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...