Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening. Tips? :-)


LeneogMino

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil gjerne bli flink i lydighet med ny Border Collie valpen min, og vil begynne så tidlig som nå.

Han er 3 måneder, og kan sitt, dekk og halvveis bli. Målet er å starte vår første konkurranse når han er 9 måneder. (Det er så gammel de må være for å få være med?)

Vi trener små økter hver dag, bruker godbiter og leker, og gir oss før han blir lei.

Jeg er bare 17 år, og den forrige hunden min brukte jeg mest til agility. Nå vil jeg gjerne bli flink i lydighet også, og begynne å delta i konkurranser når han blir eldre.

Har dere noen tips til hvordan jeg kan trene videre? Hva skal jeg prioritere? Tar i mot alt av tips og råd :-)

post-4733-12666202956276_thumb.jpg

Skrevet

Kjøp boken Lydighetstrening i Teori og Praksis.. hvis du ikke har den enda altså, det er rene bibelen!

Ellers er det bare å begynne å trenne inn grunnmomentene, og sakte men sikkert sette dem sammen til øvelser.

Husk at etterhvert som valpen din kan øvelsene, så kan du begynne med forstyrrelser, men aldri mer enn valpen kan takle.

Og så vil jeg si at det holder med få korte økter på en valp. Og ikke sett målet så tidlig som 9mnd, men skynd deg sakte. Kanskje du og valpen blir klare til 9mnd. Men det er bedre med en hund som er skikkelig trygg i øvelsene.

Skrevet

Begynn på et kurs og/eller meld deg inn i en hundeklubb der du kan trene jevnlig sammen med andre hunder. Da får hunden både trening i å prestere med andre hunder rundt seg, og du får tips og råd om hvordan du bør gjøre ting. Det er veldig vanskelig å trene heeelt alene til konkurranser, for da får man ingen tilbakemelding utenfra (det GÅR an, har selv gjort det med godt resultat, men det er lurt å gi hunden opplevelser som er mest mulig lik konkurransesituasjon. Men det trenger du ikke tenke på enda;)) Tren korte økter, og heller flere økter (3 f.eks) hver dag. Ha en plan for hva du skal trene hver gang. Det er lurt å ha et mål, men ikke fest deg så veldig ved det målet (konkurranse v 9 mnd) at det går ut over treningen. Du kommer til å oppleve tilbakeskritt og at hunden plutselig ikke kan noenting (selv om den kunne det dagen før) og da er det din jobb å være tolmodig, å legge opp treningen slik at hunden lykkes...

Og det viktigste; Ha det gøy og sørg for at hunden har det gøy.

Du har en veldig lettlært rase, og det er ikke noe i veien for å nå målet ditt, men ikke stress det. Du kan risikere å ødelegge treningsiveren til en liten valp fullstendig hvis alt i livet skal handle om kommandoer;)

Hva du skal prioritere: Hvis du har et mål om å være med i konkurranser, ville jeg jo begynt med øvelsene til kl. 1, men generelt så er det vel lurt å begynne med de øvelsene som også har en bruk i hverdagen. Innkalling, utgangsstilling -->lineføring/fri v fot, og sitt og bli/dekk og bli er vel fine ting å starte med... I tillegg er det viktig å helt fra starten gjøre hunden vant til å bli tatt litt tid/sjekke tenner osv. For det er også en viktig del...

Siden kan man lære inn stå, og etterhvert stå under marsj osv. Bare sørg for at når man begynner å lære inn øvelser som skal være satt sammen av flere, f.eks. stå under marsj (som inneholder både fri ved fot og stå) så må alle momentene sitte først. Så lær først inn de enkle tingene. De mer sammensatte øvelsene senere er som regel bare satt sammen av flere av de enkle, og da er det essensielt at man har vært nøye nok, og ikke funnet seg i noe mindre enn det man vil ha helt fra begynnelsen. Så hjelp hunden til å få til f.eks. en rett utgangsstilling fra begynnelsen, så har du et godt utgangspunkt for seinere.

Det er ivertfall noen av tingene jeg har lært etter å ha trent konkurranselysighet i noen år:)

Skrevet

Jeg var med på bronsemerke kurs med forrige hunden min når han var rundt 15 måneder, så jeg husker noenlunde hvilke øvelser vi skulle igjennom. Vi vant faktisk der og da, men jeg skulle gjerne vært flinkere til å trene lydighet selv.

Jeg er med i en klubb, men det er så langt unna at jeg ikke kommer meg opp dit hver dag. Får lappen i juli, og da blir det oftere turer opp der. Nå trenger jeg tips til små økter i hagen.

Tusen takk for svar! :frantics:)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt å svare på denne tråden, men ok here we go. Klarte ikke å la være :frantics:

Første spørsmål. Er det endelige målet at du skal være startklar når hunden er 9 mnd gammel? Eller vil du komme langt i lydighet og ha en hund å trene og konkurrere med i mange år?

Det er viktig med mål å jobbe etter, for all del, men å trene mot at hunden skal være klar på 9 mnds dagen tror jeg blir litt mot sin hensikt. Nå er dette mine meninger da, mange kan være uenig, men jeg mener det er viktigere at hunden er godt trent og moden for å starte i konkurranse enn å kunne skryte av at man debuterte når den var 9 mnd gammel. Jeg har sett nok hunder som starter tidlig og raser oppover i klassene. Men så blir de borte. I mange år. Og de må bruke masse tid på å rette opp feil, få tilbake motivasjonen hos hunden eller lære den at konkurranser er gøy igjen. Om de i det hele tatt kommer tilbake i ringen. Ta deg heller god tid. Bygg en solid grunnmur og ha det gøy med hunden din. Så kanskje dere er klare til å starte når den er 9 mnd gammel, kanskje når den er halvannet.

Jeg ville heller satt fokus på å få inn det grunnleggende. Få en god kontakt, bygg opp forsterkere, lær valpen å jobbe rundt andre hunder og med alle mulige forstyrrelser. Så kan du begynne å gjøre en god jobb med innlæringa av grunnøvelsene. Slurver du med innlæringa av f.eks. fri ved fot for å bli fort startklar, kommer du til å måtte jobbe mye med å rette det opp senere. Tren det inn sånn som du vil ha det med en gang, ikke tenk at det kan du fikse seinere.

Lykke til :P

Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt å svare på denne tråden, men ok here we go. Klarte ikke å la være :frantics:

Første spørsmål. Er det endelige målet at du skal være startklar når hunden er 9 mnd gammel? Eller vil du komme langt i lydighet og ha en hund å trene og konkurrere med i mange år?

Det er viktig med mål å jobbe etter, for all del, men å trene mot at hunden skal være klar på 9 mnds dagen tror jeg blir litt mot sin hensikt. Nå er dette mine meninger da, mange kan være uenig, men jeg mener det er viktigere at hunden er godt trent og moden for å starte i konkurranse enn å kunne skryte av at man debuterte når den var 9 mnd gammel. Jeg har sett nok hunder som starter tidlig og raser oppover i klassene. Men så blir de borte. I mange år. Og de må bruke masse tid på å rette opp feil, få tilbake motivasjonen hos hunden eller lære den at konkurranser er gøy igjen. Om de i det hele tatt kommer tilbake i ringen. Ta deg heller god tid. Bygg en solid grunnmur og ha det gøy med hunden din. Så kanskje dere er klare til å starte når den er 9 mnd gammel, kanskje når den er halvannet.

Jeg ville heller satt fokus på å få inn det grunnleggende. Få en god kontakt, bygg opp forsterkere, lær valpen å jobbe rundt andre hunder og med alle mulige forstyrrelser. Så kan du begynne å gjøre en god jobb med innlæringa av grunnøvelsene. Slurver du med innlæringa av f.eks. fri ved fot for å bli fort startklar, kommer du til å måtte jobbe mye med å rette det opp senere. Tren det inn sånn som du vil ha det med en gang, ikke tenk at det kan du fikse seinere.

Lykke til :P

Det var det jeg prøvde å få fram. Men du formulerte det utrolig bra..

Jeg er enig fordi jeg har erfart det selv, trente masse lydighet i starten og debuterte like rundt året. Og siden har vi nesten ikke trent engang.. men nå er vi på vei igjen og fy søren så mange småfeil. Så jeg bestemte meg for å begynne fra scratch på mange av øvelsene!

Skrevet

Takk for svar :frantics:

Det har aldri vært meningen å virke oppslukt i å nå det til han er 9 mnd, det var bare et lite mål så vi har noe å jobbe mot å glede oss til. Men som dere sier, jeg skal ikke slurve, vi tar det når vi er klar om det er 9 måneder eller 2 år.

Takk for tips :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...