Bilen Min!

[PsychoLynx]

Bilen min ja... Krokanrullen. En 1989 model Golf 2, 1,8 liter. Hvit med kledelige krokanflekker. Krokanrullen....

Jeg kjøpte Krokanrullen høsten 2004 da jeg hadde fått beskjed om å flytte for meg selv Min første EGNE bil. Joda, jeg hadde da eid en rød golf fra før, men den stod reg på pappa og han betalte forsikring. Bobla til Lars stod reg på meg, av en eller annen grunn. Og jeg har vært deleier på en Audi A6, og er vel nå eier av Land Roger (Land Rover x-mil 74 modell), men ja. Krokanrullen var min første egne bil. Betalt av meg. Reg på meg. Og forsikring betalt av meg. MIN BIL!

Da vi kjøpte den, så var det snø inne i halve bilen, for vindu gikk ikke igjen. Prutningsgrunnlag, tenkte vi. Og handlet. 7500 kr! MIN BIL! (Siden da har vi byttet vindusheis 2 ganger)

Etterhvert oppdaget vi flere småfeil. Førerdøren falt nesten av. Jeg har sagt i 6 år nå at den kommer til å falle av, og at jeg skal få sveiset den. Det har som du skjønner, ikke skjedd enda. Døra henger der den. Men fordi den henger med minst 1 cm, så gjør dette at døren ikke er tett. LIgger det snø på taket på Krokanrullen, og den smelter, så renner det INN i bilen. Jeg har hatt mine turer med den der jeg har sittet med et badehåndkle oppunder dørlista hele veien jeg har kjørt. Før jeg tenkte på badehåndkle, bannet jeg meg gjennom noen våte turer, der jeg stoppet og vridde opp papirtørkene titt og ofte.

Har gjort et tafatt forsøk på å vaske bilen i vaskehall engang også. Sprayet på avfetting selv, kjørte den inn i hallen, klar for børstevask.

Da høytrykken hadde passert bilen engang, og vi så det piplet inn vann både fra takluke og dør, så telte vi til tre, tok fart og løp ut av bilen så fort vi kunne. Hun som stod bak oss i køa så noe overrasket ut.

Bridie derimot fikk bli igjen og fikk seg en dusj.

Den hengende døra forøvrig, har jo også resultert i at man ikke kan kjøre med bryteren for kupelys på "auto". Altså at det blir lyst i bilen når man åpner døra. For da hadde jeg discolys hver gang jeg kjørte i en dump. Jeg bor på Toten, det ER bare dumper her. LItt intr i grunn, men jeg fikk det sjelden til å blunke i takt med musikken.

Jeg flyttet alene med bilen min. Jeg og Buffy. Buffy har kjørt mye i Krokanrullen. Hun koste seg der. Og vi var ute på oppdagelsesferd titt og ofte. Hun "tok en Rex" fra Krokanrullen også hun. Hoppe ut av vindu! *tjihi*

Jeg har kjørt rundt med diger dobbel oppblåsbar madrass på taket på bilen også jeg. Større enn bilen vettu. Det så ikke bra ut, og folk lo som vi møtte. Kan ikke skjønne.

Vi testet ut Nye RV4 lenge før noen andre satte sine "personbilhjul" på den også vi. Både før og etter asfalt faktisk. Siden vi bodde med utbyggingen i hagen, så ble det jo naturlig å teste litt når man visste man sparte x antall kilometer på den strekningen, kontra å kjøre rundt når man skulle i retning Gjøvik.

Det artigeste var vel når vi testet FØR asfalt. og FØR noe som kunne ligne på vei i det hele tatt. Vi kom frem. Opp bratte hellinger, med digre steiner overalt. Det er luksusen med høy bil. Jeg hadde aldri trodd Krokanrullen skulle overleve dette, og vi lo godt vi.. Vi som satt på. Terrengbilen min det! Steder jeg aldri hadde kommet frem med BMW'n nå, selv om det er en SUV. Steder jeg kanskje aldri hadde vurdert å kjøre med annet enn Krokanrullen og Land Roger, i grunn...

Vi har vært på langturer også. Til Oslo, til Hemsedal for å besøke Raksha og kidnappe Aro. Aro var ikke overbevist over Krokanrullen, og kastet opp et par ganger. Men det var bilen han ble vandt med å kjøre i etterhvert også Det er alltid like spennende å kjøre Krokanrullen. Man vet liksom aldri hva som vil skje! Vil man holde seg på veien? Vil bilen overleve?

For joda, jeg har kjørt av veien med Krokanrullen også jeg. Svisj sa det, og vips stod vi i grøfta. Både Lars, Bridie og jeg lo etterpå, og Bridie fikk feire det hele med å danse på panseret.

Det er ikke bare Krokanflekker på Krokanrullen. Det er svarte flekker også. Eller, mangel på lakk, om man vil. Hver gang jeg høytrykkvasker bilen, så forsvinner det LITT mer lakk. Dårlig grunning på støtfangere...

Og støtfangere ja. 90-fangere faktisk! De var poppet fast når jeg kjøpte bilen, nå sitter de i gedigne skruer. Men de sitter. Iallefall litt. Det samme gjør skjermbuene. Litt altså.

Og, med gammel golf følger det en del feil og mangler. Det er obligatorisk det. Vi har de små feilene som at dørhåndtakene må byttes med jevne mellomrom, ellers får man ikke åpnet dørene. På venstre side bak, må man fortsatt dytte hele døren nesten gjennom bilen før man forsøker å åpne, ellers skjer det ikke noe. Alle håndtakene har jeg byttet MINSt engang selv. Gjerne to.

Det samme gjelder låsemekanismen på bakluka. Den ville ikke sitte igjen lenger, så jeg besøkte Høgger'n og kjøpte en ny-brukt. Det hjalp i et år. Nå må jeg fortsatt smelle igjen bakluka MINST 20 g for å få den til å sitte. Har stått i 15-20 minutter engang før den satt... Nå prøver vi å aldri åpne den egentlig.

Passasjersetet er også litt løst. Det "vegler" når man sitter der. Baksetet er skjevt, så det får man ikke lagt ned som man opprinnelig skal kunne gjøre.

Panseret er stripset igjen. Først røk panservaieren, jeg fikset den. For en stund. Så røk hele festet som holder panseret igjen. Nå stripser vi, og håper vi slipper å nedi der på en stund.

Og, med gammel bil hender det at man må skru litt. Det fine, derimot, er at man ofte kan skru på disse selv. Spesielt når man ikke har en mann til å fikse det. Og ikke kamerater til mannen til å fikse det heller.

Første gangen jeg virkelig fant ut at jeg MÅTTE gjøre noe selv, var da jeg sleit med blinklys som blinket i hytt og gevær. Og jeg fant ut at det eneste som kunne være grunnen var sikringsboksen. Altså, ikke et relee, eller en sikring, men selve boksen.

Jeg fridde til alle kameratene til bror min, uten hell, og tenkte shit ****. Dro til Høgger'n igjen, kjøpte boksen, og byttet den selv. Et under at det ble bra faktisk. Men det funket

Så sleit jeg med at bilen kokte uansett hvor mye jeg kjørte. Jeg byttet termostat x antall ganger, før jeg konkluderte med at det kunne være vannpumpa.

Så i 24 minus lå Raksha og jeg under Krokanrullen i garasjen min og byttet vannpumpe. Du vet.. Kjøleveske er kaldt i 24 minus.

Og jeg tror jammen vi bidro litt til brudd hos naboen også, for dama hans så noe mistenkelig på oss da vi stod der halvfrosne og spurte etter samboern hennes. Vi måtte jo låne verktøy et sted!

Kort tid senere var han singel iallefall...

Siden har jeg byttet bremseklosser og bånd på den. Og Bridie har jo skrudd sin del også.

Men etterhvert endte det opp med at vi måtte bytte hele motoren. Dette gjorde jeg IKKE selv.

Også ikke minst alle dyrene som har sin historie i den bilen da... Jeg har jo allerede nevnt Aro og Buffy. Og Bridi sine skruferdigheter.

Kattene har vært med på mer enn en tur. Gry koser seg i bilen nå. Ero knekte hatthylla i den da han ville ligge der istedet for i setet. Carma (schæferCarma) har satt sine spor på håndbrekket mitt. Bridie har tisset baki der. Det gjorde forøvrig Schnappi også, på sin siste reis til veterinæren.

Anubis ble hentet i Krokanrullen. Det samme ble Luna. Og Lucifer.

Det er mye minner i den bilen. Nå har jeg hatt den i 5,5 år, og jammen har vi opplevd mye sammen! Og imponerende nok er den EUgodkjent i 1 år til.

For hver gang den skal inn på EU kontroll så planlegger jeg "den siste turen". Være seg alt fra total villmannkjøring på et jorde, til å hoppe i snøen, til å ta fart ut i myra i Elvedalen og la Land Roger få taue den ut igjen og rett til Høgger'n.

En ting er sikkert, dagen den dør, håper jeg blir minnerik.

Så, fortell meg om DIN bil, og jeg skal ikke engang vurdere å fortelle deg hvem du er...

[Marianne&Java]

Hahahaha! Så fin bil du har Jeg elsker biler med sjarm Er ikke så mye spennende med min bil merker jeg...

[Bambi]

Krokanrullen er og forblir en meget imponerende bil!

[Raksha]

Krokanrullen har jeg mange gode minner fra. Den dagen den dør så tror jeg vi må ha skikkelig begravelsesfest.

[Christa_34]

Vet ikke helt hvordan jeg skal starte på "vraket" mitt jeg.. Min første bil, kjøpt for egne penger jeg arva etter besteforeldrene mine. Bilen er en 1992 modell Chevrolet Corsica.

(i mangel av bilde har jeg "lånt" et fra Motortopia.com)

En bil jeg skulle ha fordi mora mi kjørte en makan i rødt, og fordi det var en ok kjørekomfort i den

Jeg kjøpte den for 19.000 av en fyr på Kjelsås for 4 år sida.. Var skikkelig fornøyd med kjøpet inntil den begynte å koste mer enn det smakte

Jeg har bytta ut stort sett det meste på den , og den har til nå kosta meg over 30.000 i reparasjoner, men til høsten er det slutt tror jeg. regner ikke med å få den godkjent for en ny 2 års periode. Så det ser ut til at den kommer til å reise til de evige jaktmarker da.

Men det blir nok trist å kvitte seg med "Ulf" også.. Han har gjort mer enn nytta si for meg, gitt meg mang en latter, men mest fortvilelse over at ingenting har fungert.

Ulf lekker.. han lekker olje,kjølevæske og det som verre er, uten at verkstedene finner ut hvorfor han lekker.. På vinteren iser alt til både innvendig og utvendig.. Om det regner så regner det inn i bilen, og det er bare på passasjersida. Gearkassa måtte jeg bytte for 2 år siden, og det kosta myyye siden Ulf har automatkasse. Jeg har bytta eksosanlegg 2 ganger.

Men han starter da.. Uansett kulde og vær ute, starter gjør han og det er en fordel når man er avhengig av en bil på jobb om morran..

Men det er mang en gang jeg har lurt på om han tar kvelden for meg, om det er på Østre Aker Vei eller på Vestmarka på vei til Sverige. Det har vel ført til at jeg ikke synes noe om å kjøre langturer med han lenger, så nå går han bare tur/retur jobben og på småturer i befolka områder.

Ulf har gått endel turer, med og uten hunder i baksetet, med og uten fotballsupportere baki, den har vært med på hytteturer, campingturer og ikke minst alle harryturene mine. Ulf har vært en trofast sliter for meg og stilt opp når jeg har trengt han

[Wednesday]

Dette er Bengt! Min fine 95-modell Saab 900! Se så blank den er!

Farfar bestemte seg plutselig for å kjøpe bil til meg, for cirka et og et halvt år siden. Jeg måtte velge den ut selv, og jeg og pappa reiste rundt til forskjellige bilforhandlere på jakt etter en liten og billig bil... Men jeg hadde ingen interesse av alle de små, teite Fiatene og Ka'ene. Etter en hel dag, med mange mange bilforhandler-besøk over hele Østfold, fikk jeg øye på Bengt! Og da visste jeg såklart at det var han jeg måtte ha! Til tross for at den var stooor, og brukte myyyye bensin, og var generelt dyr i drift

Glad og fornøyd kjørte jeg og Bengt rundt omkring! I èn hel uke. Da tråkka jeg clutchen rett i gulvet... Så da var det tilbake til butikken. Men de fikset han godt opp der, og siden har han vært i fin form! Vi har vært i Kristiansand og Stavanger flere ganger, og det har aldri vært noe problem med Bengt. Bortsett fra den gangen jeg ville parkere rundt en betong-stolpe i et parkeringshus i Stavanger... Da fikk han en stygg skramme i hjulbuen bak, og er ikke like blank lenger.

Jeg elsker bilen min! Det er en flink bil, som alltid går. Og jeg skal alltid ha den.

[Carma]

Bilen jeg har nå er min bil nr *telle* 4 eller 5 og er egentlig ikke så spesiell. Selv om den har vært en engel til å oppføre seg pent hele sitt liv! Den trenger pr i dag litt tlc og litt fiksing av et vindu og litt sånn, men ellers er den for ny til å være særlig mer enn bare en bil...

Men min første bil! Mitt lille gull! Som forøvrig ikke i det hele tatt var hverken gul eller gullfarget, derimot en fantastisk kreasjon i grønt!

Den var en Audi 80 (punktum! Ingen gøye bokstaver eller tall eller noe som helst etter!), 1974-modell og dermed like gammel som meg (produsert i 73, som meg). Jeg kjøpte den av min stefars bror for 6000 kroner, inkludert betalt årsavgift (som da var ca 1500,-).

Tenk dere denne i fargen irrgrønn så har vi den ca.

Og alt denne bilen så, alt den opplevde! Og så viktig som den var for meg! Den var med meg på x antall fester og jeg hadde notatblokk hengende i frontruta (sånn sugekoppting), der skreiv folk hvor vi var og hva vi holdt på med. Denne har jeg liggende et sted enda.

Gullet var med meg den gangen jeg skulle dra på besøk til min kjære 4-5 mil borte da jeg glemte igjen noe viktig hjemme og måtte snu etter 3/4 av veien. Det var den gangen jeg fant ut at absolutt toppfart var 135km/t! Da ristet det godt i hele bilen og med 4 gir satt turtallet i taket!

Den var også med frem og tilbake da jeg fant ut at alle trengte en kjærste i en militærleir på Lillehammer! Tror faktisk jeg har parkeringslapp derfra enda! Folka i porten sendte meg og ei venninne inn i leiren for å lete opp han jeg var sammen med selv, fikk bare utpekt huset han bodde i. Tilfeldigvis hadde alle i den etasjen akkurat vært ute og spilt fotball og gikk mer eller mindre nakne til og fra dusjen idet vi kom inn, to jenter på ca 20... Fikk etterpå fortalt at vi definitivt IKKE skulle vært sendt inn på den måten, men hey visste vel ikke vi...!

En annen gang hadde jeg et heller useriøst forhold til en fyr som "kidnappet" bilen min og ville male den mintgrønn og rosa! Fikk heldigvis stoppet fyren og det ble slutt... Når jeg tenker etter så ble det vel egentlig ikke det, ingen av oss slo noensinne opp. Sist gang jeg så han sa jeg "nå går jeg", det gjorde jeg og jeg har ikke snakket med han etterpå....

En gang var jeg på vei fra Dokka til Gjøvik da det plutselig sa KRÆÆÆÆÆÆSJ og bilen stoppet opp! Ringte en kompis som gikk på bilmekk og han sa at det var en god og en dårlig nyhet. Den dårlige var at det var registerreima som røk, den gode var at jeg hadde en audi. Min kompis kom, tauet meg og bilen til skolen hans og der fikk den god pleie og ny registerreim. Han hadde rett, det var en audi - og det gjorde at ingenting verre skjedde enn at den røk... Pussig at ikke alle biler er lagd sånn!

Brann i bilen hadde jeg også en gang! Vinterdag, ute og rånet. Ble stående og snakke med noen folk utenfor bilen, min daværende skulle starte bilen og vridde bare om nøkkelen. Bilen hoppet framover (sto jo sef i gir daaah), jeg sa "gi f", daværende ble sur og gikk. Etter et minutt eller så så jeg at det var fryktelig mye dugg på innsiden av vinduene (veldig rart, bilen gikk jo ikke eller noe!). Jeg åpnet døra og der vellet røyken ut. Under dashbordet sto flammene! Hadde med tidligere nevnt bilkompis som prøvde å si lure ting som kanskje kunne virket, men iherdig fyr puttet bilen min full av snø isteden... Virket forsåvidt det også! Under dashbordet hadde ledninger brent av og hang ned, men bilen virket og vi valgte å kjøre den til bilskolen. Innimellom vippet ledningen ned til pedalene (av metall) og det gnistret... VELDIG skummelt! Men bilkompis fikset dette også for en billig penge!

På slutten av Gullets liv var formen heller laber. Bilen gikk etterhvert kun på to sylindre og dro dermed heller dårlig opp bakkene, ned i 1. gir og krabbefart og med masse irriterte folk bak! I tillegg falt den helt sammen da både fjæring og støtdempere var totalt utslitt. Kunne kun sitte 2 stk i den og selv da slo den nedpå i alle humper. Bremsene sluttet også å fungere så skulle jeg bråbremse for en elg måtte den sende varselbrev i god tid! Alt dette kunne selvfølgelig vært fikset, men jeg hadde flyttet til Hamar og hadde ikke særlig brukt for bil. Kunne ikke kjøre den dit og hadde heller ikke parkering til den der. Så da vrakpanten gikk opp til 6000,- for en periode ble lille gullet til spikersuppe... En sørgelig dag, men velger å tro at rundt omkring står det viktige byggverk hvor mitt grønne fartsvidunder lever videre!

[PsychoLynx]

Krokanrullen har jeg mange gode minner fra. Den dagen den dør så tror jeg vi må ha skikkelig begravelsesfest.

Ja, det blir både gravcola og alt den gangen mistenker jeg...