Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du fått til?


ida

Recommended Posts

Vi er så flinke til å dele all bekymringene våre med hverandre og det sitter langt inne å skryte av det vi faktisk har vært flinke til. Legg bort janteloven og del med oss noe i ditt hundeliv du syns du har klart kjempebra. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes selv jeg har gjort en kjempegod jobb med sosialiseringen til Blondie.. Jeg har fra dag 1 hatt henne med meg overalt (tog,bil,båt,t-bane, Carl johan, aker brygge, hestestevner... you name it..) og hun har nå blitt en utroolig snill og grei hund som kan være med meg overalt uten å stresse å mase :whistle::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt initiativ! :whistle:

Selv om jeg sikkert gjør mange feil, og "dyret" mitt er langt fra der jeg vil ha henne enda, fikk jeg en god tilbakemelding her om dagen. Det hører med en (lang?) forhistorie, men hopp gjerne over den og les teksten under den striplede linjen. DER er poenget! :ahappy:

Forhistorie først

Hunden (rottweiler/rottweilerblanding, tispe, pr dd. ca 14 mndr. gammel) var først eid av storesøstren til en venn av meg (N). Hun hadde ikke hatt hund tidligere, og hadde fullt opp med alt det andre hjemme. I sommer skjønte hun at hun hadde tatt seg vann over hodet med "dyret", og ba N (som har hatt flere hunder av sterke raser før) om å ha hunden boende hos seg en periode for å få skikk på henne. I løpet av sommeren, lånte jeg hundepelsen noen ganger, for turer og sleep-overs. Etter å ha ha vært borte fra det dysfunksjonelle hundehjemmet, ble hun etterhvert noe lettere å leve med.

Men DA bestemte storesøster seg for at hun ville ha hunden tilbake. (Nå "virket den" jo!) Med hengende hode leverte N henne tilbake til det hjemmet som hadde gjort henne så ubalansert. Ingen ble overrasket da "dyret" på mindre enn en måned nok en gang ble så uhåndterlig at eieren ikke klarte med henne lengre. Igjen havnet hun hos N, nå enda dårligere til sinns enn hva hun var den første gangen han tok over henne. Mens "dyret" var den ene måneden hos søstra, hadde imidlertid N anskaffet seg en valp av stor rase. Så han og dama måtte skvise 2 store hunder (og to andre dyr) inn i sin knøttlille leilighet.

Det tok ikke lang tid før N hintet kraftig, FLERE ganger, om at kanskje jeg skulle få "dyret" i bursdagsgave. Selv var jeg nølende til om akkurat JEG kunne få henne til å bli en lykkelig og stabil hund. Så jeg sa i utgangspunktet nei takk, og at de burde omplassere henne til noen som hadde "skikkelig peiling" evt. drev med brukshundtrening osv. Bare jeg fikk sagt hadet til henne først! For jeg var glad i henne, og hun var glad i meg. :lol:

MEN - en ettermiddag fikk jeg en telefon med følgende budskap:

"Vi klarer ikke å ha begge hundene her, det er for trangt, og begge går på do inne, og når de går tur sammen, klikker "dyret" i vinkel når vi møter andre hunder. Vi er utslitte av alt det som skjer rundt oss + situasjonen med dyrene osv. Hvis ikke du kan ta henne, eventuelt bare for noen dager fremover, kjører vi henne på FoD-gården i kveld".

Lumpent triks! :DJeg MÅTTE jo i alle fall si hadet til henne, så jeg sa at jeg ville ta henne noen dager først, så de i alle fall fikk et lite pusterom. Jeg håpet å se noen små tegn til bedring etter et par uker, som gjorde at jeg kunne beholde henne selv. Hvis ikke måtte noen med mer "hundeskills" enn meg ta over. Det var et par ganger LIKE før jeg kastet inn håndkleet selv, men her er vi da, fremdeles sammen! ;)

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Forleden dag dro N og jeg på besøk til en venninne av ham (V) og typen hennes (T), som han også hadde delt bolig med en periode mens han hadde "dyret". De hadde ikke sett hunden siden jeg overtok ansvaret for henne, og ville lett kunne se forandringer i adferden hennes sammenlignet med hvordan hun var den gangen.

På vei opp trappegangen møtte jeg T, som nervøst begynte å gå den andre veien. "Neida, det er ikke noe problem. Hun er snill nå!", sa jeg.

Og, i løpet av de ca to timene vi var der, beviste "dyret" min påstand til gangs! Hun koste masse med alle som var der, og oppførte seg fint, som hun stort sett gjør nå. Både V og K ble helt overveldet, og de sa gang på gang at "Jøss, SE på henne, da! Hun er jo en helt annen hund! Vi var jo REDD henne før!".

Dét var godt å høre, og når jeg ser på problemområdene vi til nå har jobbet målbevisst med, vet jeg at alt arbeidet absolutt vært verdt innsatsen. Folk som ikke kjenner hunden fra før, tror ikke helt på meg når jeg sier at hun har vært "slik og sånn" før. Men det var jo bare pga understimulering og feil håndtering av ikke-hundevante folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som blondiemamma også veldig fornøyd med min sosialiseringsjobb/miljøtrening på Casper, den fikk jeg til bra :whistle: men om det er meg eller om han bare er en superhund det vet jeg ikke, han er iallefall utrolig miljøsterk, og ikke redd for noe. Også er han flink til å posere på bilder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flirer meg ihjel av Kahlo - hun er innmari dyktig på å trene meg. :whistle: Vi går mye tur forbi en innhegning med geiter - geiter er veldig spennende og de er supernysgjerrige. Og veldig godt gjerdet inn. Kahlo er somregel løs forbi dem og har lært at dersom hun stormer bort mot innhegningen så plystrer jeg... Så scenarioet når vi går forbi der er: hun løper full pinne mot - jeg plystrer - hun snur på femøringen - kommer til meg - får gobiten sin - går to skritt før hun stormer bort igjen - jeg plystrer - hun snur - får belønning... Ser tegninga? :lol:

Begynte å vidt å trene det bort i dag da med å si "bra" før hun rakk å løpe mer enn et skritt, og belønne, så nytt "bra!" litt tidligere og endte med at vi gikk forbi uten en eneste løpetur bort. Mye enklere - jeg slipper å plystrer og hun får gobitene helt uten å løpe. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått til en hund uten noen diller, redsler eller merkelige skavanker - første gangen jeg prøver meg fra valpestadiet av. Går pent i bånd, trygg med barn, maser ikke i hverdagen, kan være hjemme alene en hel arbeidsdag uten å engang mase om å måtte ut å tisse når vi kommer hjem, grei på innkalling og generelt hverdagslydig med masse lekelyst og en kjempeturhund. Med andre ord alt jeg trenger og ønsket meg. Har ikke gått noen andre kurs enn konkuransselydighet, og sånn sett er jeg litt stolt over å ha klart dette. Det være sagt, så fikk jeg en kjempehund hos oppdretter - men noe må man jo ha gjort rett selv også. Eller kom hun kanskje ferdiglaget? :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster var en skikkelig matbeskytter...men etter tips fra en veldig flink dame fikk jeg det HELT bort...nå gir han meg villig alt jeg ber om...tilogmed salami som han har funnet i grøfta! DET er jeg veldig glad for, og litt stolt av :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Er faktisk litt stolt over at jeg klarte å "parkere" mange drevne LP'ere for mange år siden.

Hunden, en Grønnlandshund, kunne absolutt ikke gå i bånd (hun var en skikkelig trekkhund fra gode trekkhundlinjer). Jeg trente med henne og vi hadde det virkelig moro sammen. Så en dag fant jeg ut at jeg skulle stille på en uoffisiell LP-konkurranse. Dit kommer jeg gående med hunden (les: hunden drar meg framover og jeg henger som ett slips etter).

Den første kommentaren jeg fikk da jeg kom dit var: "skal den drittbikkja der delta???! Ja, da får det bli enkeltdekk og alle vi andre får ha våre hunder inne i bilene!". Det gikk en djævel i meg og jeg ville bare bevise at vi faktisk kan LP ("fjortis og veldig optimistisk" mente de andre der). :P

Vi skulle være med på første fellesdekk, og var faktisk de eneste (i hele klassen) som fikk 10 :P Hele "konkurransen" endte med 187,5 poeng og vi ble nr 2, foran alle de som sto og hånet oss innen vi skulle inn i ringen :P

Ellers så er jeg veldig godt fornøyd med de to kullene som er født her. Masse jobbing med å finne riktige partnere, riktige eiere til valpene og ikke minst hvordan valpene var da de dro hjemmefra. Sosialisering på alle mulige plan, samt å gjøre veien videre enklest mulig for de nye familiene (fy! det var selvskryt, men jeg er faktisk veldig fornøyd jeg :yawn: ).

Edit: rettet masse skriveleifs.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(fy! det var selvskryt, men jeg er faktisk veldig fornøyd jeg :yawn: ).

Herlig historie om LP! :P Ellers så synes jeg at janteloven er altfor fremtredende. Det er klart det er lov til å være fornøyd med hva du selv har utrettet! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dratini: ja er det ikke herlig.. Jeg og venninnen min har også hatt det sånn.. Med 2 greyhounds.. Alle så vel på oss som to drittunger som bare lekte oss med hundene.. Vi hadde i tilegg stående hunder som ikke satte seg i utgangsstillingen, men som sto.. Dette trodde de vel også var et tegn på at hundene var helt inkompetente.. En vakker dag var det klubb stevne i klubben, og venninnen min tok 2 plass og jeg tok 4 plass med våre greyhounds, og slo trenerene våre og andre "brukshundfolk" Skal si deg de ble lange i maska.. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klart å få en happy, go lucky hund uten diller, selv om det er min første hund, og en såkalt "kamphund"

Jeg er så glad for at alle som spådde død og begravelse over mitt hundehold, nå fint må spise sine ord:D

jeg er og fornøyd med å ha en hund som syns ALT er kult, så da gjør det ikke noe at hun drasses rundt om for at jeg skal få finne ut hva jeg vil bruke hund til :P

edit: Det jeg er mest forsnøyd med er at dette er en på tross av hund, det er et dårlig planlagt hundekjøp, jeg skulle jo bare ha en rottweielr jeg. Så hun er uregistrert, har aldri møtt foreldrene, ukjent HD-status på foreldrene, og oppdretter sluttet etter 4 mnd og svare på oppdateringsmailer fra meg. På tros av dette har jeg en super hund :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vi har gjort en kjempe god jobb når det kommer til renslighets treningen, han var renslig ved 4 mnd alder og det syns jeg ihvertfall er veldig bra :)

Ellers hadde vi han med på alt mulig fra han kom til oss (buss, bil, byen, parker, skogen, besøk, møte alle mulige hunder osv) så han er veldig trygg i alle situasjoner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jeg har gjort en god jobb med Nitro. Hele grunnpakken da han var valp og alt jeg fikk gjort. Jeg syns jeg har vært flink å være tålmodig og rolig, og har mer forståelse hvordan han er og blir, og dermed er jeg mer rolig i meg, og ikke bekymret. Jeg kan nok ikke bare skryte av meg selv, men Nitro har nok gjort mye av det selv, pga den han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stolt over de små tingene jeg har gjort.

Jeg er stolt over annsvaret jeg tar, kjærligheten jeg gir.. Men mest av alt er jeg stolt over kjærligheten jeg får.

Fra Scilos, Fibi og ikke minst Florida. Å få en hest som jeg ser max to ganger i måneden til å være så hengiven og takknemlig, tror jeg er noe av det beste jeg har gjort. Det betyr jo at jeg har gjort noe riktig, ikke sant?

To love and to be loved. Det gjør meg stolt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva jeg skal si.... Jeg er egentlig stolt av det meste jeg og Jaily har klart sammen! Når hun kom i hus hadde jeg ingen ambisjoner om noe som helst, og det å se at samarbeidet oss i mellom er så bra at vi egentlig får til det meste vi prøver oss på bare vi gidder å legge litt innsats i det ( :blink: ) er kjempe herlig.

Hverken jeg eller Jaily er perfekte, langt i fra, men jeg er rett og slett stolt over å være hennes eier. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig stolt alt meg og den forrige hunden min klarte å oppnå på de to årene vi hadde sammen. Han lærte å svømme, hente ball, vi deltok på bronsemerkekurs og vant konkurransen i slutten, vi har fått flere førsteplasser i agilityen og reist masse sammen. Jeg fikk utrolig mye skryt over hvor fin han var, og jeg er veldig stolt over at han var en sånn snill hund. Sloss aldri, løp ikke etter katter og var glad i all slags mennesker. Epilepsien tok han to uker etter han fylte to år :D

Jeg er VELDIG STOLT over ALT gutten min gjorde! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øyeblikekt er vi vel mest stolt av å ha apporten omtrent i mål innendørs. Det har vært en kamp med mange skuffelser, men nå ser det endelig ut til at apporten sitter. Så da er det bare å flytte kampen til nye områder... he he

Ellers er vi veldig stolte av at Rex har blitt en real kløvhund og at han er kongen av gå- bak i ulendt terreng

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stolt,faktisk kjempestolt*kremt :blink: av ene hannhunden min,og det vi har fått til sammen:Han kom til oss som et mishandla lite nervevrak,men etter omtrent 1 år med sosialisering og trening ble han en trygg,stødig og glad gutt som går overens med alle.Han betyr så ufattelig mye for meg,den hunden! :) ...

For omlag 3 år siden hadde jeg mitt første kull.Av 8 spretne valper er det idag 4 av dem som er aktive løpshunder,3 av dem har gjort det svært bra.De andre er trivelige familiehunder,alle er ved god helse,har finfint gemytt,og det er også kommet et barnebarn.Ble nesten rørt da jeg fikk mail med bilder av den lille krabaten som ble født i fjor,det skal bli trivelig å følge ham videre,både i trening og i hverdagsliv.

Ellers må jeg si jeg er stolt av å ha gjennomført et Finnmarksløp,50 mila,med et spann satt sammen i all hast,etter å ha veddet med oppdretter om jeg skulle delta eller ikke :D ..Fullførte med noenlunde stil,men må si at jeg kommer til å planlegge bedre neste gang,for det var mildt sagt galskap.Kan ikke skjønne hvorfor oppdrettern min drar fram den historien hver gang jeg er innom,altså :D ...Har fortsatt som mål å banke ham i neste løp,for meg vil det si Femund400 i 2013,hehe..

red.pga.skriveleifer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stolt av at hver eneste hund jeg har er og har vært fantastisk trygge med alle mennesker, superenkle å håndtere, og hunder man kan gjøre "alt" med uten protester. Jeg tror jeg må ha gjort noe riktig der altså- eller så har jeg bare vært ekstremt heldig med hundene mine:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mektig stolt av Nansen, bare fordi han på merkelig vis har blitt mye flinkere enn meg i klikkertrening selv før vi har kommet i gang med valpekurset; han skjønner tegninga selv om jeg er en håpløs klikkernovise som knøler en masse :wub:

Spesielt i dag ble jeg superstolt, da han kom på kommando i det jeg trodde var en umulig situasjon etter bare en drøy uke med morotrening i blant: Nansen løp løs og koste seg i parken i nabolaget (hvor vi aldri har møtt på en levende sjel før), da det plutselig dukket opp en voksen hund i full lek med eieren sin; den løp rundt etter en sak som ble kasta innover i parken, bare 10-15 meter fra der vi var. :lol: Nansen satte selvsagt i vei mot hunden i stormende fart da jeg prøvde meg på et "kom!", og (hurra hurra hurra!) flinke valpen min bråstoppa med én gang, og kom settende mot meg i samme superentusiastiske galopp. Og var strålende fornøyd med den vesle tørrforbiten og kosen han fikk. For en supervalp som er så entusiastisk lydig allerede i 10 ukers alder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er utrolig stolt over å ha klart og få rottisen husrein, komme på inkalling og at hun er så positiv til Klikker trening, jeg var jo igrunn lit negativ i begynnelsen til klikker trening, men etter og ha sett hvor gøy det faktisk er, så går det i klikker trening.

Nå kan hun sitt, gi labb, ligg, ligge på gulvet med hode mellom forlabbene, gå rundt meg og deppe. nå har jeg nettop startet med klikker trening, så det er ike satt noen komandoer på alt enda bortsett ifra Sitt. Men jeg er utrolig stolt over framgangen :whistle:

Border collien kan, sitte, ligge, sitt bjørn, ule og gi labb. Hun kan nesten rull rundt:)

Hun er 4 år og klikker trening er noe hun er kjent med fra hun var valp hos den andre eieren, så hun forstår va det innebærer, bare hun er litt skeptisk til og gjøre nye ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster var en skikkelig matbeskytter...men etter tips fra en veldig flink dame fikk jeg det HELT bort...nå gir han meg villig alt jeg ber om...tilogmed salami som han har funnet i grøfta! DET er jeg veldig glad for, og litt stolt av :)

HVORDAN klarte du det? Jeg driver og får hjelp av atferdsterapeut til akkurat det samme problemet nå, men lurer fælt på hvilke metoder andre har brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Da jeg kjøpte hunden min var alle veldig negativ siden jeg var førstegangseier, og at jeg valgte den blandingen av raser. Alle sa at dette burde jeg ikke gjøre siden jeg sikkert ville få en problemhund. Han er blanding av vorsther, pointer, husky og rottweiler. Spesielt min svigerfar som har drevet med jakthunder i over 40 år. Som den naive førstegangseieren jeg var tenkte jeg at med mye kjærlighet ville jeg få en fin hund... Var veldig opptatt av at hunden hver dag skulle få leke med andre hunder, oppleve nye ting å få mye kjærlighet. Men når han nærmet seg året og begynte å bli stor kom problemene alle snakket om. Han var ekstremt energisk, kunne ikke gå i bånd eller være alene hjemme +++. Da var det bare å hive seg rundt med valpekurs, lydighetstrening, klikkertrening, gå spor osv. I tillegg leste jeg mange hundebøker, så dvd`er og leste om hundehold på nettet. 3 år etter er han blitt en fantastisk hund, går overens med alle hunder som mennesker, er en engel på lydighetstrening der han tar ting veldig fort. Han har aldri vært aggresiv til tross for at han har blitt angrepet flere ganger og er blitt en meget stødig, selvsikker hund. Nå går vi tur uten bånd tom i byen, og alle disse problemene alle snakket om er borte :) Så jeg er utrulig stolt over at jeg klarte å få dette til, det har vært tungt og jeg har brukt mye tid, men vi klarte det! Selv svigerfar er forundret over hvor stødig og flink hunden er blitt, som selv sliter med en usikker, aggressiv hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte hunden min var alle veldig negativ siden jeg var førstegangseier, og at jeg valgte den blandingen av raser. Alle sa at dette burde jeg ikke gjøre siden jeg sikkert ville få en problemhund. Han er blanding av vorsther, pointer, husky og rottweiler. Spesielt min svigerfar som har drevet med jakthunder i over 40 år. Som den naive førstegangseieren jeg var tenkte jeg at med mye kjærlighet ville jeg få en fin hund... Var veldig opptatt av at hunden hver dag skulle få leke med andre hunder, oppleve nye ting å få mye kjærlighet. Men når han nærmet seg året og begynte å bli stor kom problemene alle snakket om. Han var ekstremt energisk, kunne ikke gå i bånd eller være alene hjemme +++. Da var det bare å hive seg rundt med valpekurs, lydighetstrening, klikkertrening, gå spor osv. I tillegg leste jeg mange hundebøker, så dvd`er og leste om hundehold på nettet. 3 år etter er han blitt en fantastisk hund, går overens med alle hunder som mennesker, er en engel på lydighetstrening der han tar ting veldig fort. Han har aldri vært aggresiv til tross for at han har blitt angrepet flere ganger og er blitt en meget stødig, selvsikker hund. Nå går vi tur uten bånd tom i byen, og alle disse problemene alle snakket om er borte :) Så jeg er utrulig stolt over at jeg klarte å få dette til, det har vært tungt og jeg har brukt mye tid, men vi klarte det! Selv svigerfar er forundret over hvor stødig og flink hunden er blitt, som selv sliter med en usikker, aggressiv hund...

For en solskinnshistorie! *liker*

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...